Gå til innhold
Hundesonen.no

Marsvin alene


Amy

Recommended Posts

Vi fikk 2 marsvinsøstre for 1,5 år siden. De var da et par måneder gamle.

For noen dager siden døde den ene av søstrene.

Har ikke så lyst å kjøpe en unge, for så å oppleve at den eldste dør om et par år kanskje, og så må vi kjøpe en ny til osv. osv.

Hvis vi skulle kjøpt et nytt marsvin som var voksen er vi redd for at de to ikke hadde gått så bra sammen. Er det noen som har erfaring med å sette sammen to voksne hunner?

Leser overalt at marsvin bør være sammen med andre marsvin. Men går det greit å ha bare ett alene?

Håper noen som har erfaring kan svare meg. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marsvin som har bodd sammen med et annet marsvin og har knyttet seg til det kan IKKE bo alene.... Det fikk jeg stykt erfare for mange årsiden da vi hadde en marsvin mamma og dattern hennes. Mammaen døde jo først og da ble lillemor aleine... Og ejg tuller ikke når ejg sier at det marsvinet døde av sorg... Etter at mammam døde nektet hun å spise og drikke og ble kjempe syk... Så jeg ville ikke holdt et marsvin aleine...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har og lest som du sier, Coco, at hvis et marsvin blir igjen kan det dø av sorg. Når det eldste marsvinet mitt på fem og et halvt år dør så skal jeg skaffe meg et nytt til det yngre marsvinet mitt. Så jeg vil anbefale deg, Amy, på det sterkeste å skaffe et nytt marsvin fortes mulig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. Så da bør vi altså kjøpe et nytt marsvin.

Men kan det være en voksen hunn eller vil dette ikke gå så bra. Er jo litt redd for at vi kjøper en voksen hunn, og så viser det seg at de to ikke går ilag. Da er vi jo like langt liksom. Bare at vi da har to ensomme marsvin.

Noen som har erfaring med å sette to voksne marsvin av samme kjønn sammen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kastrert hann tror jeg fungere bedre..

Venninna mi som jeg bor med har en hann.. men hun vil at han skulle få en venn.. så nå har hun kjøpt en liten jente. Så da gjenstår det bare å få et kull på dem, kastrere ham og så sies det at de blir kjærester på en måte.

Så ville heller prøvde med en liten hann kanskje, en baby, og fått han kastrert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kastrert hann tror jeg fungere bedre..

Venninna mi som jeg bor med har en hann.. men hun vil at han skulle få en venn.. så nå har hun kjøpt en liten jente. Så da gjenstår det bare å få et kull på dem, kastrere ham og så sies det at de blir kjærester på en måte.

Så ville heller prøvde med en liten hann kanskje, en baby, og fått han kastrert.

Få kull? :lol:

De trenger da ikke kull for å bli venner? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke derfor de skal få et kull.. beklager at jeg fikk det til å høres sånn ut. Grunnen er at de begge er Teddy marsvin, som visstnok har blitt litt vanskelige å få tak i.. så derfor tenkte hun å sette minst et kull på henne før han kastreres!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke derfor de skal få et kull.. beklager at jeg fikk det til å høres sånn ut. Grunnen er at de begge er Teddy marsvin, som visstnok har blitt litt vanskelige å få tak i.. så derfor tenkte hun å sette minst et kull på henne før han kastreres!

Åja :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Iallefall på kaniner går en kastrert hann og en hunn bedre enn det hunn+hunn/hann+hann gjør. Det er jo bare å dra til dyrlegen å kastrere? :lol:

Det er anderledes med marsvin. Det kan bli litt bølling i starten men det går over etter hvert.

Men selvfølgelig må det være tilvenning først (dele buret i to med netting eller lignende). :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

går fint å sette sammen to voksne hunner. Bare skill buret i begynnelsen og ha de løse sammen når du koser med de osv. Og rens og vask buret godt først(måtte det med hannene, sikkert ikke så viktig med hunner?) så ikke lukten av det andre marsvinet er dominerende. Så skal det nok gå bra med litt tilvenning, tror ikke det skal være noe problem! Er mye verre med hanner! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg tror det går bra jeg. Jeg har to hanner sammen som er ukastrerte. De er helbrødre da. Det var endel knuffing når de var i kjønssmodningsalder, men det gikk seg til. De går løse på kjøkkenet da, så jeg ser ofte at den ene er inne i buret og den andre utenfor. Da får de hvertfall velge selv, men de er utrolig avhengig av hverandre. Jeg ville skaffet et så fort som mulig. Det er hvertfall viktig å gi de plass, og ikke sette de inne i et bur og ikke la de få gå noe fritt for å unngå slossing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

Dette er en gammel tråd, og en løsning er sikkret funnet, men om andre lurer på det samme i framtiden :

Det er ikke noe problem å setteto hunner sammen. Men la de bo i bur ved siden av hverandre, (hvisdet er voksne dyr) og la de være sammen utenfor buret, til man ser de går greit sammen. Det tar litt tid og bli kjent innimellom.

jeg ser det hele veien anbefales en hann i stedet for en hunn .... jeg ser faktisk ingensomhelst grunn til å sette et dyr i en operasjonssituasjon så lenge det ikke er helt nødvendig. Det er ingen grunn i verden å kjøpe en hann, for å kastrere den, når man like godt kan kjøpe en hunn. Det er ikke *bare å ta med seg dyret til dyrlegen og kastrere*. Hanner går vanligvis fint sammen , og hunner går vanligvis fint sammen. Da er det ingen hensikt i hele verden, med mindre man har hatt et avlsdyr og nå ønsker at det skal kunne gå sammen damene uten å få barn, og kastrere et marsvin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...