Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan noen anbefale oppdrett i Norge og Sverige?


Ella8pv

Recommended Posts

Vurderer nå rasen staffordshire bull terrier. Hadde satt pris på det om noen kjenner til oppdrettere de føler de kan anbefale andre, og deler dette med meg. Sleng gjerne med hvorfor du anbefaler dette/disse oppdrettet/-ene. Bare så jeg kan surfe litt rundt og sjekke ut forskjellige oppdrett. Send gjerne noen ord dersom du har advarsler også :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mange oppdrettere som avler hundene sine til forskjellige formål

Få hør :P Mitt inntrykk er at de aller fleste avler for utstilling, og de som sier de avler for noe annet enn det har som regel ikke så mange resultater å vise til i sitt oppdrett. Det hadde vært supert å se noen som generelt leverer det de avler etter. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hva gjelder staffeoppdrett anbefaler jeg å ta en titt på følgende sider:

Staffinfo.no

Staffordshirebull.no

staffinfo.se

ssbtk.net

I tillegg vil jeg nevne at noen mener det er en del bruksavl av staff..

Dette er noe jeg og mange andre anser som rent pisspreik, det er INGEN av disse oppdretterne som har kunnet legge frem noe som kan minne om brukstitler på sine hunder.

De som avler med tanke på utstilling kan derimot alltid skilte med titler på sine hunder..

Men det er tildels store forskjeller innen rasen, noen med mer bullepreg enn andre, og andre igjen mer terriertype..

Det er også stor variasjon i størrelsen, noen avler veldig stort mens andre forsøker å holde seg innenfor rasestandarden.

Sjekk opp oppdretteren nøye og still høye krav!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Pan.

Da jeg skulle velge oppdretter, fant jeg ingen som dreiv med noe annet enn utstilling. Det var bare titler fra den ene eller den andre utstillingen. Synes det var dårlige greier. Ikke titlene, men at folk bruker staffen som sofagris og ikke utnytter dyrets egenskaper. Mormora til min staffe- gutt gjorde det godt i blodspor. Det er noe jeg ønsker å holde på med med min staff. Selv om den ikke akkurat er en kjent brukshund i den forstand, har jeg et ønske om å bruke hunden min til noe. Rett og slett leit at oppdrettere i norge ikke gidder å gjøre noe annet enn å stille ut. Det er jo ikke bare utseende på hundene som er herlig...

Prøv heller noen utenlandske oppdrettere, for eksempel engelske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Pan.

Camo da, vi er på ingen måte enige.

Og MANGE staffer brukes som annet enn sofagriser og utstillingsdyr..

Hvilke engelske oppdrettere driver oppdrett med hunder som har brukstitler?

De såkalte bruksoppdretterne avler stort sett på hunder uten noen som helst titler etter hva jeg har inntrykk av.

Eller for å si det på en annen måte.. De har hunder som ligger langt utenfor rasestandard, og velger da å kalle de bruksstaff, irsk staff, oldtyme, osv for å forsvare bruk av hunder som ikke har et rasetypisk utseende.

Si hva du vil, men min hund som avlet av en oppdretter som driver mye med utstilling er faktisk en hund med ganske så mye driv, en hund som virkelig yter.. OG en hund som så absolutt er like velegnet til å ta titler i det ene og det andre som en god del av de såkalte bruksstaffene er.

Så, er vi egentlig enige? Don't think so.

Hva gjelder oppdretter anbefaler jeg at hver og en tar for seg hvilke verdier som er viktige, og siler ut oppdrettere ut fra dette.

Selv har jeg funnet en oppdretter jeg er fornøyd med, og jeg har fått en hund med en fantastisk selvsikkerhet, topp humør, stor humor, osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Staffen er vel veldig typisk allround hund som kan brukes til det meste. Og ikke minst trenger og bli brukt! Ikke bare fysisk, men de trenger også mye hjernetrim.

Etter hva jeg ser hos staffene så er dette en rase med stort potensial. Om foreldrene har utstillings titler oppetter ørene og de ikke bruks til noe, så gjør vel ikke det de til dårlige bruks hunder.. Er vel heler dårlig med bruks interesse hos eierne.

