Gå til innhold
Hundesonen.no

Labb hundefor ?


MarorA

Recommended Posts

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar
Hei. Jeg har hørt om at labb ikke er noe bra for hunden, og de som pratet om det sa at det var så lite "mat" i maten at de måtte gi mer til hunden for at den skulle bli mett. Er det noen som vet om dette på noen måte kan være sant? Jeg forer forresten valpen min med eukanuba og det fungerer kjempebra, han har utrolig fin pels og funker bra i magen sin :)

Nelly og Lukas :-)

Dette er det argumentet jeg har fått fra flest fôrforhandlere: at Labb ikke blir billigere fordi man må fôre så mye. Min erfaring tilsier at det ikke stemmer. Ga like mye labb som jeg har gitt av hills og nå gir av Royal Canin. På skyttens måtte vi gi 3 ganger så mye, han holdt fortsatt ikke vekta, på proplan og eukanuba fikk han også nesten dobbelt av hva han fikk av labb og i dag får av RC, og på den nye høyenergifôret til Eukanuba bare raste han ned i vekt. Jeg står ved det jeg sa i forrige innlegg: fôr med det DIN hund fungerer på. Labb kan være ******* for noen, men redningen for andre. På lik linje med alle andre fôr. Det skal ikke feies under teppet at det er mange hunder som ikke fungerer på labb, men om din hund gjør det er det ingen grunn til å bytte.

Bruk det fôret hunden fungerer på, det vil alltid bli det billigste for lommeboka (mindre mat, friskere hund, gladere hund, mindre tilskudd og behandling mm nødvendig).

Og til oppbløting: oppløting av fôr kan senke risikoen for magedreining og i noen tilfeller bedre opptaket av fôret. Hvor bløtt man ønsker det blir jo opp til den enkelte, men kjenner flere som gir bikkja "grøt". Andre tørrfôr med vann, halvoppbløtt osv, osv. Gjør det du og din hund liker best:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig jeg er helt ute å kjøre nå, men har hørt at å blande maten til hest med vann kan øke faren for magesår... Gjelder det på en måte motsatt for hunder?

Jeg spurte ikke for å kritisere, men fordi jeg lurer oppriktig på om det er bedre for magen til hunden å få maten oppbløtt. Tennene får hun brukt nok likevel, dessuten tror jeg ikke tørrfór spising er den beste kilden til rens av tenner. Så møysommelig tygger de ikke maten som regel..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

45 min oppbløting? da blir det jo bare grøten igjen..?

Ja, det er det som er meningen, i dette tilfellet da. Som jeg også skrev i innlegget velger man jo det som passer en selv og bikkja. Jeg skal prøve dette selv, ser jeg bra resultater så fortsetter jeg bare.

Men ang. Eukanuba så syntes jeg hun bærsjer en god del assa, og prompen STINKER! Jeg får håpe bløtningen av fór hjelper, men skal bytte fór uansett. Stopper ikke før jeg finner et jeg virkelig liker.

Et fór jeg ihvertfall har tro på er RC. Ihvertfall for familiehunden fungerer det supert.

Men vi kan jo alle kanskje konkludere med at det beste fóret er det som passer hunden din og deg. Og takk og lov at mulighetene er mange, så kan alle finne et fór som passer dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som om mange måler fôrtypenes kvalitet utifra om hundene klarer å holde vekta. Jeg synes det høres litt utrygt ut å bare se på kroppsvekt, for tenk bare hvordan det skulle blitt om vi mennesker gjorde det samme: Vi kunne fint levd ganske lenge på Grandiosa og McDonald's-mat, men etter en stund ville det oppstå problemer: oppsamling av fett i blodårene, dårligere hjertefunksjon, osv osv - og dette ville skjedd selv om vi klarte å holde vekta. Men vi ville ikke merket denne helseforverringa uten å ta en full og skikkelig grundig helsesjekk hos legen. Så vi ville bare fortsatt å "fôre" oss selv på dette dårlige "fôret". Når vi så 5-10 år senere begynte å føle oss i dårlig form, ville allerede mye skade ha skjedd. Se bare på alle som utvikler diabetes. Hunder gjør det samme, og det er ganske skremmende, for det er jo i stor grad dårlig kosthold som forårsaker diabetes. Kanskje kunne man unngått enkelte av disse diabetestilfellene rett og slett ved å fôre med et bedre fôr?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mulig jeg er helt ute å kjøre nå, men har hørt at å blande maten til hest med vann kan øke faren for magesår... Gjelder det på en måte motsatt for hunder?

