Gå til innhold
Hundesonen.no

Chow Chow oppdrettere


Synnikken

Recommended Posts

Skrevet

Heisann,

en venninne av meg har etter tre år bestemt seg for å begynne å se etter valpen sin.

Hun ønsker seg en rød chow chow.

Noen som vet om seriøse oppdrettere de har å anbefale? :whistle:

Mvh

oss2

Guest Gråtass
Skrevet

Helt OT:

Men i min barndom (som innimellom kjennes ut som det var 100 år siden) så var Chow-chow hund forbeholdt gamle tanter med skotsk rutete trillebagger :whistle:

Ser liksom ikke helt for meg unge snuppete jenter suse rundt på Cafe med liten chow-chow på slep, unnskyld meg, men jeg tror jeg dævver! De er forøvrig blitt mer skjeldne med årene, sist jeg så en chow-chow så var det 12 stk av dem på ett blunk,(keisersnitt) meget hyggelig oppdretter som jeg seff ikke husker navnet på, men hunden het ettellerannet Penny Lane(!).

On T:

Ta kontakt med raseklubben, det er alltid det sikreste kortet.

Skrevet

Eneste hunderasen jeg er redd for er Chowchow, ble bitt av en da jeg var liten, og det har satt sine spor. Snakk om å generalisere da men :D

Raseklubben er nok et godt sted å begynne leitingen etter den perfekte oppdretter :whistle:

Skrevet

De blir visstnok ganske så knytta til eierne (noe som sikkert kan bli vrient for veterinæren, hundefrisøren, hundepasseren, eller annet) Vokterinstinkt skal de også ha nok av, så vidt jeg vet. Fremmede eller slektninger kan ha problemer med å komme seg inn i huset.

Skrevet
De blir visstnok ganske så knytta til eierne (noe som sikkert kan bli vrient for veterinæren, hundefrisøren, hundepasseren, eller annet) Vokterinstinkt skal de også ha nok av, så vidt jeg vet. Fremmede eller slektninger kan ha problemer med å komme seg inn i huset.

Akkurat det gjør ingenting for henne :sleep:

Hun er litt husredd av seg så en liten mann som kan være med henne rundt om kring er ikke dumt.. :sleep:

Vi har sendt to e-poster til raseklubben, men får tibake sånn "delivery status failure.."

Skrevet

Har selv hatt Chow Chow og man kan være veldig uheldig å ende opp med en syk hund, så hun må være veldig

obs på helse på foreldredyr.

Det er lov å avle på AA, så lenge hunden de blir parret med er fri for det, noe jeg synes er sinnsykt, de legger masse vekt på HD status og nesten ingenting på AA'en, til tross for at de er så fremtunge som de er.

Prøv iallefall å finne en kombinasjon der begge foreldre er fri, noe som er vanskelig å finne, men kan lønne seg.

Rasen sliter også med avrevne korsbånd pga de manglende vinklende i bakbena, våteksem og andre hudproblemer er også noe som rasen ofte har.

Nå legger jeg kanskje ut masse negativt, men det er så trist å miste en hund i ung alder, og man vil allerhelst ha en frisk hund, så vær veldig nøye på foreldredyr og helsen til hundene bak i stamtavlen.

Vokterinstinkt varierer, min kunne da virkelig ikke ha gitt mer F om det kom noen inn i huset som hadde onde hensikter

eller om det var venner og slektninger som kom på besøk.

Og en Chow Chow som biter? Det må være lenge siden, gemyttmessig har rasen forbedret seg mye, de er ikke ondskapsfulle hunder som biter for de føler for det, rasen ble avlet ihjel for noen år siden (egentligt mer enn noen år siden) og rasen ble gemyttmessig påvirket av dette, men de har blitt forbedret igjennom avl.

De knytter seg til eier (eller familien hvis det er hele familien sin hund), men ikke sånn som Camo beskriver.

men ja, det var jo ikke dette du lurte på. :sleep: Blir litt revet med når det gjelder denne rasen.

En fantastisk rase, som ikke er for alle. Og heller ikke forbeholdt gamle tanter med skotsk rutete trillebagger, heller motsatt, rasen trenger mosjon, og ikke bare en runde rundt i nabolaget.

De er heller ikke daffe hunder som sover hele dagen og som må dras rundt på tur, de skal iallefall ikke være sånn.

Dessverre tørr jeg ikke anbefale og ikke anbefale oppdrettere av rasen.

Men det er verdt å ta turen innom hjemmesiden til Gurkans i Sverige. (Er det å anbefale?)

Det er da litt fart i rasen også. :sleep:

_MG_6968copylite.jpg

Skrevet
Har selv hatt Chow Chow og man kan være veldig uheldig å ende opp med en syk hund, så hun må være veldig

obs på helse på foreldredyr.

Det er lov å avle på AA, så lenge hunden de blir parret med er fri for det, noe jeg synes er sinnsykt, de legger masse vekt på HD status og nesten ingenting på AA'en, til tross for at de er så fremtunge som de er.

Prøv iallefall å finne en kombinasjon der begge foreldre er fri, noe som er vanskelig å finne, men kan lønne seg.

Rasen sliter også med avrevne korsbånd pga de manglende vinklende i bakbena, våteksem og andre hudproblemer er også noe som rasen ofte har.

Nå legger jeg kanskje ut masse negativt, men det er så trist å miste en hund i ung alder, og man vil allerhelst ha en frisk hund, så vær veldig nøye på foreldredyr og helsen til hundene bak i stamtavlen.

Vokterinstinkt varierer, min kunne da virkelig ikke ha gitt mer F om det kom noen inn i huset som hadde onde hensikter

eller om det var venner og slektninger som kom på besøk.

Og en Chow Chow som biter? Det må være lenge siden, gemyttmessig har rasen forbedret seg mye, de er ikke ondskapsfulle hunder som biter for de føler for det, rasen ble avlet ihjel for noen år siden (egentligt mer enn noen år siden) og rasen ble gemyttmessig påvirket av dette, men de har blitt forbedret igjennom avl.

De knytter seg til eier (eller familien hvis det er hele familien sin hund), men ikke sånn som Camo beskriver.

men ja, det var jo ikke dette du lurte på. ;) Blir litt revet med når det gjelder denne rasen.

En fantastisk rase, som ikke er for alle. Og heller ikke forbeholdt gamle tanter med skotsk rutete trillebagger, heller motsatt, rasen trenger mosjon, og ikke bare en runde rundt i nabolaget.

De er heller ikke daffe hunder som sover hele dagen og som må dras rundt på tur, de skal iallefall ikke være sånn.

Dessverre tørr jeg ikke anbefale og ikke anbefale oppdrettere av rasen.

Men det er verdt å ta turen innom hjemmesiden til Gurkans i Sverige. (Er det å anbefale?)

Det er da litt fart i rasen også. :P

_MG_6968copylite.jpg

Det var kjekt å få svar fra en som har rasen. Hun bor ute i Saueland (jeg kaller det der.. kryr av store beiter og sauer alleveier) Så tur nok blir det! :sleep:

Hun har lest MASSE om rasen, snakket med folk som har den osv. Hun er veldig inne på at hun skal ha friske foreldre! :sleep: Så jeg skjønner deg godt, at du syns det er merkelig å avle på en med AA sålenge partneren ikke har det..

Hun ønsker seg en kompis, som kan være med overalt. Gå turer med osv.. Samtidig som hun intr seg i utstilling og lydighet.. :o

(vi skal ta turen innom den ikke anbefalte siden :P)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...