Gå til innhold
Hundesonen.no

Tispe / hannhund igjen...


Gjest

Recommended Posts

Ja... Det har seg altså slik at jeg venter på et kull i Sverige som blir født i midten av desember og er leveringsklare i februar.

Det er ikke så mange av rasen i Norge.

Men nå har vi oppdaget et kull i nabolaget, til og med i gåavstand!

Valpene er 1 uke og vi er hjertelig velkomne på besøk når de er gamle nok.

Der kan vi få valp i Januar, men bare hannhund...

Og jeg hadde tenkt meg tispe. Dette pga det er tisper jeg har erfaring med og hadde drømt om, ikke at jeg er 'redd for hannhunder' sånn sett...

Men dette er en hund man skal ha i mange år.

Er det feil å gi opp drømmen om tispe, bare fordi man må vente litt lenger og kjøre mange mil mer ?

Men så hadde det jo vært gunstig å kunne besøke valpene til kullet i nabolaget ofte...

Samt at det kanskje er et litt bedre kull, og at vi ikke kan vite om det blir noen tispe i Sverige heller...

What to do :whistle:

Har lyst til å bruke hunden i utstilling, og kanskje lydighet/ agility/ spor...

Det jeg lurer mest på er hvordan en hannhund er å trene med kontra en tispe ? Hvordan er humøret / tilknytning til eier i forhold?

Jeg føler meg litt lost på hannhunder siden jeg har hatt svært lite med dem å gjøre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja... Det har seg altså slik at jeg venter på et kull i Sverige som blir født i midten av desember og er leveringsklare i februar.

Det er ikke så mange av rasen i Norge.

Men nå har vi oppdaget et kull i nabolaget, til og med i gåavstand!

Valpene er 1 uke og vi er hjertelig velkomne på besøk når de er gamle nok.

Der kan vi få valp i Januar, men bare hannhund...

Og jeg hadde tenkt meg tispe. Dette pga det er tisper jeg har erfaring med og hadde drømt om, ikke at jeg er 'redd for hannhunder' sånn sett...

Men dette er en hund man skal ha i mange år.

Er det feil å gi opp drømmen om tispe, bare fordi man må vente litt lenger og kjøre mange mil mer ?

Men så hadde det jo vært gunstig å kunne besøke valpene til kullet i nabolaget ofte...

Samt at det kanskje er et litt bedre kull, og at vi ikke kan vite om det blir noen tispe i Sverige heller...

What to do :whistle:

Har lyst til å bruke hunden i utstilling, og kanskje lydighet/ agility/ spor...

Det jeg lurer mest på er hvordan en hannhund er å trene med kontra en tispe ? Hvordan er humøret / tilknytning til eier i forhold?

Jeg føler meg litt lost på hannhunder siden jeg har hatt svært lite med dem å gjøre...

Hvilken rase er det snakk om?

Har erfaring med begge kjønn, men synes ofte at hannene er litt for stabile/for lite lettpåvirkelig til trening og konkurranse ift en normal tispe. Det er nok individuelt altså, men jeg liker personlig best tisper til konkurranse. Men gjerne en han til familiehund :rolleyes: Hanner ar ofte en helt annen ro enn tispene, også er de ikke så humørsyke hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine oppdrettere bor langt unna, og det går igrunnen greit! Jeg har en god del kontakt med Symra sin via mail, får svar på alt jeg lurer på og kan dele gleder og sorger på den måten. Jeg er heldig som har en raserepresentant noen mil unna. Det er praktisk når man trenger noen som kan vise deg hvordan man fjerner floker fra pelsen eller kan si om hunden er for tykk/tynn etc. Jeg savner altså ikke å ha oppdretteren nærmere, selv om det sikkert er både hyggelig og praktisk på mange måter.

Når det gjelder hannhund vs tispe er det nok mange her på forumet som har meninger og erfaringer med det, jeg trives med begge deler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ha sagt "det kommer an på rasen" - om det er stor forskjell på å ha en hann eller tispe.

Noen raser er kjønnsforskjellen veldig tydelig, på andre er den ikke større enn at oppdragelse og oppvekst gjør klart større forskjell enn medfødt kjønn.

Fordeler med oppdr. i nærheten er jo selvsagt at man får besøkt valpen flere ganger, sett foreldredyrene (kanskje?), kunne reise til oppdr. hvis det er noen spørsmål man må vise hunden for å få svar på, hjelp til pelsstell (evt), og sånne ting.

Men mye av dette kan også ordnes på andre måter, og som sagt her - man kan ha god kontakt på mail også.

Denne oppdr. som bor i nærheten kanksje kan hjelpe deg (hvis du trenger det) selv om du kjøper den andre valpen også?

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...