Gå til innhold
Hundesonen.no

Råd til Valpeeier...


Ville

Recommended Posts

Skrevet

Trenger noen råd, har en Golden Tispe på 12 uker som er så redd for alt annet enn leiligheten, bilen, hagen og hos kjente...

Men det å gå litt rundt i kvartalet, noen få meter langs veien og noen skritt i skogen er fryktelig skummelt...Hun har vært slik siden jeg har hentet henne hos oppdretter da hun var 8 uker...Vet det er en periode det ting er skummelt, har hatt en Golden retriver tispe før henne og hun var ikke slik på turer...Selvfølgelig var noe skummelt langs veien so feks: skilt, bæreposer og slikt men ikke det å gå stille og fredelig turer/ skritt...

Vi er dagelig ute for å prøve å venne henne til dette, rundt kvartalet går med mye pølsebiter, ros, lek og div...

Men langs veien er håpløst hun stritter imot vil ikke gå og skjever som et aspeløv...Skogen går ikke,vill bare hjem...

Ørene er klistret bakover, hun bykser og vil hjem..

Hva gjør jeg?? Fortsette og ta henne med rundt og prøve?? Er dette normalt??

Må si det at hun er litt av en tøffing hjemme og i hagen..Der har hun skikkelig selvtilitt og gir seg ikke med det første..( Det var de ordene oppdretter brukte om henne også)

RÅD............

Skrevet

Huff, det høres ikke ut som en trivelig situasjon! Egentlig høres det ut som om hun kanskje har vært litt dårlig sosialisert og miljøtrent hos oppdretter.. Vet du hvordan valpene har bodd, hva de har opplevd mens de var hos oppdretter? Hvilket opplegg oppdretteren har hatt for sosialisering og miljøtrening? Møtte du moren (og kanskje faren?); hvordan var i tilfellet de? Slike ting kan nemlig også være arvelig.

Det er ganske vanlig at valper kan synes at nye ting er litt skumle, men ikke på den måten, og ikke så mange ting som din valp syns. De pleier å komme raskt over "sjokket" over at ting kan være annerledes enn de er vant til, og de fleste takler det bra. Det høres ikke ut som om valpen din gjør det, dessverre.

Du har jo prøvd nå, i ca en mnd uten at det er blitt noen særlig forbedring, stemmer det? Hadde det vært min hund, ville jeg ha levert den tilbake til oppdretter, ganske enkelt fordi jeg ikke vil ta på meg den ekstra jobben det er (og nå begynner det virkelig å haste). I tillegg vil kanskje ikke hunden noen gang bli skikkelig trygg i nye miljøer; miljøredsel er noe som antageligvis vil henge i hele hundens liv. Det er heller ikke særlig gøy å ha en hund som er redd nye folk, spesielt ikke når man har en rase som "alle" mener skal elske alle andre, og som "alle" syns ser koselig ut og vil klemme på..

Når det er sagt; så går det sikkert an å trene hunden til å takle nye ting bedre enn hva den gjør i dag. Du må legge ned masse jobb i å få den trygg i nye situasjoner; og la det aldri gå så langt at hunden blir redd. Avslutt "treningen" før hun får mulighet til å vise redsel. Du må være rolig og virke trygg for henne, ikke gjøre så mye ut av ting, prøv å kose deg mens dere luffer ned langs veien forbi huset deres, før du gradvis utvider horisonten. Får du til å trene litt kontakt (eller noe annet) mens dere går/er ute, får dere begge to tankene over i et annet spor, og det er bra.

Hva syns hun om at folk kommer hjem til dere, i hagen og inn i huset? Godtar hun de bedre da? Kan du bruke dette på noe vis; få folk til å komme på besøk og la henne bli trygg, og så møte de igjen ute på gata en annen dag, for eksempel?

Skrevet

Det er ikke noe problem å få besøk av andre, da er hun kjempe glad... Hun synes det er moro og møte andre hunder og vil leke med dem. Ikke noe problem og besøke venner og familie heller. Fikk hilst på både mor og far...

