Gå til innhold
Hundesonen.no

Tispe / hannhund igjen...


Gjest

Recommended Posts

Skrevet

Ja... Det har seg altså slik at jeg venter på et kull i Sverige som blir født i midten av desember og er leveringsklare i februar.

Det er ikke så mange av rasen i Norge.

Men nå har vi oppdaget et kull i nabolaget, til og med i gåavstand!

Valpene er 1 uke og vi er hjertelig velkomne på besøk når de er gamle nok.

Der kan vi få valp i Januar, men bare hannhund...

Og jeg hadde tenkt meg tispe. Dette pga det er tisper jeg har erfaring med og hadde drømt om, ikke at jeg er 'redd for hannhunder' sånn sett...

Men dette er en hund man skal ha i mange år.

Er det feil å gi opp drømmen om tispe, bare fordi man må vente litt lenger og kjøre mange mil mer ?

Men så hadde det jo vært gunstig å kunne besøke valpene til kullet i nabolaget ofte...

Samt at det kanskje er et litt bedre kull, og at vi ikke kan vite om det blir noen tispe i Sverige heller...

What to do :whistle:

Har lyst til å bruke hunden i utstilling, og kanskje lydighet/ agility/ spor...

Det jeg lurer mest på er hvordan en hannhund er å trene med kontra en tispe ? Hvordan er humøret / tilknytning til eier i forhold?

Jeg føler meg litt lost på hannhunder siden jeg har hatt svært lite med dem å gjøre...

Skrevet
Ja... Det har seg altså slik at jeg venter på et kull i Sverige som blir født i midten av desember og er leveringsklare i februar.

Det er ikke så mange av rasen i Norge.

Men nå har vi oppdaget et kull i nabolaget, til og med i gåavstand!

Valpene er 1 uke og vi er hjertelig velkomne på besøk når de er gamle nok.

Der kan vi få valp i Januar, men bare hannhund...

Og jeg hadde tenkt meg tispe. Dette pga det er tisper jeg har erfaring med og hadde drømt om, ikke at jeg er 'redd for hannhunder' sånn sett...

Men dette er en hund man skal ha i mange år.

Er det feil å gi opp drømmen om tispe, bare fordi man må vente litt lenger og kjøre mange mil mer ?

Men så hadde det jo vært gunstig å kunne besøke valpene til kullet i nabolaget ofte...

Samt at det kanskje er et litt bedre kull, og at vi ikke kan vite om det blir noen tispe i Sverige heller...

What to do :whistle:

Har lyst til å bruke hunden i utstilling, og kanskje lydighet/ agility/ spor...

Det jeg lurer mest på er hvordan en hannhund er å trene med kontra en tispe ? Hvordan er humøret / tilknytning til eier i forhold?

Jeg føler meg litt lost på hannhunder siden jeg har hatt svært lite med dem å gjøre...

Hvilken rase er det snakk om?

Har erfaring med begge kjønn, men synes ofte at hannene er litt for stabile/for lite lettpåvirkelig til trening og konkurranse ift en normal tispe. Det er nok individuelt altså, men jeg liker personlig best tisper til konkurranse. Men gjerne en han til familiehund :rolleyes: Hanner ar ofte en helt annen ro enn tispene, også er de ikke så humørsyke hehe

Skrevet

Begge mine oppdrettere bor langt unna, og det går igrunnen greit! Jeg har en god del kontakt med Symra sin via mail, får svar på alt jeg lurer på og kan dele gleder og sorger på den måten. Jeg er heldig som har en raserepresentant noen mil unna. Det er praktisk når man trenger noen som kan vise deg hvordan man fjerner floker fra pelsen eller kan si om hunden er for tykk/tynn etc. Jeg savner altså ikke å ha oppdretteren nærmere, selv om det sikkert er både hyggelig og praktisk på mange måter.

Når det gjelder hannhund vs tispe er det nok mange her på forumet som har meninger og erfaringer med det, jeg trives med begge deler.

Skrevet

Jeg ville ha sagt "det kommer an på rasen" - om det er stor forskjell på å ha en hann eller tispe.

Noen raser er kjønnsforskjellen veldig tydelig, på andre er den ikke større enn at oppdragelse og oppvekst gjør klart større forskjell enn medfødt kjønn.

Fordeler med oppdr. i nærheten er jo selvsagt at man får besøkt valpen flere ganger, sett foreldredyrene (kanskje?), kunne reise til oppdr. hvis det er noen spørsmål man må vise hunden for å få svar på, hjelp til pelsstell (evt), og sånne ting.

Men mye av dette kan også ordnes på andre måter, og som sagt her - man kan ha god kontakt på mail også.

Denne oppdr. som bor i nærheten kanksje kan hjelpe deg (hvis du trenger det) selv om du kjøper den andre valpen også?

Lykke til!

Susanne

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...