Jeg har hørt det stikk motsatte jeg:P At oppløtt fôr kan senke risikoen for magesår hos hest. (*google litt* Fant ikke noe spesielt for eller imot, konklusjonen må bli at vi begge kan ha hørt rett/ feil:P)

og til Moghrebi: du har ett poeng. Man må ikke bare se på holden til hunden, men en hund som er i riktig og hold, fungerer optimalt og ser sunn ut vil jeg anse som sunn. Vi kan dessverre ikke måle det på andre måter, med mindre man skal dra til veterinær jevnt og trutt. Men god mat gir god helse, en frisk hund vil også yte bedre både fysisk og psykisk:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Moghrebi: du har ett poeng. Man må ikke bare se på holden til hunden, men en hund som er i riktig og hold, fungerer optimalt og ser sunn ut vil jeg anse som sunn. Vi kan dessverre ikke måle det på andre måter, med mindre man skal dra til veterinær jevnt og trutt. Men god mat gir god helse, en frisk hund vil også yte bedre både fysisk og psykisk:)

Enig med deg, men det er utrolig lett å se seg blind på sin egen hund. I oppveksten min hadde vi ei dalmatinertispe som vi selv syntes var i fin form, men hun gikk stadig opp i vekt. Vi la ikke merke til det selv, for det skjedde så gradvis. Dessuten klødde hun veldig mye, og hadde stadige ørebetennelser. Vi tenkte aldri på at det kunne ha noen forbindelse med at hun fikk et elendig billigfôr. Folk flest tenker jo ikke over hva de gir hundene sine. Det står på fôrpakkene at fôret er "komplett og balansert", og dette svelger vi rått og uten en eneste kritisk tanke.

Tenk deg alle de hundeeierne som synes det er helt greit at hundene deres er litt late og sedate. "Hun vil ikke gå noen lange turer, for hun er så glad i å være hjemme", sier vi og ler. Og "hun er kanskje litt lubben, men hun er så frisk og fin at det gjør ingenting". Når så hunden får hudproblemer, diabetes, hjerteproblemer, pusteproblemer, kreft, forkalkninger i ledd, osv, så forbinder vi det ikke med maten hunden har levd på, dag ut og dag inn uten variasjon, i år etter år.

Etpar venner av meg har en tispe som i en alder av 14 år ikke lenger kunne hoppe inn og ut av bilen. Det var helt greit, tenkte de, for hun var jo tross alt ei gammel dame. Så skiftet de til Vom & Hundemat, og snart kunne hunden hoppe inn og ut av bilen uten problemer. Hun ble også mye mer glad og energisk, gikk ned i vekt, og virker mange år yngre. Hun hadde altså fungert helt greit på tørrfôret hun fikk i alle årene forut for fôrskiftet, men nå var hun plutselig blitt en supersprek pensjonist. Og eierne fortvilte over at de ikke hadde skiftet fôr for mange år siden. De visste jo ikke at hun ville bli så mye bedre kun ved å skifte til råfôring.

Ikke bryr vi oss om å lese og tolke innholdsfortegnelsene på fôrpakkene heller. Folk tenker ikke på at hvis et hypotetisk fôr inneholder 20% fett og 15% proteiner, så vil resten av fôret bestå av karbohydrater og vann. Selv tørrfôr inneholder noe restvæske, og dette utgjør normalt cirka 12-15%. Så la oss nå legge dette sammen: 20+15=35. Pluss 15 = 50. Vårt hypotetiske fôr inneholder altså 50% karbohydrater! Og hva er karbohydrater for noe? Jo, det er sukker, stivelse og fiber. Og alt dette inneholder altså fôret, uten at det står i innholdsfortegnelsen.

Det er forøvrig lett å gjennomskue grunnen til at karbohydratinnholdet ikke oppgis: karbohydratene er billig fyllstoff, og har som hovedfunksjon å sørge for at fôret lar seg tørke og oppbevare ved romtemperatur. Et fôr basert på proteiner og fett vil ha langt dårligere evne til å tørkes, for fett tørker ikke, og det blir fort harskt ved oppbevaring ved romtemperatur. Og proteiner, spesielt de som finnes i kjøtt, er dyre råvarer (noe som gir mindre fortjeneste). Så dermed bruker man mye planteproteiner og billig kjøtt og bein, pluss store mengder stivelse (karbohydrater) fra korn. Dette koker man så sammen til en grøt, tørker den, former den til pellets, og sprayer pelletsene med fett og vitaminer. Så pakker man det hele i poser med en innholdsfortegnelse som ikke nevner karbohydrater, og så sender man det ut til forhandlerne, som så oppbevarer det i hyllene i sine romtempererte lokaler inntil de får solgt det til forbrukerne. Og forbrukerne oppbevarer fôrsekkene ved romtemperatur til hundene spiser opp alt. Og siden fett harskner raskt ved romtemperatur, så risikerer hundene å ende opp med å spise harsknet fôr. For det er jo billigere å kjøpe én stor sekk (som varer lenge) enn flere små. Det fôret som sendes fra produsenten i fersk tilstand vil kunne bli flere måneder gammelt før hunden spiser opp den siste pelletsen i sekken.

Nei, takke meg til råfôring. Ja, det er upraktisk å måtte oppbevare det i fryser, men jeg aksepterer det på samme måte som jeg aksepterer at min egen mat også må oppbevares sånn. Jeg ville aldri basert mitt eget kosthold på tørre pellets oppbevart ved 20 grader i uker og måneder, og jeg gjør det ikke med hundenes mat heller.

