Gå til innhold
Hundesonen.no

Tispe / hannhund igjen...


Gjest

Recommended Posts

Skrevet

Ja... Det har seg altså slik at jeg venter på et kull i Sverige som blir født i midten av desember og er leveringsklare i februar.

Det er ikke så mange av rasen i Norge.

Men nå har vi oppdaget et kull i nabolaget, til og med i gåavstand!

Valpene er 1 uke og vi er hjertelig velkomne på besøk når de er gamle nok.

Der kan vi få valp i Januar, men bare hannhund...

Og jeg hadde tenkt meg tispe. Dette pga det er tisper jeg har erfaring med og hadde drømt om, ikke at jeg er 'redd for hannhunder' sånn sett...

Men dette er en hund man skal ha i mange år.

Er det feil å gi opp drømmen om tispe, bare fordi man må vente litt lenger og kjøre mange mil mer ?

Men så hadde det jo vært gunstig å kunne besøke valpene til kullet i nabolaget ofte...

Samt at det kanskje er et litt bedre kull, og at vi ikke kan vite om det blir noen tispe i Sverige heller...

What to do :whistle:

Har lyst til å bruke hunden i utstilling, og kanskje lydighet/ agility/ spor...

Det jeg lurer mest på er hvordan en hannhund er å trene med kontra en tispe ? Hvordan er humøret / tilknytning til eier i forhold?

Jeg føler meg litt lost på hannhunder siden jeg har hatt svært lite med dem å gjøre...

Skrevet
Ja... Det har seg altså slik at jeg venter på et kull i Sverige som blir født i midten av desember og er leveringsklare i februar.

Det er ikke så mange av rasen i Norge.

Men nå har vi oppdaget et kull i nabolaget, til og med i gåavstand!

Valpene er 1 uke og vi er hjertelig velkomne på besøk når de er gamle nok.

Der kan vi få valp i Januar, men bare hannhund...

Og jeg hadde tenkt meg tispe. Dette pga det er tisper jeg har erfaring med og hadde drømt om, ikke at jeg er 'redd for hannhunder' sånn sett...

Men dette er en hund man skal ha i mange år.

Er det feil å gi opp drømmen om tispe, bare fordi man må vente litt lenger og kjøre mange mil mer ?

Men så hadde det jo vært gunstig å kunne besøke valpene til kullet i nabolaget ofte...

Samt at det kanskje er et litt bedre kull, og at vi ikke kan vite om det blir noen tispe i Sverige heller...

What to do :whistle:

Har lyst til å bruke hunden i utstilling, og kanskje lydighet/ agility/ spor...

Det jeg lurer mest på er hvordan en hannhund er å trene med kontra en tispe ? Hvordan er humøret / tilknytning til eier i forhold?

Jeg føler meg litt lost på hannhunder siden jeg har hatt svært lite med dem å gjøre...

Hvilken rase er det snakk om?

Har erfaring med begge kjønn, men synes ofte at hannene er litt for stabile/for lite lettpåvirkelig til trening og konkurranse ift en normal tispe. Det er nok individuelt altså, men jeg liker personlig best tisper til konkurranse. Men gjerne en han til familiehund :rolleyes: Hanner ar ofte en helt annen ro enn tispene, også er de ikke så humørsyke hehe

Skrevet

Begge mine oppdrettere bor langt unna, og det går igrunnen greit! Jeg har en god del kontakt med Symra sin via mail, får svar på alt jeg lurer på og kan dele gleder og sorger på den måten. Jeg er heldig som har en raserepresentant noen mil unna. Det er praktisk når man trenger noen som kan vise deg hvordan man fjerner floker fra pelsen eller kan si om hunden er for tykk/tynn etc. Jeg savner altså ikke å ha oppdretteren nærmere, selv om det sikkert er både hyggelig og praktisk på mange måter.

Når det gjelder hannhund vs tispe er det nok mange her på forumet som har meninger og erfaringer med det, jeg trives med begge deler.

Skrevet

Jeg ville ha sagt "det kommer an på rasen" - om det er stor forskjell på å ha en hann eller tispe.

Noen raser er kjønnsforskjellen veldig tydelig, på andre er den ikke større enn at oppdragelse og oppvekst gjør klart større forskjell enn medfødt kjønn.

Fordeler med oppdr. i nærheten er jo selvsagt at man får besøkt valpen flere ganger, sett foreldredyrene (kanskje?), kunne reise til oppdr. hvis det er noen spørsmål man må vise hunden for å få svar på, hjelp til pelsstell (evt), og sånne ting.

Men mye av dette kan også ordnes på andre måter, og som sagt her - man kan ha god kontakt på mail også.

Denne oppdr. som bor i nærheten kanksje kan hjelpe deg (hvis du trenger det) selv om du kjøper den andre valpen også?

Lykke til!

Susanne

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...