Gå til innhold
Hundesonen.no

Vinner kastrerte hanner?


Poter

Recommended Posts

Har hunden fått utstillingstillatelse, skal dommer se bort fra ikke-eksisterende testikler, og hunden skal dømmes på lik linje som de andre. Hvis den er den beste hunden, vinner den. Hvis en hund med baller er bedre, vinner den. Men ikke fordi den er "intakt". Det blir jo omtrent det samme som at en hund har attest på tannmangel etter skade - dommer skal se bort fra og ikke ta med i beregning den mangelen, siden den er forklart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hunden fått utstillingstillatelse, skal dommer se bort fra ikke-eksisterende testikler, og hunden skal dømmes på lik linje som de andre. Hvis den er den beste hunden, vinner den. Hvis en hund med baller er bedre, vinner den. Men ikke fordi den er "intakt". Det blir jo omtrent det samme som at en hund har attest på tannmangel etter skade - dommer skal se bort fra og ikke ta med i beregning den mangelen, siden den er forklart.

Dette er vel ikke helt riktig...eller....?

Jeg har tann-attest på en av mine og pga noe strul med denne i Sverige kontaktet jeg NKK for å sjekke om min er "gyldig". Her er svaret jeg fikk, litt amputert da resten ikke er relevant her:

"MEN jeg må gjøre oppmerksom på at dommer kan velge å se bort i fra veterinærattester. En eksteriørutstilling er en skjønnhetskonkurranse og du KAN risikere at dommeren ikke vektlegger attesten, men kun ser det faktum at hunden mangler tenner."

Så da gjelder vel det samme med ikke-eksisterende testikler? De dømmes på lik linje, men faktum at den ikke har baller gjør at den fx ikke får den premiegraden den ville fått om ballene var på plass selvom den kanskje er bedre enn de andre.

Nå skal de sies at i de fleste tilfeller jeg har vist min har de ikke brydd seg hverken om den eller at hun mangler en haug med tenner, de har bare spurt hvorofr og jeg har svart og that's it. Og gode plasseringer har hun fått :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er vel ikke helt riktig...eller....?

Jeg har tann-attest på en av mine og pga noe strul med denne i Sverige kontaktet jeg NKK for å sjekke om min er "gyldig". Her er svaret jeg fikk, litt amputert da resten ikke er relevant her:

"MEN jeg må gjøre oppmerksom på at dommer kan velge å se bort i fra veterinærattester. En eksteriørutstilling er en skjønnhetskonkurranse og du KAN risikere at dommeren ikke vektlegger attesten, men kun ser det faktum at hunden mangler tenner."

Så da gjelder vel det samme med ikke-eksisterende testikler? De dømmes på lik linje, men faktum at den ikke har baller gjør at den fx ikke får den premiegraden den ville fått om ballene var på plass selvom den kanskje er bedre enn de andre.

Nå skal de sies at i de fleste tilfeller jeg har vist min har de ikke brydd seg hverken om den eller at hun mangler en haug med tenner, de har bare spurt hvorofr og jeg har svart og that's it. Og gode plasseringer har hun fått :lol:

Det er to måter for en hund ikke å ha testikler:

De har aldri kommet (den ene eller begge). Dette er selvfølgelig testikkelmangel som skal bedømmes med en null i premiering. (Det står som diskvalifiserende feil i alle rasestandarder, så testikkelmangel skal aldri ha blått eller flat rød - den skal ha null).

Men hunder kan også få de operert bort, og hvis dette skjer av årsaker som ikke handler om gemytt (men medisin), så kan en søke NKK om dispensasjon og få stille på likt grunnlag som de øvrige hundene. Dommer skal da se bort i fra de manglende testiklene, og gi den premiegraden den ville fått om testiklene også var der. Er den av CK-kvalitet i dommers øyne, skal den få CK. Testiklene blir et ikke-tema.