I dag hadde guttaboys hestekjøtt til frokost. Deilig, kjempefett hestekjøtt. Det høres kanskje ut som en skikkelig energibombe, men hvis man legger sammen fett- og karbohydratinnholdet i tørrfôr, så ender man med et totalt energiinnhold som i mange tilfeller er veldig høyt. Proteiner er byggesteiner som danner og vedlikeholder kroppens celler, mens fett og karbohydrater er drivstoffet som holder kroppen gående. Men et fôr som inneholder masse karbohydrater og fett, og lite proteiner, tilfører bare masse energi (som fører til overvekt), uten å gi kroppen byggesteinene den trenger for å danne muskler som kan forbrenne energien. Resultatet blir en rund kropp med dårlig muskeldefinisjon.

Men nå har jeg tastet meg totalt vekk fra det jeg begynte å skrive, og det burde vel holde nå. Nå skal jeg spise en sunn lunsj, for jeg kan jo ikke akkurat ete junkfood etter å ha tastet alt dette... :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er så flink å forklare, Moghrebi! :) Håper dette når inn til noen.. Vi kan jo også nevne at pH-verdien i magesekken til en hund som fôres med tørrfôr er atskillig høyere enn hund som fôres rått. Det kan jo umulig være bra, siden magesyre jo er med på å gjøre fôret fordøyd. Kanskje du vil forklare litt mer rundt det også, etter at du har spist en sunn lunjs? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av alle dere her på Doggis som råforer så må jeg si at jeg er solgt. Eneste er at leiligheten ikke har en fryser, og har nettopp fått tak i en knøttaliten, men vi er to som bor her så den må nok ofres til menneskene. Heldigvis er det min fryser så når jeg flytter for meg selv så skal nok lille Tinka få egen V&H fryser!

Men sånn hvis jeg skulle byttet. Hvordan er det å bytte fra tørt til vått på en valp (hun er nå 8 uker)? Er det mulig? Isåfall hvordan går man fram?

Det virker som om tørrfór varierer veldig fra hund til hund hva som fungerer best for dem. Mens V&H fungerer på alle, og i alle de tilfellene jeg her lest om her på forumet, så har hunden blitt bedre i noe; enten appetitt, pels, poter, avføring osv. eller alt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Huldra! Innlegget til Moghrebi får en virkelig til å tenke. Og jeg har sett lyset, etter ÅR med tørrforing til alle mine hunder gjennom tiden. Men nå er det Vom&Hundemat som gjelder her i huset! Nå har jeg riktignok spreke hunder fra før, ikke noe overvekt eller dårlig kondis på disse jentene! Men likevel ser jeg forandringer når det gjelder pelsen som er blitt veldig blank og fin, og potene som er utrolig myke. Og hundene elsker det!

Dessuten synes jeg det er bra at bikkjene slipper å bare spise tørrforkuler hele livet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som om tørrfór varierer veldig fra hund til hund hva som fungerer best for dem. Mens V&H fungerer på alle, og i alle de tilfellene jeg her lest om her på forumet, så har hunden blitt bedre i noe; enten appetitt, pels, poter, avføring osv. eller alt

*knuse illusjonen* Min hund tålte ikke V&H.. han fikk dårlig pels, dårlig hud, dårlig energi, dårlige poter og dårlig fordøyelse. Mens schæferen tålte det ekstremt godt, han fikk bare godt ut av det. Så jeg foret en hund med v&h, mens bc får royal canin. Jeg er fornøyd med begge deler, men v&h fungerer ikke på absolutt alle hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*knuse illusjonen* Min hund tålte ikke V&H.. han fikk dårlig pels, dårlig hud, dårlig energi, dårlige poter og dårlig fordøyelse. Mens schæferen tålte det ekstremt godt, han fikk bare godt ut av det. Så jeg foret en hund med v&h, mens bc får royal canin. Jeg er fornøyd med begge deler, men v&h fungerer ikke på absolutt alle hunder.

Så tross alt at det bare virker sånn. Men da vet jeg at det ikke er noe garanti når jeg prøver det på babyen min (selvom det ikke blir før om noen år kanskje grunnet fryser problemer).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av alle dere her på Doggis som råforer så må jeg si at jeg er solgt. Eneste er at leiligheten ikke har en fryser, og har nettopp fått tak i en knøttaliten, men vi er to som bor her så den må nok ofres til menneskene. Heldigvis er det min fryser så når jeg flytter for meg selv så skal nok lille Tinka få egen V&H fryser!

Men sånn hvis jeg skulle byttet. Hvordan er det å bytte fra tørt til vått på en valp (hun er nå 8 uker)? Er det mulig? Isåfall hvordan går man fram?

Det virker som om tørrfór varierer veldig fra hund til hund hva som fungerer best for dem. Mens V&H fungerer på alle, og i alle de tilfellene jeg her lest om her på forumet, så har hunden blitt bedre i noe; enten appetitt, pels, poter, avføring osv. eller alt

Neida, det er slett ikke alle som er fornøyde med V&H eller tilsvarende. Men akkurat som jeg ikke går og skriver i enhver tråd om tørrfôr at jeg ikke er så fornøyd med det, kommer heller ikke de i enhver V&H-tråd og skriver at de er misfornøyde. :ahappy:

Det går helt fint å bytte fôr. Selv har jeg erfaring med at overgangen TIL V&H går smertefritt, selv uten å blande fôrene. Du kan selvsagt blande de i en periode, men det er jo opp til deg.

