Gå til innhold
Hundesonen.no

Blodhund


SusieB

Recommended Posts

Jeg er helt utrolig ufattelig facinert av blodhunden, men.. Hvor er den?

Så vidt meg bekjent ligger antallet blodhunder i Norge rundt en 20? (arrester meg om jeg tar helt feil nå)

Jeg vet ikke så mye om blodhundens historie her i Norge, men hvorfor er det så få? Har den vert mer populær her i Norge enn den er nå? Er antall blodhunder på verdensbasis på vei ned? (Igjen, jeg aner ikke. Dette er bare mitt intrykk) Jeg hører aldri noen snakke om blodhund mer, for en del år siden ja, men idag? nei..

Er ikke blodhunden en ypperlig brukshund så vel som familiehund? For ikke å snakke om sporhund. Verdens beste sporhund har jeg hørt noen si.

Beklager om jeg stiller vanskelige spørsmål, men synes det er skrekkelig interessant, og drømmen er en blodhund om en.. 20-30 år :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Søsteren min kjøpte en blodhund valp. Den ble aldri renslig. den var STA, den ble fort stor og passet ikke inn som familiehund i den familien, den er nok en flott brukshund, men da må den få bli brukt. Den luktet stramt. Den slet med eksem i foldene og med ørene.

Blodhunder har sin sjarm, og de er flotte og nydelige. Men jeg kunne ikke trives med en i hus pga lukta og sikkelet.

Kan hende det er så få av dem siden de skiller seg sånn ut fra andre hunder? Er mer en ren selvstendig brukshund enn morsom familiehund? Samt krever en del stell pga røyting og sikling, ikke minst tror jeg ikke de er lettlærte som f.eks bordercollien? Jeg vet ikke, kjenner bare den ene tispa. Men har møtt en hanhund i kr.sand. Den var knallfin på tur!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid hatt Blodhunden på min topp 5 liste over raser jeg kunne tenkt meg å holde, var i kontakt med en oppdretter i trøndelag for noen år siden, vet ikke om de holder på ennå ?

Er ihvertfall en rase jeg ville gjerne lært meg bedre å kjenne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har alltid hatt Blodhunden på min topp 5 liste over raser jeg kunne tenkt meg å holde, var i kontakt med en oppdretter i trøndelag for noen år siden, vet ikke om de holder på ennå ?

Er ihvertfall en rase jeg ville gjerne lært meg bedre å kjenne.

Kennel Ter-Abyrex?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fant dette ang. blodhundens populritet: Nowadays, the bloodhounds are most numerously found in United States and not so numerously in Europe. This is not a very popular race, they find, however, approval among the lovers of big, calm dogs with original appearance and uncommon character.

Jeg leste også at nå tildags finner man blodhunden mest som en vanlig familiehund, men at den også er en verdsatt tjenestehund i politiet.

Jeg også skulle gjerne lært rasen bedre å kjenne, da jeg er superfacinert over denne majestetiske hunden.. Og som noen sier: sporhunden over alle :sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ei jeg kjenner/kjente har blodhund ;)

Har dessverre ikke fått møtt den, men det skal vist være en super familiehund. De elsker å bruke kroppen sin, og ikke minst snuten. Tror det er en veldig spesiel og krevende rase (hvis ikke hadde jo antall blodhunder vært tredoblet).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke så mye om blodhund, men jeg har en historie om en:

Da tyskerne kom under andre verdenskrig hadde de med seg blodhunder. Blant annet hadde de en sint en med hit til Bjørnøya uttafor Kvaløya (øyer og holmer på yttersia av Tromsø). Den hunden angrep og bet min bestemor og hennes søster. Etter det var det et mareritt for besta å gå ut av huset mens krigen pågikk. Hun var livredd for den hunden (som bjeffet og glefset etter dem hver gang de gikk forbi) og hun utviklet etterhvert en ganske stygg hundefobi.

Jeg prøvde å se i en rasebok sammen med henne for å se om det virkelig var blodhund (og ikke en annen rase som ble tatt for å være blodhund), og hun reagerte straks på bildet av blodhunden. Den var det som glefset etter henne gjennom okkupasjonstiden.

