Gå til innhold
Hundesonen.no

Å holde på valpene til de er 12 uker...


Inustaff

Recommended Posts

Det er en oppdretter som har sine valper til de er 12 uker fordi h'n mener at rasen er sent utviklet og har lettere for å utvikle separasjonsangst dersom de blir levert ved 8 uker.

Jeg kan ikke se at det skulle være noen sammenheng i dette,og vil si at en rase som har såpass behov for sosialisering vil ha vondt av å være begrenset hos oppdretter på overtid,slik at nye eiere mister mye av den viktigste perioden i hundens liv.

Jeg kan legge til at rasen er meg bekjent og jeg kan si at flere individer som er levert ved 8 uker er helt normale og uten angst...mens det er opplevd individer som er levert senere som er merkelige,dårlig sosialsierte og har sterk separasjonsangst.

Ja Cane Corso trenger mye sosialisering,og det er nå synd å holde dem tilbake når sosialiseringen får svikt.

Jeg vil nå tro at hunder får separasjonsangst uansett om de blir tatt fra mor ved 8 eller 12 uker.

Ingen andre oppdrettere gjør dette,og det er ikke bevist at de har noe overtall av separasjonsangst.

Det skal sies at rasen kan ha det,men jeg hører ikke noe om det,så jeg tror ikke det forekommer hyppigere enn på andre raser som kan ha enkelte individer med det.

Jeg hører lite om det faktisk.Av de 4 CC jeg har hatt så er det bare et nervevrak som jeg fikk ved ca 16 uker som hadde syk syk angst for mye.Så da kan ikke teorien at ved å ha dem lenger blir de bedre .Og det trenger ikke bli lagt frem som det eneste beste,siden de jeg fikk ved 8 uker var helt uten separasjonsangst.Og de andre får da er uten stress med angst.

Helt tilfeldig i forhold til leveringsalder mener jeg.Men det som ikke er tilfeldig iforhold til leveringsalder er hundens evne til å tilpasse seg nye ting.Det gjelder jo flere raser som er reserverte,vaktsomme osv.Så hvorfor frarøve hunden dyrebar tid som kunne vært brukt på sosialisering,når det ikke ser ut til å finnes noen sammenheng mellom separasjonangst greiene.

Jeg vet ikke om vedkommende har hatt høyt tall av hunder med angst,men ingen andre tar slike tiltak ihvertfall..

Dette mener og skrev jeg om saken til vedkommende:

Noen tar valpene ved 7-8 uker,andre ved 10-12

Jeg synes det er utrolig dumt av oppdretter å holde på valper til dem er over 8-9 uker,fordi det rett og slett ikke er mulig for oppdretter å gi hver enkelt valp den sosiale omgang,og miljøtrening som de trenger i den viktige perioden,og som de ville fått hver for seg i sine nye hjem.

En valp bør komme til sitt hjem når den er 7-8 uker nettopp slik at eieren får sosialisert og preget valpen i denne viktige perioden som er igjen til 12 uker pluss...

Den viktigste sosialiseringsperioden i valpens liv er fra 5 til 12 uker pluss

Jeg mener at oppdretter som beholder valper lengre enn 8 uker har ansvar for å gi valpen mange ekstra inntrykk og opplevelser utenfor hjemmet,slik at den er rustet på en slik måte som den skal.Det være seg en valp som ikke er blitt solgt,eller valper man vil ha lengre for å se hvordan de utvikler seg.

Eller holder tilbake av andre grunner,for en del.

Det er tross alt livet i verden som er viktig for valpen å være preget på.Moren og søsken vil ikke være det viktigste valpen må ha med seg i livet videre.Forholdet til verden,og livet ute derimot er kjempeviktig.Det er der hunden skal fungere i det lange løp.Hunden har mer enn nok tid med søsken og mor.

Jeg ville aldri kjøpt hund fra en oppdretter som beholdt valper til 10-12 uker,med mindre de kunne garantere at de tok hunden med seg ut i livet slik som en vanlig familie gjør når de får en valp hjem ved 8.

Kan oppdretter garantere at han/hun gjør dette med HVER ENESTE valp som holdes tilbake,og at hver valp har sett mye annet enn bare huset og hagen på de 2-4 ekstra ukene.

Så værsågod.

Du må selge valpene dine når det passer deg,men jeg ser helt ærlig ikke noen sammenheng med at valper som blir beholdt blir uten separasjonsangst.

De som "skal ha det" får det uansett slik jeg ser det.

Så hva mener folket?

