Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasmus 1987-2000


SiriEveline
 Share

Recommended Posts

Med deg var det faktisk jeg som kom inn i ditt liv. Da du var 2 år gammel dukket det plutselig opp en liten babyjente. Ditt lille barn, mente du ofte ihvertfall. Jeg fikk gjøre hva jeg ville med deg, men som regel ble du brukt som hodepute!

Opp igjennom dine 13 år lært jeg å kjenne deg utrolig godt. En god stund mente jeg også at du var min bror, men innerst inne var du vel egentlig det. Du hatet å være hjemme alene, så på ukedagene var du hos bestemor og bestefar. Jeg var med deg så mye jeg kunne og vårt bånd var alltid helt utrolig. Du hadde også et lignende bånd til min bestemor!

Jeg husker så godt den sommeren du gikk bort. På starten så var du på besøk hos oss, og jeg skulle en tur i stallen. Da satte du deg ved porten og ventet, ville ikke inn når de ropte på deg og lokket med mat og godis. Du skulle vente på meg, helst ville du vel være med meg hele tiden fordi du visste hva som var i gjære.

Så kom din siste hyttetur, har hørt at du var merkelig urolig under pakkingen. Første dagen på hytta koste du deg enormt, du løp og løp og koste deg (hadde noen sett hadde de ikke trodd du var mer enn 5 år gammel). Dagen derpå var du plutselig fryktelig rar, du skulle gjemme deg og ikke spiste du eller drakk.. Vi trodde det var forstoppelse og prøvde å hjelpe deg, men du var så frisk som det gikk an å bli. Men du var 13 år gammel, du hadde fått høre at du bare skulle leve 3 måneder lenger, av veterinæren.. 3 år tidligere grunnet lungekreft. Men du kjempet og kjempet og levde et utrolig liv. Som du endte i fanget til min bestemor.. kl 04.24 forsvant du fra denne verden, og inn i de evige jaktmarker.

Der er du fremdeles og koser deg med resten av jakthundene du kjente i livet ditt. Vi så deg gå, ifra båten vår (vi skulle hjem for å være med deg) mitt i morgenlyset dukket det opp et kraftig lys som lyste oppe mot himmelen. Jeg snudde meg vekke og skulle se igjen, da var det borte. Tredje gangen ser jeg det igjen, denne gangen enda høyere opp. Hvem vet, kanskje det var deg på vei opp i himmelen?

Rasmus, min bror, jeg elsker deg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...