Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er galt med setterne?


Shilamon

Recommended Posts

Jepp. Selvsagt kan stående fuglehunder bli flinke i lydighet, agility eller bruks. Det fins to newfoundlandshunder som har blitt norsk lydighetschampion - og da går alt an. :)

Men dette er ikke raser man skaffer seg om man skal satse innen disse grenene og vil nå langt. Da skaffer man gjerne en rase som har grunnlaget for å gjøre det bra, så man slipper å trene på at hunden ikke skal stikke fra deg i ringen :o

Haha, familiebikkja (altså jakthunden) holdt på å få 1. premie i lydighet.. så vips løp han bort til søsteren min som sto utenfor ringen. Og det var den konkurransen.

@ kristiin: samme tenkte jeg. Var så lei av å prøve å komme noen vei med familiehunden (pluss at han ikke er min) at når jeg kjøpte meg en hund. Ble det en liten miniatyrhund, langt ifra jakthund for å si det sånn. Fikk faktisk et lite tilbud om å få "den meksikanske sofagrisen" (som vi kaller jakthunden vår, han er oppvokst 3 år i mexico uten rype, så kommer han til Norge og spiser du opp under apport), men det takket jeg nei til. Det er ganske frustrende når jeg trener at bikkja stikker av. Så regel nr 1 med Tinka er, ikke stikke av!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 88
  • Created
  • Siste svar
eks. en jakthund som ikke kommer på innkalling når jakt, er ikke en flink jakthund ..... Og for at hunden skal komme må den ha inn litt lydighet.

Den trenger ikke å være utrolig lydig for å komme på innkalling, syns du? For det var det du skrev :)

Dette blir litt off topic, men noe av det er relevant til hvorfor folk ikke vil ha setter.

Kort summert: Jeg, og sikkert flere med meg, vil ikke ha setter fordi rasen har andre egenskaper og arbeidsområder enn det jeg er ute etter. Det burde ikke være så vanskelig å ta til seg, det er jo bare positivt for raseentusiaster at LP-Norge ikke prøver å avle bort jaktegenskapene til setteren og inn med egenskaper som egner seg til lydighet. :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke hatt en setter på grunn av jaktinstinket, og på grunn av at den har ikke en personlighet eller utseende som apellerer til meg. Den virker for vimsete, og ukonsentrert. Og så synes jeg at den er altfor tynn og spinkel.

Jeg sier ikke at jeg hater settere, blir jeg kjent med en, så blir jeg selvfølgelig glad i den. I en periode hadde vi en engelsk setter og han var jo snill og god. Men ikke noe jeg ville valgt på egenhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min venninne har tre settere, to ES og en blandingssetter. Blandingen er nå snart 12 år, og har vært Itas kompis hele veien. Ita har alltid trodd hun har vært setter... Helt til hun løper inn i skogen bak setteren.. Paxy blir borte og kommer inn på veien igjen ca 500 m lenger ned.. Ita derimot mister helt motet og kommer inn på veien igjen 20m lenger fram og leter etter oss.. Så det er stor forskjell på setter og dalmis..

Men jeg liker typen hund, og de har ofte et fantastisk gemytt! Men det blir ingen setter på meg, jeg jakter ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er en setter som gjør alle de øvelsene/ kommandoene den kan uten å nøle ulydig fordi den ikke kan flere?

Min hund kan sitt, dekk, bli, kom, bak, høyre/venstre og lignende kommandoer som jeg trenger for jakt, dagligliv og trekk. De fleste av disse utfører han alltid, til tider også på eget initiativ, når han får beskjed. Det vil jeg kalle en lydig hund. Han gjør det han kan når han blir bedt om det.

MEN han kan ikke masse andre ting som en lydighetshund kan, men for sitt bruk trenger han det jo heller ikke, men han er da fortsatt en lydig hund? Men ingen lydigHETShund?

