Gå til innhold
Hundesonen.no

Marsvin alene


Amy

Recommended Posts

Skrevet

Vi fikk 2 marsvinsøstre for 1,5 år siden. De var da et par måneder gamle.

For noen dager siden døde den ene av søstrene.

Har ikke så lyst å kjøpe en unge, for så å oppleve at den eldste dør om et par år kanskje, og så må vi kjøpe en ny til osv. osv.

Hvis vi skulle kjøpt et nytt marsvin som var voksen er vi redd for at de to ikke hadde gått så bra sammen. Er det noen som har erfaring med å sette sammen to voksne hunner?

Leser overalt at marsvin bør være sammen med andre marsvin. Men går det greit å ha bare ett alene?

Håper noen som har erfaring kan svare meg. :lol:

Skrevet

Marsvin som har bodd sammen med et annet marsvin og har knyttet seg til det kan IKKE bo alene.... Det fikk jeg stykt erfare for mange årsiden da vi hadde en marsvin mamma og dattern hennes. Mammaen døde jo først og da ble lillemor aleine... Og ejg tuller ikke når ejg sier at det marsvinet døde av sorg... Etter at mammam døde nektet hun å spise og drikke og ble kjempe syk... Så jeg ville ikke holdt et marsvin aleine...

Skrevet

Jeg har og lest som du sier, Coco, at hvis et marsvin blir igjen kan det dø av sorg. Når det eldste marsvinet mitt på fem og et halvt år dør så skal jeg skaffe meg et nytt til det yngre marsvinet mitt. Så jeg vil anbefale deg, Amy, på det sterkeste å skaffe et nytt marsvin fortes mulig!

Skrevet

Ok. Så da bør vi altså kjøpe et nytt marsvin.

Men kan det være en voksen hunn eller vil dette ikke gå så bra. Er jo litt redd for at vi kjøper en voksen hunn, og så viser det seg at de to ikke går ilag. Da er vi jo like langt liksom. Bare at vi da har to ensomme marsvin.

Noen som har erfaring med å sette to voksne marsvin av samme kjønn sammen?

Skrevet

introduser de til hverandre ved å dele av buret først. Slik at de bare kan se og lukte og prate med hverandre. Ikke sett de sammen med engang men ta det gradvis^^

Skrevet

Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror det går bra å kjøpe en voksen hunn. Du kan jo spørre om du kan ha marsvinet på "prøve" får å se om de går fint samen.

EDIT: Opsi, Coco svarte før meg

Skrevet

Kastrert hann tror jeg fungere bedre..

Venninna mi som jeg bor med har en hann.. men hun vil at han skulle få en venn.. så nå har hun kjøpt en liten jente. Så da gjenstår det bare å få et kull på dem, kastrere ham og så sies det at de blir kjærester på en måte.

Så ville heller prøvde med en liten hann kanskje, en baby, og fått han kastrert.

Skrevet
Kastrert hann tror jeg fungere bedre..

Venninna mi som jeg bor med har en hann.. men hun vil at han skulle få en venn.. så nå har hun kjøpt en liten jente. Så da gjenstår det bare å få et kull på dem, kastrere ham og så sies det at de blir kjærester på en måte.

Så ville heller prøvde med en liten hann kanskje, en baby, og fått han kastrert.

Få kull? :lol:

De trenger da ikke kull for å bli venner? :lol:

Skrevet

svinet vårt venter marsvinbebier(de har lurt seg på hverandre når de har gått løst :rolleyes: ) de nærmeste dagene nå, hvis du ikke bor langt unna og det blir en jentebaby, da kan du kanskje få en hvis du er interessert? :lol:

Skrevet

Det er jo ikke derfor de skal få et kull.. beklager at jeg fikk det til å høres sånn ut. Grunnen er at de begge er Teddy marsvin, som visstnok har blitt litt vanskelige å få tak i.. så derfor tenkte hun å sette minst et kull på henne før han kastreres!

