Gå til innhold
Hundesonen.no

Blue merle + blue merle?


Isabel

Recommended Posts

Skrevet

Nå har jeg fått høre så mange varianter om dette her, at jeg spørr her!

Er det lov, eller er det lurt å parre blue merle + blue merle? Hørt at avkommene kan få defekter?

Skrevet

Jeg skal ikke si dette helt sikkert, men jeg hadde en blue merle collie, og oppdretteren hans sa at man må parre en tricolour og en blue merle for å få godkjente blue merle valper. Om man bruker Bm + Bm kan fargene bli feil. Hunden blir vel ikke defekt da, men det blir nok ikke en godkjent farge som kan brukes i utstilling/avl.

Ta det med en klype salt jeg er litt usikker.

Skrevet

Hvis du søker litt på lethal merle så finner du nok endel om merle x merle kryssninger.

Valper som får de doble merlegenene kan bli blinde eller døve (eller begge deler)

Skrevet

BM + BM skal ikke parres, man kan få defekter(blind/døv) såvel som at mange av de blir overtegnet hvit(Altså kan de ikke stilles)

Derimot vet jeg ikke hva som er "lov" eller ikke, raseklubben er imot BM+BM, så man oppfyller dermed ikke deres krav, men jeg vil tippe at man fortsatt får valpene registrert i nkk..

Men det spiller jo ingen rolle uansett hva som er lov å ikke, å parre blue merles med hverandre er risikabelt, så enkelt er det, og da lar man være...

Skrevet

Det jeg har hørt er at man aldri skal parre bm+bm i utgangspungtet. .men at det ikke er "ulovlig" og at enkelte oppdrettere som virkelig har satt seg inn i stamtavlene kan parre bm og bm, men at de da vet prosent andelen av tricoloure og soble bak.. (som selvfølgelig da må være høy)

Skrevet

(Nå snakker jeg kun om collie, siden det er det jeg vet litt om..)

I Norge er det lov å parre blumerle x bluemerle ja, alle bluemerle og tricolor valper er jo helt normale og de som skulle finne på å være dobbelmerle er lett å oppdage. De sies at dette ikke anbefales for andre enn "efarne oppdrettere", noen oppdrettere sier at dette faktisk gir de beste bluemerlene. I andre land, Finland feks, er det ikke lov og valpene kan så vidt jeg har skønt ikke registreres.

Sobel x blumerle er også "lov" å parre Norge, men her kan det være vanskeligere å se hvem som blir sobelmerle (som ikke er en godkjent farge i Norge) så her vil alle soble i kullet få avlsperre, mens tricolor og bluemerle i samme kull ikke får det.

Se forøvrig her: Merlegenet

Skrevet

Det er lov å parre blue merle x blue merle på Collie, men raseklubben formidler ikke slike kull eller valper etter slike kull. Blue Merle valper etter slike kull er sunne og friske og kan avles videre på. Blir det derimot født Bi blue valper kan ikke disse avles på, ei heller registreres. Det anbefales ikke å parre blue merle x blue merle med mindre man vet 100% hva man driver med. Erfarne oppdrettere som gjør denne kombinasjonen har altså satt seg grundig inn i linjer, farger og hunder i stamtavlene og man kan stole på at de vet hva de driver med.

Hvorfor i alle dager tror du jeg vil ha en hund som ikke kan registreres Isabel? Jeg bare spør!

Edit:

Ser at LBL har skrevet det samme :)

Skrevet

Tusen takk for kjempeutfyllende svar fra mange folk her inne, man blir jaggu litt klokere!:)

Jenny: Jeg har da ikke snakket om Shabtay? Jeg lurer generelt, siden jeg selv er interessert i merle.

Skrevet
men at det ikke er "ulovlig" og at enkelte oppdrettere som virkelig har satt seg inn i stamtavlene kan parre bm og bm, men at de da vet prosent andelen av tricoloure og soble bak.. (som selvfølgelig da må være høy)

Det anbefales ikke å parre blue merle x blue merle med mindre man vet 100% hva man driver med. Erfarne oppdrettere som gjør denne kombinasjonen har altså satt seg grundig inn i linjer, farger og hunder i stamtavlene og man kan stole på at de vet hva de driver med.

