Gå til innhold
Hundesonen.no

Det er ikke du som eier katten, det er katten som eier deg


Tuskelusken

Recommended Posts

Det er vi som eier katten, og ikke omvendt! Det er vi som gi den mat, det er vi som gr den et hjem, det er vi som passer på at den er frisk, det er vi som tar den med på ferie osv. Det er ikke katten som eier oss. Selvom katten er sjelvstending og bestemmer selv når den vil ut, når den vil ha hos, når den vil sove, men vi kan ikke si at den "eier" oss for det. Jeg synest det er teit når folk sier sånt, jeg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet vel hva man sier om katter - "om en katt hadde kunnet snakke hadde han latt være bare for å irritere eieren..."

Og en katt er jo kjent for å kunne gå sine egne veier, flytte inn til naboen eller helt enkelt bare velge å bli "villkatt" - så det å si at man eier en katt virker som om man tror at man faktisk har kontroll på den.

Men ja - den "eier" ingenting, på samme måte som at ingen andre dyr eier noe som helst heller - det er kun vi mennesker som har forhold til dette i forhold til eierskap.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

herregud er det noe å bli irritert over da? Det er bare et utsagn om at katter er selvstendige vesner og som katteeier kan det noen ganger virke som at hun mener at hun eier oss... he he. Hun kan for eksempel bestemme se for at hun skal IKKE kose elller mjaue eller spise hvis hun ikke får nettopp DEN typen mat den dagen. Det er hun som bestemmer over teppene i sofaen... Er jo bare et morsomt utsagn. akuratt som at roper du på hunden kommer den, roper du på katten så kommer den ikke før den har bestemt seg for at det er verdt det. Er bare et artig utsagn liksom^^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler faktisk at kattene eier meg mer enn jeg eier dem.

De får mat når de vil, kan gå ut og inn når de vil. Til og med flytte ett annet sted hvis de finner det for godt at det ikke er bra nok hjemme <_< .

De får kos etter deres premisser og de har søren meg mer kustus på bikkja enn jeg har :)

Det er akkurat denne selvstendigheten jeg elsker ved katter. Jeg liker å ha dyr som får gjøre hva de vil.

Da føler jeg ikke at jeg demper livet dems på noe måte bare fordi jeg vil ha ett kjæledyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er bare å overgi seg til de allmektige kattene med en gang. Det går ikke an å virkelig EIE en katt. Du "eier" den bare.

Penger og mat er ikke nødvendigvis nok til at katten er DIN.

Har overgitt meg for lenge siden og bare akseptert at det er mange katter her i verden som eier meg, selv om jeg ikke eier dem, hverken økonomisk eller via matveien :)

Jeg sier det sånn at med en gang en katt stryker seg inntil beina dine, eier den deg med hud og hår om du liker det eller ikke :)

Sånn er det bare...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katten vår "eier" ikke oss! Og vi eier han! Det er vår katt! Det er akkurat det samme som om du eier hunden din, marsvinet ditt, du eier katten din pgså! Det er dette som er irriterende. Vi eier katten like mye som vi eier andre dyr!

En kan ikke eie en katt. Den er for selvstendig. Liker den naboen din bedre, ja da flytter den heller inn der. En katt mener menneske kun er til for å tjene den. Så selv om en kanskje eier katten "på papiret", så kan en aldri eie en katt likevel :)

Feks hvis katten fanger en mus og tar den med inn, er det ikke fordi den er stolt og vil vise den fram. Nei, det er fordi den vil du skal lære deg å fange og drepe selv. Katten synes vi mennesker er patetiske som ikke klarer å drepe en liten mus...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man skal ikke mate andre katter og hvis katten flytter inn til naboene så betyr det at den blir matet der. Katten vår vet at han bor her og han kommer inn og spiser hos oss, sover i sengene våres og koser med oss. Vi hadde aldri tatt nabokatten inn i huset og latt den bo der og naboene ville ikke gjort det samme med vår katt. Det er jo helt teit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man skal ikke mate andre katter og hvis katten flytter inn til naboene så betyr det at den blir matet der. Katten vår vet at han bor her og han kommer inn og spiser hos oss, sover i sengene våres og koser med oss. Vi hadde aldri tatt nabokatten inn i huset og latt den bo der og naboene ville ikke gjort det samme med vår katt. Det er jo helt teit.

