Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøpsavtale, forvertavtale eller avlsavtale?


eple

Recommended Posts

Skrevet

Jeg skjønner at hvis man kjøper en hund så er den din, og bare din. Men hvordan fungerer forvertavtaler og avlsavtaler? Er det sånn at hvis hunden er god i hodet og gjør det bra på utstilling så skal oppdretter få den tilbake? Er avlsavtale bare at oppdretteren kan bruke hunden i avl x antall ganger?

Kan noen forklare meg disse tingene på en lettfattelig måte? Eventuelt ved hjelp av helt vanlig forvertavtale og avlsavtale?

Hva er fordeler og ulemper?

Skrevet

En forvertsavtale er en slags avlsavtale. Oppdretter setter hunden ut til noen, vederlagsfritt (bør iallefall gjøre det ellers blir det deleie), og har en avtale med forvert at oppdretter kan ha x-antall kull på den, eller overfører hunden til forvert når den er blitt "for gammel" til å ha valper.

Oppdretter skal ikke "ha tilbake" hunden om den blir bra, forvertene fungerer som en slags "oppstalling" av hunder som oppdretter vil ha i sitt videre avlsarbeid, uten at oppdretter må ha for mange hunder hjemme hos seg.

Skrevet

Og om den er på foravtale så er det gjerne slik at du betaler for ting slik som hvis hunden var din. Mens oppdretter gjerne tar utgifter med tanke på avl. Dette er gjerne kontraktsfestet, så varierer litt. Eks fra min rase: alle valpekjøpere skal HD-rønke, mens øyelysning er ikke noe krav, derfor betaler oppdretter dette i anledning parring.

Dårlig forklart, men håper du forstod. Men generelt så varierer kontraktene veldig da.

Skrevet

Det finnes mange ulike fõrvert-/avlsavtaler, og hvorvidt de er bra eller ei kommer jo også an på øyet som leser. Det viktigste er alltid at fõrvert og oppdretter har en åpen dialog og begge er inneforstått med hva som står i avtalen og hva det betyr i praksis. Det er også viktig at en har diskutert på forhånd hvem som skal betale hva.

Noen har krav på et kull/minst fem valper, deretter overføres hunden til fõrvert så den blir eier av hunden og kan eventuelt ha egne kull på tispa/hannhunden.

Noen har krav på tre kull.

Noen har krav på så mange kull en bare måtte ønske.

Fordeling av utgifter varierer også - noen dekker absolutt alt (da skal de gjerne ha flere kull igjen for det også), andre dekker det som går utover hverdagshundeholdet (men det er viktig å definere hva det er også - er vaksiner hverdagen? Er røntgenfotografering og øyelysning hverdagshundehold?)

Mange oppdrettere vil ha tispa hos seg i forbindelse med parring, fødsel og valpeoppdragelse. Andre har fõrverter som både vil og kan ta seg av dette. Noen konkurrerer og stiller hundene, mens hos andre forutsetter oppdretter at fõrvert trener og konkurrerer med hundene sine.

I mitt hode er forskjellen på en fõrvertsavtale og en avlsavtale at ved sistnevnte eier noen hunden fullt og helt, bestemmer over den - men de har i kontrakten med oppdretter at denne skal få låne hunden til et kull mot en eller annen kompensasjon.

Fordeler og ulemper.

Tja, det kommer jo an på hva slags situasjon en selv er i. Noen velger å være fõrvert fordi de da lettere får tilgang til en bra hund de senere kan starte sitt avlsarbeid med, de får samarbeide med en oppdretter de kan lære mye av, de slipper å betale 10.-12.000 for en hund, de får hjelp til å få en avlsklarert hund.

Men det er også ulemper - hunden er ikke din på papiret, det er oppdretter som får "honnør" for det bra hunden gjør - selv om du legger grunnlaget i trening og kondisjon. Du er også mer prisgitt en annen person. Kanskje du ser for deg vinterferien på fjellet med fine turer og bikkja, mens oppdretter har lyst til å stille på fire dagers internasjonal utstilling i Uzbekkistan. Kommunikasjon og åpenhet om planer og ønsker er veldig viktig.

Det finnes dessverre flere historier om oppdrettere som utnytter fõrverter - men det finnes også historier om fõrverter som ikke holder sin del av avtalen til oppdretters fortvilelse. Og mest finnes det historier hvor alt går som det skal, men de hører en sjelden - det er jo kjedelige historier.

En viktig ting å være klar over er jo at en har ingen større garantier for den valpen enn om en kjøper en valp. Den kan jo fremdeles få HD, underbitt, være steril og av andre grunner være uegnet som avls- og/eller konkurransehund. Det som ofte skjer da, er at oppdretter skriver hunden over på fõrvert. Men ønsker en at en får en garantert avlshund, må en kjøpe en som er tre år gammel.

  • 4 weeks later...
Skrevet

mine for hunder skal jo stilles, men de forvertene som ikke vil stille hunden lever den til meg.. Og de som vil stille selv får selvfølgelig lov til det.. Og er det en spessiell utstilling jeg vil den skal på må jeg si fra i eldig god tid på forrhånd..

Jeg kan ikke komme dinglende når påmeldingsfristen er der..

Stakkars forverter,de må få beskjed noen mnd i forveien minst mener jeg da.. (men det er no sånn jeg gjør det) jeg er ikke sikker på hva andre oppdrettere gjør der..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...