Gå til innhold
Hundesonen.no

Forvertavtaler


Blondiemamma

Recommended Posts

Et annet "interessant" problem er jo sp.målet Hva er fullpris?

Hvis en oppdr. kan dokumentre at den tar f.eks. 15.000,- for valper - men akkurat "min" valp kostet 10.000,- men hadde div. klausuler (gode eller dårlige).

Tror det blir vanskelig å påstå at man skal ha kjøpslovens rettigheter da.

NKKs advokat sa på et seminar en gang - hvis man vil sikre seg mot erstatningsspørsmål, etc er det bare å skrive dobbel pris på kjøpekontrakten, men så trekke av 50% for evt. feil og mangler... Vips KAN ikke valpekjøperne kreve erstatning for slike ting.

Personlig ser jeg ikke noen problemer med at en oppdr. skal få gratis parringer på evt. hannhunder som den har oppdrettet selv, og det er ikke så uvanlig praksis.

Det vesentlige her er da at valpekjøperen taper faktisk ikke noen penger på dette - da den hannen kanskje ikke blir brukt hvis ikke oppdr. gjør det - og valpekjøpere må jo ikke utgå fra at de skal tjene penger på hannen sin, da.

Men selvsagt - med populære raser er det klart at valpekjøpere lar seg utnytte både bedre og værre...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanlig valpepris for en belger i dag er ni eller ti tusen (jeg er ikke sikker på om de hevet prisen på siste oppdretterforumet, jeg er ikke oppdretter, jeg har bare ei tispe det avles på), vanlig parringsavgift for et kull en valpepris. For en oppdretter som selger en hannhund til vanlig valpepris pluss en fri parring, så kan oppdretter tjene 2 ganger valpepris på den ene hannhunden - og jeg syns det er sleipt.

I Carina sitt tilfelle, så er hun aktiv med hunden sin og får den meritert. Oppdretteren til Carina er bruksoppdretter, hun vil tjene dobbelt på Cane - ikke bare penger, men også omdømme, ikke sant? Carina er med og beviser at hennes oppdrett er brukbart, og i tillegg har hun rett til å bruke Cane vederlagsfritt - som jo vil være attraktiv å bruke i og med at han er meritert.. Mye mulig at det er vanlig praksis, men det er fortsatt sleipt.. Og det er ihvertfall sleipt å ikke si noe om det før valpekjøperen sitter der med kontrakten i hånda, halvveis ut døra med nye valpen sin - det er så å si INGEN som ikke godtar en sånn tilleggsklausul da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gjeteren

Jeg synes det er veldig vanskelig å forstå at folk ønsker å ha hund på fôr uansett, jeg ;) Men det er jo flaks for oppdrettere at folk vil det, da.

Selv har jeg fått flere tilbud om å få hunder på fôr, men dersom jeg skal legge masse jobb i en hund, skal den være min - og jeg har naturligvis takket nei. Jeg kunne muligens ha gått med på at oppdretter fikk bruke hannhunden min i avl, men da ville jeg på forhånd forsikre meg om at vi har samme krav til avlsdyr (noe vi sannynligvis har, ettersom jeg har valgt å kjøpe hund av han/henne).

Argumentet om at man får hunden "gratis", kjøper jeg ikke. De fleste voksne mennesker klarer å spare opp 10 000 kroner til en egen hund dersom de virkelig ønsker seg en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er veldig vanskelig å forstå at folk ønsker å ha hund på fôr uansett, jeg ;) Men det er jo flaks for oppdrettere at folk vil det, da.

Selv har jeg fått flere tilbud om å få hunder på fôr, men dersom jeg skal legge masse jobb i en hund, skal den være min - og jeg har naturligvis takket nei. Jeg kunne muligens ha gått med på at oppdretter fikk bruke hannhunden min i avl, men da ville jeg på forhånd forsikre meg om at vi har samme krav til avlsdyr (noe vi sannynligvis har, ettersom jeg har valgt å kjøpe hund av han/henne).

Argumentet om at man får hunden "gratis", kjøper jeg ikke. De fleste voksne mennesker klarer å spare opp 10 000 kroner til en egen hund dersom de virkelig ønsker seg en hund.

