Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Med deg var det faktisk jeg som kom inn i ditt liv. Da du var 2 år gammel dukket det plutselig opp en liten babyjente. Ditt lille barn, mente du ofte ihvertfall. Jeg fikk gjøre hva jeg ville med deg, men som regel ble du brukt som hodepute!

Opp igjennom dine 13 år lært jeg å kjenne deg utrolig godt. En god stund mente jeg også at du var min bror, men innerst inne var du vel egentlig det. Du hatet å være hjemme alene, så på ukedagene var du hos bestemor og bestefar. Jeg var med deg så mye jeg kunne og vårt bånd var alltid helt utrolig. Du hadde også et lignende bånd til min bestemor!

Jeg husker så godt den sommeren du gikk bort. På starten så var du på besøk hos oss, og jeg skulle en tur i stallen. Da satte du deg ved porten og ventet, ville ikke inn når de ropte på deg og lokket med mat og godis. Du skulle vente på meg, helst ville du vel være med meg hele tiden fordi du visste hva som var i gjære.

Så kom din siste hyttetur, har hørt at du var merkelig urolig under pakkingen. Første dagen på hytta koste du deg enormt, du løp og løp og koste deg (hadde noen sett hadde de ikke trodd du var mer enn 5 år gammel). Dagen derpå var du plutselig fryktelig rar, du skulle gjemme deg og ikke spiste du eller drakk.. Vi trodde det var forstoppelse og prøvde å hjelpe deg, men du var så frisk som det gikk an å bli. Men du var 13 år gammel, du hadde fått høre at du bare skulle leve 3 måneder lenger, av veterinæren.. 3 år tidligere grunnet lungekreft. Men du kjempet og kjempet og levde et utrolig liv. Som du endte i fanget til min bestemor.. kl 04.24 forsvant du fra denne verden, og inn i de evige jaktmarker.

Der er du fremdeles og koser deg med resten av jakthundene du kjente i livet ditt. Vi så deg gå, ifra båten vår (vi skulle hjem for å være med deg) mitt i morgenlyset dukket det opp et kraftig lys som lyste oppe mot himmelen. Jeg snudde meg vekke og skulle se igjen, da var det borte. Tredje gangen ser jeg det igjen, denne gangen enda høyere opp. Hvem vet, kanskje det var deg på vei opp i himmelen?

Rasmus, min bror, jeg elsker deg!

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...