Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er galt med setterne?


Shilamon

Recommended Posts

Jepp. Selvsagt kan stående fuglehunder bli flinke i lydighet, agility eller bruks. Det fins to newfoundlandshunder som har blitt norsk lydighetschampion - og da går alt an. :)

Men dette er ikke raser man skaffer seg om man skal satse innen disse grenene og vil nå langt. Da skaffer man gjerne en rase som har grunnlaget for å gjøre det bra, så man slipper å trene på at hunden ikke skal stikke fra deg i ringen :o

Haha, familiebikkja (altså jakthunden) holdt på å få 1. premie i lydighet.. så vips løp han bort til søsteren min som sto utenfor ringen. Og det var den konkurransen.

@ kristiin: samme tenkte jeg. Var så lei av å prøve å komme noen vei med familiehunden (pluss at han ikke er min) at når jeg kjøpte meg en hund. Ble det en liten miniatyrhund, langt ifra jakthund for å si det sånn. Fikk faktisk et lite tilbud om å få "den meksikanske sofagrisen" (som vi kaller jakthunden vår, han er oppvokst 3 år i mexico uten rype, så kommer han til Norge og spiser du opp under apport), men det takket jeg nei til. Det er ganske frustrende når jeg trener at bikkja stikker av. Så regel nr 1 med Tinka er, ikke stikke av!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 88
  • Created
  • Siste svar
eks. en jakthund som ikke kommer på innkalling når jakt, er ikke en flink jakthund ..... Og for at hunden skal komme må den ha inn litt lydighet.

Den trenger ikke å være utrolig lydig for å komme på innkalling, syns du? For det var det du skrev :)

Dette blir litt off topic, men noe av det er relevant til hvorfor folk ikke vil ha setter.

Kort summert: Jeg, og sikkert flere med meg, vil ikke ha setter fordi rasen har andre egenskaper og arbeidsområder enn det jeg er ute etter. Det burde ikke være så vanskelig å ta til seg, det er jo bare positivt for raseentusiaster at LP-Norge ikke prøver å avle bort jaktegenskapene til setteren og inn med egenskaper som egner seg til lydighet. :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke hatt en setter på grunn av jaktinstinket, og på grunn av at den har ikke en personlighet eller utseende som apellerer til meg. Den virker for vimsete, og ukonsentrert. Og så synes jeg at den er altfor tynn og spinkel.

Jeg sier ikke at jeg hater settere, blir jeg kjent med en, så blir jeg selvfølgelig glad i den. I en periode hadde vi en engelsk setter og han var jo snill og god. Men ikke noe jeg ville valgt på egenhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min venninne har tre settere, to ES og en blandingssetter. Blandingen er nå snart 12 år, og har vært Itas kompis hele veien. Ita har alltid trodd hun har vært setter... Helt til hun løper inn i skogen bak setteren.. Paxy blir borte og kommer inn på veien igjen ca 500 m lenger ned.. Ita derimot mister helt motet og kommer inn på veien igjen 20m lenger fram og leter etter oss.. Så det er stor forskjell på setter og dalmis..

Men jeg liker typen hund, og de har ofte et fantastisk gemytt! Men det blir ingen setter på meg, jeg jakter ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er en setter som gjør alle de øvelsene/ kommandoene den kan uten å nøle ulydig fordi den ikke kan flere?

Min hund kan sitt, dekk, bli, kom, bak, høyre/venstre og lignende kommandoer som jeg trenger for jakt, dagligliv og trekk. De fleste av disse utfører han alltid, til tider også på eget initiativ, når han får beskjed. Det vil jeg kalle en lydig hund. Han gjør det han kan når han blir bedt om det.

MEN han kan ikke masse andre ting som en lydighetshund kan, men for sitt bruk trenger han det jo heller ikke, men han er da fortsatt en lydig hund? Men ingen lydigHETShund?