Du har jo bare en valp enda, så da bør hun få valpefôr. Så vidt jeg vet, selges det kun i halvkilospølser, og noen steder selger de ti pølser med kvantumsrabatt. Dvs at kjøper du ti stk samtidig, får du et lite avslag i prisen. Aner ikke hvor du evt får tak i det der du bor, så jeg vet jo ikke om det finnes et sånt tilbud hos deg. Men ti pølser er jo 5 kg, og pølsene er veldig enkle å lagre. Jeg pleier å kjøpe ti stk til min "valp", og da bruker hun en drøy mnd på å spise de opp, sånn ca. Hvor stor fryser har du? Du kan jo starte med å kjøpe bare tre-fire pølser, og se hvordan hun liker det? Blir jo litt dyrere i lengden (hvis du får rabatt ved kjøp av flere), men men..

En positiv ting jeg har merket med V&H i forhold til da Tulla gikk på tørrfôr (Aynï har praktisk talt alltid fått rått), er at hun nå tåler en god del mer variasjon i matveien uten å reagere på det i magen. Kanskje har det noe med magesyren å gjøre? :whistle: I praksis vil det si at hvis jeg er tom for V&H, men har tørrfôr stående (som jeg bruker som godis i ny og ne), så kan hun fint få noen måltider med det uten å bli dårlig i magen på noe som helst vis. Da jeg var i Hamar, kunne jeg ikke ta med V&H (det er noe av det kjipeste med fôret; det er nesten umulig å frakte med seg på turer og reiser), men da fikk de oppbløtt frysetørket vom som mat de dagene vi var borte. Overgangen til det gikk også smertefritt, og det eneste jeg merket, var at de faktisk bæsjet mindre enn til vanlig (og det som kommer ut av V&H er ikke akkurat i store mengder det heller..). De kan spise nesten hva det skal være, men magen er i fin form uansett! Så om du prøver å fôre med V&H i en mnd, men så finner du ut at du ikke har plass i fryseren likevel, så går det helt fint å svitsje over på tørrfôr igjen etterpå. Det er i alle fall min erfaring. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, det er slett ikke alle som er fornøyde med V&H eller tilsvarende. Men akkurat som jeg ikke går og skriver i enhver tråd om tørrfôr at jeg ikke er så fornøyd med det, kommer heller ikke de i enhver V&H-tråd og skriver at de er misfornøyde. :ahappy:

Det går helt fint å bytte fôr. Selv har jeg erfaring med at overgangen TIL V&H går smertefritt, selv uten å blande fôrene. Du kan selvsagt blande de i en periode, men det er jo opp til deg.

Du har jo bare en valp enda, så da bør hun få valpefôr. Så vidt jeg vet, selges det kun i halvkilospølser, og noen steder selger de ti pølser med kvantumsrabatt. Dvs at kjøper du ti stk samtidig, får du et lite avslag i prisen. Aner ikke hvor du evt får tak i det der du bor, så jeg vet jo ikke om det finnes et sånt tilbud hos deg. Men ti pølser er jo 5 kg, og pølsene er veldig enkle å lagre. Jeg pleier å kjøpe ti stk til min "valp", og da bruker hun en drøy mnd på å spise de opp, sånn ca. Hvor stor fryser har du? Du kan jo starte med å kjøpe bare tre-fire pølser, og se hvordan hun liker det? Blir jo litt dyrere i lengden (hvis du får rabatt ved kjøp av flere), men men..

En positiv ting jeg har merket med V&H i forhold til da Tulla gikk på tørrfôr (Aynï har praktisk talt alltid fått rått), er at hun nå tåler en god del mer variasjon i matveien uten å reagere på det i magen. Kanskje har det noe med magesyren å gjøre? :whistle: I praksis vil det si at hvis jeg er tom for V&H, men har tørrfôr stående (som jeg bruker som godis i ny og ne), så kan hun fint få noen måltider med det uten å bli dårlig i magen på noe som helst vis. Da jeg var i Hamar, kunne jeg ikke ta med V&H (det er noe av det kjipeste med fôret; det er nesten umulig å frakte med seg på turer og reiser), men da fikk de oppbløtt frysetørket vom som mat de dagene vi var borte. Overgangen til det gikk også smertefritt, og det eneste jeg merket, var at de faktisk bæsjet mindre enn til vanlig (og det som kommer ut av V&H er ikke akkurat i store mengder det heller..). De kan spise nesten hva det skal være, men magen er i fin form uansett! Så om du prøver å fôre med V&H i en mnd, men så finner du ut at du ikke har plass i fryseren likevel, så går det helt fint å svitsje over på tørrfôr igjen etterpå. Det er i alle fall min erfaring. :ahappy:

Hmmm men da skal jeg prøve å se hvor jeg får tak i det og sånn. Kan jo ofre en liten del av min hylle i fryseren til hundefor! Og hun er jo en liten Phalene så selv utvokst blir hun jo ikke så utrolig svær. Eneste ulempen med lite lagringsplass er vel at man kan gå glipp av kvantumsrabatt og at man må handle det ofte kanskje?

