Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er galt med setterne?


Shilamon

Recommended Posts

Jepp. Selvsagt kan stående fuglehunder bli flinke i lydighet, agility eller bruks. Det fins to newfoundlandshunder som har blitt norsk lydighetschampion - og da går alt an. :)

Men dette er ikke raser man skaffer seg om man skal satse innen disse grenene og vil nå langt. Da skaffer man gjerne en rase som har grunnlaget for å gjøre det bra, så man slipper å trene på at hunden ikke skal stikke fra deg i ringen :o

Haha, familiebikkja (altså jakthunden) holdt på å få 1. premie i lydighet.. så vips løp han bort til søsteren min som sto utenfor ringen. Og det var den konkurransen.

@ kristiin: samme tenkte jeg. Var så lei av å prøve å komme noen vei med familiehunden (pluss at han ikke er min) at når jeg kjøpte meg en hund. Ble det en liten miniatyrhund, langt ifra jakthund for å si det sånn. Fikk faktisk et lite tilbud om å få "den meksikanske sofagrisen" (som vi kaller jakthunden vår, han er oppvokst 3 år i mexico uten rype, så kommer han til Norge og spiser du opp under apport), men det takket jeg nei til. Det er ganske frustrende når jeg trener at bikkja stikker av. Så regel nr 1 med Tinka er, ikke stikke av!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 88
  • Created
  • Siste svar
eks. en jakthund som ikke kommer på innkalling når jakt, er ikke en flink jakthund ..... Og for at hunden skal komme må den ha inn litt lydighet.

Den trenger ikke å være utrolig lydig for å komme på innkalling, syns du? For det var det du skrev :)

Dette blir litt off topic, men noe av det er relevant til hvorfor folk ikke vil ha setter.

Kort summert: Jeg, og sikkert flere med meg, vil ikke ha setter fordi rasen har andre egenskaper og arbeidsområder enn det jeg er ute etter. Det burde ikke være så vanskelig å ta til seg, det er jo bare positivt for raseentusiaster at LP-Norge ikke prøver å avle bort jaktegenskapene til setteren og inn med egenskaper som egner seg til lydighet. :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke hatt en setter på grunn av jaktinstinket, og på grunn av at den har ikke en personlighet eller utseende som apellerer til meg. Den virker for vimsete, og ukonsentrert. Og så synes jeg at den er altfor tynn og spinkel.

Jeg sier ikke at jeg hater settere, blir jeg kjent med en, så blir jeg selvfølgelig glad i den. I en periode hadde vi en engelsk setter og han var jo snill og god. Men ikke noe jeg ville valgt på egenhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min venninne har tre settere, to ES og en blandingssetter. Blandingen er nå snart 12 år, og har vært Itas kompis hele veien. Ita har alltid trodd hun har vært setter... Helt til hun løper inn i skogen bak setteren.. Paxy blir borte og kommer inn på veien igjen ca 500 m lenger ned.. Ita derimot mister helt motet og kommer inn på veien igjen 20m lenger fram og leter etter oss.. Så det er stor forskjell på setter og dalmis..

Men jeg liker typen hund, og de har ofte et fantastisk gemytt! Men det blir ingen setter på meg, jeg jakter ikke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er en setter som gjør alle de øvelsene/ kommandoene den kan uten å nøle ulydig fordi den ikke kan flere?

Min hund kan sitt, dekk, bli, kom, bak, høyre/venstre og lignende kommandoer som jeg trenger for jakt, dagligliv og trekk. De fleste av disse utfører han alltid, til tider også på eget initiativ, når han får beskjed. Det vil jeg kalle en lydig hund. Han gjør det han kan når han blir bedt om det.

MEN han kan ikke masse andre ting som en lydighetshund kan, men for sitt bruk trenger han det jo heller ikke, men han er da fortsatt en lydig hund? Men ingen lydigHETShund?

