Gå til innhold
Hundesonen.no

Labb hundefor ?


MarorA

Recommended Posts

Det vil kanskje uansett lønne seg å fóre hovedsaklig med rått da, og tørrfór som tillegg. Gir dere hundene rå kylling? Evt rå kyllingkjøttdeig? Eller får de kun rødt kjøtt rått?

Hvis du skal gi rått kjøtt, må du også gi rå bein. Hvis du kun gir kjøtt og ikke spiselige, rå bein, vil hunden rask kunne utvikle skjelettskader pga manglende kalsium. Jeg gir hundene mine f.eks. rå kotelettbein, rå kyllingvinger, rå svineribbe hvor jeg har skåret vekk mesteparten av kjøttet til egen bruk, eller jeg kjøper rå kylling, skjærer av lårene og filetene til eget bruk, og gir resten av kyllingen til hundene. I tillegg kjøper jeg masse innmat og bein fra slakteri.

Det er jo sinnsykt mye mer praktisk å gi tørrfór da. En sekk varer jo i flere måneder og kan bare stues vekk omtrent.

Fett harskner lett ved romtemperatur, og det er derfor en fingerregel at man f.eks. skal oppbevare matoljeflasker i kjøleskap og bruke dem opp innen en måned etter åpning. Forestill deg da kvaliteten på fettet i tørrfôr som har blitt oppbevart ved romtemperatur i flere måneder...!

Artistic: men siden du er i bransjen, kanskje du kan finne tallene for V&H også? Har på følelsen at de ikke har gjort det så verst de heller..? :drool:

Jeg for min del har ikke noen tall for V&H, men jeg vet av erfaring at de sliter med å produsere nok fôr til å tilfredsstille etterspørselen. I dag skulle jeg kjøpe 32 x 5 kilospølser med V&H, men endte opp med fire færre siden de var tom for V&H nr 33. De stakkars gutta jobber livet av seg for å produsere fôret så kjapt som mulig. Det rekker ikke å ligge særlig lenge på fryselageret før det sendes ut!

I fare for å knuse noen illusjoner har jeg samme erfaring som Margrete. Min Sophus tålte ikke V&H i det hele tatt, han ble kjempesyk av det, rett og slett fordi fôret er en "mølje" av alle flere typer kjøtt og fettprosenten er veldig høy. Han tålte heller ikke den rene kyling varianten. Når det er sagt tålte han heller ikke Labb, RC, Pro PLan og div, det eneste han tålte var Eukanuba Dermatosis. Tørrfôr basert på hvit fisk og potet. Sophus hadde en ekstrem for form fôrintoleranse som utløste pankreatitt når han spiste noe han ikke tålte. Rene proteinkilder som elg, rådyr, reinkjøtt tålte han heller ikke. Så tørrfôr var faktisk redningen for han.

Ekstremt syke hunder kan neppe "reddes" av fôring alene. Og som du sier, så tålte ikke din Sophus heller Labb, RC, Pro Plan, osv, så det blir nokså upresist å si at V&H ikke fungerte mens tørrfôr reddet ham. Sannheten er vel heller at han ikke tålte noe som helst, og at Eukanuba Dermatosis var redningen for ham.

Har du en kilde, link til undersøkelsen jeg kan se? :lol:

Det sto en artikkel om dette i Hundesport en eller gang i år. Husker ikke hvilket nummer, men du finner det sikkert om du leter.

Jeg er i bunn og grunn glad for at V&H er et alternativ, det er veldig flott med mange valg muligheter, men "frelst" er jeg ikke. Spesielt når jeg ser at Sølve har fått eksem i begge ørene og kløe på labbene etter å ha spist V&H med laks... Så vi kutter ut den varianten. Moren hans blir forresten foret med V&H og tørrfôr 50-50%, også da hun var drektig med han. Hudproblemer har han like fullt.

Da høres det jo kanskje heller ut som om det er Sølve det er noe galt med (allergi mot fisk, for eksempel?), og ikke at det er noe galt med fôret. Spesielt siden moren hans tåler det. Jeg er selv allergisk mot ulike matvarer, for eksempel banan og rå tomat. Jeg aksepterer at bananer og tomater ikke fungerer for meg fordi det er noe galt med meg, nemlig at kroppen min reagerer allergisk på noe som er både naturlig, sunt og godt. Jeg kan med hånden på hjertet anbefale både bananer og tomater til folk som ikke er allergisk mot det. På samme måte kan jeg anbefale V&H til friske, normalt fungerende hunder som ikke er allergiske mot noen av råvarene i det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

For meg vil nok alltid tørrfôret være en base for kostholdet, og så fyller vi på med snadder på toppen etter behov. Jeg tror kjøtt er bra for normale og friske hunder (syke hunder må man alltid ta spesielle hensyn til, uansett hva slags hensyn), men som turhundeier er det upraktisk og uhygienisk å basere fôringen på bare kjøtt og råfôr. Derfor blir tørrfôret en basis som dekker de grunnleggende behovene for næringstoffer, og så brukes kjøtt/ vom / annet for å fylle på energi og byggestener for å dekke energibehovet:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det er jo kanskje litt mer upraktisk. Men personlig tror jeg det blir helt greit å fóre med V&H, er jo veldig greit å ha porsjonene liggende klare i fryseren. Spesielt for meg hvis mamma og pappa skal passe på henne, for da sier jeg bare en pakke til hvert måltid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Sidan denne tråden eigentleg handlar om Labb hundefòr, så skriv eg det eg veit, eg :rolleyes2:

Labb hadde for nokre år sidan problemer med nokre siloar dei brukte til fòrproduksjon, det var sopp eller råte eller noko, som gjorde at fòret vart dårleg og hundar vart sjuke. I følge oppdrettaren vår varte dette ca eit år, og oppdrettar slutta å bruke Labb det året + litt til. Dei har no fått fiksa siloane sine, og det er ikkje lenger noko gale med dette fòret. Men eg kan tenke meg at dette er grunnen til at Labb har fått eit litt dårleg rykte. Eg veit ikkje om dette gjaldt kvalpefòret eller berre voksenfòret, altså.

Ellers så er det TV2 Hjelper Deg som har kåra Labb til beste fòr, ikkje Labb sjølve, som nokon meinte før i tråden her. Men TV2 har nok sett på ein heilskap mellom næringsinnhald og pris, så kan hende er andre fòr ernæringsmessig betre, men tilsvarande (eller kanskje ikkje tilsvarande...?) dyrt.

Balderen vår går på Labb Vekst Stor, som han var vand med frå oppdrettar, me fekk med ein sekk i kvalpepakken. Me bløyter det i 45 minutt før han får mat, det går ned på høgkant og han er sunn, frisk og har flott pels. Me har i alle fall ikkje hatt problemer med det.

Me har ikkje avgjort om me skal fortsetja med Labb når Balder skal over på voksenfòr, eg trur me skal følgje råda til veterinæren vår, samt råd frå oppdrettar.

Og i tilfelle nokon skulle misforstå (noko som skjer ofte her på forumet forresten, og som fører til urettmessige "angrep") så er eg ikkje spesielt Labb-tilhengar og har ingen fordelar med å prate positivt om det. Dette er det eg har høyrt/lest og erfart, that's all...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...