Far var en hund som var kjempe lykkelig og glad, mor vare mere forsiktig..men det var nok sitvasjonen hennes også...

Mille kommer fra et kull på 9 stk. Oppdretter bodde litt for seg selv ut på "landet" Med mann og flere golden..Hun hadde jevnlig besøk av venniner, Store barnebarn og valpekjøpere/ meg som hilste på flere ganger.

Hun ble raskt husvarm her hjemme og i bilen...Det er vel turene jeg sliter med mest...Samt at fremmende folk ser litt skumle ute, inntil de setter seg ned sammen med meg...Da er det greit...

Jeg får fin kontakt med henne ute så lenge jeg kan lokke med pølse...Hun virker lærenem.

Valpene vokste opp inne på kjøkkenet til oppdretter...

Skrevet

Hva mener du med at moren virket skeptisk "pga situasjonen"? Sånt kan være arvelig, og det kan godt hende moren har gitt de genene til valpene, eller at hun har preget den atferden på de; altså at hun har påvirket de til å være skeptiske uten at gener spiller såå masse inn.

Det høres jo bra ut at hun er glad i andre hunder da, og at hun liker folk som kommer på besøk. Prøv å utnytt det! Møt en hundevenn i skogen, møt folk hun kjenner på gata, gå tur med noen hun liker og vil være med. Kanskje blir det "for kjedelig" for henne med bare deg som hun kjenner godt, kanskje trenger hun å oppleve at andre folk er kule å være med, også i andre settinger enn i hagen eller på besøk.

Vet du om valpene har vært noe særlig utendørs?

Skrevet

Valpene hadde aldri vært utendørs, pga kulle...Oppdretter var redd for urinveisinfeksjoner...

Min hund bare elsker og være ute men da i hagen. Hun er også skvetten for lyder, spesielt ute.

Mente at moren var forsiktig , kom ikke stormene, hoppene mot meg men rolig, snuste på meg og det var helt greit at jeg fikk se på valpene...

Skal prøve å gå tur med en vennine som har en liten Kavaler og se om det kan hjelpe...Det går bra med de to sammen, men Kavaleren vil ikke leke med henne og er ikke spesielt begeistret for valper.

Ellers kjenner jeg desverre ikke noen som har valp i mitt område her nå, har etterspurt om det på dette forumet også...fint og hatt en lekevenn og turvenn til henne. Har meldt oss på valpekurs i januar.

Ser at jeg savner det å ha noen hun kan leke med, jeg var så heldig og treffe en dame på jobben når jeg hadde min forje hund, hun hadde en Labrador som kun var 14 dager eldre enn min og vi og hundene har hatt mange koselige turer, utstillger og hytteturer sammen...Gullvært.....!

Skrevet
Valpene hadde aldri vært utendørs, pga kulle...Oppdretter var redd for urinveisinfeksjoner...

Min hund bare elsker og være ute men da i hagen. Hun er også skvetten for lyder, spesielt ute.

Mente at moren var forsiktig , kom ikke stormene, hoppene mot meg men rolig, snuste på meg og det var helt greit at jeg fikk se på valpene...

Skal prøve å gå tur med en vennine som har en liten Kavaler og se om det kan hjelpe...Det går bra med de to sammen, men Kavaleren vil ikke leke med henne og er ikke spesielt begeistret for valper.

Ellers kjenner jeg desverre ikke noen som har valp i mitt område her nå, har etterspurt om det på dette forumet også...fint og hatt en lekevenn og turvenn til henne. Har meldt oss på valpekurs i januar.

Ser at jeg savner det å ha noen hun kan leke med, jeg var så heldig og treffe en dame på jobben når jeg hadde min forje hund, hun hadde en Labrador som kun var 14 dager eldre enn min og vi og hundene har hatt mange koselige turer, utstillger og hytteturer sammen...Gullvært.....!