Hørtes bare ut til at en lydig hund= lydighetshund, og det synes jeg blir feil. Det er to forskjellige ting, selv om de fleste gode lydighetshunder også er lydige:)

En god jakthund (for en jeger, ikke som en jakthund med gode jaktegenskaper) MÅ være lydig, ekstremt lydig faktisk, ellers fungerer den ikke. Men den trenger bare tre kommandoer egentlig: sitt, kom, følg på (evt apport om man vil ha den til å gjøre det også). Ingen lydighetshund, men en lydig hund;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

oj,ser mange har det inntryket av at de ikke er så kloke!Hehe,skjønner jo det godt om de fleste får inntryket av en vimsete springende setter løs på tur!For da kan det vel virke litt sånn;).

Men,sikkert ikke til de fleste men,blir man litt bedre kjent med de så er noen veldig kloke altså!Som hun jeg hadde da.Hihi,dette med ta stand på fugler og ikke vil gå har vi masse av her på sommeren ja!Blir så lei duene jeg fordi de flytter seg aldri(Lettere jage måsene for si det sånn)

Dette er klart noe jeg var klar over med rasen men,som sagt før synes jeg det er litt greit med labradoren i frøkena her selv om er mest setter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

MEN han kan ikke masse andre ting som en lydighetshund kan, men for sitt bruk trenger han det jo heller ikke, men han er da fortsatt en lydig hund? Men ingen lydigHETShund?

Hørtes bare ut til at en lydig hund= lydighetshund, og det synes jeg blir feil. Det er to forskjellige ting, selv om de fleste gode lydighetshunder også er lydige:)

En god jakthund (for en jeger, ikke som en jakthund med gode jaktegenskaper) MÅ være lydig, ekstremt lydig faktisk, ellers fungerer den ikke. Men den trenger bare tre kommandoer egentlig: sitt, kom, følg på (evt apport om man vil ha den til å gjøre det også). Ingen lydighetshund, men en lydig hund;)

Helt enig med deg

Hva er en lydig hund ?

For meg er det en hund som hører på og gjør som den får beskjed om.

Lydighets hund er noe annet.

Skal man ha en god jakthund/konkurranse jakthund så krever det faktisk veldig mye lydighet i konkrete øvelser.

I tillegg er samarbeid veldig viktig, hunden skal jakte sammen med deg og ikke alene. Så skal den finne fugl, ta stand og vente på kommando. På kommando skal fugl reises og være rolig når den/de flyr avgårde og skudd avfyres. Videre skal den apportere fugl/dummy for å oppnå premie i vinnerklassen. Med en hund som er dårlig dressert så er det mange som ryker ut på apporten, noe som er utrolig surt. Mange ganger høres det veldig lett ut å få en god fuglehund - det er bare å kjøpe en hund og vips er ting i orden. Men det er mye mye arbeid bak en god hund. Mye mer enn man ofte tror.

Blir litt OT, men shit au

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Mange ganger høres det veldig lett ut å få en god fuglehund - det er bare å kjøpe en hund og vips er ting i orden. Men det er mye mye arbeid bak en god hund. Mye mer enn man ofte tror.

Så utrolig sant. Jeg har kanskje en av de mest perfekte nybegynneremnene for fuglehund; en snill og lettdressert hund med gode jaktevner. Burde kanskje hatt litt mindre søk men ellers er han tipp topp. Alikevel har jeg ikke fått lagt ned halvparten så mye jobb i han som det som kreves for å få han "på plass" som jakthund. En god jakthund krever timesvis med trening av fysikk, dressur (på sine få momenter riktignok) og til fjells.

Og likte poenget ditt Gåsa; en setter som virrer av sted hit og dit i skogen virker kanskje surrete og "tom", men mange av dem er faktisk bare ute å gjør det de er avlet og trent for: jakter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er en setter som gjør alle de øvelsene/ kommandoene den kan uten å nøle ulydig fordi den ikke kan flere?

Eh, det er da ingen som har skrevet det?

Jeg tror dere misforstår veldig. Jeg skriver at selvfølgelig kan en setter bli lydig, det kan absolutt alle raser bli. Men at den egner seg til lydighet (lydighet er en konkurransegren, jeg skrev det i tillegg sammen med bruks og lydighet så da trodde jeg dere forstod det), nei, ikke på høyt nivå. Det er ikke umulig, men det er vanskelig. Derfor vil ikke jeg ha setter.