Jeg skrev at det for så vidt blir det samme som en tannattest, fordi det er som du sier opp til dommer om denne vil ta hensyn til attesten. Men etter ørtogførti ganger som ringsekretær og en anselig mengde attester levert på dommerbordet har jeg enda til gode å møte en dommer som ikke tar hensyn til attesten. Hvis hunden med attest får blått, er det ikke pga tannmangel, men fordi den har andre feil eller helheten tilsier blått - etter min erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma (gidder ikke quote alt :lol:):

Følger så absolutt det du sier, jeg har også i min "karriere" i ringen, både foran og bak bordet, til gode å oppleve at en hund har fått mindre premiegrad pga en feil/skade som har hatt attest. Men det var heller ikke det jeg forsøkte få frem.

Poenget mitt er at dommer KAN velge å se bort fra den, dispensasjon eller ikke. Samme som en dommer KAN velge å ikke sette opp en meget god eksteriørhund fordi den akkurat den dagen har et, fx, skjemmende sår på siden fordi den skled på isen igår. Det er jo heller ingen feil og kan forklares, men siden det ER skjønnhet det går på her er det dommer som velger hva de vektlegger som skjønnhet, attest eller ikke.

Derfor mente/trodde jeg at det også gjelder ved attest på manglende testikler, disp gitt av NKK etc etc.

*holder åpent for at jeg tar feil, man lærer så lenge man lever*

Så egentlig stiller en hannhund med en slik disp faktisk bedre an enn en med tann-attest fordi i testikkel-tilfellet SKAL dommer se bort fra dette, men i en tann-ting kan de velge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, i en perfekt verden skal dommerne bortse ifra den feilen som attesten forklarer, men i virkeligheten?

Joda, jeg tror at en hund med testikkelmangel kan få en rødsløyge eller to med en attest, men den vil neppe VINNE noe særlig.

I GB har det "alltid" vært tillatt å stille hunder med testikkelmangel, og man skulle jo tro at de var vant til det.. Men alle de erfarne oppdretterne jeg har spurt er enige - en slik hund vil ALDRI bli høyt plassert, uansett. Og det er ingen av championene eller noe slikt som har hatt dette problemet.

Så jeg tror at enhver dommer (og ringpersonell) vil si at det skal man bortse ifra - men jeg tror aldri vi får se at en hannhund uten testikler står verken BIR, gruppe eller BIS-plassert.

(Okey - "aldri" er kanskje å ta i, men på mange, mange, mange år i alle fall)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma (gidder ikke quote alt :lol:):

Følger så absolutt det du sier, jeg har også i min "karriere" i ringen, både foran og bak bordet, til gode å oppleve at en hund har fått mindre premiegrad pga en feil/skade som har hatt attest. Men det var heller ikke det jeg forsøkte få frem.

Poenget mitt er at dommer KAN velge å se bort fra den, dispensasjon eller ikke. Samme som en dommer KAN velge å ikke sette opp en meget god eksteriørhund fordi den akkurat den dagen har et, fx, skjemmende sår på siden fordi den skled på isen igår. Det er jo heller ingen feil og kan forklares, men siden det ER skjønnhet det går på her er det dommer som velger hva de vektlegger som skjønnhet, attest eller ikke.

Derfor mente/trodde jeg at det også gjelder ved attest på manglende testikler, disp gitt av NKK etc etc.

*holder åpent for at jeg tar feil, man lærer så lenge man lever*

Så egentlig stiller en hannhund med en slik disp faktisk bedre an enn en med tann-attest fordi i testikkel-tilfellet SKAL dommer se bort fra dette, men i en tann-ting kan de velge?

Nå synes jeg ikke våteksem og testikkelmangel kan sammenlignet, for vi vet begge at førstnevnte vil gå over, og hunden er mindre skjemmet av det om du stiller den med andre siden til.

Jeg finner ikke noe skriftlig på det, men jeg gidder ikke søke såå lenge heller, men jeg mener at den dispensasjonen skal veie tyngre enn en vanlig veterinærattest. Alle kan kjenne en veterinær som er buddy og skriver en grei attest, men en disp fra NKK skal ha tyngde.

Og igjen, dette er jo ikke en disp som gis til valper hvor testiklene aldri kommer ned, det gis jo til hunder hvor de må fjernes av medisinske årsaker, men har vært der.