Hørtes bare ut til at en lydig hund= lydighetshund, og det synes jeg blir feil. Det er to forskjellige ting, selv om de fleste gode lydighetshunder også er lydige:)

En god jakthund (for en jeger, ikke som en jakthund med gode jaktegenskaper) MÅ være lydig, ekstremt lydig faktisk, ellers fungerer den ikke. Men den trenger bare tre kommandoer egentlig: sitt, kom, følg på (evt apport om man vil ha den til å gjøre det også). Ingen lydighetshund, men en lydig hund;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

oj,ser mange har det inntryket av at de ikke er så kloke!Hehe,skjønner jo det godt om de fleste får inntryket av en vimsete springende setter løs på tur!For da kan det vel virke litt sånn;).

Men,sikkert ikke til de fleste men,blir man litt bedre kjent med de så er noen veldig kloke altså!Som hun jeg hadde da.Hihi,dette med ta stand på fugler og ikke vil gå har vi masse av her på sommeren ja!Blir så lei duene jeg fordi de flytter seg aldri(Lettere jage måsene for si det sånn)

Dette er klart noe jeg var klar over med rasen men,som sagt før synes jeg det er litt greit med labradoren i frøkena her selv om er mest setter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

MEN han kan ikke masse andre ting som en lydighetshund kan, men for sitt bruk trenger han det jo heller ikke, men han er da fortsatt en lydig hund? Men ingen lydigHETShund?

Hørtes bare ut til at en lydig hund= lydighetshund, og det synes jeg blir feil. Det er to forskjellige ting, selv om de fleste gode lydighetshunder også er lydige:)

En god jakthund (for en jeger, ikke som en jakthund med gode jaktegenskaper) MÅ være lydig, ekstremt lydig faktisk, ellers fungerer den ikke. Men den trenger bare tre kommandoer egentlig: sitt, kom, følg på (evt apport om man vil ha den til å gjøre det også). Ingen lydighetshund, men en lydig hund;)

Helt enig med deg

Hva er en lydig hund ?

For meg er det en hund som hører på og gjør som den får beskjed om.

Lydighets hund er noe annet.

Skal man ha en god jakthund/konkurranse jakthund så krever det faktisk veldig mye lydighet i konkrete øvelser.

I tillegg er samarbeid veldig viktig, hunden skal jakte sammen med deg og ikke alene. Så skal den finne fugl, ta stand og vente på kommando. På kommando skal fugl reises og være rolig når den/de flyr avgårde og skudd avfyres. Videre skal den apportere fugl/dummy for å oppnå premie i vinnerklassen. Med en hund som er dårlig dressert så er det mange som ryker ut på apporten, noe som er utrolig surt. Mange ganger høres det veldig lett ut å få en god fuglehund - det er bare å kjøpe en hund og vips er ting i orden. Men det er mye mye arbeid bak en god hund. Mye mer enn man ofte tror.

Blir litt OT, men shit au

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Mange ganger høres det veldig lett ut å få en god fuglehund - det er bare å kjøpe en hund og vips er ting i orden. Men det er mye mye arbeid bak en god hund. Mye mer enn man ofte tror.

Så utrolig sant. Jeg har kanskje en av de mest perfekte nybegynneremnene for fuglehund; en snill og lettdressert hund med gode jaktevner. Burde kanskje hatt litt mindre søk men ellers er han tipp topp. Alikevel har jeg ikke fått lagt ned halvparten så mye jobb i han som det som kreves for å få han "på plass" som jakthund. En god jakthund krever timesvis med trening av fysikk, dressur (på sine få momenter riktignok) og til fjells.

Og likte poenget ditt Gåsa; en setter som virrer av sted hit og dit i skogen virker kanskje surrete og "tom", men mange av dem er faktisk bare ute å gjør det de er avlet og trent for: jakter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er en setter som gjør alle de øvelsene/ kommandoene den kan uten å nøle ulydig fordi den ikke kan flere?

Eh, det er da ingen som har skrevet det?

Jeg tror dere misforstår veldig. Jeg skriver at selvfølgelig kan en setter bli lydig, det kan absolutt alle raser bli. Men at den egner seg til lydighet (lydighet er en konkurransegren, jeg skrev det i tillegg sammen med bruks og lydighet så da trodde jeg dere forstod det), nei, ikke på høyt nivå. Det er ikke umulig, men det er vanskelig. Derfor vil ikke jeg ha setter.