Oioioi..! :blink: Hvis de aldri har vært ute før du hentet valpen, er det neimen ikke rart om hun er livredd! :P Valpene skulle så absolutt ha vært ute, to ganger daglig helst, hvis været hadde tillatt det. UVI-frykt er IKKE en grunn til å holde et valpekull innendørs; de går glipp av så utrolig mye viktig miljøtrening på den måten.

Da ville jeg satset på å vært mest mulig ute, for det er sikkert dèt hun er mest redd for. Jeg tør tippe at skepsisen til folk utendørs vil avta samtidig som hun blir tryggere ute.

Edit: moren hørtes ut som en avbalansert golden, og hun trenger ikke være skeptisk bare fordi hun ikke kom stormende mot deg. :P Håper det bare er det at valpen ikke har vært utendørs før, som gjør at hun er som hun er.

Skrevet

Der oppdretter bor er det veldig ofte kaldt og mange minus grader...

Hun har drevet i mange å 30 år som oppdretter og var veldig seriøs...

Regner med at jeg må bare ta tiden som hjelp...

Men er det lurt å gå samme lufterunde helt til hun virker trygg eller skal jeg ta henne med på forskjellige steder??

Har lyst på en hyper sosial hund, slik jeg hadde det med Raja...

Skrevet
Men er det lurt å gå samme lufterunde helt til hun virker trygg eller skal jeg ta henne med på forskjellige steder??

Ja, jeg synes du skal gå samme runde og la henne bli kjent og vant med omgivelsene, gi henne selvtillit og trygghet i DET området, før du tar henne med til nye områder. Det kan jo fort bli for mye av det "gode" om man drar dem med hit og dit for å miljøtrene dem og de faktisk er usikre og ubekvemme med situasjone. Ta skritt for skritt så skal du se det går seg til.

Skrevet

Nå har golden mer pels enn min boxervalp da. Men boxerkullet hadde nesten ikke vært utendørs før jeg fikk henne for en måned siden. Det var kaldt i den perioden fra valpene var ca 5 uker. Og jeg kan godt forstå frykten for UVI. Men tulla mi har likevel ikke hatt noe av den frykten som goldeneier her nevner. Hun har tatt alt på strak arm.

Jeg ville nok forsatt med å eksponere henne for miljøet ute, men i små doser hver dag. Hadde mi vært slik og jeg ikke hadde sett rask bedring ville jeg nok blit fortvilt. Man forventer at en valp skal være nysgjerrig på livet rundt og ikke redd.

Skrevet

Luna vokste opp i tidlig "vår" i Nord-Norge. De hadde naken mage, kort hår, men var ute og koset seg fra 4-5 ukers alder hele dagen lang. Det var både snø og minusgrader, men de fikk hverken UVI eller andre U'er og V'er.

Støtter opp om andres forslag.

Skrevet

Jeg forstår at det er smart å la valpene være ute. Men er det kaldt så må man jo veie opp om det er verdt det. Ett nakenhundkull født på vinteren kan jo rett og slett ikke være ute, men er man flink med sosialiseringen på alle andre vis før valpene flytter så vil de vel uansett ikke bli så redd som denne golden er?

Skrevet

Ja altsåå... Nakenhunder og forsåvidt "småhunder" er en ting, lite pels og liten kropp i forhold til overflate kan føre til raskt varmetap og kalde kropper. Golden Retrievere og andre Retrievere skal i mitt hode ikke ha noe problem med kulde, men jeg aner jo ikke hvilken skog disse hundene kom fra, innlandsklima kan jo være litt mer ekstremt i forhold til kulde enn kystklimaet vårt. (Til tider, :blink: ).

Skrevet

Jeg mener bare at det at goldenvalpene ikke har vært ute kan ikke være hele forklaringen på at valpen er så redd. Da skulle min boxervalp også vært det og det er hun langt derifra.