Er det jeg som er ute å kjøre her?

Er det noen sammenheng med at valper som er hos mamma til 12 uker blir uten angst?Isåfall hvor er dette undersøkt,og i hvike raser?

For jeg har aldri hørt om det :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, du er ikke ute å kjøre, jeg er helt enig med deg. Separasjonsangst er jo et tegn på dårlige nerver, det blir neppe bedre av å vente med flyttingen til 12ukers alder. Jeg har sittet igjen med 1-2 valper flere ganger, de har vært 3-4 mndr. før de ble solgt. Når jeg tenker på alt arbeidet jeg la ned i disse valpene for å miljøtrene, sosialisere og oppdra dem- da kan je g ikke skjønne hvordan noen skal kunne klare dette med et helt kull? La gå at noen raser er trege i utviklingen, men jeg får det liksom ikke til å henge ihop med at de trenger så lang ekstratid hos oppdretter. Hva er det oppdretter gjør, som en oppgående valpekjøper ikke kan klare?

Nei, jeg hadde ikke kjøpt valp hos en oppdretter med slik filosofi. H*n sier jo i klartekst at h*n avler frem nervevrak. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk nemlig beskjed om at jeg var uvitende og at jeg skulle være forsiktig med å uttale meg når jeg tydeligvis ikke hadde peiling.Og at jeg ikke var oppdretter så jeg visste ikke hva jeg snakket om

Men jeg ville høre hva andre mener fordi jeg mener det er helt mot sin hensikt å beholde disse til de er 12 uker.

JA jeg synes det er rart at ingen andre gjør dette og ikke har problemer med angstbikkjer.

Om denne oppdretter gjør det fordi hun har hatt mye angstkull,eller fordi det har poppet opp i hodet som noe lurt er ikke sikkert..men oppdretter forteller andre hvor dumme de er ihvertfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei

Ble tipset om denne diskusjonen og å mene noe her.

Hunder har en sensitiv periode for sosialisering fra de er ca 3 til de er ca 12 uker. I tillegg har de en sensitiv periode for tilknytning fra de er ca 6 til de er ca 16 uker gammel.

Flere studier har vist at den beste tiden å selge en valp er mellom 7 og 9 uker, avhengig av rase da noen utvikler seg saktere enn andre. Derimot viser også studier at jo senere enn selger hundene jo større sannsynlighet vil det være for at de ultvikler ulike atferdsproblemer. Blandt de hunden jeg har på atferdskonsultasjon er ca 1/3 solgt eldre enn 12 uker. Bladt hundene i en studie av David Appleby hvor han så på de som hadde frykt og fryktaggresjoner var 94% solgt senere enn 8 ukers alder.

I innledningen viser inustaff til en diskusjon hvor det argumenteres for at en skal holde tilbake valpene til de er 12 uker av hensyn til at de ikke skal utvikle separasjonsansgt. Det er flere ulike årsaker til separasjonsansgt. For det første har vi med arvelige faktorer, noen raser har oftere separasjonsansgt enn andre.

Av miljøfaktorer er manglende sosialisering en viktig faktor samtidig som det å bli solgt sen er en annen. Disse to henger gså noe sammen. Å bli solgt sent kan føre til at valpen ikke er tilstrekkelig sosialisert og miljøtrent i den type miljø som valpekjøper bor og lever i. Men å bli solgt sent vil også medføre at valpen har kommet langt inn i tilknytningsperioden, er godt tilknyttet oppdretter og det miljøet, for så å bli revet fra dette og må på nytt knytte seg til den nye familien/eier. Separasjonsansgt handler om hypertilknytning - at valpen er sterkt knyttet til den eller de den bor sammen med. Blir man revet opp fra noen man allerede er godt tilknyttet vil valpen med større sannsynlighet knytte seg sterkere til den nye eieren.

Det som er relevant for denne diskusjonen er altså at det å bli solgt så sent som ved 12 ukers alder faktisk gjør hunden mer disponert for separasjonsansgt pga mulighet for manglende sosialisering og for mulighet for stekere tilknytning til ny eier.

Mvh Gry

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk Gry for at du kom på bane:-)

Det var som jeg trodde,men fikk nok ikke forklart det på samme måte.

Det er ingen andre som opplever at CC er sent utviklet,men oppleves mye dårlig sosialiserte hunder som kommer fra oppdrettere etter 12 uker(oftest pga at de ikke er solgt før)

Så å holde valper med vilje til de er 12 uker er meg en gåte!

Men i bakvendt land der går alting ann!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...