Gå til innhold
Hundesonen.no

chow chow


randis

Recommended Posts

Jeg har tenkt på å skaffe meg hund, og da chow chow. Har hatt hund som barn/ungdom da en blanding av golden retriver og buhund. Har lest at chow ikke er den beste hunden for nybegynnende. Bor i leilighet på 50 kvadrat, usikker om det er stor nok plass. Man vet jo at hund, valp, tar tid, men man kan jo likevel ikke alltid være hjemme av den grunn. Jobber som sykepleier og jobber turnus. Bor alene. Noen som kan gi meg noen gode råd. Dette er en hunderase jeg syns er fantastisk flotte og har virkelig lyst på en:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er mange som er alene og i jobb som alikvel har hund. Det går som regel bra. Men det kan være smart å planlegge valpekjøpet til en periode man kan ta ut endel ferie.. Har du satt deg inn i rasen du ønsker eller vil du ha rasen pga utseende? Mener ikke å være kritisk her, men jeg vet at chow chow har SÅ rette bakben at de ofte har problemer med sener og leddbånd.. Hørte bla om en chow chow som hadde stukket av og sprunget som en gal (jaget?) over at jorde, noe som gjorde at den røk korsbåndet i ene bakbenet.. Det finnes jo mange som har chower som sikkert ikke er plaget med sine bakben, men det gjelder vel som så mye annet å ta forhåndregler.. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en Chow Chow mix :wub: ,verdens beste osvosv... Så når jeg nå ser litt rundt ,så har jeg falt pladask for Eurasier ,det er jo også en rase som er avlet frem med bla.Chow. Ut i fra det jeg har lest om rasen så heller jeg til at det blir en slik etterhvert :rolleyes: .

De rene Chowene vi møter (det bor en oppdretter ikke langt unna) ,er ofte veldig overlegne ,men også tildels litt strie i gemyttet... Jeg har en gammal hannhund ,snill og god - men er dagmamma for ei litta mellompuddeltispe. De chow tispene jeg møter er veldig ofte klar for å ta dagbarnet mitt ,og det er jo litt slitsomt. De er jo kjent for å være enmannshunder - ev. en familieshunder. Og det er jo det problemet med beina da ,og en risk for urinstein..

Men ,det er jo omtrent den peneste hunden jeg vet ,elsker den blå tungen :P

Mixen min har Chow manken ,og blå tunge...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
×
×
  • Opprett ny...