Gå til innhold
Hundesonen.no

Navn på hund


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

Å finne navn på dyr synes jeg er en lek, bokstaveligt talt. Bor jo på gård, og vi har omtrent ingen normale navn på kyrna våre. Bullshit og Schappi for eksempel :) På hundene har det også vært lett. De to siste fikk navnet sitt første gang vi så de som valp. De het Braute og Oscar. Og den jeg får nå har jeg bestemt navn på før jeg i det hele bestillte ny valp. Han skal hete Nokas! Hestene får stednavnet først og så deler av farens navn eller noe som har med faren å gjøre. Tunge Faks etter Jervsøfaks og Tunge Odin etter Moe Odin. Men alle får jo kallenavn etter oppførsel og personlighet. Man må se ann dyret før man kan bestemme navn synes jeg.

  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Min første var fra et C kull, og jeg ville kalle han Cleo. Men det likte ikke mamma, og det ble Caiser.

Zenta het Jahra da vi hentet henne. Mamma likte heller ikke det navnet? hehe. Hun ble til Zenta(hadde en nabohund som het det). Jeg hadde store planer om å kjøpe meg en Chi, men pga diverse ble det ikke noe av. Det var en blå gutt, og han skulle hete Diesel. Siden det ikke ble noe Chidiesel fikk min nåværende Diesel det navnet :) Og det var bestemt før han var født. Men hadde han ikke passet til å hete det, hadde han fått et annet navn. Jeg liker å se an hunden.

Skrevet

Navnet til eldstemann var bestemt lenge før jeg i det heletatt visste hvilken rase jeg skulle ha engang.. Etter historiene om schæferen til onkelen min så satt navnet dens fast i hodet mitt, så første valpen skulle hete King, uansett, og slik ble det, og vel, king er virkelig en king han... Han passer så godt til det navnet at det er nesten skremmende..

Lillemann fikk navnet sitt før han kom til meg, jeg var fryktelig usikker på navn til han, og lagde en tråd på et forum for å få forslag, og et navn som jeg egentlig ikke likte så mye, syns det var litt for langt, ble bare mer og mer "inngrodd" i hodet mitt, så da ble det det, Dakota, som betyr venn på dakotaspråket faktisk... Det blir forkortet til koda til vanlig dog... Og jeg er temmelig glad for at han fikk navn før jeg kjente han, for hadde jeg kjent han før jeg ga han navn så ville han nok hett udyret :) Han er høyt og lavt, og han er full av f*enskap til enhver tid, og er virkelig en håndfull, men likefullt er han en stor mammadalt og min aller, aller beste venn, så han passer vel til navnet dakota og...

På andre dyr har de fått navn litt sånn ymse, noen har fått navn etter at de kom, som da passer til deres personlighet, andre har fått navn enkelt og greit fordi jeg liker det navnet eller det har en betydning for meg på et eller annet vis...

Skrevet
Åssen gjorde dere det med navnvalget? Har dere alltid hatt en drøm om en hund som heter "Trofast", og bestemt at den første skal hete det, eller ble navn valgt da dere ble kjent med hunden?

Våre hunder har fått navn etter at vi har truffet dem og blitt kjent med dem. Det er bare Coyote som har fått beholde sitt navn som han hadde fra før av. Jeg har hatt noen navn på ønskelisten til neste hund, men når jeg har fått valpen, synes jeg ikke det passer til den, så det blir vel navn ut fra hva jeg synes passer til hunden :)

Skrevet

Har bestemt navn til noen hunder gjennom tida. En blanding av islandskfårehund og elghund fikk navnet bitten. Fordi Hege Skøyen sin figur var generelt godt likt i familien. Hunden til tanta mi foreslo jeg Lucky, det var fordi de ikke klarte å bli enige seg i mellom. Barna ønsket ett Ringenes herre navn noe tante ikke var interesert i. Men med historien til Lucky ble det lucky.

