Gå til innhold
Hundesonen.no

Dere som har vært på GU


Mirai

Ved gynekologisk undersøkelse  

58 stemmer

  1. 1.

    • Ja
      18
    • Nei
      39


Recommended Posts

Skrevet

Jeg tok celleprøve i mai...kjennes bare ut som svake menssmerter i en bitteliten stund, så er det over.

Jeg får brev hvert 3 år med innkallelse.

Kunne aldri falt meg inn å droppe en slik prøve.

  • Svar 70
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Jeg er snart 20 år og ikke vært på GU enda, har bare gått helt i glemmeboksen i grunn. Kanskje på tide?? :whistle: Jeg tror nok at jeg helst ikke vil ha en finger dytta opp der bak første gangen, men det er vel lov til å si eller? :)

Skrevet

Dette må da være en av de underligste temaene som er tatt opp her????

Fingre her eller der - whatever! Men folkens - spesielt dere yngre jenter - det skader aldeles ikke å ta en årlig generell helsesjekk, inkludert en kjapp runde over understellet. Det er myyyyyyye verre å gå til tannlegen! Selvfølgelig er det ikke så forbanna moro å ligge i den posisjonen, men det er fort unnagjort - og så kan man heller glede seg over at det (normalt) ikke er speil i taket i legekontoret :rolleyes:

Kreft er nevnt her som noe man bare kan "fikse" hvis det skulle bli så gærnt liksom. Det er mange ulike kreft-typer, noen verre enn andre, noen som er forsåvidt greie hvis man er et eldgammelt metusalem men av en helt annen kategori når man er yngre. De ulike formene for kreft som kan oppstå i underlivet pleier ikke å være så hyggelige å ha med på gjøre hvis de oppdages sent. Tidlig påvisning er faktisk noe som kan skille mellom liv og død. Så celleprøve hvert 3. år fra man fyller 25, er et gode man ikke skal la gå fra seg!

Skrevet

Jeg har aldri vært til gynekolog, men har tenkt på det i flere år nå, men får meg ikke til å gjøre det. Bare tanken på å sprike med beina foran en vilt fremmed person som skal stå der med sterkt lys og utstyr gir meg frysninger

Skrevet

Jeg er litt som IW og Siri (?), sover meg igjennom MR (har tatt en del av de) og tenker på noe helt annet uten å bry meg på GU. GU er ikke noe som er morsomt, men man overlever, det er jo for at ting ikke skal bli værre liksom:)

Skrevet

Det kan da ikke være SÅ ille? Det er jo til ens eget beste og den som ser nedi der har jo sett hundrevis av andre liksom..

Skrevet
GU er ikke det festligste man kan gjøre - men dere skal være sjeleglad for at man i det hele får tilbudt slike undersøkelser!

Kreft kan oppdages på såpass tidlig stadium at man ikke trenger å fjerne hverken livmor eller eggstokker og det beste av alt - man overlever... Tenk på det før dere får noja. Morsomt NEI - men nødvendig JA.

Enig med Jaktlykke her. GU er ikke det festligste man er med på, men det er en nødvendighet.

De gangene jeg har vært til GU har de stukket en finger bak. Det er vel en del av undersøkelsesprosedyren.

For de av dere som ikke har vært der; kan skjønne at dere gruer dere, men det tar ikke lang tid.

Bare prøv å slapp av så går det greit. Lykke til.

Ei vennine kom til en nyutdannet mannelig gynekolog på et par år eldre enn henne selv, hun syntes ikke det var så artig.... :drool: Men hun overlevde deg ôg...

Skrevet

Jeg fant en sånn morsom side med kommentarer som gynekologer hadde sagt, men tror folk bare får angst om jeg poster den :lol: Husker den heller ikke i farta....hmm...

For dere som syns det er morsomt:

Var en gynekolog som hadde festet spekelet. Så kikket han inn og sa med mørk stemme "....universet..."

:drool:

Skrevet

er ikke så ille, han spesialisten jeg var hos, var kjempe flink, dog han så en smule sær og rar ut, men man må vel være litt sånn for å se "rett hjem" X antall ganger pr dag.. :drool:

Skrevet
Jeg fant en sånn morsom side med kommentarer som gynekologer hadde sagt, men tror folk bare får angst om jeg poster den :P Husker den heller ikke i farta...hmm...

For dere som syns det er morsomt:

Var en gynekolog som hadde festet spekelet. Så kikket han inn og sa med mørk stemme "....universet..."

