Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrerte hanner kontra kastrerte tisper


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

Kastrerte hanner får ikke stilles om de ikke har gyldig attest på hvorfor ballene evnt er fjernet. (hva er egentlig gyldig grunn?) Mens tisper som er sterilisert/kastrert fint kan stilles uten at noen vet om dette, eller at det blir spørsmål i det hele tatt. Av den enkle grunn at man ikke SER det utenpå.

Hvorfor er det lov med tisper og ikke hanner? Og ja, hva er gyldig grunn på hannhund? Evnt hva burde IKKE være gyldig grunn på tispe? Er det noe av problemene som en tispe blir kastrert for (innbildt? libmorbetennelse? etc) som går i avl?

Bare generelt nysgjerrig ang dette.

Skrevet

Tja.. Hvordan skal de kontrollere om tispa bare har hatt et keisersnitt, eller om hun er kastrert, f.eks? Det blir jo det samme arret.. Og testikkelmangel er uten tvil arvelig, selv om man ikke helt veit arvegangen i det. Det kan vel også innbilt være, men livmorbetennelser er jeg litt usikker på om er noe som går igjen på linjene, liksom..

Og som du sier, det er mye lettere å se at det mangler et par baller, enn at det mangler en livmor..

Skrevet

Er ikke helt sikker på hvordan meldeplikten er i England, men husker at jeg har sett i katalog der borte (NEUT) i parantes bak navnet. Dette betyr da at tispen er kastrert.. (Endel oppstandelse pga pelsmende, diskusjoner i etterkant, etc). Men ja - selv om tispen har vært operert i magen (kan jo være for så mangt) hvordan beviser man at den har (eller ikke) en livmor, liksom?

Så jeg skjønner at man ikke kan nekte disse å stille ut. Og det å stille en kastrert hannhund burde jo være "like greit" sånn egentlig. Men som jeg sa i den andre tråden, så tror jeg det kommer å gå år og dag før dommere kommer til å greie å bortse ifra testiklene da dette er et SÅ innarbeidet super-viktig punkt. (Superviktig pga at det er automatisk en 0.premie hvis det ikke er i orden)

Susanne

Skrevet

Jeg synes for så vidt det er enkelt, om enn urettferdig:

I rasestandarden står det at hannhunder skal ha to utviklede testikler. Det står ingenting om livmor der.

Det som har vært praksis er vel å kalle det en generell dispensasjon, for tisper som har måttet fjerne livmor.

Skrevet

Ja, altså jeg vet at dette med testikkelmangel osv kan være arvelig. Så det er jo en grunn til å ikke avle på den hunden. Men er det arvelig kun nedover (om dere skjønner), eller bør man da i tilegg unngå å avle mer på foreldre/søsken av foreldre/ evnt søsken av hunden som mangler testikler?

For OM dette da er noe som hunden evnt kun kan gi til sine avkom, så er det jo ikke vesentlig uansett, siden hunden mest sannsynlig er kastrert og ergo ikke kan gi noen avkom? Og hunden bør da kunne stilles evnt for at oppdretter skal vise hva foreldredyrene har gitt?

(beklager mangel på rette uttrykk osv her, men jeg har veldig lite peil både på avl, arvbarhet eller utstilling. Bær over med meg :lol: )

Det samme blir jo da om hannhunden er kastrert pga gemytt. Dette er jo noe vi vet KAN (?) være arvelig, men den aktuelle hunden får jo ikke gitt noen avkom uansett?

Og slik kan man jo da se på alle grunner til at en hund blir kastrert da... Har grunnen egentlig innvirkning på avlen? Er det først DA det burde være forbudt å stille den hunden?

Ang tisper så ser jeg jo selvfølgelig den klare grunnen til dette. Altså at det er umulig å si om en hund har livmor eller ikke ved å se den utenpå.

Det er vel muligens fler årsaker til at en hannhund blir kastrert som da har innvirkning i avl, enn på en tispe som blir sterilisert. Slik at det ikke har så mye å si.

Det ble jo spørsmål her tidligere om en tispe som var sterilisert i det hele tatt hadde lov å stilles, og jeg kan liksom ikke helt se hvorfor ikke? Så lenge det ikke er klarlagt at noen av problemene som utgjør en sterilisering er arvelige. (??)

Da må det jo bare være positivt for en oppdretter å få vist frem linjene, kunne stille i oppdretter klasse osv?

Jeg har egentlig ingen spesiell mening om dette selv. Er vel bare litt nysgjerrig på det i alle retninger. :lol: Jeg blåser i om det hadde blitt forbudt for meg å stille Bridie liksom. Men skjønner jo at oppdretter er glad for resultatene med tanke på hennes oppdrett.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
    • Jeg brukte for det meste lek som belønning med puddelen, han krevde en del aktivisering men han begynte ikke å bli destruktiv eller pipete om jeg var litt treg en dag eller to, det var greit. I tilfelle det er interessant har jeg en video av en ekstra lang treningsøkt ute en kveld da han trengte litt ekstra hjelp til å få ut energi. Slikt går helt fint, så lenge hunden ikke sier ifra ved å ødelegge ting 😅   Kan jo hende det blir puddel igjen, men kjekt med input i tilfelle det var noe jeg ikke hadde vurdert. Spaniel var ikke på radaren min, vet ikke om det inntrykket jeg har av dem er helt riktig for meg. Og en tråd jeg fant her inne snakket om at de luktet sterkt for noen, det gjør meg litt skeptisk, lukt er grunn til at jeg ikke ville hatt Golden retriever feks 🫣 Korthår collie så jeg på for en del år tilbake men falt ikke helt i smak. Vurderte også chodsky pes, basenji, lundehund, sort elghund, whippet etc, veldig forskjellige raser med forskjellige behov 😅 
    • Det kommer jo litt på ambisjonene mtp lydighet og sånt også. Hunder som er lette å trene krever ofte også mer aktivisering.  Med labrador er det på godt og vondt mye matfokus, det er et godt verktøy i treningen, men også en utfordring. På samme måte som at mange pudler er kresne og vanskeligere å belønne med mat. Spaniel er generelt også mer matglade, men kanskje ikke så ekstreme som labrador.  Gjeterhundrasene har ofte også en del stress, og gjerne lyd med det.  Korthårscollie er en av de jeg synes er litt annerledes og som er ok hunder på aktivitet, de røyter en god del, men ikke noe pelsstell utover børsting og støvsuging. Jeg er litt usikker på lydnivå der. Men kan være verdt en titt.
    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...