Ronja hun er huskyen vi har i familien. Hun er litt røverdatter og jeg vet ikke om noen som passer så godt til navnet som henne. Øynene er helt Ronja...

Cirka hadde navnet sitt og hun passer godt til det. Exita der bestemte jeg navnet på forhånd, fordi jeg syntes det var et fint navn.

Nå har lille Hux kommet i hus og hun skal bli ett stort godstog med store ører og mye fart, derfor ble hun oppkalt etter Huxtabel Lady som er en hest som var litt dråååg. Hun minnet mye om ett godstog der hun toget fram oppover skogen. Effektiv og målrettet. Så håper er at lille Hux skal bli effektiv, målrettet, med store ører.. :) Vakreste lille..

Skrevet

Jeg vingler myye mer på daglignavn enn stamtavlenavn. Stamtavlenavn får valpene dagen de blir født, etter hva slags førsteinntrykk de gir meg.

Av de to jeg har oppdrettet selv har jeg Andvaka Solaris (andvaka = våkenatt, de ble født på natten, Solaris betyr solskinn eller noe i den duren) og (Eagermind) Saeta Blanditia (Saeta er morens kallenavn og betyr hår, Blanditia betyr sjarm).

Kallenavnet til Saeta brukte jeg kjempelang tid på å bestemme. Ville ha navn på A eller S ettersom det var de bokstavene i stamtavlenavnet. Det sto mellom Anda, Arfa og Sóley, men så tok jeg en helomvending bort fra islandsk og fant et latinsk.

Silma derimot.. Hun fikk jo kallenavnet Tia som en forkortelse av stamtavlenavnet bare for å ha noe å bruke når jeg diskuterte valpene med andre. Jeg syntes det var altfor vanlig til å velge det som fast navn selv. Hvilke navn det sto mellom kan man finne her.

Av de andre to fikk jeg ikke velge noe av stamtavlenavnet til Jóga, mens jeg ga en liste med navn til oppdretteren til Villa, og valgte det vel stort sett selv. Altså har omtrent hele kullet til Villa navn jeg har funnet på.

Jóga heter (Mekalisto's) Jeannies Comingback, og het egentlig Jenny (!), ikke min smak i det hele tatt (fint på mennesker). Hun ble omdøpt på turen fra Haugesund, og kalt opp etter en av mine yndlingssanger. Jóga og Jenny/Jeannie bunner faktisk også i samme navn (Johanna), så det er jo litt samme tema da.

Villa skulle jeg bestemme sammen med Silje, ettersom hun eier halvparten. Oi, som vi lette! :P Men en kveld jeg ikke fikk sove så tenkte jeg litt og da bare falt det ned i hodet mitt. Villa kommer fra en hundeslekt med kallenavn fra brustyper og andre drikkevarer. Moren heter Cola, tanta Pepsi og farfaren Bailey, så da var jo Villa helt perfekt (i tillegg begynner det jo på V, er litt glad i å matche med bokstavene).

Noen er mer enn middels opptatt av navn ;)

Trenger jeg nevne at jeg har liste over kullnavn tom. I-kull og laange lister med kallenavn til beholdervalper med forskjellig tema etter hvem som er moren? :)

Skrevet

Chicka var over ett år da hun kom til meg og passet navnet så godt at jeg ikke ville bytte navnet.

Til neste hund så har jeg endel navn på en liste som jeg gjerne vil bruke, men vet med erfaring fra både hest og hund før at ofte så passer ikke det navnet man har tenkt til den og det blir et annet navn istedet, så jeg er egentlig ganske avslappet når det kommer til navn på neste hund.

Skrevet

Vi hadde en kjempelang liste med alternative navn når vi planla valpen, men vi endte nå opp med det sære stamtavlenavnet som oppdretter hadde gitt henne.