PS. Med "alle dere som forer råttfor på doggis" mente jeg ikke at alle forer med det men at utifra antallet som forer med det og dems erfaring så virker det som om det er verdt det ;D Syntes nemlig at Tinka promper litt for mye (rundt en par ganger om dagen som jeg lukter det) og det lukter ganske ufyselig! Og potene hennes virker ok, men føler at de kanskje kunne vært litt mykere (virker litt tørre sånn helt i overflaten). Ellers er pelsen ganske grei, ikke så kjempeglansfull men myk (men så har hun vel valpepelsen fortsatt så jeg vet ikke helt om den kanskje er litt mattere?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du er så flink å forklare, Moghrebi! :whistle: Håper dette når inn til noen.. Vi kan jo også nevne at pH-verdien i magesekken til en hund som fôres med tørrfôr er atskillig høyere enn hund som fôres rått. Det kan jo umulig være bra, siden magesyre jo er med på å gjøre fôret fordøyd. Kanskje du vil forklare litt mer rundt det også, etter at du har spist en sunn lunjs? :ahappy:

Jah, jeg kan vel skrive noe om dette også:

Hunden er fra naturens side både en jeger og en åtseleter. Hunden har derfor utviklet et fordøyelsessystem som er tilpasset kjøtt og bein, også i en form som har ligget over lengre tid og blitt skikkelige bakteriebomber. Hundens magesyre har en pH-verdi på 1-2, noe som er omtrent ren syre. En frisk hund med korrekt magesyre-pH kan faktisk spise kjøtt som er infisert med både salmonella og e.coli, for disse bakteriene drepes av hundens magesyre.

Men hvis en hund spiser tørrfôr, som i stor grad består av tungt fordøyelig plantestivelse, vil magen måtte avgi alt den har av væske til de tørre pelletsene, slik at maten blir våt nok til å gå videre ned i tynntarmen. De svellende tørrfôrbitene blir derfor liggende lenge i magen - mye lengre enn kjøtt ville gjort. Samtidig øker magens pH-nivå, fordi tørrfôret i seg selv har ganske høy pH-verdi, og fordi tørrfôret blir værende så lenge i magesekken. Tørrfôret kan tilogmed rekke å begynne å gjære i magesekken, og det vil som regel føre til oppkast.

Rått kjøtt og bein, derimot, er hundens fordøyelsessystem utmerket tilpasset til å bryte ned. Kjøttet har et væskeinnhold på 60-80%, så det trekker ikke til seg væske fra magen. Magesyra får dermed uforstyrret jobbe med å bryte ned bein og brusk, drepe ondsinnede bakterier, og forberede maten på den videre ferden ned i tarmene. Siden kjøtt er lettfordøyelig, blir måltidet ikke værende særlig lenge i magen før det passerer videre. Hunder som har spist for store beinbiter, vil normalt kaste dem opp igjen sammen med litt gul magesaft. Når dette skjer er resten av maten forlengst passert ned i tarmen. Magen har en naturlig evne til å bedømme at noe ikke er fordøyelig, og da kommer det opp igjen. Mine hunder er etterhvert blitt eksperter på å avgjøre om beinbiter er for store eller for harde for magene deres, og da spytter de ut splintene i stedet for å svelge dem.

Jeg gir av og til kaninkjøtt til hundene mine. Da flår jeg kaninen og legger skinnet til tørking for å bruke det til jakttrening (vi driver med lure coursing), og så gir jeg hele resten av kaninen til hundene. Det eneste de ikke eter er magen og tarmene. De får også hodet og labbene, komplett med pels. Hvis en av hundene eter mye pels, vil dette komme opp igjen, men små mengder passerer gjennom fordøyelsessystemet uten problemer. Det som kommer ut i andre enden, er tørr og fin avføring med masse kaninhår i...

Hunden er i det hele tatt tilpasset sitt opprinnelige liv som jeger og åtseleter. Selv om hunden har vært tam i tusenvis av år, så tar det enda flere tusen år å endre noe så grunnleggende som fordøyelsessystemet. Se bare på pandaen: den har tilsynelatende tilpasset seg å ete kun bambus, men faktum er at pandaens fordøyelsessystem likevel bare kan utnytte litt under 20% av næringen i bambusen. Hunden har vært tam bare en ørliten brøkdel av den tiden pandaen har brukt på å tilpasse seg bambus, og det er kun de siste 60-70 årene at tørrfôr har vært en del av tamhundens matseddel. Det burde si seg selv at hunden ikke er evolusjonsmessig tilpasset en kost basert på tørre, stivelsesrike pellets. Selv om tørrfôrprodusentene jobber iherdig med å gjøre tørrfôret bedre fordøyelig og mer ernæringsmessig tilpasset, så er likevel tørrfôr det største ernæringsmessige eksperimentet noensinne i tamhundens historie. Og etter kun noen få tiår er det ennå for tidlig å si om det er bra eller ei. Diabetes er ihvertfall på rask fremmarsj hos hunder og katter i den vestlige verden, og diabetes hos mennesker er i alle fall regnet som et resultat av dårlig kosthold.

