Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor er det så mye pinglete hunder?


Brukshunder

Recommended Posts

Da kan jeg med en gang si at jeg (som malle eier) føler det motsatt. Det er jo mallen om ikke belger. Det leser jeg stadig i disse belgerdebattene.

Det skulle ikke være i de samme belgerdebattene hvor man fastslår gang på gang hva for slags vrak disse langhårsbelgerene er? For da i såfall er vel det et kompliment? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 359
  • Created
  • Siste svar
hehe - Se så fort du går i forsvar nå som det er groenedaelen det går utover? Det sies også at de er tregere å få husreine, og at de er mer grisete enn terven - som i at de kan finne på å drite rett utenfor døra, mens terven går lenger unna.. Og de som har bestemt det, er vel folk som har hatt begge deler :cry:

Hæ? Jeg gikk faktisk ikke i forsvar i det hele tatt, hvorfor skulle jeg det? :ahappy:

Edit: Herre min hatt, nå aner jeg ikke engang hva vi diskuterer lengre, og sier takk for meg i denne diskusjonen. :cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hæ? Jeg gikk faktisk ikke i forsvar i det hele tatt, hvorfor skulle jeg det? :ahappy:

Fordi jeg sa at de sorte er tammere enn de røde, mer grisete enn de røde, og mer skuddredde enn de røde?

Edit: Herre min hatt, nå aner jeg ikke engang hva vi diskuterer lengre, og sier takk for meg i denne diskusjonen. :cry:

Tja.. Hoveddiskusjonen er vel hvorfor det finnes så mange pinglete hunder (og svaret der gir seg vel egentlig selv? Fordi folk avler og kjøper dem). Det jeg diskuterer akkurat nå, er jo om man seriøst tror at gemyttet følger farge og pelslengde.

Det er jo ikke bare du som mener at det er forskjell på f.eks terv født i mallekull og mallesøsknene, eller rød/grå født i svartingkull i forhold til de sorte søsknene. Og jeg er oppriktig nysgjerrig, for for meg så høres det totalt ulogisk ut at den arvbare delen av temperamentet skal følge pelsgenene. Det er mulig det er sånn, jeg veit ikke, men jeg tviler på at OM mot all formodning Dinamor skulle få en rød valp (teoretisk mulig), så skal den være så mye mer enn de sorte søsknene sine, at den skal være mindre disponibel for skuddredsel enn de sorte søsknene sine (og nei, jeg sier ikke at Dinabarn er skuddredde, men at groenendael i snitt har mer av sånt enn de andre variantene), lettere å få husrein enn søsknene sine - ene og alene fordi den har rød pels, og ikke sort. Om den mot all formodning i tillegg skulle bli korthåra (teoretisk umulig, men dog), så er den plutselig malle, med mer drifter og enda mindre disponibel for skuddredsel..

Jeg veit det er forskjell på groenendael-valper og terv-valper jeg har sett, men de er jo ikke fra de samme linjene, så jeg mener jo at det har med det å gjøre - ikke det at de er sorte og røde, liksom. Det har og vært forskjell på tervkull og tervkull jeg har sett også, ikke sant. Så at en terv født i et mallekull skal være så forskjellig fra sine mallesøsken bare fordi den har mer pels, synes jeg som sagt at er veldig ulogisk, og lurer på hva folk baserer det på, og om det faktisk er tilfelle.. Men det blir litt OT i forhold til diskusjonen (vel, den har vel strengt tatt vært OT siden side 2).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Sitter og humrer litt for meg selv her. Å si at en terv fra ett mallekull, og vise versa, er bedre/dårligere i gemyttet, er vel det samme som å si at (f.eks) en blond hoffe i ett smt-smt kull er bedre/dårligere i gemyttet enn de som blir smt?

Jeg skjønner at det er forskjeller med tanke på pelsfarge og lengde. Og har forstått det slik at det ikke er uvanlig at det kommer korthår i langhårs-kull, motsatt og sorte i tervkull osv. Hundene har den samme genetikken som sine søsken (uansett om det er malle/terv osv), den eneste forskjellen jeg kan tenke meg er at de i de som da blir korthåret/annen farge enn kullforeldrene har fått en del av det genet som endrer dette (og som sikkert ligger langt tilbake i linjene, uten at jeg har satt meg inn i historikken til Belger-rasene).

