Gå til innhold
Hundesonen.no

Marsvin alene


Amy

Recommended Posts

Vi fikk 2 marsvinsøstre for 1,5 år siden. De var da et par måneder gamle.

For noen dager siden døde den ene av søstrene.

Har ikke så lyst å kjøpe en unge, for så å oppleve at den eldste dør om et par år kanskje, og så må vi kjøpe en ny til osv. osv.

Hvis vi skulle kjøpt et nytt marsvin som var voksen er vi redd for at de to ikke hadde gått så bra sammen. Er det noen som har erfaring med å sette sammen to voksne hunner?

Leser overalt at marsvin bør være sammen med andre marsvin. Men går det greit å ha bare ett alene?

Håper noen som har erfaring kan svare meg. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marsvin som har bodd sammen med et annet marsvin og har knyttet seg til det kan IKKE bo alene.... Det fikk jeg stykt erfare for mange årsiden da vi hadde en marsvin mamma og dattern hennes. Mammaen døde jo først og da ble lillemor aleine... Og ejg tuller ikke når ejg sier at det marsvinet døde av sorg... Etter at mammam døde nektet hun å spise og drikke og ble kjempe syk... Så jeg ville ikke holdt et marsvin aleine...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har og lest som du sier, Coco, at hvis et marsvin blir igjen kan det dø av sorg. Når det eldste marsvinet mitt på fem og et halvt år dør så skal jeg skaffe meg et nytt til det yngre marsvinet mitt. Så jeg vil anbefale deg, Amy, på det sterkeste å skaffe et nytt marsvin fortes mulig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. Så da bør vi altså kjøpe et nytt marsvin.

Men kan det være en voksen hunn eller vil dette ikke gå så bra. Er jo litt redd for at vi kjøper en voksen hunn, og så viser det seg at de to ikke går ilag. Da er vi jo like langt liksom. Bare at vi da har to ensomme marsvin.

Noen som har erfaring med å sette to voksne marsvin av samme kjønn sammen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kastrert hann tror jeg fungere bedre..

Venninna mi som jeg bor med har en hann.. men hun vil at han skulle få en venn.. så nå har hun kjøpt en liten jente. Så da gjenstår det bare å få et kull på dem, kastrere ham og så sies det at de blir kjærester på en måte.

Så ville heller prøvde med en liten hann kanskje, en baby, og fått han kastrert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kastrert hann tror jeg fungere bedre..

Venninna mi som jeg bor med har en hann.. men hun vil at han skulle få en venn.. så nå har hun kjøpt en liten jente. Så da gjenstår det bare å få et kull på dem, kastrere ham og så sies det at de blir kjærester på en måte.

Så ville heller prøvde med en liten hann kanskje, en baby, og fått han kastrert.

Få kull? :lol:

De trenger da ikke kull for å bli venner? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke derfor de skal få et kull.. beklager at jeg fikk det til å høres sånn ut. Grunnen er at de begge er Teddy marsvin, som visstnok har blitt litt vanskelige å få tak i.. så derfor tenkte hun å sette minst et kull på henne før han kastreres!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke derfor de skal få et kull.. beklager at jeg fikk det til å høres sånn ut. Grunnen er at de begge er Teddy marsvin, som visstnok har blitt litt vanskelige å få tak i.. så derfor tenkte hun å sette minst et kull på henne før han kastreres!

Åja :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Iallefall på kaniner går en kastrert hann og en hunn bedre enn det hunn+hunn/hann+hann gjør. Det er jo bare å dra til dyrlegen å kastrere? :lol:

Det er anderledes med marsvin. Det kan bli litt bølling i starten men det går over etter hvert.

Men selvfølgelig må det være tilvenning først (dele buret i to med netting eller lignende). :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

går fint å sette sammen to voksne hunner. Bare skill buret i begynnelsen og ha de løse sammen når du koser med de osv. Og rens og vask buret godt først(måtte det med hannene, sikkert ikke så viktig med hunner?) så ikke lukten av det andre marsvinet er dominerende. Så skal det nok gå bra med litt tilvenning, tror ikke det skal være noe problem! Er mye verre med hanner! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg tror det går bra jeg. Jeg har to hanner sammen som er ukastrerte. De er helbrødre da. Det var endel knuffing når de var i kjønssmodningsalder, men det gikk seg til. De går løse på kjøkkenet da, så jeg ser ofte at den ene er inne i buret og den andre utenfor. Da får de hvertfall velge selv, men de er utrolig avhengig av hverandre. Jeg ville skaffet et så fort som mulig. Det er hvertfall viktig å gi de plass, og ikke sette de inne i et bur og ikke la de få gå noe fritt for å unngå slossing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Dette er en gammel tråd, og en løsning er sikkret funnet, men om andre lurer på det samme i framtiden :

Det er ikke noe problem å setteto hunner sammen. Men la de bo i bur ved siden av hverandre, (hvisdet er voksne dyr) og la de være sammen utenfor buret, til man ser de går greit sammen. Det tar litt tid og bli kjent innimellom.

jeg ser det hele veien anbefales en hann i stedet for en hunn .... jeg ser faktisk ingensomhelst grunn til å sette et dyr i en operasjonssituasjon så lenge det ikke er helt nødvendig. Det er ingen grunn i verden å kjøpe en hann, for å kastrere den, når man like godt kan kjøpe en hunn. Det er ikke *bare å ta med seg dyret til dyrlegen og kastrere*. Hanner går vanligvis fint sammen , og hunner går vanligvis fint sammen. Da er det ingen hensikt i hele verden, med mindre man har hatt et avlsdyr og nå ønsker at det skal kunne gå sammen damene uten å få barn, og kastrere et marsvin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...