Det finnes faktisk mennesker som synes (som i mitt tilfelle) 13 000 kr er MYE for en hund.. Og noen raser er jo også 25 000 vanlig valpepris.. Klart de fleste kan spare opp til en hund, men har det slått deg at enkelte faktisk ikke VIL bruke alle oppsparte midler på en hund, eller faktisk ikke har MULIGHET til å spare opp?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si meg veldig enig, jeg heller ikke fatter at noen vil ha en förverthund, når man veier opp i lange løp så er det vel egentlig ikke verdt det ?

Så jeg burde heller skaffe meg en elghund/border collie mix til 1000 kr fordi jeg ikke har råd til å bruke 13 000 på den rasehunden jeg gjerne vil ha????

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er veldig vanskelig å forstå at folk ønsker å ha hund på fôr uansett, jeg ;) Men det er jo flaks for oppdrettere at folk vil det, da.

Selv har jeg fått flere tilbud om å få hunder på fôr, men dersom jeg skal legge masse jobb i en hund, skal den være min - og jeg har naturligvis takket nei. Jeg kunne muligens ha gått med på at oppdretter fikk bruke hannhunden min i avl, men da ville jeg på forhånd forsikre meg om at vi har samme krav til avlsdyr (noe vi sannynligvis har, ettersom jeg har valgt å kjøpe hund av han/henne).

Argumentet om at man får hunden "gratis", kjøper jeg ikke. De fleste voksne mennesker klarer å spare opp 10 000 kroner til en egen hund dersom de virkelig ønsker seg en hund.

Må si meg veldig enig, jeg heller ikke fatter at noen vil ha en förverthund, når man veier opp i lange løp så er det vel egentlig ikke verdt det ?

For mange handler fõrvertavtale ikke bare om økonomi, for selv om engangssummen er stor er "driftskostnadene" større. Men det handler om en mulighet til å få et tett samarbeid med en oppdretter de respekterer og anerkjenner, for å kunne lære før de starter sin egen oppdretterkarriere - og det handler om lettere å få tilgang til et godt avlsmateriale. Hvis valget er mellom å være fõrvert for førstevalget og få bruke den selv etter et kull - eller å kunne kjøpe tredjevalget, så vet jeg hva jeg hadde valgt. En starter ikke sitt oppdrett med noe dårlig, håper jeg. For hvor havner en da?

For oppdrettere er det utrolig takknemlig at det finnes de som ønsker å være fõrverter - men det finnes selvfølgelig ulike oppdrettere og avtaler. Jeg overraskes stadig over at valpekjøpere og fõrverter ikke er mer kritiske til avtaler de signerer, informasjon de får og oppdretter de velger. Kjøper de bil like impulsivt og kunnskapsløst, med udde klausuler i kontrakten de ikke forstår? (Dette er ikke rettet mot noen konkret, bare et oppsamlet sukk etter altfor mange tråder her og der om valpekjøpere som etter valpekjøp reagerer på noe i kontrakten).

Flere oppdrettere jeg kjenner og respekterer har ingen problem med å finne fõrverter - kanskje fordi de har ryddige og tydelige avtaler, kommuniserer godt og er opptatt av at både oppdretter/eier og fõrvert skal være fornøyd? En gir ikke kort varsel før utstilling eller parring, en planlegger sammen slik at også fõrvert vet hva som skal skje de neste månedene. Jeg kjenner flere som er fõrvert, og de har aldri sett på hunden som noe annet enn sin - men at de har et samarbeid med oppdretter som gjør at denne får stille og avle.

Jeg synes det som kommer tydeligst fram er de dårlige historiene - det er veldig mange der ute som er fornøyd, men aldri skriver om det på Doggis eller Canis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan godt ha forverthund (for folk jeg syns om) fordi det egetnlig ikke bryr meg hvem som står på eierpapirene når forholdene er ryddig. Pengene til kjøp betyr heller ikke noe - innkjøpet er den minste utgiften i mitt hundehold.

Men på brukshund hadde jeg ikke godtatt mer enn ett kull. Flere ødelegger for mye tid som kunne vært brukt på konkurranse og trening.

På hannhund hadde jeg aldri gått med på gratis parring til oppdretter. Hvorfor skal denne tjene penger på mitt arbeid? Jeg har jo allerede kjøpt hunden av de og reklamerer for dem på hver eneste resultatliste. Å trene og konkurrere fram en brukshund koster penger og enormt mye tid. Er oppdretter trivelig og vil ha ett kull på en bra hund så får de det - men de må da betale for parringen de som andre - de tar jo faktisk betalt for valpene etter hunden. Om hunden ikke skulle gå i avl s¨bryr jeg meg heller ikke om det, betyr da ingenting for hunden det - eller for meg. De fleste hunder går ikke i avl. På noen hunder kan det og være negativt for eier at hunden fikk en parring - siden de da plutselig vet hva det gikk utpå.

