Gå til innhold
Hundesonen.no

Det fæleste noen har sagt?


Djervekvinnen

Recommended Posts

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar

hehe, hvorfor ikke? Jeg orker ikke å ramse opp alt de sa, folk kan lese seg til det hvis de ønsker.

Takk. Voks opp og bli ferdig med den tråden! Jeg har prøvd å diskutere med deg på msn, men hver gang sier du at det ikker noe å diskutere, og at du er ferdig med den saken. Tydeligvis er du ikke det siden du nevner den ved en hver anledning du får.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm med volpinoen har jeg hørt noe stygt , bare at noen har trodd det var samojed valper :P

athene bli nå kalle for gulvmopp det er jo ikke koselig da. men for meg er hun og de 2 andre gullverdt :P

så da kan jo alle de andre synes det de vil uten at det bryr oss

Lenke til kommentar
Del på andre sider

og om hun er whippet

En whippet?! Den personen kan umulig ha så mye kunnskap om de forskjellige rasene :P :roll:

Husker Guro hadde med seg to salukier til Bergen i april, og hun møtte på en dame på tur som begynte å sjelle henne ut og sa at hundene hennes ikke fikk mat :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En whippet?! Den personen kan umulig ha så mye kunnskap om de forskjellige rasene :P :roll:

Husker Guro hadde med seg to salukier til Bergen i april, og hun møtte på en dame på tur som begynte å sjelle henne ut og sa at hundene hennes ikke fikk mat :P

Kødder du? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Vel, kan ikkje hugse at nokon har sagt noko stygt om Bella.

Men når ho var kvalp fekk eg spørsmål om ho var ein rev, men det var berre på spøk så klart. Og rev er smarte dyr, så det tok eg som eit kompliment. :mrgreen:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm.. Vet sannelig ikke jeg :? Jeg er ikke så god på å merke sånt, for jeg tar det aldri seriøst. Det er jo mange som har kalt henne katt, rotte, kanin, ekorn o.l. Men aldri frekt liksom, bare sånn på tull, eller så er det barn som faktisk tror hun er en katt :roll:

Det er også noen som har kalt henne en gulvmopp, men da rister jeg bare oppgitt på huet. Hun ligner jo ikke på en mopp engang :? Jeg hadde forstått et bedre hvis det var en shih tzu, lasa, yorkie e.l. men henne? Jaja, tror ikke akkurat hun hadde fått med seg så masse, siden pelsen er langt unna bakken, men men..

Det jeg derimot synes er frekt, det er folk som kommer bort å kjefter på meg fordi jeg "skjemmer henne bort". Som om de vet noe om det i det hele tatt ved å se på oss en gang. Kjefter meg huden full hvis jeg løfter henne eller noe sånn. Men men. Dem om det. Jeg bryr meg egentlig ikke så stort om det, bortsett fra at jeg blir litt lei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner ikke akkurat "Hun var liten" som en stygg komentar. Det er vel det noen har sagt om Yrja som ikke var pent... Bortsett fra en gjeng med ungdommer som begynte å snakke om at hunden min måtte være fæl til å bite, fordi at det var funnet ut at Golden Retrieveren hadde det sterkeste bittet av hunderasene i Norge. :roll: Ja... Hunden min biter meg hele tiden! Hun er jo en GOLDEN RETRIEVER!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk. Voks opp og bli ferdig med den tråden! Jeg har prøvd å diskutere med deg på msn, men hver gang sier du at det ikker noe å diskutere, og at du er ferdig med den saken. Tydeligvis er du ikke det siden du nevner den ved en hver anledning du får.