Skulle likt å visst hva det tyske militæret gjorde med den stakkars hunden som var så sinna. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg så rasen i Mythbusters,og ble ganske fasinert av at hunden var så rå i å spore mennesker.

De skulle altså teste myten om en sporhund kunne vill ledes med pepper i sporet,eller om den mistet sporet over vann.

Det gjorde den slett ikke,og den føk avgårde og fant "synderen" på svært kort tid.

Det er utrolig flotte hunder!De er nok som det blir dagt ganske krevende.

Jeg har sett dem live,på utstilling og liker dem veldig godt.Har alltid likt den rasen og at de er sjeldne er det ingen tvil om!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er i allefall blodhund kull til salgs ute på finn.no nå...

Hadde jeg hatt mer erfaring med stor (bruks)hund er blodhund difinitivt en rase jeg kunne tenke meg... spennende rase. og så er de jo utrolig flotte. og ubersøte som valper...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blodhund er en rase jeg vurderte i flere år, men etter samtaler med flere eiere/oppdrettere av rasen, fant jeg ut det ikke var rasen for meg. Jeg har hatt gleden av å hilse på flere individer, de var kosete og gode - slik jeg husker pøbelen so stjal isen min da jeg var liten. De luktet ikke vondt og de var alle renslige. En var noe reservert, men dette hadde sine årsaker da den som liten var blitt mishandlet av sin første eier. De jeg har hilst på har brukt litt tid til å bli kjent med meg, de har hatt en naturlig reservasjon, men ikke vist den ved noe annet enn forsiktig tilærming.

Årsaken til at jeg ikke valgte rasen er at Blodhunden har så enormt god nese og den setter gjerne avgårde når den lukter noe (noe den veldig ofte gjør) så da vil innkalling kunne være et stort problem for den lukker ørene og har full fokus på lukta. Men, ingen regel uten unntak, og et ar av de jeg har truffet har kunnet gå løs uten den helt store etterforskelses driften.

Dette fant jeg på blodhundklubbens hjemmeside: "I dag finnes det kun 24 blodhunder i landet, 5 av disse befinner seg i Sør Trøndelag, og resterende av landets blodhunder er bosatt i sør Norge. Det er ikke hvert år det fødes valper her.

Det er for tiden kun 2 kenneler som driver oppdrett av blodhund i Norge, Ingenium kennel på Brandbu i Oppland og Rynka kennel på Løkken Verk i Sør Trøndelag."

Kennel Rynka har god informasjon om rasen på sin hjemmeside, og kan kanksje være aktuelle å kontakte for de som vurderer rasen: Kennel Rynka

Finner ingen link til kennel Ingenium, men oppdretter har 30 års erfaring med rasen. Gamle e-mailadressen deres var/er: [email protected] Det er Britt Øye som er innehaver.

Kennel Ter-Abyrex har ikke hatt kull siden 2005. Deres hjemmeside: Ter-Abyrex

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke allverden erfaring av blodhund jeg heller (det er det jo tydeligvis bare noen og 20 som har i landet akkurat nå, liksom..)

Men jeg (vi) satt en hel dag sammen med Britt Øye og snakket hund, og blodhund generelt på en utstilling. Og hun var i alle fall kjempehygglig, virket seriøs og veldig dyktig "i sitt felt". De to hundene hun hadde med var i alle fall kjempetrivelige, rolige og trygge hunder. Men det tror jeg de stort sett er, da - coole' liksom.

Merket ikke noen spes. lukt, men har også hørt at de lett kan lukte, ja (som bassethounds'ene også kan).

Neppe en rase jeg ville hatt uten å være klar for myyyye jobbing på dens premisser. Tror ikke det er noen særlig allsidig brukshund (sånn litt ag, lp, flyball og sånn) - men formidabel til det den er avlet frem for.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gått på kurs med en som har de få eksemplarene av blodhunder som er i norge nå. Han beskriver bikkja som "60 kg nese". Det er en veldig kul hund å jobbe med, men det er utrolig vanskelig å utkonkurere nesa hans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...