Ja, i en perfekt verden skal dommerne bortse ifra den feilen som attesten forklarer, men i virkeligheten?

Joda, jeg tror at en hund med testikkelmangel kan få en rødsløyge eller to med en attest, men den vil neppe VINNE noe særlig.

I GB har det "alltid" vært tillatt å stille hunder med testikkelmangel, og man skulle jo tro at de var vant til det.. Men alle de erfarne oppdretterne jeg har spurt er enige - en slik hund vil ALDRI bli høyt plassert, uansett. Og det er ingen av championene eller noe slikt som har hatt dette problemet.

Så jeg tror at enhver dommer (og ringpersonell) vil si at det skal man bortse ifra - men jeg tror aldri vi får se at en hannhund uten testikler står verken BIR, gruppe eller BIS-plassert.

(Okey - "aldri" er kanskje å ta i, men på mange, mange, mange år i alle fall)

Susanne

Jeg er faktisk skråsikker på at det allerede er BIS-plassert hunder med både tannfeil og testikkelmangel, fordi dommere ikke sjekker dette like grundig på championer og veteraner, og at det ikke sjekkes like ofte i oppsamlingsringen. Jeg vet en norsk dommer satte en hund opp som BIS en dag, og deretter ga samme hund null i raseringen dagen etter, for da sjekket h*n testiklene.

Og jeg har så tiltro til dommerstanden og deres respekt for regelverket, at om en hund er bra nok, får den det den skal ha... Men, jeg vet om en ung hanne hvis testikler måtte fjernes, og jeg følger med på ham, så får vi se om noen år om han ser ut til å ha blitt bedømt urettferdig og strengt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå synes jeg ikke våteksem og testikkelmangel kan sammenlignet, for vi vet begge at førstnevnte vil gå over, og hunden er mindre skjemmet av det om du stiller den med andre siden til.

Nei, jeg mente ikke sammenligne/sidestille disse, men poenget mitt er det samme, at det er dommer som velger om de vil ta hensyn til en attest/forklaring eller ikke. Beklager om det ble uklart.

Jeg finner ikke noe skriftlig på det, men jeg gidder ikke søke såå lenge heller, men jeg mener at den dispensasjonen skal veie tyngre enn en vanlig veterinærattest. Alle kan kjenne en veterinær som er buddy og skriver en grei attest, men en disp fra NKK skal ha tyngde.

Og igjen, dette er jo ikke en disp som gis til valper hvor testiklene aldri kommer ned, det gis jo til hunder hvor de må fjernes av medisinske årsaker, men har vært der.

Ok, da har jeg vel egentlig fått "svar"; at en attest/disp vedr manglende testikler gitt av NKK veier tyngre enn en "vanlig" vet. attest. Så gjenstår det å se om den virkelig gjør det da :lol: Som SusanneL har jeg mine tvil jeg også..

Og jeg er klar over at det ikke gjelder testikler som aldri kommer ned, men som er fjernet/operert bort av en eller annen medisinsk grunn :lol:

Jeg er faktisk skråsikker på at det allerede er BIS-plassert hunder med både tannfeil og testikkelmangel, fordi dommere ikke sjekker dette like grundig på championer og veteraner, og at det ikke sjekkes like ofte i oppsamlingsringen.

Den er jeg helt med på.

Jeg vet en norsk dommer satte en hund opp som BIS en dag, og deretter ga samme hund null i raseringen dagen etter, for da sjekket h*n testiklene

Og jeg har så tiltro til dommerstanden og deres respekt for regelverket, at om en hund er bra nok, får den det den skal ha...

Og pga bla eks over har dessverre jeg mistet noe av den tiltroen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og pga bla eks over har dessverre jeg mistet noe av den tiltroen..

En dommer kan aldri se alt. Folk på utsiden synes at en hund halter på høyre bakbein, det ser ikke dommeren. Noen på utsiden vet at den hunden egentlig er litt sky, men den trekker seg aldri for den dommeren. Det er alltid ting en dommer ikke ser, eller ikke tar hensyn til, tar for mye hensyn til.