Om folk går med på bakgråds avtaler for å få huket en hund til som er mye dyrere en hva de kan betale så er det jo egentlig litt å skylde seg selv. Det blir jo som å sette seg i gjeld for å få kjøpt andre status ting man egentlig ikke har råd til - på kreditt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Emma er inne på noe viktig der ang forhunder og tett samarbeid med oppdretteren.. Jeg ville ha slitt betraktelig mere på utstillingsfronten og med pelsstellet om jeg ikke hadde fått den fantastiske opplæringen jeg får av Blondie sin oppdretter. Blondie er nå snart 1 år, men enda så føler jeg meg ikke trygg nok til å barbere og klippe henne, selv om jeg følger med på oppdretteren hver gang hun blir klippet/nappet.. Det er MYE å lære og sette seg inn i for at hunden skal se BRA ut på utstilling. .Hadde jeg bare kjøpt henne som valp ville dette være mye vanskeligere å lære seg.. Jeg har også lært mye om anatomi og rasetypiske hunder av min rase. Div feil, mangler og hva som er viktig å se etter i min rase, på en annen måte en hva jeg ville lært på egenhånd. .Så at jeg har lært mere om min rase ved å ha Blondie på for, ha tett samarbeid med oppdretteren, være med henne på utstillinger, bli presentert for og inlemret i miljøet med andre oppdrettere og andre DS folk? JA, helt klart ;)

Jeg sier ikke at jeg ikke kunne klart dette hvis jeg hadde kjøpt Blondie. Bare at jeg har fått mye opplæring gratis :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis oppdretteren TS refererer til oppdretter en miniatyrrase i spisshundgruppen så er det i så fall ikke første gangen jeg hører om ublu forvertsavtaler på denne. Da er det kanskje "vanlig" i det rasemiljøet da, som både kan skyldes ukultur og ikke minst utnyttelse av at noen er desperate på å få seg et eksemplar av akkurat den rasen?

For mange handler fõrvertavtale ikke bare om økonomi, for selv om engangssummen er stor er "driftskostnadene" større. Men det handler om en mulighet til å få et tett samarbeid med en oppdretter de respekterer og anerkjenner, for å kunne lære før de starter sin egen oppdretterkarriere - og det handler om lettere å få tilgang til et godt avlsmateriale. Hvis valget er mellom å være fõrvert for førstevalget og få bruke den selv etter et kull - eller å kunne kjøpe tredjevalget, så vet jeg hva jeg hadde valgt. En starter ikke sitt oppdrett med noe dårlig, håper jeg. For hvor havner en da?

For oppdrettere er det utrolig takknemlig at det finnes de som ønsker å være fõrverter - men det finnes selvfølgelig ulike oppdrettere og avtaler. Jeg overraskes stadig over at valpekjøpere og fõrverter ikke er mer kritiske til avtaler de signerer, informasjon de får og oppdretter de velger. Kjøper de bil like impulsivt og kunnskapsløst, med udde klausuler i kontrakten de ikke forstår? (Dette er ikke rettet mot noen konkret, bare et oppsamlet sukk etter altfor mange tråder her og der om valpekjøpere som etter valpekjøp reagerer på noe i kontrakten).

Flere oppdrettere jeg kjenner og respekterer har ingen problem med å finne fõrverter - kanskje fordi de har ryddige og tydelige avtaler, kommuniserer godt og er opptatt av at både oppdretter/eier og fõrvert skal være fornøyd? En gir ikke kort varsel før utstilling eller parring, en planlegger sammen slik at også fõrvert vet hva som skal skje de neste månedene. Jeg kjenner flere som er fõrvert, og de har aldri sett på hunden som noe annet enn sin - men at de har et samarbeid med oppdretter som gjør at denne får stille og avle.

Jeg synes det som kommer tydeligst fram er de dårlige historiene - det er veldig mange der ute som er fornøyd, men aldri skriver om det på Doggis eller Canis.

