Gå til innhold
Hundesonen.no

Forvertavtaler


Blondiemamma

Recommended Posts

Et annet "interessant" problem er jo sp.målet Hva er fullpris?

Hvis en oppdr. kan dokumentre at den tar f.eks. 15.000,- for valper - men akkurat "min" valp kostet 10.000,- men hadde div. klausuler (gode eller dårlige).

Tror det blir vanskelig å påstå at man skal ha kjøpslovens rettigheter da.

NKKs advokat sa på et seminar en gang - hvis man vil sikre seg mot erstatningsspørsmål, etc er det bare å skrive dobbel pris på kjøpekontrakten, men så trekke av 50% for evt. feil og mangler... Vips KAN ikke valpekjøperne kreve erstatning for slike ting.

Personlig ser jeg ikke noen problemer med at en oppdr. skal få gratis parringer på evt. hannhunder som den har oppdrettet selv, og det er ikke så uvanlig praksis.

Det vesentlige her er da at valpekjøperen taper faktisk ikke noen penger på dette - da den hannen kanskje ikke blir brukt hvis ikke oppdr. gjør det - og valpekjøpere må jo ikke utgå fra at de skal tjene penger på hannen sin, da.

Men selvsagt - med populære raser er det klart at valpekjøpere lar seg utnytte både bedre og værre...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanlig valpepris for en belger i dag er ni eller ti tusen (jeg er ikke sikker på om de hevet prisen på siste oppdretterforumet, jeg er ikke oppdretter, jeg har bare ei tispe det avles på), vanlig parringsavgift for et kull en valpepris. For en oppdretter som selger en hannhund til vanlig valpepris pluss en fri parring, så kan oppdretter tjene 2 ganger valpepris på den ene hannhunden - og jeg syns det er sleipt.

I Carina sitt tilfelle, så er hun aktiv med hunden sin og får den meritert. Oppdretteren til Carina er bruksoppdretter, hun vil tjene dobbelt på Cane - ikke bare penger, men også omdømme, ikke sant? Carina er med og beviser at hennes oppdrett er brukbart, og i tillegg har hun rett til å bruke Cane vederlagsfritt - som jo vil være attraktiv å bruke i og med at han er meritert.. Mye mulig at det er vanlig praksis, men det er fortsatt sleipt.. Og det er ihvertfall sleipt å ikke si noe om det før valpekjøperen sitter der med kontrakten i hånda, halvveis ut døra med nye valpen sin - det er så å si INGEN som ikke godtar en sånn tilleggsklausul da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gjeteren

Jeg synes det er veldig vanskelig å forstå at folk ønsker å ha hund på fôr uansett, jeg ;) Men det er jo flaks for oppdrettere at folk vil det, da.

Selv har jeg fått flere tilbud om å få hunder på fôr, men dersom jeg skal legge masse jobb i en hund, skal den være min - og jeg har naturligvis takket nei. Jeg kunne muligens ha gått med på at oppdretter fikk bruke hannhunden min i avl, men da ville jeg på forhånd forsikre meg om at vi har samme krav til avlsdyr (noe vi sannynligvis har, ettersom jeg har valgt å kjøpe hund av han/henne).

Argumentet om at man får hunden "gratis", kjøper jeg ikke. De fleste voksne mennesker klarer å spare opp 10 000 kroner til en egen hund dersom de virkelig ønsker seg en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er veldig vanskelig å forstå at folk ønsker å ha hund på fôr uansett, jeg ;) Men det er jo flaks for oppdrettere at folk vil det, da.

Selv har jeg fått flere tilbud om å få hunder på fôr, men dersom jeg skal legge masse jobb i en hund, skal den være min - og jeg har naturligvis takket nei. Jeg kunne muligens ha gått med på at oppdretter fikk bruke hannhunden min i avl, men da ville jeg på forhånd forsikre meg om at vi har samme krav til avlsdyr (noe vi sannynligvis har, ettersom jeg har valgt å kjøpe hund av han/henne).

Argumentet om at man får hunden "gratis", kjøper jeg ikke. De fleste voksne mennesker klarer å spare opp 10 000 kroner til en egen hund dersom de virkelig ønsker seg en hund.