Ikke alle naboer er slik. Og ikke alle katter er slik. Eldste katten vår går gjerne ned og spiser mat hos naboen. Og han kan gjerne holde seg der et par dager. Ikke noe problem at naboen koser med vår katt. :)

Vet ikke hvor gammel katten din er, men etterhvert som en katt blir eldre får den flere egne meninger. Dermed kan den finne på å vandre rundt litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har egentlig aldri følt at katten har følt den eide meg, men har forsåvidt aldri følt jeg eide den heller. Med unntak av en som var en merkelig katt, var lydigere enn hunden og aldri mer enn to tomter hjemmefra.

Katter tror jeg er altfor selvsentrert til å gidde å ha ett kjælemenneske, alt for mye styr og ansvar. Men vi er vel kjekke å ha likvel når det passer dem. Syns nå egentlig det er en helt grei ordning :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kattn vår er tre år tror jeg. Han er jo mye his naboene da, og er bestevenn med nabokatten.

Oj jeg er ikke i mot at naboene koser litt med han, men han løper unna nadre mennesker, da. Jeg tror Burre vet at han bor hos oss og at det er vi som eier han, eller a vi er mennskene hans.

Svært så eiersyk du var da? tongue.png
Tja, hehe. :) Den var god du
Lenke til kommentar
Del på andre sider

føler ikke at jeg eier noen jeg. Jeg eier huset mitt og tingene mine, men jeg føler ikke at jeg eier hverken bikkja, typen eller kattene når jeg hadde katter. Jeg har ansvaret for dyrene jeg tar til meg el kjøper og joda. Jeg kan bestemme meg for å avlive dem el kvitte meg med de og har etter loven rett til det. Men jeg ville aldri gjort noen av delene om det ikke var til deres eget beste så da teller det liksom ikke. Omvendt kan man si at jeg er her for å gi loke mat, gå tur med han, stelle han, plukke opp bæsjen hans, passe på at han er frisk, kose med han, gi han lek og moro, passe på at han ikke blir behandlet stygt av hverken mennesker el dyr etc etc. Med tanke på at alt han trenger å gjøre er å høre på hva jeg sier -noe han helt ærlig gjør for å få belønning - og å være søt, så kan man faktisk begynne å lure på hvem som eier hvem hehe... Med kattene er det vel nesten ingen spørsmål om hvem som har vært lydigst av meg og den. Jeg var lotte's trofaste slave i 8år.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katten vår "eier" ikke oss! Og vi eier han! Det er vår katt! Det er akkurat det samme som om du eier hunden din, marsvinet ditt, du eier katten din pgså! Det er dette som er irriterende. Vi eier katten like mye som vi eier andre dyr!

Klart du 'eier' katten like mye som du 'eier' andre dyr. Det dette ordtaket egentlig går ut på, er hvordan katten føler det, og hvordan du føler det, ikke hva som står på et papir eller hva som er bestemt med penger. :)

Selv om du så klart kan bestemme om katten din skal få mat eller ikke, om den skal kastreres eller ikke, om den skal avlives eller ikke, så kan du ikke bestemme om den skal komme inn hvis den ikke vil, du kan ikke bestemme at den skal ville ligge på fanget ditt, du kan ikke bestemme at den ikke skal fange fugler eller mus. Det er det som menes, at katten faktisk kan velge selv. Den eneste måten du kan bestemme fullt og helt over en katt på, er ved å ha den i bur(noe som ikke anbefales)og du kan vedde på at den da også finner en måte å gjøre noe du ikke liker. Katter er selvstendige, vakre vesener, som vet hva de vil, og som ikke lar andre bestemme.

Katten får deg til å gi den mat, når den vil. Om du gir den mat når den ikke har lyst på, nei da spiser den ikke. Katten får deg til å klappe den når den vil, om den ikke har lyst å bli klappet, vel, da får du deg noen kraftige kloremerker om du prøver å holde den fast. Katter gjør ting kun for sin egen del, ikke fordi den vet at du vil det. ;)

Og å bli irritert fordi man ikke 'eier' en katt, det er bare teit, synes jeg. Det er jo noe av hele poenget med katter, at du kan ta vare på dem, men du kan ikke styre dem til å gjøre akkurat som du vil.

