Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrerte hunder på utstilling


Guest Gjeteren

Recommended Posts

Forresten, på tisper og hunnkatter heter det sterelisering :lol:

Nei, det kommer an på hva de har fjernet og ikke. Fjerner de hele livmora heter det kastrering. Og det heter sterilisering av hannhunder dersom de bare klipper over sædlederne. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hannhunder som kastreres gjennom

operativt inngrep pga skade eller sykdom

har rett til å delta på utstilling dersom

det fremlegges attest på godkjent

formular om at hunden etter 6 mnd alder,

men før operasjon har hatt normalt

utviklede tekstikler på normal plass. Utstillingstillatelse

for slik hund utstedes

etter søknad av NKK. Kastrerte tisper

gis generell dispensasjon."

Utstillingsreglementet punkt 3.6

Jeg får likevel ikke dispansasjon til å stille min kastrerte hannhund da NKK mener at hyperseksualitet ikke er en sykdom, men et adferdsproblem. Jeg har uansett bare stilt han for å få han omregistrert fra phalene til papillon, og da var dommeren så sjokkert over ørene til phalenen min at hun glemte å se mellom bena på han :lol: Men han kan stilles i Sverige om jeg hadde hatt behov for det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Naturligvis skjønner jeg at ikke alle hundene som var på Hamar skal avles på - takk og pris for det. Å stille kun "for moro skyld" gang på gang på gang er latterlig - i mine øyne. Men det er kanskje også fordi jeg ikke ser på utstillinger som en hundesport. Og nei, jeg ser ikke poenget med å få championat på en kastert hund.

Om utstillinger i dag fungerer bra som avlsverktøy, er jo en helt annen sak - de fleste hunder får jo førstepremie dersom de ikke har halen i pannen, og mange raser dømmes ganske fjernt fra den opprinnelige standarden. Men som sagt: Det er en annen diskusjon.

Så om en oppdretter vinner i Oppdretter klasse, så må ALLE avkommene også brukes i avl?

Jeg har ikke lest denne tråden her før nå... Men fant den i forbindelse med at du var så himla på hugget etter tråden om Hakinos valper. Og da kan jeg desverre ikke noe for at jeg blir litt paranoid og lurer på om det er meg og Bridie du hinter til i denne tråden?

Altså, Bridie som var NUCH når jeg fikk henne. Ble sterilisert for 1,5 år siden, og ble da altså Norsk Vinner med cacib, osv i skipet i år.

Mener du da at det er tull at jeg stiller ut Bridie? Siden jeg ikke kan avle på henne? :)

Altså, misforstå meg rett her.. Bridie hadde ikke blitt avlet på uansett. Hun har svak HD, og da jeg fikk Bridie var kriteriet i kontrakta fra oppdretter at jeg IKKE sku avle på henne, nettopp av denne grunn. Derfor valgte vi også fort å sterilisere henne når hun fikk problemer med livmorbetennelse i fjor høst.

Men, JEG syns det er moro å stille Bridie fordi det selvfølgelig er artig å få høre at man har en pen hund! Som faktisk vinner! Og for oppdretter er det jo moro at Bridie vinner siden dette viser til at hennes første avlstispe faktisk gir PENE avkom. Så får andre avkom enn Bridie (med andre eiere enn meg), vise til at det bor mer i hunden enn kun utseende.

Men, igjen.. med tanke på innlegget som kom ang G-G kullet, så kan jeg ikke annet enn å le igjen og trekke konklusjonen av at det lyyyyser av sjalusi her. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, igjen.. med tanke på innlegget som kom ang G-G kullet, så kan jeg ikke annet enn å le igjen og trekke konklusjonen av at det lyyyyser av sjalusi her. rolleyes.gif

Hvorfor det? Syns ikke det virker som sjalusi jeg da, men det er helt klart svartmerking av en spesiell oppdretter..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel vanskelig å fastslå om det er svartmaling eller sjalusi som gjør at Gjeteren svarer som h*n gjør, jeg tipper Bridie ikke var den eneste steriliserte hunden som var på Vikingskipet i år heller, liksom..

La oss ikke bli helt paranoide her?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...