Det finnes faktisk mennesker som synes (som i mitt tilfelle) 13 000 kr er MYE for en hund.. Og noen raser er jo også 25 000 vanlig valpepris.. Klart de fleste kan spare opp til en hund, men har det slått deg at enkelte faktisk ikke VIL bruke alle oppsparte midler på en hund, eller faktisk ikke har MULIGHET til å spare opp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si meg veldig enig, jeg heller ikke fatter at noen vil ha en förverthund, når man veier opp i lange løp så er det vel egentlig ikke verdt det ?

Så jeg burde heller skaffe meg en elghund/border collie mix til 1000 kr fordi jeg ikke har råd til å bruke 13 000 på den rasehunden jeg gjerne vil ha????

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er veldig vanskelig å forstå at folk ønsker å ha hund på fôr uansett, jeg ;) Men det er jo flaks for oppdrettere at folk vil det, da.

Selv har jeg fått flere tilbud om å få hunder på fôr, men dersom jeg skal legge masse jobb i en hund, skal den være min - og jeg har naturligvis takket nei. Jeg kunne muligens ha gått med på at oppdretter fikk bruke hannhunden min i avl, men da ville jeg på forhånd forsikre meg om at vi har samme krav til avlsdyr (noe vi sannynligvis har, ettersom jeg har valgt å kjøpe hund av han/henne).

Argumentet om at man får hunden "gratis", kjøper jeg ikke. De fleste voksne mennesker klarer å spare opp 10 000 kroner til en egen hund dersom de virkelig ønsker seg en hund.

Må si meg veldig enig, jeg heller ikke fatter at noen vil ha en förverthund, når man veier opp i lange løp så er det vel egentlig ikke verdt det ?

For mange handler fõrvertavtale ikke bare om økonomi, for selv om engangssummen er stor er "driftskostnadene" større. Men det handler om en mulighet til å få et tett samarbeid med en oppdretter de respekterer og anerkjenner, for å kunne lære før de starter sin egen oppdretterkarriere - og det handler om lettere å få tilgang til et godt avlsmateriale. Hvis valget er mellom å være fõrvert for førstevalget og få bruke den selv etter et kull - eller å kunne kjøpe tredjevalget, så vet jeg hva jeg hadde valgt. En starter ikke sitt oppdrett med noe dårlig, håper jeg. For hvor havner en da?

For oppdrettere er det utrolig takknemlig at det finnes de som ønsker å være fõrverter - men det finnes selvfølgelig ulike oppdrettere og avtaler. Jeg overraskes stadig over at valpekjøpere og fõrverter ikke er mer kritiske til avtaler de signerer, informasjon de får og oppdretter de velger. Kjøper de bil like impulsivt og kunnskapsløst, med udde klausuler i kontrakten de ikke forstår? (Dette er ikke rettet mot noen konkret, bare et oppsamlet sukk etter altfor mange tråder her og der om valpekjøpere som etter valpekjøp reagerer på noe i kontrakten).

Flere oppdrettere jeg kjenner og respekterer har ingen problem med å finne fõrverter - kanskje fordi de har ryddige og tydelige avtaler, kommuniserer godt og er opptatt av at både oppdretter/eier og fõrvert skal være fornøyd? En gir ikke kort varsel før utstilling eller parring, en planlegger sammen slik at også fõrvert vet hva som skal skje de neste månedene. Jeg kjenner flere som er fõrvert, og de har aldri sett på hunden som noe annet enn sin - men at de har et samarbeid med oppdretter som gjør at denne får stille og avle.

Jeg synes det som kommer tydeligst fram er de dårlige historiene - det er veldig mange der ute som er fornøyd, men aldri skriver om det på Doggis eller Canis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan godt ha forverthund (for folk jeg syns om) fordi det egetnlig ikke bryr meg hvem som står på eierpapirene når forholdene er ryddig. Pengene til kjøp betyr heller ikke noe - innkjøpet er den minste utgiften i mitt hundehold.

Men på brukshund hadde jeg ikke godtatt mer enn ett kull. Flere ødelegger for mye tid som kunne vært brukt på konkurranse og trening.

På hannhund hadde jeg aldri gått med på gratis parring til oppdretter. Hvorfor skal denne tjene penger på mitt arbeid? Jeg har jo allerede kjøpt hunden av de og reklamerer for dem på hver eneste resultatliste. Å trene og konkurrere fram en brukshund koster penger og enormt mye tid. Er oppdretter trivelig og vil ha ett kull på en bra hund så får de det - men de må da betale for parringen de som andre - de tar jo faktisk betalt for valpene etter hunden. Om hunden ikke skulle gå i avl s¨bryr jeg meg heller ikke om det, betyr da ingenting for hunden det - eller for meg. De fleste hunder går ikke i avl. På noen hunder kan det og være negativt for eier at hunden fikk en parring - siden de da plutselig vet hva det gikk utpå.