jeg syns det var sårende at en jeg brydde meg om snakket så grovt. det var bare det. jeg har ikke noe imot deg, men din handling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt' date=' jeg gidder ikke diskutere dette med deg mer. Ta det med meg på msn, du er tydeligvis ikke ferdig med det! Selv om jeg har prøvd flere ganger å snakke med deg.[/quote']

de spurte jo i tråden jo. det var derfor jeg skrev det. ikke av noen annen grunn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, de gjorde ikke det. Spørsmålet var: hva er det fæleste noen har sagt om din hund, ikke hvem har sagt noe stygt om din hund, og derfor går du OT når du trekker inn navn.. Det er du som går personlig nå, ikke Julie.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det fælt å si at hun har dårlige dempende signaler da? Syns liksom ikke det er så ille jeg da. Mona tar jo signaler dårlig også. Jeg er ikke redd for å si eller høre det. Men jeg syns Vicky dempa dårlig, ikke noe mer enn det! Ikke at hun var aggressiv eller noe. Dette har jeg uansett prøvd å forklare en million ganger, så jeg vil ikke gå inn i den diskusjonen igjen :) Hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vicky tok ikke Mona en eneste gang. Hun svarte og sa ifra, det var det hun gjorde. Det er helt riktig av en voksen tispe. Hvordan skulle ellers en valp lære? en innpåsliten valp blåser som regel i om den voksne tispa snur hodet vekk eller gjesper. Jeg syns ikke alt du sa var spesiellt hyggelig. Og at det ikke er liv i henne og greier. Nei, da har du ikke sett min hund jobbe sier jeg. Vicky har en utrolig god av og på knapp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det fæleste noen har sagt om Aro :-k En jente som lurte på hva som feilte han, om han var syk siden han hadde det der greiene på ryggen :wink:

Det fæleste jeg har hørt om Shyalee til nå er: Åh, hun ligner jo på en rotte :-o

Men det bryr meg ikke om noen av delene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund blir kald så mangt, det er som sakt en dashc så den blir kalt "lav inne hund", komodehund, wenerdog, omserør, pølsehund, støvsuger osv..

Men de aller aller fleste synes hun er veldig pen da, så bryr meg ikke noe om kallenavna :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det må jo være 17mai for 4 år siden, guttungen falt og slo seg 16mai og endte opp med å teipe under øyet (3 teip biter), sy 4 sting i pannen og 5 sting ved nesen :-o (han hadde falt på 3 hjulsykkelen, så kom ikke her å tro at de er noe tryggere enn to hjulinger :? ), så han så jo rimelig lekker ut 17mai da, med 3 svære plasterlapper i ansiktet.

vi gav han smertestillinde i for av paracept brusetabeletter på flask som han fikk med seg i vognen(siden legen annbefalte det også måtte vi følge med om han ble sliten så fikk vi bare komme oss hjem så han fikk slappe av).

vi tok da med oss ungene til byn(siden de hadde blitt lovet det og han virket som om han var i god form) og Aiwa var med(bare 6mndr gammel), og de fleste voksne så jo ungen og hunden sammen(hadde min søster med også så har vitner på hva folk lirte av seg til ungene sine, og hun ble rett og slett forbanna til slutt).

det var mangen unger somville hilse på Aiwa men mangen foreldre trakk ungene til seg når de såAndreas og sa "nei gud se han har blitt bitt av hunden, den hunden får ikke du hilse på den er farlig". det var ikke snakk om å spørre om hunden var farlig eller noe, nei da folk gikk bare ut i fra at det var hunden som hadde gjort det, men en ting kan jeg love dere og det er at hvis Aiwa hadde bitt min unge så han så ut sånn som han gjorde den dagen så hadde det gått rett til dyrelegen med henne og hun hadde aldri kommet ut igjen der i fra levendes for å være helt ærlig.

skal se om jeg finner bilde av han med skadene(vet jeg har) så kan dere se selv hva folk trodde Aiwa hadde gjort med Andreas.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Andreas med plasterlapp i ansiktet, her har han akkurat fått lov til å ta av den han hadde i pannen for den løsnet så jeg skulle sett på en nye en. men det er jo ikke vannskelig å se at han er hoven i ansiktet da(han var heldig som ikke tok øyet når han slo seg, vi forbanner alle blomsterpotter laget av betong de er jo livsfarlig jo).

Angel464.jpg

Andreas 19 mai 2002

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...