Skrevet

Aynï er født i februar, og det kan være ganske kaldt her på den tiden. Likevel hadde hele kullet vært ute minst to ganger hver eneste dag fra de var gamle nok, noen dager var de ute fra åtte til åtte. De er ganske nakne i den alderen, og har slett ikke mye pels på kroppen, men alle overlevde uten UVI. Når de ble trøtte og kalde, la de seg i en klump på gulvet i uthuset, mellom nappe-pels og tepper.

Hvis man er redd for UVI, så må man heller ta med valpene ut ofte, for ut MÅ de jo! Forestill deg sjokket for en valp som aldri har vært ute, og som blir hentet 8-9 uker gammel, og som plutselig skal begynne å gjøre fra seg ute, være ute i det hele tatt.. En helt ny verden åpner seg jo.. Det er latskap om oppdretter ikke har tatt med valpene ut selv om det er kaldt. Når de blir levert, MÅ de jo ut liksom.. Oppdretter kan ta med seg en og en valp ut, i det minste bare for å tisse og snuse, sånn at de blir vant til det. Eller anbefaler kanskje oppdretter å holde valpene innendørs etter at de er levert også? Nei, det henger ikke på greip i det hele tatt, og jeg er sjokkert over at noen ikke kan tenke lenger.. Kle på valpen en strømpe hvis det er så kaldt da, eller vær ute bare litt om gangen og gå heller ut oftere. Er man oppdretter får man søren ta ansvaret som følger med, det er min mening. Jeg kjenner jeg blir litt sjokkert og litt sint, for det at de har vært oppdretter i 30 år er tydligvis ikke alltid et kvalitetsstempel. Miljøtrening og sosialisering er jo noe av det viktigste oppdretter gjør når valpene først er født og begynner å bli noen uker gamle.

Skrevet

Eller det kan hende at boxervalpen taklet dette særdeles godt, mens goldenvalpen er normal? Ikke at boxeren er normal, og goldenvalpen taklet det særdeles dårlig, hvis du skjønner forskjellen?

Skrevet

Jo, det bare virket som om du mente at goldenvalpen var den som hadde dårlig forutsetning for å takle noe sånt, men det er jo ikke sikkert. Kanskje jeg bare misforstod. :blink:

Skrevet

Ok, synes diskusjonen om opdretter hadde kullet ute eller ei er over...Det får vi ikke gjort noe med nå.......

Men tar henne med meg ut vær dag og håper det skal hjelpe etter hvert...I dag avspaserte jeg noen timer slik at jeg kom hjem mens det var lyst, turen gikk da på et hvis, vi var heldige og møte endel mennesker og de er hun nyskjerrige på og vil hilse...menneskene var ikke skummle i dagslys...

Så ble hun med inn i dyrebutikken i dag, da vi var å handlet noen flere leker... det gikk også bra synes jeg..

Da er det bare å få henne til å gå små turer uten og stritte i mot......'

Varer dette en ukes tid til skal jeg ta kontakt med en mann her i distriktet som driver kurser og er utdannet/ kuset mye innen hundetrening/ adferd. Han har enkelttimer også..

I morgen prøver vi på en liten tur med venninen min og hennes kavaler hund.

Skrevet
1)Varer dette en ukes tid til skal jeg ta kontakt med en mann her i distriktet som driver kurser og er utdannet/ kuset mye innen hundetrening/ adferd. Han har enkelttimer også..

2)Ok, synes diskusjonen om opdretter hadde kullet ute eller ei er over...Det får vi ikke gjort noe med nå.......

Blott til lyst (meg) - og inspirasjon (deg) :

1)Leste nettop dette i en hundbok - en av de utallige, kjøpt på salg, og ikke tid til å lese før nå - der sto dette: " For å være en god hundeeier behøver man ikke å kunne innlæringsmetodene selv. "Å gjøre riktig" betyr at man søker hjelp før man har fått for store problemer

Gratulerer som vellykket hundeoppdrager!

2) min santen er du flink til å håndtere doggistråder også

Gid flere var som deg - gratulerer igjen.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...