Om folk går med på bakgråds avtaler for å få huket en hund til som er mye dyrere en hva de kan betale så er det jo egentlig litt å skylde seg selv. Det blir jo som å sette seg i gjeld for å få kjøpt andre status ting man egentlig ikke har råd til - på kreditt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma er inne på noe viktig der ang forhunder og tett samarbeid med oppdretteren.. Jeg ville ha slitt betraktelig mere på utstillingsfronten og med pelsstellet om jeg ikke hadde fått den fantastiske opplæringen jeg får av Blondie sin oppdretter. Blondie er nå snart 1 år, men enda så føler jeg meg ikke trygg nok til å barbere og klippe henne, selv om jeg følger med på oppdretteren hver gang hun blir klippet/nappet.. Det er MYE å lære og sette seg inn i for at hunden skal se BRA ut på utstilling. .Hadde jeg bare kjøpt henne som valp ville dette være mye vanskeligere å lære seg.. Jeg har også lært mye om anatomi og rasetypiske hunder av min rase. Div feil, mangler og hva som er viktig å se etter i min rase, på en annen måte en hva jeg ville lært på egenhånd. .Så at jeg har lært mere om min rase ved å ha Blondie på for, ha tett samarbeid med oppdretteren, være med henne på utstillinger, bli presentert for og inlemret i miljøet med andre oppdrettere og andre DS folk? JA, helt klart ;)

Jeg sier ikke at jeg ikke kunne klart dette hvis jeg hadde kjøpt Blondie. Bare at jeg har fått mye opplæring gratis :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis oppdretteren TS refererer til oppdretter en miniatyrrase i spisshundgruppen så er det i så fall ikke første gangen jeg hører om ublu forvertsavtaler på denne. Da er det kanskje "vanlig" i det rasemiljøet da, som både kan skyldes ukultur og ikke minst utnyttelse av at noen er desperate på å få seg et eksemplar av akkurat den rasen?

For mange handler fõrvertavtale ikke bare om økonomi, for selv om engangssummen er stor er "driftskostnadene" større. Men det handler om en mulighet til å få et tett samarbeid med en oppdretter de respekterer og anerkjenner, for å kunne lære før de starter sin egen oppdretterkarriere - og det handler om lettere å få tilgang til et godt avlsmateriale. Hvis valget er mellom å være fõrvert for førstevalget og få bruke den selv etter et kull - eller å kunne kjøpe tredjevalget, så vet jeg hva jeg hadde valgt. En starter ikke sitt oppdrett med noe dårlig, håper jeg. For hvor havner en da?

For oppdrettere er det utrolig takknemlig at det finnes de som ønsker å være fõrverter - men det finnes selvfølgelig ulike oppdrettere og avtaler. Jeg overraskes stadig over at valpekjøpere og fõrverter ikke er mer kritiske til avtaler de signerer, informasjon de får og oppdretter de velger. Kjøper de bil like impulsivt og kunnskapsløst, med udde klausuler i kontrakten de ikke forstår? (Dette er ikke rettet mot noen konkret, bare et oppsamlet sukk etter altfor mange tråder her og der om valpekjøpere som etter valpekjøp reagerer på noe i kontrakten).

Flere oppdrettere jeg kjenner og respekterer har ingen problem med å finne fõrverter - kanskje fordi de har ryddige og tydelige avtaler, kommuniserer godt og er opptatt av at både oppdretter/eier og fõrvert skal være fornøyd? En gir ikke kort varsel før utstilling eller parring, en planlegger sammen slik at også fõrvert vet hva som skal skje de neste månedene. Jeg kjenner flere som er fõrvert, og de har aldri sett på hunden som noe annet enn sin - men at de har et samarbeid med oppdretter som gjør at denne får stille og avle.

Jeg synes det som kommer tydeligst fram er de dårlige historiene - det er veldig mange der ute som er fornøyd, men aldri skriver om det på Doggis eller Canis.