Jeg skjønner ikke dette jeg. Hvordan hjelper det å kjenne linjene? Uansett hvor godt man kjenner linjene så er det umulig å vite om man får dobbel merle på valpene slik jeg ser det. Det er enkelt genetikk det, og det er et sjansespill uansett hvor erfaren man er. Det er som å parre bløderbærer med en annen bløderbærer, det er en viss sjans for at man får blødersykdom i avkom selv om man kjenner hver eneste individ ti generasjoner tilbake. Parrer man merle med merle (samme om det er blått, rødt eller bi forresten, så lenge det er merle) risikerer man å få dobbel merle, noe som igjen kan bety døve valper, blinde valper og/eller valper med øye anomali. Merle mot merle gir 25% sjanse for dobbel merle i avkom. Om man ikke velger å avle merle mot merle så er det umulig for en valp å være dobbel merle, ergo er det himla enkelt å unngå problemet.

Jeg kan iallefall ikke helt forstå hvordan det skal hjelpe til å kjenne linjene bakover egentlig. Det er jo en enkel recessiv nedarving på merle om jeg ikke har tatt feil?

Jeg tipper (uten at jeg har satt meg spesielt inn i det) at de som velger å avle slik avliver de valpene som er dobbel merle ved fødsel. Så er det opp til den enkelte å avgjøre om det er etisk eller ikke.

Skrevet

Ja, det er et sjansespill! Ikke alle avliver dobbelmerle ved fødselen, de sjekker først helse og syn, hvis alt dette er som det skal (noe det meget ofte ikke er) får valpen leve. Var en dobbelmerle i kullet til min Collie, den ble avlivet etter synstest.

Skrevet
Ja, det er et sjansespill! Ikke alle avliver dobbelmerle ved fødselen, de sjekker først helse og syn, hvis alt dette er som det skal (noe det meget ofte ikke er) får valpen leve. Var en dobbelmerle i kullet til min Collie, den ble avlivet etter synstest.

Er det akseptabelt at man avler på parringer som har 25% sjanse for alvorlig defekt? Er det veldig dårlig stilt med korthårscollies av god kvalitet?

Altså, jeg er åpen for at man er avhengig av å overse på visse skavanker i avl, men i dette tilfellet er så innmari lett å unngå og konsekvensen er så alvorlig at jeg blir litt betenkt rundt hva jeg egentlig mener.

Det er trist når man må avlive unge valper på grunn av medfødte feil, men siden din oppdretter var klar over risikoen så blir jeg veldig nysgjerrig på prioriteringslista deres? Det må ganske være ganske så begrenset avlsmateriale å velge mellom og disse individene må være av en helt ekstraordinær kvalitet? Hva gjør denne kombinasjonen så viktig at man er villig til å avlive valper for den? Hvordan rettferdiggjør din oppdretter valget om nettopp denne parringen?

Jeg forstår at det er veldig individuelt hvor langt man velger å gå for å nå sine avlsmål, jeg prøver å være forsiktig med å dømme. Men jeg blir fryktelig nysgjerrig.

Skrevet

I mine øyne er det relativt dårlig stilt der ja. Det er veldig sjeldent at man finner gode individer med fargen blue merle og det var vel dette oppdretter tenkte da hun foretok denne parringen. Selv ville jeg aldri ha forsøkt å gjøre noe lignende og oppdretter har heller ingen planer om å gjenta en slik kombinasjon selv om denne resulterte i meget gode individer (hvis man ser bort fra den ene dobbelmerlen). Grunnen til at jeg har valp fra en slik kombinasjon er rett og slett fordi jeg liker samme type hunder som oppdretter gjør og jeg har ventet lenge på en slik valp. Ja, om det er etisk riktig eller ikke kan man nok diskutere opp i skyene som så mye annet. Jeg rettferdiggjør på ingen måte det oppdretter gjorde.

Edit:

Ved blue merle x blue merle parringer kan man risikere å få noen blå med dårlig farge, men man vil også sitte igjen med blå med meget god farge, det samme med tricolour som får en meget fin sort farge!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...