En undersøkelse gjennomført i Sverige har forresten konkludert med at hunder av raser som er mye disponert for hudsykdom, fikk færre valper med hudproblemer hvis mødrene spiste noe mer enn kun tørrfôr når de gikk drektige og mens de ammet. Tisper som for eksempel fikk middagsrester i tillegg hadde målbart færre avkom med hudproblemer enn tisper som kun fikk tørrfôr. Det sier jo litt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det du sier støtter jo litt at hvis man fórer tørt er det lurt å bløte opp fóret. For da får du nettopp væske idet. Men nå har jeg bestemt meg for å prøve råforing. Satt nå og koste med henne og syntes også pelsen virker matt og tørr (hvis dere skjønner hva jeg mener).

Og er helt enig i at rene dyr ikke kan være farlig for hunden. Jakthunden til mamma og pappa har en stor tendens til å apportere rypene for så å spise dem før han rekker tilbake til pappa. Nå vet ikke jeg hva han spiser og ikke spiser, men han har ikke blitt syk eller dårlig av det. Heller ikke kastet opp noe. Eneste er en helt forferdelig ånde!!

Hah, de har V&H der hvor jeg nettopp var idag (og handlet klikker). Men vet dere om de alltid har for valp inne, eller må man som regel bestille sånt. Hvis noen har erfaring med Bærum Akvarie eller Dolphin Zoo hadde det vært enda suprere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En undersøkelse gjennomført i Sverige har forresten konkludert med at hunder av raser som er mye disponert for hudsykdom, fikk færre valper med hudproblemer hvis mødrene spiste noe mer enn kun tørrfôr når de gikk drektige og mens de ammet. Tisper som for eksempel fikk middagsrester i tillegg hadde målbart færre avkom med hudproblemer enn tisper som kun fikk tørrfôr. Det sier jo litt...

Jeg mener å ha lest det der et sted tidligere (kanskje du har skrevet noe om det før?), men det er i alle fall utrolig interessant! Og så middagsrester, da..! Det er jo liksom fy-fy nå til dags.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig interessant å lære mer når det gjelder fóring av hund. Jeg tror vi fokuserer mye på symptombehandling ved sykdom, og ikke fokuserer nok på hva problemet til hunden kommer av. Som ofte kan stamme fra fóringen.

Jeg leste at animalske proteiner kan føre til fórintoleranse, og at hunder som har hudproblemer bør få mer vegetabilske fremfor animalske proteiner. Det henger liksom ikke på greip... Hvis man gir hundene rått fór og egg, gir man den jo masse animalske proteiner, men det er mange hunder som har positiv effekt av dette ift hud...

Uansett så synes jeg det med magesyren høres ganske skremmende ut. Hunden vil jo bli mye mindre motstandsdyktig mot bakterier fra alt den har i seg om magesekken bruker det meste av syre og væske på å fornøye tørrfóret. Da vil det lønne seg å blande det i vann da, slik at det er oppbløtt når den når magesekken.

Hvor kan man finne informasjon om slike ting? Jeg synes det er lite artikler å finne ut på nettet om dette temaet.

Jeg har kjøpt valpefór av V&H til Dina. De hadde hvertfall det inne på den butikken jeg var. Jeg fikk beskjed om å bruke et par uker på å tilvenne henne, men hun får ganske mye allerede, blandet med litt tørrfór. Hun er ikke dårlig i magen i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett så synes jeg det med magesyren høres ganske skremmende ut. Hunden vil jo bli mye mindre motstandsdyktig mot bakterier fra alt den har i seg om magesekken bruker det meste av syre og væske på å fornøye tørrfóret. Da vil det lønne seg å blande det i vann da, slik at det er oppbløtt når den når magesekken.

Jeg tror nok at det er noe av grunnen til at bytte mellom to tørrfôr må skje gradvis, i forhold til når man bytter til å fôre rått. Magesyren er rett og slett ikke sur nok til å tåle en overgang sånn. I tillegg vil jo hunder slutte å produsere enzymer som bryter ned diverse mat som den ikke får, fordi den ikke får det. Hvis man fôrer hunden ensidig (dvs kun tørrfôr merke A for eks.), så vil den slutte å produsere enzymer som trengs for å bryte ned ingredienser som ikke finnes i det merket. Ved overgang til tørrfôr B, vil den mangle enzymer for å bryte ned fôret, og resultatet blir løs mage. Derfor skal man også blande i en overgangsperiode, fordi magen til hunden må begynne å produsere nye enzymer for å bryte ned nye ting. Det er et veldig godt argument for å fôre hunden variert, og gjerne med passende middagsrester.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er nok lurt å gi den diverse mat så den skal holde magen i sjakk. Det vil kanskje uansett lønne seg å fóre hovedsaklig med rått da, og tørrfór som tillegg. Gir dere hundene rå kylling? Evt rå kyllingkjøttdeig? Eller får de kun rødt kjøtt rått?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja..; flassing, røyting, dårlig i magen (selv om vi fôret med en hel 15 kgs sekk, noe som tok noen mnd), mistet glansen i pelsen, dårlig potekvalitet, dårlig lukt av fôret, osv osv. Og denne hunden gikk faktisk tidligere på Friskies, -og han ble dårligere på Eukanuba!

