Gå til innhold
Hundesonen.no

Navn på hund


PsychoLynx

Recommended Posts

Å finne navn på dyr synes jeg er en lek, bokstaveligt talt. Bor jo på gård, og vi har omtrent ingen normale navn på kyrna våre. Bullshit og Schappi for eksempel :) På hundene har det også vært lett. De to siste fikk navnet sitt første gang vi så de som valp. De het Braute og Oscar. Og den jeg får nå har jeg bestemt navn på før jeg i det hele bestillte ny valp. Han skal hete Nokas! Hestene får stednavnet først og så deler av farens navn eller noe som har med faren å gjøre. Tunge Faks etter Jervsøfaks og Tunge Odin etter Moe Odin. Men alle får jo kallenavn etter oppførsel og personlighet. Man må se ann dyret før man kan bestemme navn synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar

Min første var fra et C kull, og jeg ville kalle han Cleo. Men det likte ikke mamma, og det ble Caiser.

Zenta het Jahra da vi hentet henne. Mamma likte heller ikke det navnet? hehe. Hun ble til Zenta(hadde en nabohund som het det). Jeg hadde store planer om å kjøpe meg en Chi, men pga diverse ble det ikke noe av. Det var en blå gutt, og han skulle hete Diesel. Siden det ikke ble noe Chidiesel fikk min nåværende Diesel det navnet :) Og det var bestemt før han var født. Men hadde han ikke passet til å hete det, hadde han fått et annet navn. Jeg liker å se an hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Navnet til eldstemann var bestemt lenge før jeg i det heletatt visste hvilken rase jeg skulle ha engang.. Etter historiene om schæferen til onkelen min så satt navnet dens fast i hodet mitt, så første valpen skulle hete King, uansett, og slik ble det, og vel, king er virkelig en king han... Han passer så godt til det navnet at det er nesten skremmende..

Lillemann fikk navnet sitt før han kom til meg, jeg var fryktelig usikker på navn til han, og lagde en tråd på et forum for å få forslag, og et navn som jeg egentlig ikke likte så mye, syns det var litt for langt, ble bare mer og mer "inngrodd" i hodet mitt, så da ble det det, Dakota, som betyr venn på dakotaspråket faktisk... Det blir forkortet til koda til vanlig dog... Og jeg er temmelig glad for at han fikk navn før jeg kjente han, for hadde jeg kjent han før jeg ga han navn så ville han nok hett udyret :) Han er høyt og lavt, og han er full av f*enskap til enhver tid, og er virkelig en håndfull, men likefullt er han en stor mammadalt og min aller, aller beste venn, så han passer vel til navnet dakota og...

På andre dyr har de fått navn litt sånn ymse, noen har fått navn etter at de kom, som da passer til deres personlighet, andre har fått navn enkelt og greit fordi jeg liker det navnet eller det har en betydning for meg på et eller annet vis...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åssen gjorde dere det med navnvalget? Har dere alltid hatt en drøm om en hund som heter "Trofast", og bestemt at den første skal hete det, eller ble navn valgt da dere ble kjent med hunden?

Våre hunder har fått navn etter at vi har truffet dem og blitt kjent med dem. Det er bare Coyote som har fått beholde sitt navn som han hadde fra før av. Jeg har hatt noen navn på ønskelisten til neste hund, men når jeg har fått valpen, synes jeg ikke det passer til den, så det blir vel navn ut fra hva jeg synes passer til hunden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bestemt navn til noen hunder gjennom tida. En blanding av islandskfårehund og elghund fikk navnet bitten. Fordi Hege Skøyen sin figur var generelt godt likt i familien. Hunden til tanta mi foreslo jeg Lucky, det var fordi de ikke klarte å bli enige seg i mellom. Barna ønsket ett Ringenes herre navn noe tante ikke var interesert i. Men med historien til Lucky ble det lucky.

Ronja hun er huskyen vi har i familien. Hun er litt røverdatter og jeg vet ikke om noen som passer så godt til navnet som henne. Øynene er helt Ronja...

Cirka hadde navnet sitt og hun passer godt til det. Exita der bestemte jeg navnet på forhånd, fordi jeg syntes det var et fint navn.

Nå har lille Hux kommet i hus og hun skal bli ett stort godstog med store ører og mye fart, derfor ble hun oppkalt etter Huxtabel Lady som er en hest som var litt dråååg. Hun minnet mye om ett godstog der hun toget fram oppover skogen. Effektiv og målrettet. Så håper er at lille Hux skal bli effektiv, målrettet, med store ører.. :) Vakreste lille..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vingler myye mer på daglignavn enn stamtavlenavn. Stamtavlenavn får valpene dagen de blir født, etter hva slags førsteinntrykk de gir meg.

Av de to jeg har oppdrettet selv har jeg Andvaka Solaris (andvaka = våkenatt, de ble født på natten, Solaris betyr solskinn eller noe i den duren) og (Eagermind) Saeta Blanditia (Saeta er morens kallenavn og betyr hår, Blanditia betyr sjarm).

