Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan noen anbefale oppdrett i Norge og Sverige?


Ella8pv

Recommended Posts

Vurderer nå rasen staffordshire bull terrier. Hadde satt pris på det om noen kjenner til oppdrettere de føler de kan anbefale andre, og deler dette med meg. Sleng gjerne med hvorfor du anbefaler dette/disse oppdrettet/-ene. Bare så jeg kan surfe litt rundt og sjekke ut forskjellige oppdrett. Send gjerne noen ord dersom du har advarsler også :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mange oppdrettere som avler hundene sine til forskjellige formål

Få hør :P Mitt inntrykk er at de aller fleste avler for utstilling, og de som sier de avler for noe annet enn det har som regel ikke så mange resultater å vise til i sitt oppdrett. Det hadde vært supert å se noen som generelt leverer det de avler etter. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Hva gjelder staffeoppdrett anbefaler jeg å ta en titt på følgende sider:

Staffinfo.no

Staffordshirebull.no

staffinfo.se

ssbtk.net

I tillegg vil jeg nevne at noen mener det er en del bruksavl av staff..

Dette er noe jeg og mange andre anser som rent pisspreik, det er INGEN av disse oppdretterne som har kunnet legge frem noe som kan minne om brukstitler på sine hunder.

De som avler med tanke på utstilling kan derimot alltid skilte med titler på sine hunder..

Men det er tildels store forskjeller innen rasen, noen med mer bullepreg enn andre, og andre igjen mer terriertype..

Det er også stor variasjon i størrelsen, noen avler veldig stort mens andre forsøker å holde seg innenfor rasestandarden.

Sjekk opp oppdretteren nøye og still høye krav!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Pan.

Da jeg skulle velge oppdretter, fant jeg ingen som dreiv med noe annet enn utstilling. Det var bare titler fra den ene eller den andre utstillingen. Synes det var dårlige greier. Ikke titlene, men at folk bruker staffen som sofagris og ikke utnytter dyrets egenskaper. Mormora til min staffe- gutt gjorde det godt i blodspor. Det er noe jeg ønsker å holde på med med min staff. Selv om den ikke akkurat er en kjent brukshund i den forstand, har jeg et ønske om å bruke hunden min til noe. Rett og slett leit at oppdrettere i norge ikke gidder å gjøre noe annet enn å stille ut. Det er jo ikke bare utseende på hundene som er herlig...

Prøv heller noen utenlandske oppdrettere, for eksempel engelske.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Pan.

Camo da, vi er på ingen måte enige.

Og MANGE staffer brukes som annet enn sofagriser og utstillingsdyr..

Hvilke engelske oppdrettere driver oppdrett med hunder som har brukstitler?

De såkalte bruksoppdretterne avler stort sett på hunder uten noen som helst titler etter hva jeg har inntrykk av.

Eller for å si det på en annen måte.. De har hunder som ligger langt utenfor rasestandard, og velger da å kalle de bruksstaff, irsk staff, oldtyme, osv for å forsvare bruk av hunder som ikke har et rasetypisk utseende.

Si hva du vil, men min hund som avlet av en oppdretter som driver mye med utstilling er faktisk en hund med ganske så mye driv, en hund som virkelig yter.. OG en hund som så absolutt er like velegnet til å ta titler i det ene og det andre som en god del av de såkalte bruksstaffene er.

Så, er vi egentlig enige? Don't think so.

Hva gjelder oppdretter anbefaler jeg at hver og en tar for seg hvilke verdier som er viktige, og siler ut oppdrettere ut fra dette.

Selv har jeg funnet en oppdretter jeg er fornøyd med, og jeg har fått en hund med en fantastisk selvsikkerhet, topp humør, stor humor, osv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Staffen er vel veldig typisk allround hund som kan brukes til det meste. Og ikke minst trenger og bli brukt! Ikke bare fysisk, men de trenger også mye hjernetrim.

Etter hva jeg ser hos staffene så er dette en rase med stort potensial. Om foreldrene har utstillings titler oppetter ørene og de ikke bruks til noe, så gjør vel ikke det de til dårlige bruks hunder.. Er vel heler dårlig med bruks interesse hos eierne.