Kommer nok til å følge med på denne tråden, men synes det er rart at det hver gang det er snakk om "pinglete hunder" så er det belger-rasene som blir "angrepet/forsvart". Samtidlig er det rart å se at hver gang så er trådstarter en som ikke har rasen(e) som de legger opp diskusjonene rundt, men en person som er en "forståsegpå'er". (har ikke "sjekket" trådstarter i akkurat denne tråden).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg sa at de sorte er tammere enn de røde, mer grisete enn de røde, og mer skuddredde enn de røde?

Nei vet du, da bommer du totalt, og det gir jeg meg ikke på. Hvorfor skulle jeg gå i forsvar pga det? MIN hund er jo alt jeg ønsket meg i en belger, så jeg har liksom ingen grunn til å ha såre tær uansett hvor mye negativt som trekkes fram om groenendaelen. :ahappy: Jeg bare lurte på hvor du hadde fått det fra, siden min oppfatning er en helt annen. At de er mer grisete og skuddredde enn de røde har jeg ingen formening om, det har du sikkert rett i. Men når det gjelder drifter er min opplevelse av de to langhårsvariantene helt motsatt av det du sier, derfor lurte jeg bare oppriktig på om det var resultater fra mentaltester du baserte ditt utsagn på eller synsing.

Ellers som sagt, har jeg ikke så mye mer å tilføye til det med malle vs. terv, jeg hadde jo ønsket en liten utredelse fra Nangijala som har drevet med begge deler, men den ser ikke ut til å komme, så da får jeg foreløpig ingen avkreftelse eller bekreftelse på mine antagelser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen formeninger om temaet må du jo ha Belgerguri. Det var jo du som for ett par sider siden sa at en tispe ikke kunne regnes som malle, til tross for at hun er registrert malle og født av malle foreldre - og derfor ikke var representativ for at mallen kunne være behagelige hunder.

Jeg må for min del si at jeg ikke har møtt terver fra mallekull som har hatt mer enn ett normalt avvik man kan finne innad i ett kull, den ene eller andre veien så langt.

Jeg har og møtt, og hatt terver fra samme kull som var så ulik at man skulle tro de var ulik rase, samt ulike typer av både terver, groen og malle som og representerer at det er forkjeller innad i rasen/ variantene.

Om det så er forskjell på de korthårete og langhårete i ett kull - det kan ikke være sannsynlig at de og er ett produkt av sitt miljø? En terv eier vil tydeligvis forevente å få en mer behagelig hund enn en malle eier. De blir kanskje da mer avslappet rundt sin langhårsmalle - enn de som har de korthårete som forventer å få en firbeint makuleringsmaskin i hus.

Man får jo gjerne hva man forventer, også hunder er ett produkt av sitt miljø.

Edit: tatt bort navn, ingen betydning for diskujonen uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes faktisk ikke det er helt greit å diskutere andres hunder ved navn på et nettforum jeg. Jeg kommer ikke til å bekrefte eller avkrefte om det er Betty jeg sikter til, og da er vel ihvertfall ikke pelslengden til mallen jeg synes er svært trivelig et tema egentlig. Men om pelslengde eller farge på noen måte er utslagsgivende for mentalitet synes jeg faktisk er svært interessant på et generellt nivå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers som sagt, har jeg ikke så mye mer å tilføye til det med malle vs. terv, jeg hadde jo ønsket en liten utredelse fra Nangijala som har drevet med begge deler, men den ser ikke ut til å komme, så da får jeg foreløpig ingen avkreftelse eller bekreftelse på mine antagelser.

**Ha ha, det er jo så mange "proffer" her at jeg skjønner ikke at det skal være nødvendig med noen som faktisk har hatt begge deler ;-)) Var jeg stygg nå ?

Synes så langt at det virker som de er ganske lik mallene når man bare får opp prosenten med mallenblod høy nok.

Det har jo vært den egentlige problemstillingen, da det ikke har vært lov å pare en terv fra mallekull med en av samme sorten. Det skal være 3 generasjoner tervueren på den andre, og da sier det seg selv at det ikke er mange å velge på.

Å pare med en utstillingshund er liksom ingen hensikt om man skal lage tjenestehunder.

I Norge har vi bare 1-2 slike tisper, som nå er 3 generasjoner terv fra maller som kan pares med en 1. generasjon terv fra malle.

Det har vært et prosjekt av en annen verden å få det til, med kull reg. i Sverige, paring i Finland, import fra Holland osv.