Kallenavnet til Saeta brukte jeg kjempelang tid på å bestemme. Ville ha navn på A eller S ettersom det var de bokstavene i stamtavlenavnet. Det sto mellom Anda, Arfa og Sóley, men så tok jeg en helomvending bort fra islandsk og fant et latinsk.

Silma derimot.. Hun fikk jo kallenavnet Tia som en forkortelse av stamtavlenavnet bare for å ha noe å bruke når jeg diskuterte valpene med andre. Jeg syntes det var altfor vanlig til å velge det som fast navn selv. Hvilke navn det sto mellom kan man finne her.

Av de andre to fikk jeg ikke velge noe av stamtavlenavnet til Jóga, mens jeg ga en liste med navn til oppdretteren til Villa, og valgte det vel stort sett selv. Altså har omtrent hele kullet til Villa navn jeg har funnet på.

Jóga heter (Mekalisto's) Jeannies Comingback, og het egentlig Jenny (!), ikke min smak i det hele tatt (fint på mennesker). Hun ble omdøpt på turen fra Haugesund, og kalt opp etter en av mine yndlingssanger. Jóga og Jenny/Jeannie bunner faktisk også i samme navn (Johanna), så det er jo litt samme tema da.

Villa skulle jeg bestemme sammen med Silje, ettersom hun eier halvparten. Oi, som vi lette! :P Men en kveld jeg ikke fikk sove så tenkte jeg litt og da bare falt det ned i hodet mitt. Villa kommer fra en hundeslekt med kallenavn fra brustyper og andre drikkevarer. Moren heter Cola, tanta Pepsi og farfaren Bailey, så da var jo Villa helt perfekt (i tillegg begynner det jo på V, er litt glad i å matche med bokstavene).

Noen er mer enn middels opptatt av navn ;)

Trenger jeg nevne at jeg har liste over kullnavn tom. I-kull og laange lister med kallenavn til beholdervalper med forskjellig tema etter hvem som er moren? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chicka var over ett år da hun kom til meg og passet navnet så godt at jeg ikke ville bytte navnet.

Til neste hund så har jeg endel navn på en liste som jeg gjerne vil bruke, men vet med erfaring fra både hest og hund før at ofte så passer ikke det navnet man har tenkt til den og det blir et annet navn istedet, så jeg er egentlig ganske avslappet når det kommer til navn på neste hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en kjempelang liste med alternative navn når vi planla valpen, men vi endte nå opp med det sære stamtavlenavnet som oppdretter hadde gitt henne.

De fleste syns nok navnet er både stygt, og for langt til å være hundenavn. Mulig jeg også snakker litt utydelig, for ingen av de jeg møter forstår hva hun heter, og alle uttaler det feil. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som oftest har jeg funnet navn på de før jeg har hentet. I hvert fall valpene. Og de har egentlig passet godt og. Bogar het Bogar da jeg fikk han. Først fant jeg ut at jeg skulle skifte navn på han, for Boogar var ikke noe pent (som de fleste nordmenn vil uttale det), mens den svenske uttalelsen ble navnet mye penere (mer "Båugar").

Vida derimot het Vi da jeg fikk henne, og det kunne hun ikke hete videre. Jeg følte meg litt lettere schizofren når jeg snakket om henne. På stamtavla heter hun VI, altså romertallet for 6. Og "seks" kunne hu heller ikke hete... :icon_confused: Så da leitet jeg etter et navn som startet med Vi for enkelhetens skyld, og da ble det Vida. Og det kler henne egentlig godt...

Men jeg har noen hundenavn i bakhodet som jeg liker veldig god, og som jeg håper jeg kan bruke på hunder i framtiden da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg planla å kalle henne Brumma før jeg så henne, faktisk.

Og nå lurer jeg på om jeg angrer litt :icon_confused: Men det er liksom for sent.

Synes uansett at det er mye lettere med guttenavn! Da jeg skulle tenke på navn, kom jeg på hundrevis av fine navn til hanner, og kanskje, eh, ...fem tispenavn jeg likte, eller noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og navnet er.. -Mia? :icon_confused:

Lurte på det samme

:lol:

Jeg planla å kalle henne Brumma før jeg så henne, faktisk.

Og nå lurer jeg på om jeg angrer litt :P Men det er liksom for sent.

Synes uansett at det er mye lettere med guttenavn! Da jeg skulle tenke på navn, kom jeg på hundrevis av fine navn til hanner, og kanskje, eh, ...fem tispenavn jeg likte, eller noe.

