Gå til innhold
Hundesonen.no

Barbering av dvergschnauzer


Hundeglad

Recommended Posts

Dvergschnauzeren var i sin tid gårdshund og rottehund. Pelsen deres ble med andre ord utsatt for langt mer slitasje tidligere enn den gjør nå. Det er nok ingen som tror at tyske bønder nappet bikkja elelr raket underull en gang i uken. Men de fleste av oss kjører heller ikke rundt i biler fra 20-tallet. Det er en del av menneskets natur å søke forbedringer. Noen ganger er jo ikke disse forbedringene det, andre ganger er det et gode.

Det er ikke lenger mange dvergschnauzere som har jobb som gårds- og rottehund. I tillegg (elelr som et resultat av dette) har den blitt rikere pelset på bein, buk og skjegg. Strihårene skal i utgangspunktet være det samme. Men det er ikke lenger naturlig slitasje på pelsen.

Da kan man

1 - drite i det og bare kamme ut floker. Pelsen blir da myk og vil begynne å røyte. Ergo vil den miste sin naturlige funksjon.

2 - klippe pelsen. Samme effekt som over, minus røyting men + enda dårligere pelskvalitet.

3 - nappe når den er nappeklar og rake underull. Pelsen vil da beholde sin funksjon.

Det første kjente bildet av en dvergschnauzer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to nappehunder. Den ene har god pels som er lett å nappe. Og gjør ikke vondt, den andre sitter hårene fast og det er tydelig ubehagelig. Og hver gang jeg napper sier jeg til meg selv at neste gang klipper jeg.

Men så tenker jeg at jeg gjør noe feil, at jeg må finne en måte som funker. Så han er enda ikke klippet.

Men det er vondt å nappe hale, rompe og ører. Og det er forskjell på hunder også hvor stor smerteterskel de har.

Min hund har blitt nappet med fingrene fra samme uke han kom hjem til oss som valp, selv om han klager gir jeg meg ikke. Men jeg ser forskjell på at det gjør vondt og at nå er han trassig.

Selvsagt er det best om nappehunder nappes. Men om man ikke får det til, så er det heller ikke dyreplageri. Da hunder bor i hus i dag og ikke ute. Det finnes dekken og regntøy og hva de måtte trenge.

Men personlig liker jeg best pelsen på hunder som er nappet kontra ullete pels på klippet hunder.

Men det som teller er at hunden er stelt! At den får den omsorg den har behov og krav på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dvergschnauzeren var i sin tid gårdshund og rottehund. Pelsen deres ble med andre ord utsatt for langt mer slitasje tidligere enn den gjør nå. Det er nok ingen som tror at tyske bønder nappet bikkja elelr raket underull en gang i uken. Men de fleste av oss kjører heller ikke rundt i biler fra 20-tallet. Det er en del av menneskets natur å søke forbedringer. Noen ganger er jo ikke disse forbedringene det, andre ganger er det et gode.

Det er ikke lenger mange dvergschnauzere som har jobb som gårds- og rottehund. I tillegg (elelr som et resultat av dette) har den blitt rikere pelset på bein, buk og skjegg. Strihårene skal i utgangspunktet være det samme. Men det er ikke lenger naturlig slitasje på pelsen.

Da kan man

1 - drite i det og bare kamme ut floker. Pelsen blir da myk og vil begynne å røyte. Ergo vil den miste sin naturlige funksjon.

2 - klippe pelsen. Samme effekt som over, minus røyting men + enda dårligere pelskvalitet.

3 - nappe når den er nappeklar og rake underull. Pelsen vil da beholde sin funksjon.

Det første kjente bildet av en dvergschnauzer.

Interessant! Takk for svar:) Ds. på bildet ligner ikke særlig på en ds. nei. Ja, det er vel sånn det er med mennesket. ..Vi tar oss til rette her i verden, og det er ikke alltid til det gode. Men ds. i seg selv er jo en flott rase da:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg har tenkt mye på, nappet de ds. i gamle dager, da de var gårdshunder? Og hvorfor skaper vi mennesker egentlig hunderaser som er avhengig av menneskets hjelp til pelsstell.... Det fatter jeg bare ikke! Noen som har noen gode svar?

Kan jo svare for cairn: Cairn betyr jo røys (steinrøys), og før i tiden ble hundene brukt til å jakte i røyser. Der ble pelsen naturlig nappet av, rett og slett pga slitasjen pelsen fikk av å krype ned mellom steiner osv. Nå er det ikke så mange cairn som får pelsen nappet av på samme måte, men det hjelper jo å la den ferdes i kratt osv, sånn at noen hår blir nappet av. Men man kan ikke basere pelsstellet på det akkurat.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...