Amen, og her følger en "solskinnshistorie":

Jeg hadde tanken bak å bli forvert for 4 år siden at det kunne være en mulighet til å kanskje ha et kull til på tispen etterpå hvis alt lå til rette, så jeg var veldig fornøyd med en avtale om ett kull. Ikke ha råd til å kjøpe hund til valpepris var ikke et tema. Nå lå ikke alt til rette så Likka ble "veid og funnet for lett" for avl i våres og overført på meg (vederlagsfritt). Dette helt uten diskusjoner mellom oppdretteren og meg, vi har hele tiden holdt kontakten og vært åpne om hva vi synes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange "ufine" fôrvertsavtaler ute og går, men stort sett så er det nok de uheldige situasjonene som kommer opp til diskusjon. Mange fôrvertavtaler fungerer helt fint, jeg har vel egentlig hørt flere "solskinns"historier enn det motsatte.

Jeg ser ikke bort i fra at jeg kan være fôrvert senere, men da vil jeg i så fall kjenne oppdretteren godt, samt underskrive en kontrakt som gagner begge parter. Jeg kunne for eksempel vært fôrvert for en valp fra Normas oppdretter, helt uten tvil, men det er fordi vi har bygget opp et gjensidig positivt forhold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg har også en solskinnshistorie fra da jeg hadde hovawarten min.. Hun fikk jeg da hun var 8 uker gammel. Jeg betalte halve hunden, og vi sto sammen på stamtavla. .Avtalen var ett kull med minimum 3 valper, kun krav om en utstilling, og en mentaltest (korning) samt HD røntging (som hun betalte) Alt samarbeid gikk veldig bra. Hun betalte for alt som hadde med valpene og avl å gjøre, samt tok henne med på mentaltesten (som gjorde at hun ble KORAD ;) ) Da hun fikk valpene fikk hun 9 valper, og med engang valpene ble født ble hun ført over på meg på oppdretterer sin regning, og jeg fikk ny stamtavle med bare navnet mitt på i postkassa... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes oppdrettere som utnytter fôrvertavtaler er tragisk.

Det er ikke så reint lite jobb og kjærlighet man legger ned i hunden

Fôrverter er jo til for at oppdrettere skal få tilgang på avls matriale på hunder de ikke kan ha (har plass eller tid selv).

Det bør da finnes en standar kontrakt som tar vare på förverter også?

NKK har egne förvert avtaler :lol:

Kanskje forverter bør tenke seg om på hva de går med på.Det går jo ann å stille krav som forvert.Jeg er oppdretter selv og synes det skal gavne begge to.Mine forverter står også som eier ,da det er forvert som faktisk gjør jobben.

Jeg har jo Betty på för, og på stamtavlen står både jeg og oppdretter som eiere.

Vi "eier" jo hunden begge to. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt tre tisper ute på fôr jeg - og har ikke hatt en eneste negativ diskusjon med noen av "eierne" av disse. Så det er nok litt "skjevt" å fremstille dette som et stort problem, og nærmest det normale når det gjelder fôravtaler.

Men ja, det er trist å se at folk skriver under på vannvittige avtaler, godtar nærmest hvasomhelst bare fordi de har valpen på fanget, etc. Det er nok lett å lure inn nye klausuler og sånt når valpekjøperne sitter der og tenker bare på EN eneste ting- komme seg hjem med det nye lille familiemedlemmet sitt.

Og det sjokkerer meg til stadighet hva folk godtar som et "salg" når det gjelder en valp, men hadde umiddelbart sett urimeligheten i hvis det gjelder en bil - et hus, e.l.

Bilkjøp - betal full pris for bilen, men selgeren skal ha den 3 mndr i året de første to årene, dessuten skal han ha den vederlagsfritt tilbake når du vil bytte den ut 2 år gammel.. :lol:

OG - reg.papirene er det selvsagt ikke noen garanti at du får i det hele tatt, da...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
NKKs advokat sa på et seminar en gang - hvis man vil sikre seg mot erstatningsspørsmål, etc er det bare å skrive dobbel pris på kjøpekontrakten, men så trekke av 50% for evt. feil og mangler... Vips KAN ikke valpekjøperne kreve erstatning for slike ting.

Husk nå at dette er samme NKK som forsøker å frata det norske folk rettigheter nedfelt i menneskerettighetskonvensjonen (ytringsfrihet)

NKK er en fjaseorganisasjon, og det advokaten her sa stiller seg i rekken av tvilsomme uttalelser og adferd.

De som virkelig trenger en adferdsterapeut er faktisk NKK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...