Gå til innhold
Hundesonen.no

Barbering av dvergschnauzer


Hundeglad

Recommended Posts

Dvergschnauzeren var i sin tid gårdshund og rottehund. Pelsen deres ble med andre ord utsatt for langt mer slitasje tidligere enn den gjør nå. Det er nok ingen som tror at tyske bønder nappet bikkja elelr raket underull en gang i uken. Men de fleste av oss kjører heller ikke rundt i biler fra 20-tallet. Det er en del av menneskets natur å søke forbedringer. Noen ganger er jo ikke disse forbedringene det, andre ganger er det et gode.

Det er ikke lenger mange dvergschnauzere som har jobb som gårds- og rottehund. I tillegg (elelr som et resultat av dette) har den blitt rikere pelset på bein, buk og skjegg. Strihårene skal i utgangspunktet være det samme. Men det er ikke lenger naturlig slitasje på pelsen.

Da kan man

1 - drite i det og bare kamme ut floker. Pelsen blir da myk og vil begynne å røyte. Ergo vil den miste sin naturlige funksjon.

2 - klippe pelsen. Samme effekt som over, minus røyting men + enda dårligere pelskvalitet.

3 - nappe når den er nappeklar og rake underull. Pelsen vil da beholde sin funksjon.

Det første kjente bildet av en dvergschnauzer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to nappehunder. Den ene har god pels som er lett å nappe. Og gjør ikke vondt, den andre sitter hårene fast og det er tydelig ubehagelig. Og hver gang jeg napper sier jeg til meg selv at neste gang klipper jeg.

Men så tenker jeg at jeg gjør noe feil, at jeg må finne en måte som funker. Så han er enda ikke klippet.

Men det er vondt å nappe hale, rompe og ører. Og det er forskjell på hunder også hvor stor smerteterskel de har.

Min hund har blitt nappet med fingrene fra samme uke han kom hjem til oss som valp, selv om han klager gir jeg meg ikke. Men jeg ser forskjell på at det gjør vondt og at nå er han trassig.

Selvsagt er det best om nappehunder nappes. Men om man ikke får det til, så er det heller ikke dyreplageri. Da hunder bor i hus i dag og ikke ute. Det finnes dekken og regntøy og hva de måtte trenge.

Men personlig liker jeg best pelsen på hunder som er nappet kontra ullete pels på klippet hunder.

Men det som teller er at hunden er stelt! At den får den omsorg den har behov og krav på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dvergschnauzeren var i sin tid gårdshund og rottehund. Pelsen deres ble med andre ord utsatt for langt mer slitasje tidligere enn den gjør nå. Det er nok ingen som tror at tyske bønder nappet bikkja elelr raket underull en gang i uken. Men de fleste av oss kjører heller ikke rundt i biler fra 20-tallet. Det er en del av menneskets natur å søke forbedringer. Noen ganger er jo ikke disse forbedringene det, andre ganger er det et gode.

Det er ikke lenger mange dvergschnauzere som har jobb som gårds- og rottehund. I tillegg (elelr som et resultat av dette) har den blitt rikere pelset på bein, buk og skjegg. Strihårene skal i utgangspunktet være det samme. Men det er ikke lenger naturlig slitasje på pelsen.

Da kan man

1 - drite i det og bare kamme ut floker. Pelsen blir da myk og vil begynne å røyte. Ergo vil den miste sin naturlige funksjon.

2 - klippe pelsen. Samme effekt som over, minus røyting men + enda dårligere pelskvalitet.

3 - nappe når den er nappeklar og rake underull. Pelsen vil da beholde sin funksjon.

Det første kjente bildet av en dvergschnauzer.

Interessant! Takk for svar:) Ds. på bildet ligner ikke særlig på en ds. nei. Ja, det er vel sånn det er med mennesket. ..Vi tar oss til rette her i verden, og det er ikke alltid til det gode. Men ds. i seg selv er jo en flott rase da:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg har tenkt mye på, nappet de ds. i gamle dager, da de var gårdshunder? Og hvorfor skaper vi mennesker egentlig hunderaser som er avhengig av menneskets hjelp til pelsstell.... Det fatter jeg bare ikke! Noen som har noen gode svar?

Kan jo svare for cairn: Cairn betyr jo røys (steinrøys), og før i tiden ble hundene brukt til å jakte i røyser. Der ble pelsen naturlig nappet av, rett og slett pga slitasjen pelsen fikk av å krype ned mellom steiner osv. Nå er det ikke så mange cairn som får pelsen nappet av på samme måte, men det hjelper jo å la den ferdes i kratt osv, sånn at noen hår blir nappet av. Men man kan ikke basere pelsstellet på det akkurat.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
    • Er hun trygg i bur? Hvis ikke ville jeg startet der, med å jobbe med burleker generelt og trygghet i bur, inne hjemme. Så gradvis flyttet buret ut i bilen (hvis det er tid, mulighet. Hvis ikke må du såklart bare jobbe med burlekene og tryggheten i bilen parallellt). Medisinering har definitivt noe for seg med det nivået av stress. Blir hun bilsyk så kan jo det også påvirke. Jeg ville prøvd noen av de klassiske beroligene feromonene, Adaptil, Chlomicalm etc.  Spennende, lykke til!
    • Ja, jeg har vært inne på tanken om medisinering kunne vært noe, for som du sier er det ikke noe poeng i å trene en hund som er så stresset at den ikke er mottakelig for læring. Min forrige hund var så lydsensitiv som det var mulig å bli, så hun gikk på angstdempende en periode for å få henne såpass ned at det var mulig å trene på (ikke at vi noen gang kom i mål med det da, hun ble døv før den tid...) Men det er heldigvis ikke angst med denne hunden, hun er bare skyhøyt i stress og tipper over bare av å se en fugl liksom...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...