Ser ellers endel av hundene på pensjonatet som går på Eukanuba; de er slett ikke pene i pelsen; den er tørr og matt og har lite liv. Har ikke sjekket potene på alle da, så der skal jeg ikke uttale meg. I tillegg er det noe forferdelige mengder bæsj som kommer ut, og de promper mye. Dette er hunder som har gått på Eukunuba så lenge jeg har visst om de, og er faste kunder. De har gått på forskjellige typer, alt ettersom hvilken str/alder hunden har hatt. De som har gått på Labb, har derimot hatt bedre pels og hud og ånde. Kanskje er det mer/bedre fett i Labb? Labb lukter ikke spesielt godt det heller, men det lukter i alle fall animalsk ettellerannet, i motsetning til Eukanuba som har luktet direkte møkkafjøs. Det er helt sikkert forskjell på de forskjellige typene hos Eukanuba, men jeg gidder ikke å teste de. :drool: Jeg har to små sekker med Eukanuba hjemme; den ene er valpefôr som cairnen fikk i noen dager da jeg gikk tom for annet fôr; og du og du som hun bæsjet! Hun fikk HELT andre do-rutiner enn da hun gikk på kjøttmat, og det kom mer ut fra henne enn det som ble puttet inn. Sykt..! Det sier vel sitt at den fremdeles er nesten full, over et halvt år etter at jeg kjøpte den? Den andre er en sekk med fôr for sensitive hunder, det inneholder mye fisk, og stinker tørrfisk. Hundene digger lukten, så dette brukes som "sunne" godbiter når det trengs.

Men nå er jo ikke jeg noen fan av tørrfôr i det hele tatt, da, så du må kanskje ta alt med en klype salt. Noen ting kan man jo leve med også. Men JEG gidder ikke plukke opp møkk som fra en hest, når jeg har en liten hund..

Litt morsomt å lese innlegg uten å være så veldig aktiv lenger. Årsaken er at jeg for tiden er uten hund, min belger ruslet i en alder av 14 år for et år siden. Og tro det eller ei, kun föret på tørrfôr...!

Det vil ikke si det samme som at jeg er uten kontakt med hundemiljøet, den er faktisk større enn noengang.. Og det er like morsomt hver gang å lese den negative omtalen om tørrför som florerer på alle nettstedene om dagen.. Faktum er at tørrföret har en voldsom vekst i salget, og det er de kjente dyre merkene som vokser. RC og Euc. tror jeg gjør tidenes år. Mitt "gamle" merke Pro plan har også igjen vind i seilene med sterk økning.

På bamselista nå er 6 eller 7 hunder av de 15 første Euc. hunder. ( opplysninger fra sikre kilder) Da er det vanskelig for meg å ta all den negative omtalen av tørrfôrene seriøst..

Snakket med noen av de som driver med oppdretterene i de forskjellige " Förmerkeselskapene", og samtlige har stor fremgang. Euc. hadde nå en kundemasse på over 3000 oppdrettere..., og RC er på god vei.

Begge disse förmerkene vil i år omsette for bortimot 100 mill.. ( Offentlige tall)... Så noen må jo ha andre meninger enn "ekspertisen" her inne..?? Og de gjør det til og med bra både på utstillinger, jaktprøver, hundekjøring etc...??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt morsomt å lese innlegg uten å være så veldig aktiv lenger. Årsaken er at jeg for tiden er uten hund, min belger ruslet i en alder av 14 år for et år siden. Og tro det eller ei, kun föret på tørrfôr...!

Det vil ikke si det samme som at jeg er uten kontakt med hundemiljøet, den er faktisk større enn noengang.. Og det er like morsomt hver gang å lese den negative omtalen om tørrför som florerer på alle nettstedene om dagen.. Faktum er at tørrföret har en voldsom vekst i salget, og det er de kjente dyre merkene som vokser. RC og Euc. tror jeg gjør tidenes år. Mitt "gamle" merke Pro plan har også igjen vind i seilene med sterk økning.

På bamselista nå er 6 eller 7 hunder av de 15 første Euc. hunder. ( opplysninger fra sikre kilder) Da er det vanskelig for meg å ta all den negative omtalen av tørrfôrene seriøst..

Snakket med noen av de som driver med oppdretterene i de forskjellige " Förmerkeselskapene", og samtlige har stor fremgang. Euc. hadde nå en kundemasse på over 3000 oppdrettere..., og RC er på god vei.