Og når jeg endelig "er i mål", så skal jeg gi meg med de ;-(

Den tispa jeg har, har 2 kullbrødre med Gk. politiets L-test (Sverige), der man kan få vurdert hunden på samme vis som en malle til tjeneste. Den ene ble godkjent for politiarbeid, den andre for vekterhund bare. Men 2 godkjente av 2 testede; da begynner det å ligne noe.

Har hatt andre kombinasjoner med mindre %-andel bruksmalle i som ikke har vært like gode, og også med like mye som dette kullet, men som ikke har holdt mål hverken sykdomsmessig eller til tjenestehund.

Så det er vel snakk om å treffe rett med kombinasjonen også, som i all annen avl.

I alle fall, så avvikler jeg avlen av terv til tjenestebruk også, men skulle noen føle seg kallet til å ta over tispa for å ta et kull, så gi lyd fra deg kjapt. Synd å kaste bort muligheten, men jeg kan ikke sitte å ha hunder jeg ikke klarer med lengre.

Kun hundegårds-hund, så ikke noe å ta med seg inn i byen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

**Ha ha, det er jo så mange "proffer" her at jeg skjønner ikke at det skal være nødvendig med noen som faktisk har hatt begge deler ;-)) Var jeg stygg nå ?

Synes så langt at det virker som de er ganske lik mallene når man bare får opp prosenten med mallenblod høy nok.

Det har jo vært den egentlige problemstillingen, da det ikke har vært lov å pare en terv fra mallekull med en av samme sorten. Det skal være 3 generasjoner tervueren på den andre, og da sier det seg selv at det ikke er mange å velge på.

Å pare med en utstillingshund er liksom ingen hensikt om man skal lage tjenestehunder.

I Norge har vi bare 1-2 slike tisper, som nå er 3 generasjoner terv fra maller som kan pares med en 1. generasjon terv fra malle.

Det har vært et prosjekt av en annen verden å få det til, med kull reg. i Sverige, paring i Finland, import fra Holland osv.

Og når jeg endelig "er i mål", så skal jeg gi meg med de ;-(

Den tispa jeg har, har 2 kullbrødre med Gk. politiets L-test (Sverige), der man kan få vurdert hunden på samme vis som en malle til tjeneste. Den ene ble godkjent for politiarbeid, den andre for vekterhund bare. Men 2 godkjente av 2 testede; da begynner det å ligne noe.

Har hatt andre kombinasjoner med mindre %-andel bruksmalle i som ikke har vært like gode, og også med like mye som dette kullet, men som ikke har holdt mål hverken sykdomsmessig eller til tjenestehund.

Så det er vel snakk om å treffe rett med kombinasjonen også, som i all annen avl.

I alle fall, så avvikler jeg avlen av terv til tjenestebruk også, men skulle noen føle seg kallet til å ta over tispa for å ta et kull, så gi lyd fra deg kjapt. Synd å kaste bort muligheten, men jeg kan ikke sitte å ha hunder jeg ikke klarer med lengre.

Kun hundegårds-hund, så ikke noe å ta med seg inn i byen.

Men har du merket noe forskjell på tervene født i groenendael kull i forhold til de svarte? Er din erfaring at mentaliteten overhodet har noe sammenheng med pelsen? Du er vel den ene her som har erfaring nok til å komme med synsing liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men har du merket noe forskjell på tervene født i groenendael kull i forhold til de svarte? Er din erfaring at mentaliteten overhodet har noe sammenheng med pelsen? Du er vel den ene her som har erfaring nok til å komme med synsing liksom...

**Har hatt ganske få av de.

-I ett kull var terven klart dårligere mentalt enn "resten" som voksen men ikke som valp, men at en skiller seg ut er ikke noen bombe. Heller ikke at en eier får problemer og de andre ikke.Slikt skjer.

-I et annet kull var terven den eneste tispa i kullet, og et kull uten drifter, så ikke like lett å måle.

-I det siste som jeg kommer på var det kun 3 terver og ingen svarte, så lite å sammenligne med (svarte foreldre).

Synes i det hele tatt at det er noe annet enn langhår i korthårskull.

Tror det med at langhår i korthårskull er annerledes stammer fra hva schäferfolk observerer i sine kull,

og det blir jo et mye større materiale.

Allikevel er jo endel politihunder (i allef all tidligere) langhårede schäfere.

post-5069-1231975309_thumb.jpg

post-5069-1231975265_thumb.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...