Jeg sitter her med mamma og hun forteller at hun veldig gjerne vil ha gordon setter. Det er en rase som passer fint til hennes bruk, men ikke til mitt. Basta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jepp,stakkars springe glade/Jaktende settere som blir sett på som "dumme" der de virrer rundt :D Har erfaring fra flere jeg og de er jo helt andre hunder inne/får mye kontakt med de.

Jeg har jo ikke trent en hund til jakt men,er klar over at det er en skikkelig krevende ting få til så flinke dere som holder på med det,bare kom ta med frøkena her om dere vil :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror dere misforstår veldig. Jeg skriver at selvfølgelig kan en setter bli lydig, det kan absolutt alle raser bli. Men at den egner seg til lydighet (lydighet er en konkurransegren, jeg skrev det i tillegg sammen med bruks og lydighet så da trodde jeg dere forstod det), nei, ikke på høyt nivå. Det er ikke umulig, men det er vanskelig. Derfor vil ikke jeg ha setter.

Det virket sånn på det første du skrev at du mente (var noen flere også) at en setter ikke var lydig fordi den ikke kunne masse lydighetsting. Men da var det en misforståelse, og så er vi egentlig enig: en lydig hund gjør som den blir bedt om, en lydighetshund kan masse øvelser for lydighetskonkurranser og en setter egner seg dårlig til dette (årsaken kan jo variere, men de er litt for fokusert på andre ting antakelig:P).

En setter er en jakthund og egner seg best til det, mens andre raser egner seg bedre til andre ting:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at de aller fleste takker nei til setteren fordi det er en jakthund og at de selv ikke jakter. Det synes jeg er kjempebra!

For jeg mener man skal velge hund etter interessefelt og bruksområde - og en setter er en rase med massevis av jaktlyst og motor. Dersom man har en slik hund og ikke jakter, så MÅ man være klar til å være mer enn snittet aktiv på andre områder for at hunden skal få utløp for sin energi. Ellers blir det urettferdig overfor hunden mener jeg.

Jeg er en ganske makelig anlagt person og som dessuten ikke er interessert i fuglejakt eller fuglehundtrening. Ergo så er ikke disse rasene aktuelle for meg - selv om jeg liker dem meget godt. Jeg ville ikke kunnet tilby hunden det den fortjener.

Så alle som ser sin begrensing og sier nei synes jeg fortjener en klapp!

PS: Det er også derfor jeg heller aldri ville valgt en typisk bruksrase som krever mer av meg enn jeg kan tilby.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at de aller fleste takker nei til setteren fordi det er en jakthund og at de selv ikke jakter. Det synes jeg er kjempebra!

For jeg mener man skal velge hund etter interessefelt og bruksområde - og en setter er en rase med massevis av jaktlyst og motor. Dersom man har en slik hund og ikke jakter, så MÅ man være klar til å være mer enn snittet aktiv på andre områder for at hunden skal få utløp for sin energi. Ellers blir det urettferdig overfor hunden mener jeg.

Jeg er en ganske makelig anlagt person og som dessuten ikke er interessert i fuglejakt eller fuglehundtrening. Ergo så er ikke disse rasene aktuelle for meg - selv om jeg liker dem meget godt. Jeg ville ikke kunnet tilby hunden det den fortjener.

Så alle som ser sin begrensing og sier nei synes jeg fortjener en klapp!

PS: Det er også derfor jeg heller aldri ville valgt en typisk bruksrase som krever mer av meg enn jeg kan tilby.

Har ikke du stående fuglehund selv da? Hva er den helt store forskjellen egentlig? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke du stående fuglehund selv da? Hva er den helt store forskjellen egentlig? :)

Jo jeg har stående fuglehund, men rasen har ingen fellestrekk med disse (få tar stand for fugl og de har ikke den voldsomme energien). Rasen er mer lik spaniels og retrievere i arbeidsmåten og den fremste egenskapen er at de liker å spore. Og som sporhund passer rasen meg midt i blinken :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...