Begge disse förmerkene vil i år omsette for bortimot 100 mill.. ( Offentlige tall)... Så noen må jo ha andre meninger enn "ekspertisen" her inne..?? Og de gjør det til og med bra både på utstillinger, jaktprøver, hundekjøring etc...??

Det er jo sinnsykt mye mer praktisk å gi tørrfór da. En sekk varer jo i flere måneder og kan bare stues vekk omtrent. Og så lenge man bløter det opp er det jo ikke så forskjellig fra våtfór, men det er jo mer naturlig å gi en hund ordentlig mat isteden for noen tørre kuler.

Men det betyr jo ikke at tørrfór ikke kan fungere like bra eller bedre for mange hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel vel, der var h*n tilbake igjen ja.. Artistic er noen som frekventerer diverse fora, og som sjelden skriver noe med mindre Eukanuba blir omtalt negativt.. (Bare å sjekke selv.) Så jeg tar ikke det der så utrolig seriøst, og jeg lar meg heller ikke imponere av salgstall.

Det som er morsomt, er jo at hundekjørere blir sponset av tørrfôr, men fôrer i hovedsak på rått.. I wonder why?

Artistic: men siden du er i bransjen, kanskje du kan finne tallene for V&H også? Har på følelsen at de ikke har gjort det så verst de heller..? :drool:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk
Vel vel, der var h*n tilbake igjen ja.. Artistic er noen som frekventerer diverse fora, og som sjelden skriver noe med mindre Eukanuba blir omtalt negativt.. (Bare å sjekke selv.) Så jeg tar ikke det der så utrolig seriøst, og jeg lar meg heller ikke imponere av salgstall.

Det som er morsomt, er jo at hundekjørere blir sponset av tørrfôr, men fôrer i hovedsak på rått.. I wonder why?

Artistic: men siden du er i bransjen, kanskje du kan finne tallene for V&H også? Har på følelsen at de ikke har gjort det så verst de heller..? :drool:

Quota deg, men dette er like mye til artistic. Hundekjørere bruker ikke bare tørrfor, og ikke bare råforing. Alle hundekjørerne jeg kjenner forer med en basis på tørrfor, men ettersom hundene blir trent hardere utover høsten og vintern må de øke mengde kjøtt i form av v&h, hvalkjøtt og alt annet de måtte få tak i av kjøtt til en billig penge, så på sesongtopp blir det størst andel kjøtt, og i de mindre aktive periodene (som på sommern) går det stort sett i tørrfor (mener å huske at Engholm hadde en tommelfingerregel på prosentandelen her). Det viser seg altså at selv de beste tørrformerkene og høyenergivariantene av dem ikke holder mål når det gjelder å prestere på høyt nivå i hundekjøring (langdistanse). Men, de aller aller fleste forer med tørrfor som en basis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I fare for å knuse noen illusjoner har jeg samme erfaring som Margrete. Min Sophus tålte ikke V&H i det hele tatt, han ble kjempesyk av det, rett og slett fordi fôret er en "mølje" av alle flere typer kjøtt og fettprosenten er veldig høy. Han tålte heller ikke den rene kyling varianten. Når det er sagt tålte han heller ikke Labb, RC, Pro PLan og div, det eneste han tålte var Eukanuba Dermatosis. Tørrfôr basert på hvit fisk og potet. Sophus hadde en ekstrem for form fôrintoleranse som utløste pankreatitt når han spiste noe han ikke tålte. Rene proteinkilder som elg, rådyr, reinkjøtt tålte han heller ikke. Så tørrfôr var faktisk redningen for han.

...

En undersøkelse gjennomført i Sverige har forresten konkludert med at hunder av raser som er mye disponert for hudsykdom, fikk færre valper med hudproblemer hvis mødrene spiste noe mer enn kun tørrfôr når de gikk drektige og mens de ammet. Tisper som for eksempel fikk middagsrester i tillegg hadde målbart færre avkom med hudproblemer enn tisper som kun fikk tørrfôr. Det sier jo litt...

Har du en kilde, link til undersøkelsen jeg kan se? :drool:

Jeg ser at blir det hevdet at hundekjørere foretrekker å fore hovedsakelig på V&H. Jeg pleide å kjøpe V&H av en av gutta på Team Norway, (lenge før V&H var i "vinden" faktisk). Og han gav V&H når hunden var aktive, ikke resten av året, og jeg tror til og med at han foret på Eukanuba.. Det var faktisk han som gav meg tips om at det kunne være det høye fettinnholdet i V&H (kylling) Sophus ikke tålte, og han hadde rett. Det var noe han hadde erfart selv.

Jeg er i bunn og grunn glad for at V&H er et alternativ, det er veldig flott med mange valg muligheter, men "frelst" er jeg ikke. Spesielt når jeg ser at Sølve har fått eksem i begge ørene og kløe på labbene etter å ha spist V&H med laks... Så vi kutter ut den varianten. Moren hans blir forresten foret med V&H og tørrfôr 50-50%, også da hun var drektig med han. Hudproblemer har han like fullt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...