Men, jeg har tiltro til at de følger opp regelverket, og vet at de skal se bort fra manglende testikler når disp foreligger.

Det er forskjell på å ha mistro til dommere som dømmer med en annen subjektiv smak enn en selv har, og det å ha tro på at de følger regelverket.

Og for å avslutte eksempelet mitt over: Den norske dommeren stolte på at rasedommeren hadde sjekket alt, og sa vel også selv at h*n nok også kunne være litt mer slepphendt med championer. En forventer faktisk at de har det mest basale på plass. Men h*n hadde fått seg en lærepenge, fra nå av skulle alle hunder sjekkes like nøye, uansett hva slags ring de sto i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En dommer kan aldri se alt. Folk på utsiden synes at en hund halter på høyre bakbein, det ser ikke dommeren. Noen på utsiden vet at den hunden egentlig er litt sky, men den trekker seg aldri for den dommeren. Det er alltid ting en dommer ikke ser, eller ikke tar hensyn til, tar for mye hensyn til.

Det er jeg også fullstendig klar over. Jeg har dømt mange nok ganger selv, i en annen sport, til å vite at det som syntes I ringen/banen, ikke alltid er det tilskuerne ser.

Men, jeg har tiltro til at de følger opp regelverket, og vet at de skal se bort fra manglende testikler når disp foreligger.

Det er forskjell på å ha mistro til dommere som dømmer med en annen subjektiv smak enn en selv har, og det å ha tro på at de følger regelverket.

Jeg har dessverre observert altfor mange eks som gjør at jeg har mistet noe av tiltroen til dommerstanden og deres "tolkning" av og det å følge diverse regelverk. Det er MIN erfaring og derfor er jeg selektiv når jeg velger hvilke dommere som skal bedømme mine hunder. Og det er ikke fordi jeg tror de vil gå godt for den og den dommeren, men heller fordi det er en dommer jeg har lyst få en bedømming fra.

Noen vil jeg ALDRI vise mine hunder til, fx den som sendte ut halvparten av hundene med blå pga tannmangel når de beviselig hadde alle på plass. Eller vedk som ba BIR-hunden ikke gå inn i gruppe-ringen for da fikk h*n et forklaringsproblem til sine kollegaer. Begge disse har dømt i eninga årene etter, men det er slike eks som gjør at jeg har mistet noe av troen på dommerstanden, dessverre.

Og for å avslutte eksempelet mitt over: Den norske dommeren stolte på at rasedommeren hadde sjekket alt, og sa vel også selv at h*n nok også kunne være litt mer slepphendt med championer. En forventer faktisk at de har det mest basale på plass. Men h*n hadde fått seg en lærepenge, fra nå av skulle alle hunder sjekkes like nøye, uansett hva slags ring de sto i.

Og det syntes jeg var BRA av den dommeren. Alle kan gjøre "feil" og mitt inntrykk er at det er jammen meg ikke mange dommere som hadde innrømmet det :lol: Og til dennes "forsvar", ja, man bør jo kunne regne med at rase-dommer gjør jobben sin, men det kan man visst ikke alltid...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Gamlefar måtte trekke 2 tenner pga trafikkulykke (dame som kjørte inn i vår bil og snuten til hunden traff hardt i kanten på buret). Kun èn gang har hunden etterpå blitt spurt om attest på utstilling. Og attesten har blitt levert hver gang til ringsekretær innen klassen startet.

En hannhund som ett vennepar har, måtte fjærne testiklene pga skade. En annen hund bet han i bakbenet og det gikk betennelse oppover benet. Den ene bjella så ut som en middels stor håndball i løpet av kort tid. Han ble kastrert og etter det har han tatt cert (i Sverige, bruksrase med brukskrav) og også plassert i BHK av spesialdommer.

Ett år var det en tispe som ble BIR på Crufts, hun hadde store diskvalifiserende feil, men vant likevel. Det finnes championer som har haleknekk og diskvalifiserende tannmangel. Det kommer vel mer an på hva dommeren vektlegger?

At dommere kan gjøre feil er jo forståelig, de er jo bare mennesker de også:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...