De fleste syns nok navnet er både stygt, og for langt til å være hundenavn. Mulig jeg også snakker litt utydelig, for ingen av de jeg møter forstår hva hun heter, og alle uttaler det feil. :)

Skrevet

Som oftest har jeg funnet navn på de før jeg har hentet. I hvert fall valpene. Og de har egentlig passet godt og. Bogar het Bogar da jeg fikk han. Først fant jeg ut at jeg skulle skifte navn på han, for Boogar var ikke noe pent (som de fleste nordmenn vil uttale det), mens den svenske uttalelsen ble navnet mye penere (mer "Båugar").

Vida derimot het Vi da jeg fikk henne, og det kunne hun ikke hete videre. Jeg følte meg litt lettere schizofren når jeg snakket om henne. På stamtavla heter hun VI, altså romertallet for 6. Og "seks" kunne hu heller ikke hete... :icon_confused: Så da leitet jeg etter et navn som startet med Vi for enkelhetens skyld, og da ble det Vida. Og det kler henne egentlig godt...

Men jeg har noen hundenavn i bakhodet som jeg liker veldig god, og som jeg håper jeg kan bruke på hunder i framtiden da...

Skrevet

Jeg planla å kalle henne Brumma før jeg så henne, faktisk.

Og nå lurer jeg på om jeg angrer litt :icon_confused: Men det er liksom for sent.

Synes uansett at det er mye lettere med guttenavn! Da jeg skulle tenke på navn, kom jeg på hundrevis av fine navn til hanner, og kanskje, eh, ...fem tispenavn jeg likte, eller noe.

Skrevet

Hoved kriteriet mitt er at navnet ikke skal være brukt/ibruk av hunder jeg kjenner fra før.Aldri samme navnet to ganger, hver hund sitt navn liksom :icon_confused:

Skrevet

Jeg finner navn før jeg hentet hunden, og så tvinges navnet til å henge sammen med hunden. Selv om Tia ikke passet på henne der og da, så passer det nå. Det trengte bare litt tid...

Skrevet
Og navnet er.. -Mia? :icon_confused:

Lurte på det samme

:lol:

Jeg planla å kalle henne Brumma før jeg så henne, faktisk.

Og nå lurer jeg på om jeg angrer litt :P Men det er liksom for sent.

Synes uansett at det er mye lettere med guttenavn! Da jeg skulle tenke på navn, kom jeg på hundrevis av fine navn til hanner, og kanskje, eh, ...fem tispenavn jeg likte, eller noe.

Hun er jo veldig liten enda, så det er jo ikke for sent? Det er jo viktig at du er fornøyd, skal jo ha henne i maange år forhåpentligvis :lol:

Skrevet

Laskas kull hadde jeg fulgt en del med fra de var ganske små. Der ble det mye fram og tilbake husker jeg, men siden jeg hadde akkurat kommet hjem fra et år i Russland så ble det noe som klinget fint og dermed ble det Maya Laska, men forkortet til Laska. Maya laska betyr "mitt kjærtegn" på russisk. Hun er liksom en Laska, selv om hun ikke bestandig er noe kjærtegn! *ler*

Aussien var rundt 5-6uker når jeg tittet på de. Og da ble det plutselig valp litt kjappere enn trodd. Etter mye grubling og tenking ble det Lyng til hverdags. Det begynte på L, og var noe betydningsfylt fra høsten og fjellet. En hardfør art for en harfør hund. Og jada, han lever opp til navnet sitt, liker seg best i kalde strøk og er ganske robust.

Er vel kun de hundene jeg har gitt navn til selv.

Tenker for fult på navn til neste hund, som forhåpentligvis blir en tispe. Et litt spesielt navn som ikke alle andre har, men som er kort og lett, med snert i og selvfølgelig må det starte på L;) Ikke lett! Blir nok å bestemme sånn noen lunde hva det blir før den kommer i hus, hun får bare vokse seg inn i navnet, de gjør som oftest det.