Og egentlig så EIER man ingen dyr, man tar vare på dem, og man har ansvar for dem. Hvis du skal bevise at du eier et dyr, og at du kan bestemme over det, uansett hva som er best for dyret, da må du begynne å mishandle det, og det er det jo ingen her som vil(forhåpentligvis).

Alt vi gjør, gjør vi fordi vi tror/vet/håper det er best for dyret, og da kan man ikke si at man gjør det fordi man eier dyret, det er faktisk fordi man er glade i dem. Om kjemien mellom meg og et dyr jeg hadde, var helt forferdelig, og vi ikke likte hverandre, da hadde jeg ikke beholdt det dyret bare fordi 'DET ER MITT!', nei, da hadde jeg omplassert dyret til noen som likte det, og som dyret likte.

Om jeg hadde bodd sammen med en kjæreste, og katten min ELSKET ham, mye mer enn meg, hvis vi da slo opp, så hadde ikke jeg tatt katten bare fordi 'DEN ER MIN', da hadde jeg faktisk spurt om han ville ha katten, fordi den trivdes bedre hos ham.

Som sagt, du kan ikke tvinge dyr til å like deg, du kan bare behandle dem bra og håpe at de liker deg, og det er det som menes med å 'eie' et dyr, at det liker deg og vil være hos deg. Ikke hvem som har betalt penger for det, eller hvem som har bestemt seg for at de eier det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Katten vår "eier" ikke oss! Og vi eier han! Det er vår katt! Det er akkurat det samme som om du eier hunden din, marsvinet ditt, du eier katten din pgså! Det er dette som er irriterende. Vi eier katten like mye som vi eier andre dyr!

Hehe, jaja. Du må nå bare synes du eier så mye du vil. Spør du katten din (og om den kunne svare) hadde den omtalt deg som "Mennesket sitt". Ikke "Eieren min" Eller "Sjefen". Katter er ikke flokkdyr og eies derfor ikke av noen andre enn kun den selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fårstår hva dere mener og at dere synest at jeg er teit, men jeg bare føler det sånn. Sefølgelig får katten gjøre som han vil, men det er vi som eier han uansett. Om katten vil det eller ikke, vi eier han! Og katten ville nok kanskje si at vi mennesket hans og ikke eieren, men det er kattens følelser. Men jeg er enig med dere om det dere sier. Men vi eier han!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fårstår hva dere mener og at dere synest at jeg er teit, men jeg bare føler det sånn. Sefølgelig får katten gjøre som han vil, men det er vi som eier han uansett. Om katten vil det eller ikke, vi eier han! Og katten ville nok kanskje si at vi mennesket hans og ikke eieren, men det er kattens følelser. Men jeg er enig med dere om det dere sier. Men vi eier han!

Det er bare ett ordtak, ikke noe å henge seg opp i. Jeg eier også mine katter, men det er bare på papiret... ;) Men så er ikke de så selvstendige heller, litt hundeaktige liksom... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, bare et ordtak. :) Jeg vet jo det og det er egentlig ikke noe å henge seg opp i. Vi har ikke akkurat papirer på vår katt får han skulle avlives som kattunge. Han får jo bestemme sitt eget liv, sefølgelig, men det er vår katt. ;) Men jeg misliker akkurat dette ordtaket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønner ikke at du misliker det så fælt, er det virkelig SÅ ille om man ikke eier katten? Selvfølgelig 'eier' du katten, ved at du har ansvar for den, det er din katt, han kan ikke bestemme over det. Klart han ikke kan, han vet ikke om det engang. :) Det er det som menes, at katten ikke aner hva du mener når du sier at du eier den. ;)

Det er nesten så jeg forventer at du skal begynne å hyle og skrike: Det er MIN katt og jeg kan gjøre akkurat som JEG vil med den fordi den er MIN!

Litt sånn 3-årings-fakter. Sett to treåringer som krangler om en leke noen gang? MIIIIIIIIIN!! Neheeei, MIIIIIIIIIIN!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...