Bjeffing

[Sju]

Prøvde å søke litt, samt bla gjennom mye av det underforumet her, men fant ikke noe jeg trodde kunne hjelpe. Så da får jeg beskrive min egen situasjon og håpe at dere flinke doggismennesker kan hjelpe meg Igjen.

Jeg har da valp på 15 uker, men en skikkelig kraftig stemme. Han bjeffer ikke sånn kjempemye, ihvertfall ikke når vi leker/herjer/gjør ting sammen. Det hender han blir litt redd for mørke skikkelser som kommer mot oss om vi er ute i mørket om kvelden/morran, men da bare spør jeg om det er greit at han hilser på, og så er det ikke farlig lenger.

Problemet er bjeffing når han er alene. I dag lekte vi litt inne, før jeg gikk ut med ham en times tid. Da jeg kom inn igjen gjemte jeg biter med fôr pluss noen ekstra gode godbiter rundt omkring i huset. Så gikk jeg og pappa ut en tur og lot ham være alene hjemme med radioen på. Vi vet ikke helt når han begynte å bjeffe, men jeg antar det var da han var ferdig med å finne godbitene (kongleka ligger i frysern...). Vi var borte en halvtime, og da vi kom inn i oppgangen igjen kunne vi høre at han ulte og bjeffa noe sinnsykt helt nede i første etasje.

Vi sto ute i oppgangen og hørte på en stund, han bjeffa i flere minutter, var stille i kanskje 10 sekunder, før han satte igang igjen, var stille noen sekunder og satte igang igjen. Jeg aner ikke hvor lenge han hadde greid å holde på sånn, egentlig. Nå ligger han dønn stille og sover ved beina mine. Poenget var liksom at han skulle bli sliten av å leke, gå litt lang tur samt leite opp alle godbitene (jeg sjekka, han fant alle sammen), og dermed legge seg når han skjønte at bjeffing ikke ville få oss til å komme hjem. Så venta han heller med det til jeg var hjemme igjen...

Jeg har snakka med naboene våre, og de har sagt det er greit at han bjeffer litt, nå i starten, de veit jo at han er valp etc. Vi har veldig hyggelige naboer. Saken er den at jeg aner ikke hvordan jeg skal få ham til å slutte å bjeffe når vi ikke er der. Om han bjeffer ved andre anledninger sier jeg bare "hysj", så får han ros og godbit om han hører på meg, og litt strengt blikk dersom han fortsetter. Vi passer også på å ikke gå inn før han har vært stille noen sekunder.

Hva annet kan jeg gjøre..? Om naboene syns det er greit nå, så syns de neppe det er greit om han fortsetter sånn hver gang vi drar hjemmefra i årevis fremover... Og så er jeg bekymret for uka som kommer nå. På mandager begynner jeg seinere på skolen og kan derfor gå ekstra lang tur med'n, leke eller trene en halvtime-times tid på morran, men hva med alle de andre dagene, der jeg bare rekker å gi'n mat, en kjapp tissetur og så løpe til bussen..?

(dårlig forklart dette, men jeg er litt trøtt...)

[Tuskelusken]

Har du trent han til å være alene hjemme? Det er kanskje lurt å la ahn være alene litt først, bare noen minutter, og så øke lengden etter hvert?

Du kan jo stå litt ekstra tidlig opp for å gå lengre tur med han.

[Sju]

Vi har trent en del på å være alene ja. Vi begynte med å lukke dører når vi skulle på do, dusje, i postkassa, ut med søpla etc, og gikk videre med et kvarter, en halvtime, en time... Alt annet enn bjeffeproblemet går helt utmerket, han ødelegger ikke ting, han bare står ved døra og bjeffer, tar en pause og går rundt i rommet, og står ved døra og bjeffer igjen.

[Tuskelusken]

Når vi fikk Luna sov hun i sengene våre de første ukene, men når hun ble større mått hun sove på kjøkkenet. I begynnelsen satt hun der og hylte og bjeffa hver enste natt, men nå er hun helt rolig om nettene. Han må nok bare venne seg til det.