Hun er jo veldig liten enda, så det er jo ikke for sent? Det er jo viktig at du er fornøyd, skal jo ha henne i maange år forhåpentligvis :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Laskas kull hadde jeg fulgt en del med fra de var ganske små. Der ble det mye fram og tilbake husker jeg, men siden jeg hadde akkurat kommet hjem fra et år i Russland så ble det noe som klinget fint og dermed ble det Maya Laska, men forkortet til Laska. Maya laska betyr "mitt kjærtegn" på russisk. Hun er liksom en Laska, selv om hun ikke bestandig er noe kjærtegn! *ler*

Aussien var rundt 5-6uker når jeg tittet på de. Og da ble det plutselig valp litt kjappere enn trodd. Etter mye grubling og tenking ble det Lyng til hverdags. Det begynte på L, og var noe betydningsfylt fra høsten og fjellet. En hardfør art for en harfør hund. Og jada, han lever opp til navnet sitt, liker seg best i kalde strøk og er ganske robust.

Er vel kun de hundene jeg har gitt navn til selv.

Tenker for fult på navn til neste hund, som forhåpentligvis blir en tispe. Et litt spesielt navn som ikke alle andre har, men som er kort og lett, med snert i og selvfølgelig må det starte på L;) Ikke lett! Blir nok å bestemme sånn noen lunde hva det blir før den kommer i hus, hun får bare vokse seg inn i navnet, de gjør som oftest det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Maya Laska blir nesten My Alaska også.. :icon_confused:

Jeg vet;) Det tenkte jeg ikke på før hun var rundt 6-7mnd. Men det er vanskelig å få folk til å forstå at hun heter Laska, ikke Alaska. De fleste tror at hun het Alaska, bare at jeg er litt sær. Jeg liker "Laska", klinger fint i mine ører, er kort og hørbart. Dessuten kan jeg sette på S forran så blir hun Slaska, kom ofte opp når hun bodde her;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg planla å kalle henne Brumma før jeg så henne, faktisk.

Og nå lurer jeg på om jeg angrer litt :lol: Men det er liksom for sent.

Synes uansett at det er mye lettere med guttenavn! Da jeg skulle tenke på navn, kom jeg på hundrevis av fine navn til hanner, og kanskje, eh, ...fem tispenavn jeg likte, eller noe.

Er ikke den hunden bare noen mnd? Ikke for seint å bytte navn da. Vida var faktisk 2 år da hu fikk nytt navn, og mange andre hunder skifter navn som voksne. Så angrer du, er det ikke for seint... :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg gitt navn til ganske mange katter og har bare bummet en gang :icon_confused: Og alle kattene unntatt den har fått navn etter de kom i hus. Han siste stakkarn heter Olórin og er en skikkelig pyse av en katt som overhode ikke lever opp til personen han er oppkalt etter :lol: Men han er nå en Olorin forde. De vokser seg gjerne inn i navnene sine på et vis.

Første hunden hadde jeg egentlig bestemt navn til før vi henta henne, men i stamtavla het hun Yazzi, og når vi omside kom hjem var det ingen tvil, hun var en Yazzi, så da ble det det.

Til Ekko hadde jeg planlagt mange fancy navn, men etter jeg hadde vært å besøkt valpene da de var 6 uker gamle så var det bare korte og rare navnet Ekko som satt igjen i hodet mitt. Så da ble det det. Og han er en Ekko. dessuten syntes jeg det var veldig greit med et navn man ikke trengte å forkorte (ok, det blir bare Ek innimellom, men stort sett går det i Ekko)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ingen navn klare. På stamtavlen heter hun KAIA, og jeg er ikke serlig glad i sånn NORDISK, NORDISKE navn, så det ble byttet ut med Betty. Hvorfor det ble Betty? Jeg ville ha et navn det var greit å rope (sånn når du roper på hunden) også liker jeg Betty generelt.

Nå heter hun ikke Betty heller til vanlig, men Peggy... ikke store forskjellen, men det gjør STOR forskjell for meg.

Hun er ikke Betty, hun er en litt mer rampitte Peggy, om du skjønner?

Hun lyder faktisk ganske mangen navn, uten at det er gjort med vilje. Noen ganger er hun pegz, andre peggy, når hun er skitten heter hun piggy, og når jeg mener alvor så heter hun Betty. hhihih...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun er jo veldig liten enda, så det er jo ikke for sent? Det er jo viktig at du er fornøyd, skal jo ha henne i maange år forhåpentligvis :icon_confused:

Er ikke den hunden bare noen mnd? Ikke for seint å bytte navn da. Vida var faktisk 2 år da hu fikk nytt navn, og mange andre hunder skifter navn som voksne. Så angrer du, er det ikke for seint... :P

Ja, hun er jo ennå liten :lol:

Tenker mest på for min egen del, siden navnet alt er veldig godt "etablert" blant familie og venner og overalt, hehe. Kommer til å bli vanskelig å omstille seg, og hadde vel blitt mye "Kom hit da Brum... eh, eller var det [nyttnavn]!" :lol:

Også var det å finne et navn jeg ikke kommer til å angre påda. Hoho, huff, ekke enkelt :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...