Skrevet
Maya Laska blir nesten My Alaska også.. :icon_confused:

Jeg vet;) Det tenkte jeg ikke på før hun var rundt 6-7mnd. Men det er vanskelig å få folk til å forstå at hun heter Laska, ikke Alaska. De fleste tror at hun het Alaska, bare at jeg er litt sær. Jeg liker "Laska", klinger fint i mine ører, er kort og hørbart. Dessuten kan jeg sette på S forran så blir hun Slaska, kom ofte opp når hun bodde her;)

Skrevet
Jeg planla å kalle henne Brumma før jeg så henne, faktisk.

Og nå lurer jeg på om jeg angrer litt :lol: Men det er liksom for sent.

Synes uansett at det er mye lettere med guttenavn! Da jeg skulle tenke på navn, kom jeg på hundrevis av fine navn til hanner, og kanskje, eh, ...fem tispenavn jeg likte, eller noe.

Er ikke den hunden bare noen mnd? Ikke for seint å bytte navn da. Vida var faktisk 2 år da hu fikk nytt navn, og mange andre hunder skifter navn som voksne. Så angrer du, er det ikke for seint... :icon_confused:

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Jeg gitt navn til ganske mange katter og har bare bummet en gang :icon_confused: Og alle kattene unntatt den har fått navn etter de kom i hus. Han siste stakkarn heter Olórin og er en skikkelig pyse av en katt som overhode ikke lever opp til personen han er oppkalt etter :lol: Men han er nå en Olorin forde. De vokser seg gjerne inn i navnene sine på et vis.

Første hunden hadde jeg egentlig bestemt navn til før vi henta henne, men i stamtavla het hun Yazzi, og når vi omside kom hjem var det ingen tvil, hun var en Yazzi, så da ble det det.

Til Ekko hadde jeg planlagt mange fancy navn, men etter jeg hadde vært å besøkt valpene da de var 6 uker gamle så var det bare korte og rare navnet Ekko som satt igjen i hodet mitt. Så da ble det det. Og han er en Ekko. dessuten syntes jeg det var veldig greit med et navn man ikke trengte å forkorte (ok, det blir bare Ek innimellom, men stort sett går det i Ekko)

Skrevet

Jeg fikk to navn å tygge på etter første gangen vi besøkte henne. Men når vi hentet henne hjem syntes jeg hun passet best Irma. Hadde tenkt på det navnet i planleggingen også :- )

Skrevet

Jeg hadde ingen navn klare. På stamtavlen heter hun KAIA, og jeg er ikke serlig glad i sånn NORDISK, NORDISKE navn, så det ble byttet ut med Betty. Hvorfor det ble Betty? Jeg ville ha et navn det var greit å rope (sånn når du roper på hunden) også liker jeg Betty generelt.

Nå heter hun ikke Betty heller til vanlig, men Peggy... ikke store forskjellen, men det gjør STOR forskjell for meg.

Hun er ikke Betty, hun er en litt mer rampitte Peggy, om du skjønner?

Hun lyder faktisk ganske mangen navn, uten at det er gjort med vilje. Noen ganger er hun pegz, andre peggy, når hun er skitten heter hun piggy, og når jeg mener alvor så heter hun Betty. hhihih...

Skrevet
Hun er jo veldig liten enda, så det er jo ikke for sent? Det er jo viktig at du er fornøyd, skal jo ha henne i maange år forhåpentligvis :icon_confused:

Er ikke den hunden bare noen mnd? Ikke for seint å bytte navn da. Vida var faktisk 2 år da hu fikk nytt navn, og mange andre hunder skifter navn som voksne. Så angrer du, er det ikke for seint... :P

Ja, hun er jo ennå liten :lol:

Tenker mest på for min egen del, siden navnet alt er veldig godt "etablert" blant familie og venner og overalt, hehe. Kommer til å bli vanskelig å omstille seg, og hadde vel blitt mye "Kom hit da Brum... eh, eller var det [nyttnavn]!" :lol:

Også var det å finne et navn jeg ikke kommer til å angre påda. Hoho, huff, ekke enkelt :rolleyes:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...