Gå til innhold
Hundesonen.no

Welsh springer spaniel


Klementin

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vurderte Engelsk springer spaniel da jeg kjøpte min golden. Men jeg liker ikke ørene deres og synes de er litt for "hengete" i ansiktet *no offence til springer-eiere*. Jeg kjenner flere engelsk springere som er veldig myke. Men ellers har jeg så sansen for rasen. Så sitter jeg her og leser om Welsh springer spaniel, og føler de har alle de gode egenskapene som den engelske har, men at de er hakket tøffere. Og så har dem litt nettere ansikt og ører :ahappy: Kanskje dette er rasen for meg? Noen som kan fortelle meg litt om denne rasen?

Skrevet

Her er to tråder som kanskje kan være til hjelp:

http://doggis.no/forum/index.php?showtopic...94&hl=welsh

http://doggis.no/forum/index.php?showtopic...47&hl=welsh

En venn av meg har en welsh tispe. Søt og snill hund som går godt sammen med andre hunder. Stille og rolig(inne) og er ellers en trivelig hund. Kanskje en tanke for forsiktig.

Jeg har mye mer sans for welsh enn engelsk springer. :ahappy:

Skrevet

Jeg drømte mye om Engelsk Springer Spaniel og Welsh Springer Spaniel, med er ikke noe hund jeg kan ha nå da :ahappy:

Skrevet

Så var det pelsen da.. Tispene har nok kanskje ofte litt mindre pels enn engelsk, men slett ikke alltid. Vet om mange welsh som har mer pels enn min springer.. (siden jeg vet du er litt opptatt av pels og sånt). Ellers tror jeg at dette med mykhet kommer veldig an på linjer og sånt. Finnes sikkert både mykere og hardere linjer av begge rasene. Jeg har en springer som slett ikke er så myk som mange andre. Innbiller meg også at de "hardner" litt til i løpet av årene, gjerne i takt med at jaktinstinktet modnes (det har i alle fall skjedd hos meg, uten at hun nødvendigvis var så himla myk i utgangspunktet).

Skrevet
Så var det pelsen da.. Tispene har nok kanskje ofte litt mindre pels enn engelsk, men slett ikke alltid. Vet om mange welsh som har mer pels enn min springer.. (siden jeg vet du er litt opptatt av pels og sånt). Ellers tror jeg at dette med mykhet kommer veldig an på linjer og sånt. Finnes sikkert både mykere og hardere linjer av begge rasene. Jeg har en springer som slett ikke er så myk som mange andre. Innbiller meg også at de "hardner" litt til i løpet av årene, gjerne i takt med at jaktinstinktet modnes (det har i alle fall skjedd hos meg, uten at hun nødvendigvis var så himla myk i utgangspunktet).

Den type pelsstell er helt ok :ahappy: Må helt klart velge rette linjer og foreldre ja...

Skrevet

Jeg venter på valp :ahappy:

Rekker ikke skrive mer nå siden kl er snart to på natta og jeg skal jobbe imorgen, men det var spennende for meg også å lese de andre trådene.

Lurer fortsatt litt på dette med den bjeffingen og hjemmealenetreningen.. Hvordan skal dette gå :rolleyes:

Selv om jeg har prøvd å lese så mye som mulig om rasen kan jeg jo ikke vite 100 % hva jeg går til før jeg har prøvd... :angry:

Svenske hjemmesiden (Rasen er vanligere i Sverige enn i Norge.)

Skrevet
Jeg venter på valp :ahappy:

Rekker ikke skrive mer nå siden kl er snart to på natta og jeg skal jobbe imorgen, men det var spennende for meg også å lese de andre trådene.

Lurer fortsatt litt på dette med den bjeffingen og hjemmealenetreningen.. Hvordan skal dette gå :rolleyes:

Selv om jeg har prøvd å lese så mye som mulig om rasen kan jeg jo ikke vite 100 % hva jeg går til før jeg har prøvd... :angry:

Svenske hjemmesiden (Rasen er vanligere i Sverige enn i Norge.)

Gleder meg til å høre hvordan det går med dere :cheer: Tror du ikke hjemmealenetrening går bra hvis man er flink fra begynnelsen?

Skrevet

Joda, jeg tror jo og håper det!

Skal se om jeg får laget egen tråd på valpeforumet snart, der jeg kan legge ut bilder og stille noen spørsmål :ahappy:

Vi skal hente 12. 2. og jeg gleder meg sånn :angry:

Skrevet

Jeg har hatt welsh i hus over 11 år (på godt og vondt :rolleyes: ), og går nå og venter spent på telefon fra oppdretter om min nye, lille stjerne. "Hun" er ennå ikke født, og jeg krysser fingre og tær og håper at det blir en tispevalp i kullet. Er vel en smule valpesyk, kan man si..

Jeg trives svært godt med min allround-welsh. Avhengig av hvilke linjer du velger et kull etter, så vil du nok finne en type hund som passer det du har tenkt deg ut. Men, mange oppdrettere avler etter hvert utelukkende på eksteriør, og har du planer om bruksegenskaper, bør du være litt oppmerksom på hvilke foreldredyr som velges. Om du vurderer welsh, så bør du tenke på å sette nesa mot Sverige eller Danmark. Der er rasen mer utbredt, og mangfoldet større. Det finnes flott avlsmateriale i Norge også, men ventelista kan bli lang for en som går og venter :)

Jeg har ikke inngående kunnskaper om den engelske storebroren, men av de engelskmennene jeg har møtt på, så fremstår nok welshen som noe mer vilter og vimsete. Men, welshen er intelligent og utspekulert, og liker å få bruke hodet sitt. Min aldrende dame vet ikke om noe kjekkere enn å jage rundt i skogen på leting etter fugl, selv om hun aldri har vært jakttrent.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...