Skrevet
Takk for svar alle sammen.

Ingen som har erfaring med å sette sammen to voksne hunner altså? :rolleyes2:

Nei dessverre.. men hvorfor vil du absolutt ha en hunn?

Skrevet
Det er jo ikke derfor de skal få et kull.. beklager at jeg fikk det til å høres sånn ut. Grunnen er at de begge er Teddy marsvin, som visstnok har blitt litt vanskelige å få tak i.. så derfor tenkte hun å sette minst et kull på henne før han kastreres!

Åja :rolleyes2:

Skrevet
Nei dessverre.. men hvorfor vil du absolutt ha en hunn?

Et poeng er jo at vi ikke vil ha marsvinunger da. Og en kastrert hann er vel ikke så lett å få tak i?

Skrevet
Et poeng er jo at vi ikke vil ha marsvinunger da. Og en kastrert hann er vel ikke så lett å få tak i?

Iallefall på kaniner går en kastrert hann og en hunn bedre enn det hunn+hunn/hann+hann gjør. Det er jo bare å dra til dyrlegen å kastrere? :rolleyes2:

Skrevet
Iallefall på kaniner går en kastrert hann og en hunn bedre enn det hunn+hunn/hann+hann gjør. Det er jo bare å dra til dyrlegen å kastrere? :lol:

Det er anderledes med marsvin. Det kan bli litt bølling i starten men det går over etter hvert.

Men selvfølgelig må det være tilvenning først (dele buret i to med netting eller lignende). :rolleyes:

Skrevet

Tja, mange som sikkert har kastrerte marsvin.. ellers så koster det visst rundt en 500lapp å få det gjort.. og vil man virkelig ha noe som fungerer så er det jo vært dobbelpris av et marsvin liksom!

Skrevet

går fint å sette sammen to voksne hunner. Bare skill buret i begynnelsen og ha de løse sammen når du koser med de osv. Og rens og vask buret godt først(måtte det med hannene, sikkert ikke så viktig med hunner?) så ikke lukten av det andre marsvinet er dominerende. Så skal det nok gå bra med litt tilvenning, tror ikke det skal være noe problem! Er mye verre med hanner! :rolleyes:

  • 1 month later...
Skrevet

Jeg tror det går bra jeg. Jeg har to hanner sammen som er ukastrerte. De er helbrødre da. Det var endel knuffing når de var i kjønssmodningsalder, men det gikk seg til. De går løse på kjøkkenet da, så jeg ser ofte at den ene er inne i buret og den andre utenfor. Da får de hvertfall velge selv, men de er utrolig avhengig av hverandre. Jeg ville skaffet et så fort som mulig. Det er hvertfall viktig å gi de plass, og ikke sette de inne i et bur og ikke la de få gå noe fritt for å unngå slossing.

  • 2 months later...
Skrevet

Dette er en gammel tråd, og en løsning er sikkret funnet, men om andre lurer på det samme i framtiden :

Det er ikke noe problem å setteto hunner sammen. Men la de bo i bur ved siden av hverandre, (hvisdet er voksne dyr) og la de være sammen utenfor buret, til man ser de går greit sammen. Det tar litt tid og bli kjent innimellom.

jeg ser det hele veien anbefales en hann i stedet for en hunn .... jeg ser faktisk ingensomhelst grunn til å sette et dyr i en operasjonssituasjon så lenge det ikke er helt nødvendig. Det er ingen grunn i verden å kjøpe en hann, for å kastrere den, når man like godt kan kjøpe en hunn. Det er ikke *bare å ta med seg dyret til dyrlegen og kastrere*. Hanner går vanligvis fint sammen , og hunner går vanligvis fint sammen. Da er det ingen hensikt i hele verden, med mindre man har hatt et avlsdyr og nå ønsker at det skal kunne gå sammen damene uten å få barn, og kastrere et marsvin.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...