Gå til innhold
Hundesonen.no

Marsvin alene


Amy

Recommended Posts

Skrevet

Vi fikk 2 marsvinsøstre for 1,5 år siden. De var da et par måneder gamle.

For noen dager siden døde den ene av søstrene.

Har ikke så lyst å kjøpe en unge, for så å oppleve at den eldste dør om et par år kanskje, og så må vi kjøpe en ny til osv. osv.

Hvis vi skulle kjøpt et nytt marsvin som var voksen er vi redd for at de to ikke hadde gått så bra sammen. Er det noen som har erfaring med å sette sammen to voksne hunner?

Leser overalt at marsvin bør være sammen med andre marsvin. Men går det greit å ha bare ett alene?

Håper noen som har erfaring kan svare meg. :lol:

Skrevet

Marsvin som har bodd sammen med et annet marsvin og har knyttet seg til det kan IKKE bo alene.... Det fikk jeg stykt erfare for mange årsiden da vi hadde en marsvin mamma og dattern hennes. Mammaen døde jo først og da ble lillemor aleine... Og ejg tuller ikke når ejg sier at det marsvinet døde av sorg... Etter at mammam døde nektet hun å spise og drikke og ble kjempe syk... Så jeg ville ikke holdt et marsvin aleine...

Skrevet

Jeg har og lest som du sier, Coco, at hvis et marsvin blir igjen kan det dø av sorg. Når det eldste marsvinet mitt på fem og et halvt år dør så skal jeg skaffe meg et nytt til det yngre marsvinet mitt. Så jeg vil anbefale deg, Amy, på det sterkeste å skaffe et nytt marsvin fortes mulig!

Skrevet

Ok. Så da bør vi altså kjøpe et nytt marsvin.

Men kan det være en voksen hunn eller vil dette ikke gå så bra. Er jo litt redd for at vi kjøper en voksen hunn, og så viser det seg at de to ikke går ilag. Da er vi jo like langt liksom. Bare at vi da har to ensomme marsvin.

Noen som har erfaring med å sette to voksne marsvin av samme kjønn sammen?

Skrevet

introduser de til hverandre ved å dele av buret først. Slik at de bare kan se og lukte og prate med hverandre. Ikke sett de sammen med engang men ta det gradvis^^

Skrevet

Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror det går bra å kjøpe en voksen hunn. Du kan jo spørre om du kan ha marsvinet på "prøve" får å se om de går fint samen.

EDIT: Opsi, Coco svarte før meg

Skrevet

Kastrert hann tror jeg fungere bedre..

Venninna mi som jeg bor med har en hann.. men hun vil at han skulle få en venn.. så nå har hun kjøpt en liten jente. Så da gjenstår det bare å få et kull på dem, kastrere ham og så sies det at de blir kjærester på en måte.

Så ville heller prøvde med en liten hann kanskje, en baby, og fått han kastrert.

Skrevet
Kastrert hann tror jeg fungere bedre..

Venninna mi som jeg bor med har en hann.. men hun vil at han skulle få en venn.. så nå har hun kjøpt en liten jente. Så da gjenstår det bare å få et kull på dem, kastrere ham og så sies det at de blir kjærester på en måte.

Så ville heller prøvde med en liten hann kanskje, en baby, og fått han kastrert.

Få kull? :lol:

De trenger da ikke kull for å bli venner? :lol:

Skrevet

svinet vårt venter marsvinbebier(de har lurt seg på hverandre når de har gått løst :rolleyes: ) de nærmeste dagene nå, hvis du ikke bor langt unna og det blir en jentebaby, da kan du kanskje få en hvis du er interessert? :lol:

Skrevet

Det er jo ikke derfor de skal få et kull.. beklager at jeg fikk det til å høres sånn ut. Grunnen er at de begge er Teddy marsvin, som visstnok har blitt litt vanskelige å få tak i.. så derfor tenkte hun å sette minst et kull på henne før han kastreres!