Amen, og her følger en "solskinnshistorie":

Jeg hadde tanken bak å bli forvert for 4 år siden at det kunne være en mulighet til å kanskje ha et kull til på tispen etterpå hvis alt lå til rette, så jeg var veldig fornøyd med en avtale om ett kull. Ikke ha råd til å kjøpe hund til valpepris var ikke et tema. Nå lå ikke alt til rette så Likka ble "veid og funnet for lett" for avl i våres og overført på meg (vederlagsfritt). Dette helt uten diskusjoner mellom oppdretteren og meg, vi har hele tiden holdt kontakten og vært åpne om hva vi synes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange "ufine" fôrvertsavtaler ute og går, men stort sett så er det nok de uheldige situasjonene som kommer opp til diskusjon. Mange fôrvertavtaler fungerer helt fint, jeg har vel egentlig hørt flere "solskinns"historier enn det motsatte.

Jeg ser ikke bort i fra at jeg kan være fôrvert senere, men da vil jeg i så fall kjenne oppdretteren godt, samt underskrive en kontrakt som gagner begge parter. Jeg kunne for eksempel vært fôrvert for en valp fra Normas oppdretter, helt uten tvil, men det er fordi vi har bygget opp et gjensidig positivt forhold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg har også en solskinnshistorie fra da jeg hadde hovawarten min.. Hun fikk jeg da hun var 8 uker gammel. Jeg betalte halve hunden, og vi sto sammen på stamtavla. .Avtalen var ett kull med minimum 3 valper, kun krav om en utstilling, og en mentaltest (korning) samt HD røntging (som hun betalte) Alt samarbeid gikk veldig bra. Hun betalte for alt som hadde med valpene og avl å gjøre, samt tok henne med på mentaltesten (som gjorde at hun ble KORAD ;) ) Da hun fikk valpene fikk hun 9 valper, og med engang valpene ble født ble hun ført over på meg på oppdretterer sin regning, og jeg fikk ny stamtavle med bare navnet mitt på i postkassa... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes oppdrettere som utnytter fôrvertavtaler er tragisk.

Det er ikke så reint lite jobb og kjærlighet man legger ned i hunden

Fôrverter er jo til for at oppdrettere skal få tilgang på avls matriale på hunder de ikke kan ha (har plass eller tid selv).

Det bør da finnes en standar kontrakt som tar vare på förverter også?

NKK har egne förvert avtaler :lol:

Kanskje forverter bør tenke seg om på hva de går med på.Det går jo ann å stille krav som forvert.Jeg er oppdretter selv og synes det skal gavne begge to.Mine forverter står også som eier ,da det er forvert som faktisk gjør jobben.

Jeg har jo Betty på för, og på stamtavlen står både jeg og oppdretter som eiere.

Vi "eier" jo hunden begge to. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt tre tisper ute på fôr jeg - og har ikke hatt en eneste negativ diskusjon med noen av "eierne" av disse. Så det er nok litt "skjevt" å fremstille dette som et stort problem, og nærmest det normale når det gjelder fôravtaler.

Men ja, det er trist å se at folk skriver under på vannvittige avtaler, godtar nærmest hvasomhelst bare fordi de har valpen på fanget, etc. Det er nok lett å lure inn nye klausuler og sånt når valpekjøperne sitter der og tenker bare på EN eneste ting- komme seg hjem med det nye lille familiemedlemmet sitt.

Og det sjokkerer meg til stadighet hva folk godtar som et "salg" når det gjelder en valp, men hadde umiddelbart sett urimeligheten i hvis det gjelder en bil - et hus, e.l.

Bilkjøp - betal full pris for bilen, men selgeren skal ha den 3 mndr i året de første to årene, dessuten skal han ha den vederlagsfritt tilbake når du vil bytte den ut 2 år gammel.. :lol:

OG - reg.papirene er det selvsagt ikke noen garanti at du får i det hele tatt, da...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
NKKs advokat sa på et seminar en gang - hvis man vil sikre seg mot erstatningsspørsmål, etc er det bare å skrive dobbel pris på kjøpekontrakten, men så trekke av 50% for evt. feil og mangler... Vips KAN ikke valpekjøperne kreve erstatning for slike ting.

Husk nå at dette er samme NKK som forsøker å frata det norske folk rettigheter nedfelt i menneskerettighetskonvensjonen (ytringsfrihet)

NKK er en fjaseorganisasjon, og det advokaten her sa stiller seg i rekken av tvilsomme uttalelser og adferd.

De som virkelig trenger en adferdsterapeut er faktisk NKK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...