Skulle jeg hatt en staffe, og jeg ønsket en bruks hund. Da hadde jeg smurt meg med tålmodighet og tatt med god tid til å besøke div. oppdrettere blitt kjent med mor til kommende valper, sett ann hennes potensiale. Hos oppdrettere hadde jeg spurt og gravd. Det er det som er så fint med å være valpekjøper, man har mulighet til og spørre og grave så mye man orker, og man bør utnytte seg av det. Seriøse oppdrettere setters seg godt inn i hannhund`s helse, gemytt, utstillings resultater ol.. det samme med: tidligere avkom (om den har) Kullsøsken, halvsøsken og det som ligger bak på stamtavlen.

Og da kan du jo se om man har tro på at kombinasjonen kan få frem en valp etter dine ønsker, garantier finnes det jo ikke, uansett hvor godt forarbeid man gjør. Jeg hadde dratt og besøkt kullet og sett ann valpene.

Dette sporer litt av hva egentlig Ella8pv spør om, hun har jo tross alt ikke skrevet noe om at hun ønsker seg en bruks hund.

Men vil gjerne skrive litt om, hva jeg ville gjort som valpekjøper nå:

Jeg hadde som valpekjøper på en ny rase og jeg vil anbefale alle og gjøre:

Ring oppdrettere, dra og se på utstillinger, spør om og få komme på besøk til de du føler virker bra på telefon.

Hadde lagt vekt på å spørre om hva de gjør med valpene mens de er hos oppdretter. Sosialisering hos oppdretter er MEGET viktig og vil prege hunden for resten av dens liv!

Legg vekt stor vekt på helse, ikke bare det som er krav hos rasen. Men spør om allergier og hudlidelser.

Legg stor vekt på gemytt, ikke bare hos foreldrene.

Spør og grav, og ta deg god tid. Valper er helt klart nydelige, og det er mange som ikke klarer og dra fra ett valpekull når de er og titter.. Men da må man prøve å bite i det sure eple, om det er ting som skurrer hos oppdretteren.

Jeg ville lest alt jeg kunne komme over om rasen, og satt meg godt inn i både + og - hos rasen.

Ønsker deg masse lykke til, og må si det er en herlig rase du vurderer.

Er ikke lett og kjøpe valp når det er en jungel med useriøse oppdrettere. Men de seriøse og gode oppdretterne finnes jo virkelig :-)

Dette ble vel nok så OT…

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Camo da, vi er på ingen måte enige.

Og MANGE staffer brukes som annet enn sofagriser og utstillingsdyr..

Hvilke engelske oppdrettere driver oppdrett med hunder som har brukstitler?

De såkalte bruksoppdretterne avler stort sett på hunder uten noen som helst titler etter hva jeg har inntrykk av.

Eller for å si det på en annen måte.. De har hunder som ligger langt utenfor rasestandard, og velger da å kalle de bruksstaff, irsk staff, oldtyme, osv for å forsvare bruk av hunder som ikke har et rasetypisk utseende.

Si hva du vil, men min hund som avlet av en oppdretter som driver mye med utstilling er faktisk en hund med ganske så mye driv, en hund som virkelig yter.. OG en hund som så absolutt er like velegnet til å ta titler i det ene og det andre som en god del av de såkalte bruksstaffene er.

Så, er vi egentlig enige? Don't think so.

Hva gjelder oppdretter anbefaler jeg at hver og en tar for seg hvilke verdier som er viktige, og siler ut oppdrettere ut fra dette.

Selv har jeg funnet en oppdretter jeg er fornøyd med, og jeg har fått en hund med en fantastisk selvsikkerhet, topp humør, stor humor, osv..

Leste feil, jeg. Beklager. Da er vi dypt ueninge :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste feil, jeg. Beklager. Da er vi dypt ueninge :whistle:

Jeg spør igjen..

Hvilke oppdrettere kan skilte med brukstitler? Siden man heller bør se mot England bør det jo være noen der som kan skilte med en rekke brukstitler på sine hunder..

Dette har blitt forespurt i mang en diskusjon på blant annet staffinfo tidligere, hittil har ingen klart å hoste opp et eneste eksempel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...