Skulle jeg hatt en staffe, og jeg ønsket en bruks hund. Da hadde jeg smurt meg med tålmodighet og tatt med god tid til å besøke div. oppdrettere blitt kjent med mor til kommende valper, sett ann hennes potensiale. Hos oppdrettere hadde jeg spurt og gravd. Det er det som er så fint med å være valpekjøper, man har mulighet til og spørre og grave så mye man orker, og man bør utnytte seg av det. Seriøse oppdrettere setters seg godt inn i hannhund`s helse, gemytt, utstillings resultater ol.. det samme med: tidligere avkom (om den har) Kullsøsken, halvsøsken og det som ligger bak på stamtavlen.

Og da kan du jo se om man har tro på at kombinasjonen kan få frem en valp etter dine ønsker, garantier finnes det jo ikke, uansett hvor godt forarbeid man gjør. Jeg hadde dratt og besøkt kullet og sett ann valpene.

Dette sporer litt av hva egentlig Ella8pv spør om, hun har jo tross alt ikke skrevet noe om at hun ønsker seg en bruks hund.

Men vil gjerne skrive litt om, hva jeg ville gjort som valpekjøper nå:

Jeg hadde som valpekjøper på en ny rase og jeg vil anbefale alle og gjøre:

Ring oppdrettere, dra og se på utstillinger, spør om og få komme på besøk til de du føler virker bra på telefon.

Hadde lagt vekt på å spørre om hva de gjør med valpene mens de er hos oppdretter. Sosialisering hos oppdretter er MEGET viktig og vil prege hunden for resten av dens liv!

Legg vekt stor vekt på helse, ikke bare det som er krav hos rasen. Men spør om allergier og hudlidelser.

Legg stor vekt på gemytt, ikke bare hos foreldrene.

Spør og grav, og ta deg god tid. Valper er helt klart nydelige, og det er mange som ikke klarer og dra fra ett valpekull når de er og titter.. Men da må man prøve å bite i det sure eple, om det er ting som skurrer hos oppdretteren.

Jeg ville lest alt jeg kunne komme over om rasen, og satt meg godt inn i både + og - hos rasen.

Ønsker deg masse lykke til, og må si det er en herlig rase du vurderer.

Er ikke lett og kjøpe valp når det er en jungel med useriøse oppdrettere. Men de seriøse og gode oppdretterne finnes jo virkelig :-)

Dette ble vel nok så OT…

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Camo da, vi er på ingen måte enige.

Og MANGE staffer brukes som annet enn sofagriser og utstillingsdyr..

Hvilke engelske oppdrettere driver oppdrett med hunder som har brukstitler?

De såkalte bruksoppdretterne avler stort sett på hunder uten noen som helst titler etter hva jeg har inntrykk av.

Eller for å si det på en annen måte.. De har hunder som ligger langt utenfor rasestandard, og velger da å kalle de bruksstaff, irsk staff, oldtyme, osv for å forsvare bruk av hunder som ikke har et rasetypisk utseende.

Si hva du vil, men min hund som avlet av en oppdretter som driver mye med utstilling er faktisk en hund med ganske så mye driv, en hund som virkelig yter.. OG en hund som så absolutt er like velegnet til å ta titler i det ene og det andre som en god del av de såkalte bruksstaffene er.

Så, er vi egentlig enige? Don't think so.

Hva gjelder oppdretter anbefaler jeg at hver og en tar for seg hvilke verdier som er viktige, og siler ut oppdrettere ut fra dette.

Selv har jeg funnet en oppdretter jeg er fornøyd med, og jeg har fått en hund med en fantastisk selvsikkerhet, topp humør, stor humor, osv..

Leste feil, jeg. Beklager. Da er vi dypt ueninge :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leste feil, jeg. Beklager. Da er vi dypt ueninge :whistle:

Jeg spør igjen..

Hvilke oppdrettere kan skilte med brukstitler? Siden man heller bør se mot England bør det jo være noen der som kan skilte med en rekke brukstitler på sine hunder..

Dette har blitt forespurt i mang en diskusjon på blant annet staffinfo tidligere, hittil har ingen klart å hoste opp et eneste eksempel :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...