Hørtes bare ut til at en lydig hund= lydighetshund, og det synes jeg blir feil. Det er to forskjellige ting, selv om de fleste gode lydighetshunder også er lydige:)

En god jakthund (for en jeger, ikke som en jakthund med gode jaktegenskaper) MÅ være lydig, ekstremt lydig faktisk, ellers fungerer den ikke. Men den trenger bare tre kommandoer egentlig: sitt, kom, følg på (evt apport om man vil ha den til å gjøre det også). Ingen lydighetshund, men en lydig hund;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

oj,ser mange har det inntryket av at de ikke er så kloke!Hehe,skjønner jo det godt om de fleste får inntryket av en vimsete springende setter løs på tur!For da kan det vel virke litt sånn;).

Men,sikkert ikke til de fleste men,blir man litt bedre kjent med de så er noen veldig kloke altså!Som hun jeg hadde da.Hihi,dette med ta stand på fugler og ikke vil gå har vi masse av her på sommeren ja!Blir så lei duene jeg fordi de flytter seg aldri(Lettere jage måsene for si det sånn)

Dette er klart noe jeg var klar over med rasen men,som sagt før synes jeg det er litt greit med labradoren i frøkena her selv om er mest setter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

MEN han kan ikke masse andre ting som en lydighetshund kan, men for sitt bruk trenger han det jo heller ikke, men han er da fortsatt en lydig hund? Men ingen lydigHETShund?

Hørtes bare ut til at en lydig hund= lydighetshund, og det synes jeg blir feil. Det er to forskjellige ting, selv om de fleste gode lydighetshunder også er lydige:)

En god jakthund (for en jeger, ikke som en jakthund med gode jaktegenskaper) MÅ være lydig, ekstremt lydig faktisk, ellers fungerer den ikke. Men den trenger bare tre kommandoer egentlig: sitt, kom, følg på (evt apport om man vil ha den til å gjøre det også). Ingen lydighetshund, men en lydig hund;)

Helt enig med deg

Hva er en lydig hund ?

For meg er det en hund som hører på og gjør som den får beskjed om.

Lydighets hund er noe annet.

Skal man ha en god jakthund/konkurranse jakthund så krever det faktisk veldig mye lydighet i konkrete øvelser.

I tillegg er samarbeid veldig viktig, hunden skal jakte sammen med deg og ikke alene. Så skal den finne fugl, ta stand og vente på kommando. På kommando skal fugl reises og være rolig når den/de flyr avgårde og skudd avfyres. Videre skal den apportere fugl/dummy for å oppnå premie i vinnerklassen. Med en hund som er dårlig dressert så er det mange som ryker ut på apporten, noe som er utrolig surt. Mange ganger høres det veldig lett ut å få en god fuglehund - det er bare å kjøpe en hund og vips er ting i orden. Men det er mye mye arbeid bak en god hund. Mye mer enn man ofte tror.

Blir litt OT, men shit au

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Mange ganger høres det veldig lett ut å få en god fuglehund - det er bare å kjøpe en hund og vips er ting i orden. Men det er mye mye arbeid bak en god hund. Mye mer enn man ofte tror.

Så utrolig sant. Jeg har kanskje en av de mest perfekte nybegynneremnene for fuglehund; en snill og lettdressert hund med gode jaktevner. Burde kanskje hatt litt mindre søk men ellers er han tipp topp. Alikevel har jeg ikke fått lagt ned halvparten så mye jobb i han som det som kreves for å få han "på plass" som jakthund. En god jakthund krever timesvis med trening av fysikk, dressur (på sine få momenter riktignok) og til fjells.

Og likte poenget ditt Gåsa; en setter som virrer av sted hit og dit i skogen virker kanskje surrete og "tom", men mange av dem er faktisk bare ute å gjør det de er avlet og trent for: jakter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er en setter som gjør alle de øvelsene/ kommandoene den kan uten å nøle ulydig fordi den ikke kan flere?

Eh, det er da ingen som har skrevet det?

Jeg tror dere misforstår veldig. Jeg skriver at selvfølgelig kan en setter bli lydig, det kan absolutt alle raser bli. Men at den egner seg til lydighet (lydighet er en konkurransegren, jeg skrev det i tillegg sammen med bruks og lydighet så da trodde jeg dere forstod det), nei, ikke på høyt nivå. Det er ikke umulig, men det er vanskelig. Derfor vil ikke jeg ha setter.