Jeg sitter her med mamma og hun forteller at hun veldig gjerne vil ha gordon setter. Det er en rase som passer fint til hennes bruk, men ikke til mitt. Basta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jepp,stakkars springe glade/Jaktende settere som blir sett på som "dumme" der de virrer rundt :D Har erfaring fra flere jeg og de er jo helt andre hunder inne/får mye kontakt med de.

Jeg har jo ikke trent en hund til jakt men,er klar over at det er en skikkelig krevende ting få til så flinke dere som holder på med det,bare kom ta med frøkena her om dere vil :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror dere misforstår veldig. Jeg skriver at selvfølgelig kan en setter bli lydig, det kan absolutt alle raser bli. Men at den egner seg til lydighet (lydighet er en konkurransegren, jeg skrev det i tillegg sammen med bruks og lydighet så da trodde jeg dere forstod det), nei, ikke på høyt nivå. Det er ikke umulig, men det er vanskelig. Derfor vil ikke jeg ha setter.

Det virket sånn på det første du skrev at du mente (var noen flere også) at en setter ikke var lydig fordi den ikke kunne masse lydighetsting. Men da var det en misforståelse, og så er vi egentlig enig: en lydig hund gjør som den blir bedt om, en lydighetshund kan masse øvelser for lydighetskonkurranser og en setter egner seg dårlig til dette (årsaken kan jo variere, men de er litt for fokusert på andre ting antakelig:P).

En setter er en jakthund og egner seg best til det, mens andre raser egner seg bedre til andre ting:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at de aller fleste takker nei til setteren fordi det er en jakthund og at de selv ikke jakter. Det synes jeg er kjempebra!

For jeg mener man skal velge hund etter interessefelt og bruksområde - og en setter er en rase med massevis av jaktlyst og motor. Dersom man har en slik hund og ikke jakter, så MÅ man være klar til å være mer enn snittet aktiv på andre områder for at hunden skal få utløp for sin energi. Ellers blir det urettferdig overfor hunden mener jeg.

Jeg er en ganske makelig anlagt person og som dessuten ikke er interessert i fuglejakt eller fuglehundtrening. Ergo så er ikke disse rasene aktuelle for meg - selv om jeg liker dem meget godt. Jeg ville ikke kunnet tilby hunden det den fortjener.

Så alle som ser sin begrensing og sier nei synes jeg fortjener en klapp!

PS: Det er også derfor jeg heller aldri ville valgt en typisk bruksrase som krever mer av meg enn jeg kan tilby.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at de aller fleste takker nei til setteren fordi det er en jakthund og at de selv ikke jakter. Det synes jeg er kjempebra!

For jeg mener man skal velge hund etter interessefelt og bruksområde - og en setter er en rase med massevis av jaktlyst og motor. Dersom man har en slik hund og ikke jakter, så MÅ man være klar til å være mer enn snittet aktiv på andre områder for at hunden skal få utløp for sin energi. Ellers blir det urettferdig overfor hunden mener jeg.

Jeg er en ganske makelig anlagt person og som dessuten ikke er interessert i fuglejakt eller fuglehundtrening. Ergo så er ikke disse rasene aktuelle for meg - selv om jeg liker dem meget godt. Jeg ville ikke kunnet tilby hunden det den fortjener.

Så alle som ser sin begrensing og sier nei synes jeg fortjener en klapp!

PS: Det er også derfor jeg heller aldri ville valgt en typisk bruksrase som krever mer av meg enn jeg kan tilby.

Har ikke du stående fuglehund selv da? Hva er den helt store forskjellen egentlig? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke du stående fuglehund selv da? Hva er den helt store forskjellen egentlig? :)

Jo jeg har stående fuglehund, men rasen har ingen fellestrekk med disse (få tar stand for fugl og de har ikke den voldsomme energien). Rasen er mer lik spaniels og retrievere i arbeidsmåten og den fremste egenskapen er at de liker å spore. Og som sporhund passer rasen meg midt i blinken :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...