Gå til innhold
Hundesonen.no

Welsh springer spaniel


Klementin

Recommended Posts

Jeg vurderte Engelsk springer spaniel da jeg kjøpte min golden. Men jeg liker ikke ørene deres og synes de er litt for "hengete" i ansiktet *no offence til springer-eiere*. Jeg kjenner flere engelsk springere som er veldig myke. Men ellers har jeg så sansen for rasen. Så sitter jeg her og leser om Welsh springer spaniel, og føler de har alle de gode egenskapene som den engelske har, men at de er hakket tøffere. Og så har dem litt nettere ansikt og ører :ahappy: Kanskje dette er rasen for meg? Noen som kan fortelle meg litt om denne rasen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er to tråder som kanskje kan være til hjelp:

http://doggis.no/forum/index.php?showtopic...94&hl=welsh

http://doggis.no/forum/index.php?showtopic...47&hl=welsh

En venn av meg har en welsh tispe. Søt og snill hund som går godt sammen med andre hunder. Stille og rolig(inne) og er ellers en trivelig hund. Kanskje en tanke for forsiktig.

Jeg har mye mer sans for welsh enn engelsk springer. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så var det pelsen da.. Tispene har nok kanskje ofte litt mindre pels enn engelsk, men slett ikke alltid. Vet om mange welsh som har mer pels enn min springer.. (siden jeg vet du er litt opptatt av pels og sånt). Ellers tror jeg at dette med mykhet kommer veldig an på linjer og sånt. Finnes sikkert både mykere og hardere linjer av begge rasene. Jeg har en springer som slett ikke er så myk som mange andre. Innbiller meg også at de "hardner" litt til i løpet av årene, gjerne i takt med at jaktinstinktet modnes (det har i alle fall skjedd hos meg, uten at hun nødvendigvis var så himla myk i utgangspunktet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så var det pelsen da.. Tispene har nok kanskje ofte litt mindre pels enn engelsk, men slett ikke alltid. Vet om mange welsh som har mer pels enn min springer.. (siden jeg vet du er litt opptatt av pels og sånt). Ellers tror jeg at dette med mykhet kommer veldig an på linjer og sånt. Finnes sikkert både mykere og hardere linjer av begge rasene. Jeg har en springer som slett ikke er så myk som mange andre. Innbiller meg også at de "hardner" litt til i løpet av årene, gjerne i takt med at jaktinstinktet modnes (det har i alle fall skjedd hos meg, uten at hun nødvendigvis var så himla myk i utgangspunktet).

Den type pelsstell er helt ok :ahappy: Må helt klart velge rette linjer og foreldre ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg venter på valp :ahappy:

Rekker ikke skrive mer nå siden kl er snart to på natta og jeg skal jobbe imorgen, men det var spennende for meg også å lese de andre trådene.

Lurer fortsatt litt på dette med den bjeffingen og hjemmealenetreningen.. Hvordan skal dette gå :rolleyes:

Selv om jeg har prøvd å lese så mye som mulig om rasen kan jeg jo ikke vite 100 % hva jeg går til før jeg har prøvd... :angry:

Svenske hjemmesiden (Rasen er vanligere i Sverige enn i Norge.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg venter på valp :ahappy:

Rekker ikke skrive mer nå siden kl er snart to på natta og jeg skal jobbe imorgen, men det var spennende for meg også å lese de andre trådene.

Lurer fortsatt litt på dette med den bjeffingen og hjemmealenetreningen.. Hvordan skal dette gå :rolleyes:

Selv om jeg har prøvd å lese så mye som mulig om rasen kan jeg jo ikke vite 100 % hva jeg går til før jeg har prøvd... :angry:

Svenske hjemmesiden (Rasen er vanligere i Sverige enn i Norge.)

Gleder meg til å høre hvordan det går med dere :cheer: Tror du ikke hjemmealenetrening går bra hvis man er flink fra begynnelsen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, jeg tror jo og håper det!

Skal se om jeg får laget egen tråd på valpeforumet snart, der jeg kan legge ut bilder og stille noen spørsmål :ahappy:

Vi skal hente 12. 2. og jeg gleder meg sånn :angry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt welsh i hus over 11 år (på godt og vondt :rolleyes: ), og går nå og venter spent på telefon fra oppdretter om min nye, lille stjerne. "Hun" er ennå ikke født, og jeg krysser fingre og tær og håper at det blir en tispevalp i kullet. Er vel en smule valpesyk, kan man si..

Jeg trives svært godt med min allround-welsh. Avhengig av hvilke linjer du velger et kull etter, så vil du nok finne en type hund som passer det du har tenkt deg ut. Men, mange oppdrettere avler etter hvert utelukkende på eksteriør, og har du planer om bruksegenskaper, bør du være litt oppmerksom på hvilke foreldredyr som velges. Om du vurderer welsh, så bør du tenke på å sette nesa mot Sverige eller Danmark. Der er rasen mer utbredt, og mangfoldet større. Det finnes flott avlsmateriale i Norge også, men ventelista kan bli lang for en som går og venter :)

Jeg har ikke inngående kunnskaper om den engelske storebroren, men av de engelskmennene jeg har møtt på, så fremstår nok welshen som noe mer vilter og vimsete. Men, welshen er intelligent og utspekulert, og liker å få bruke hodet sitt. Min aldrende dame vet ikke om noe kjekkere enn å jage rundt i skogen på leting etter fugl, selv om hun aldri har vært jakttrent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...