:drool:

:lol:

Det er absolutt værst første gangen man går til GU. Jeg lurte ihvertfall på hva jeg hadde gruet meg sånn til, for SÅÅÅ ekkelt var det jo ikke. Oki, det er ikke artig å brette ut hele privaten sin, men det er en sånn must ting og ferdig med det. Vet om fler som tar med seg ipod eller noe og bare hører på beroligende muikk, kanskje det kan hjelpe litt?

Og ang finger-diskusjonen, så joda, det har jeg fått en gang og forhåpentligvis aldri mer... That's a one way street..... *grøss*

Skrevet
Jeg fant en sånn morsom side med kommentarer som gynekologer hadde sagt, men tror folk bare får angst om jeg poster den :lol: Husker den heller ikke i farta...hmm...

For dere som syns det er morsomt:

Var en gynekolog som hadde festet spekelet. Så kikket han inn og sa med mørk stemme "....universet..."

:drool:

Jooo!! Sleng ut linken da! "universet" du liksom *detter av stolen!*

Cluet er å ha det artig med legen. Vi flåser som bare det mens han styrer på der nede, alt ifra "hvis jeg er gravid" til "det er ikke meg som er faren".. *flire* MEN, så har jeg jo også gått hos ham fra jeg var 9 år.... Jeg er like ung og vakker, han blir jo bare eldre og eldre:P

Slapp av, mor dere - det er nada problem om de stikker en finger her eller der så spiller det da ingen trille. Man skiter vel på do minimum en gang om dagen? *flire*

Men kanskje noen av oss er mer avslappet fordi vi startet med GU tidlig, sånn FØR vi ble litt reserverte og ehem.. "innknappet"? *ler*

Skrevet
Jooo! Sleng ut linken da! "universet" du liksom *detter av stolen!*

Jaaa, linke please! Eller send den på PM, jeg trenger underholdning på lange nattevakter!

Skrevet
Jeg kjenner jeg blir litt provosert, og jeg vil ikke beklage det engang. Det tar fem minutter å ta en GU, og fem minutter i året med ubehag mot å kanskje dø i ung alder, er forhåpentligvis en svært liten pris å betale.. For folk dør faktisk av livmorkreft, fordi kreft er ikke høflig nok til å holde seg i de kroppsdelene de starter i.

Jepp, det tar FEM min! Og det er bare å tenke på noe annet. De jobber med dette hver dag, og for legen er det som å se en sopp på tur i skogen. Ikke noe uvanlig syn. :drool:

Mange gruer seg til GU, og velger å ikke møte opp. Utrolig trist hvis de faktisk får kreft, og for ikke snakke om alle de timene de MÅ møte til. Operasjoner og det som værre er. :lol:

Folk kan ikke få unger heller da, hvis de er livredd for å dra på GU.

Jeg hørte om ei som døde av livmorkreft, hun ble ikke en gang 30 år. Tre barn og mann sitter nå igjen uten sin kjære.

For guds skyld jenter; tenk på fremtiden. bestill time til undersøkelse :P

GU er vel noe man bør dra på hvis det er livmorkreft osv i familien??

Skrevet

Opplevd begge deler.. har blitt imun mot sånt etter å fått to barn. De får gjøre det som trengs å gjøres. Bare jeg får sjekket at alt er ok, så er det hovedpoenget.. Og ikke synes jeg det er flaut eller ubehagelig heller. Synes faktisk det er mere flaut å ligge der å blotte den digre bleike rompa mi, de store lårene og fleskemagen fremfor å ligge der med hele musa i været :rolleyes::rolleyes::)

Skrevet
Det er vel egentlig anbefalt at man tar det en gang i året fra man når en viss alder? Jaktlykke..? ;)

Og også en gang i året fra man blir seksuelt aktiv, det er hvertfall det jeg har hørt da :)

Det er ikke så big deal som så mange skal ha det til.. de er proffe, de gjør det mange ganger om dagen, de peker ikke og ler, eller rødmer. Og det går an å finne seg dame om man heller vil ha det ;)

Bare for de som vil slippe og avstå da ;)

Jeg måtte til gynekolog da jeg skulle ha p-piller når jeg var 14(tror jeg), var dritnervøs. Heldigvis sa han bare "du skal såklart ikke til noen undersøkelse". Jeg vil ikke, er dritnervøs, kommer meg sikkert ikke inn døra en gang. Syntes det var ille nok å fly rundt i undertøyet på sykhuset for og ordne skuldera :)

Skrevet
Jeg fikk litt angst av hele diskusjonen her idag så jeg har bestilt time..

*grue seg*

Klikk til Katja-Kaj! :)

Øhm.. YEY.. Jeg skal bli tappet blod av og til GU samme dagen!... :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...