Skrevet
Takk for svar alle sammen.

Ingen som har erfaring med å sette sammen to voksne hunner altså? :rolleyes2:

Nei dessverre.. men hvorfor vil du absolutt ha en hunn?

Skrevet
Det er jo ikke derfor de skal få et kull.. beklager at jeg fikk det til å høres sånn ut. Grunnen er at de begge er Teddy marsvin, som visstnok har blitt litt vanskelige å få tak i.. så derfor tenkte hun å sette minst et kull på henne før han kastreres!

Åja :rolleyes2:

Skrevet
Nei dessverre.. men hvorfor vil du absolutt ha en hunn?

Et poeng er jo at vi ikke vil ha marsvinunger da. Og en kastrert hann er vel ikke så lett å få tak i?

Skrevet
Et poeng er jo at vi ikke vil ha marsvinunger da. Og en kastrert hann er vel ikke så lett å få tak i?

Iallefall på kaniner går en kastrert hann og en hunn bedre enn det hunn+hunn/hann+hann gjør. Det er jo bare å dra til dyrlegen å kastrere? :rolleyes2:

Skrevet
Iallefall på kaniner går en kastrert hann og en hunn bedre enn det hunn+hunn/hann+hann gjør. Det er jo bare å dra til dyrlegen å kastrere? :lol:

Det er anderledes med marsvin. Det kan bli litt bølling i starten men det går over etter hvert.

Men selvfølgelig må det være tilvenning først (dele buret i to med netting eller lignende). :rolleyes:

Skrevet

Tja, mange som sikkert har kastrerte marsvin.. ellers så koster det visst rundt en 500lapp å få det gjort.. og vil man virkelig ha noe som fungerer så er det jo vært dobbelpris av et marsvin liksom!

Skrevet

går fint å sette sammen to voksne hunner. Bare skill buret i begynnelsen og ha de løse sammen når du koser med de osv. Og rens og vask buret godt først(måtte det med hannene, sikkert ikke så viktig med hunner?) så ikke lukten av det andre marsvinet er dominerende. Så skal det nok gå bra med litt tilvenning, tror ikke det skal være noe problem! Er mye verre med hanner! :rolleyes:

  • 1 month later...
Skrevet

Jeg tror det går bra jeg. Jeg har to hanner sammen som er ukastrerte. De er helbrødre da. Det var endel knuffing når de var i kjønssmodningsalder, men det gikk seg til. De går løse på kjøkkenet da, så jeg ser ofte at den ene er inne i buret og den andre utenfor. Da får de hvertfall velge selv, men de er utrolig avhengig av hverandre. Jeg ville skaffet et så fort som mulig. Det er hvertfall viktig å gi de plass, og ikke sette de inne i et bur og ikke la de få gå noe fritt for å unngå slossing.

  • 2 months later...
Skrevet

Dette er en gammel tråd, og en løsning er sikkret funnet, men om andre lurer på det samme i framtiden :

Det er ikke noe problem å setteto hunner sammen. Men la de bo i bur ved siden av hverandre, (hvisdet er voksne dyr) og la de være sammen utenfor buret, til man ser de går greit sammen. Det tar litt tid og bli kjent innimellom.

jeg ser det hele veien anbefales en hann i stedet for en hunn .... jeg ser faktisk ingensomhelst grunn til å sette et dyr i en operasjonssituasjon så lenge det ikke er helt nødvendig. Det er ingen grunn i verden å kjøpe en hann, for å kastrere den, når man like godt kan kjøpe en hunn. Det er ikke *bare å ta med seg dyret til dyrlegen og kastrere*. Hanner går vanligvis fint sammen , og hunner går vanligvis fint sammen. Da er det ingen hensikt i hele verden, med mindre man har hatt et avlsdyr og nå ønsker at det skal kunne gå sammen damene uten å få barn, og kastrere et marsvin.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...