Gå til innhold
Hundesonen.no

Briard, beardis, russisk sort terrier, noeheltannet - hjeeelp!


Raksha

Recommended Posts

Pelsen trekker ned på Beauceron ja, og jeg kjenner virkelig ikke til dem.

Jeg er av den typen som tiltrekkes av sjeldne hunderaser, så jeg synes det er gøy å møte sånne som man ikke ser så mange av. Jeg har møtt to beauceron, og begge var utrolig flotte og staselige. Det finnes visstnok en oppdretter i Norge, men jeg vet ikke hvor i landet. Men, som du sier: pelsen, eller kanskje heller mangelen på lang og supermyk pels, trekker ned for deg. Selv er jeg allergisk mot hunder, så kort pels trekker opp for meg... :)

Jeg elsker mynder - virkelig! Men lurer på om muligens jeg hadde blitt mer enn nødvendig frustrert på de rare dyra. :) Og pelsen da...

Bevares, jeg ville aldri gjettet at du hadde sans for mynder. Men det har jeg forsåvidt fått høre selv også (jeg gikk fra boerboel til sloughi!). Men ja, du ville nok blitt noe frustrert, for det er omtrent like lett å dressere mynder som det er å dressere katter. Men ikke for det: ei venninne av meg konkurrerer i lydighet med en borzoi! Og borzoier har faktisk lang og supermyk pels, også... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er av den typen som tiltrekkes av sjeldne hunderaser, så jeg synes det er gøy å møte sånne som man ikke ser så mange av. Jeg har møtt to beauceron, og begge var utrolig flotte og staselige. Det finnes visstnok en oppdretter i Norge, men jeg vet ikke hvor i landet. Men, som du sier: pelsen, eller kanskje heller mangelen på lang og supermyk pels, trekker ned for deg. Selv er jeg allergisk mot hunder, så kort pels trekker opp for meg... :)

Skal jeg ha supersjelden hund, så må det bli den sorte russeren. Den ser man hvertfall ikke mange av. *drømme* Men jeg er skeptisk til hvor skarpe de faktisk er. Hvis jeg finner ut at jeg orker normal røyting igjen, så er absolutt Beauseron på lista. Noen år med cavalier og collie har kurert meg for røyting. Det ER så digg å ikke ha pels OVERALT. :) Blir tilsvarende mye mer sand rundt omkring da, og rusk etter turer, men det får jeg leve med.

Bevares, jeg ville aldri gjettet at du hadde sans for mynder. Men det har jeg forsåvidt fått høre selv også (jeg gikk fra boerboel til sloughi!). Men ja, du ville nok blitt noe frustrert, for det er omtrent like lett å dressere mynder som det er å dressere katter. Men ikke for det: ei venninne av meg konkurrerer i lydighet med en borzoi! Og borzoier har faktisk lang og supermyk pels, også... ;)
Hehe nå jeg skal si at jeg har en forkjærlighet for greyhound? I whippeten Doffen, til sissi her inne, er bare verdens herligste? Selv om det er mange år siden jeg har sett han nå. Sære hunder er jo genialt. :D Er røytingen jeg ikke orker med korthårshunder, vil ha hund som røyter ferdige hybelkaniner eller ikke i det heletatt. Men samtidig så tror jeg ikke at jeg har kapasitet til enda en stor hund som krever napping, finner jeg ut at jeg gjør det, så er rasevalget allerede klart, jeg vil ha en salt pepper riesen.

Men ja, en eller annen gang skal jeg ha en mynde - helt klart. Afghaneren blir nok litt vel mye pelsstell igjen... Den har vært til vurdering, faktisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes du skal titte litt på storpuddelen jeg. :)

Du slipper hundehår overalt og de skal ikke nappes. Klipper du kort-kort er det nesten ikke noe børsting heller, men det er selvfølgelig noe barbering. Hannhundene er ofte i enden av skalaen på 60 cm og jeg vet om flere som er like store og større enn Sophus som var 64 cm i manken.

Storpuddelen er glad, livlig, sær og lettlært. En perfekt potethund som kan brukes til det meste, også innmari vakker selvfølgelig. :) Og ikke minst helsen er god på storpuddel, Sophus var unntaket og slettes ikke regelen.

Har Kahlo truffet/lekt med storpuddel noen gang?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Storpuddel er med på lista, helt klart. Jeg har desverre ikke så mange gode erferinger med dem, noen er det jo og den ene var en 14 år gammel godgutt jeg hadde i pensjon i fjorten dager. Kahlo har aldri møtt voksne storpuddler, vi har to unge her, og han ene lekte hun veldig bra med, den andre har en pinglete eier. *flire*

Vi vil gjerne møte flere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe vekk litt*

Hehe nå jeg skal si at jeg har en forkjærlighet for greyhound? I whippeten Doffen, til sissi her inne, er bare verdens herligste? Selv om det er mange år siden jeg har sett han nå. Sære hunder er jo genialt. :whistle: Er røytingen jeg ikke orker med korthårshunder, vil ha hund som røyter ferdige hybelkaniner eller ikke i det heletatt. Men samtidig så tror jeg ikke at jeg har kapasitet til enda en stor hund som krever napping, finner jeg ut at jeg gjør det, så er rasevalget allerede klart, jeg vil ha en salt pepper riesen.

Men ja, en eller annen gang skal jeg ha en mynde - helt klart. Afghaneren blir nok litt vel mye pelsstell igjen... Den har vært til vurdering, faktisk.

næææ så koselig sagt! :) Doffen hilser tilbake, men han er en smule overlegen og tar det som en selvfølge at noen syntes han er kjempe herlig :rolleyes:

Her er det hvite små hår overalt! så forstår godt du ikke vil tilbake til røytene pelsdyr. Vi har jo 2 røytehunder, og har vi jo forøket familien med en røytekatt.. men man blir liksom litt blind etterhvert, så tenker ikke så mye over de ekstra hårene. Men til tider når det dukker oppi smøret og pen klærne eller når besøkende står 10 min på trappen før dem går videre for og plukke av pels.. hehe, så skulle man ønske man hadde hunder som ikke røyter ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

næææ så koselig sagt! :whistle: Doffen hilser tilbake, men han er en smule overlegen og tar det som en selvfølge at noen syntes han er kjempe herlig :rolleyes:

Her er det hvite små hår overalt! så forstår godt du ikke vil tilbake til røytene pelsdyr. Vi har jo 2 røytehunder, og har vi jo forøket familien med en røytekatt.. men man blir liksom litt blind etterhvert, så tenker ikke så mye over de ekstra hårene. Men til tider når det dukker oppi smøret og pen klærne eller når besøkende står 10 min på trappen før dem går videre for og plukke av pels.. hehe, så skulle man ønske man hadde hunder som ikke røyter ja.

Hihi Doffen har all grunn til å være overlegen. :)

Ja, jeg var rimelig herda mot pels da jeg hadde Rikke og Aro sammen. Men det tok overraskende kort tid før jeg kjente hvor digg det er å ikke ha pels over alt. Skal nok litt til før jeg går tilbake på den altså...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...