Jeg sitter her med mamma og hun forteller at hun veldig gjerne vil ha gordon setter. Det er en rase som passer fint til hennes bruk, men ikke til mitt. Basta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jepp,stakkars springe glade/Jaktende settere som blir sett på som "dumme" der de virrer rundt :D Har erfaring fra flere jeg og de er jo helt andre hunder inne/får mye kontakt med de.

Jeg har jo ikke trent en hund til jakt men,er klar over at det er en skikkelig krevende ting få til så flinke dere som holder på med det,bare kom ta med frøkena her om dere vil :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror dere misforstår veldig. Jeg skriver at selvfølgelig kan en setter bli lydig, det kan absolutt alle raser bli. Men at den egner seg til lydighet (lydighet er en konkurransegren, jeg skrev det i tillegg sammen med bruks og lydighet så da trodde jeg dere forstod det), nei, ikke på høyt nivå. Det er ikke umulig, men det er vanskelig. Derfor vil ikke jeg ha setter.

Det virket sånn på det første du skrev at du mente (var noen flere også) at en setter ikke var lydig fordi den ikke kunne masse lydighetsting. Men da var det en misforståelse, og så er vi egentlig enig: en lydig hund gjør som den blir bedt om, en lydighetshund kan masse øvelser for lydighetskonkurranser og en setter egner seg dårlig til dette (årsaken kan jo variere, men de er litt for fokusert på andre ting antakelig:P).

En setter er en jakthund og egner seg best til det, mens andre raser egner seg bedre til andre ting:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at de aller fleste takker nei til setteren fordi det er en jakthund og at de selv ikke jakter. Det synes jeg er kjempebra!

For jeg mener man skal velge hund etter interessefelt og bruksområde - og en setter er en rase med massevis av jaktlyst og motor. Dersom man har en slik hund og ikke jakter, så MÅ man være klar til å være mer enn snittet aktiv på andre områder for at hunden skal få utløp for sin energi. Ellers blir det urettferdig overfor hunden mener jeg.

Jeg er en ganske makelig anlagt person og som dessuten ikke er interessert i fuglejakt eller fuglehundtrening. Ergo så er ikke disse rasene aktuelle for meg - selv om jeg liker dem meget godt. Jeg ville ikke kunnet tilby hunden det den fortjener.

Så alle som ser sin begrensing og sier nei synes jeg fortjener en klapp!

PS: Det er også derfor jeg heller aldri ville valgt en typisk bruksrase som krever mer av meg enn jeg kan tilby.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at de aller fleste takker nei til setteren fordi det er en jakthund og at de selv ikke jakter. Det synes jeg er kjempebra!

For jeg mener man skal velge hund etter interessefelt og bruksområde - og en setter er en rase med massevis av jaktlyst og motor. Dersom man har en slik hund og ikke jakter, så MÅ man være klar til å være mer enn snittet aktiv på andre områder for at hunden skal få utløp for sin energi. Ellers blir det urettferdig overfor hunden mener jeg.

Jeg er en ganske makelig anlagt person og som dessuten ikke er interessert i fuglejakt eller fuglehundtrening. Ergo så er ikke disse rasene aktuelle for meg - selv om jeg liker dem meget godt. Jeg ville ikke kunnet tilby hunden det den fortjener.

Så alle som ser sin begrensing og sier nei synes jeg fortjener en klapp!

PS: Det er også derfor jeg heller aldri ville valgt en typisk bruksrase som krever mer av meg enn jeg kan tilby.

Har ikke du stående fuglehund selv da? Hva er den helt store forskjellen egentlig? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke du stående fuglehund selv da? Hva er den helt store forskjellen egentlig? :)

Jo jeg har stående fuglehund, men rasen har ingen fellestrekk med disse (få tar stand for fugl og de har ikke den voldsomme energien). Rasen er mer lik spaniels og retrievere i arbeidsmåten og den fremste egenskapen er at de liker å spore. Og som sporhund passer rasen meg midt i blinken :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...