Gå til innhold
Hundesonen.no

Chow Chow oppdrettere


Synnikken

Recommended Posts

Skrevet

Heisann,

en venninne av meg har etter tre år bestemt seg for å begynne å se etter valpen sin.

Hun ønsker seg en rød chow chow.

Noen som vet om seriøse oppdrettere de har å anbefale? :whistle:

Mvh

oss2

Guest Gråtass
Skrevet

Helt OT:

Men i min barndom (som innimellom kjennes ut som det var 100 år siden) så var Chow-chow hund forbeholdt gamle tanter med skotsk rutete trillebagger :whistle:

Ser liksom ikke helt for meg unge snuppete jenter suse rundt på Cafe med liten chow-chow på slep, unnskyld meg, men jeg tror jeg dævver! De er forøvrig blitt mer skjeldne med årene, sist jeg så en chow-chow så var det 12 stk av dem på ett blunk,(keisersnitt) meget hyggelig oppdretter som jeg seff ikke husker navnet på, men hunden het ettellerannet Penny Lane(!).

On T:

Ta kontakt med raseklubben, det er alltid det sikreste kortet.

Skrevet

Eneste hunderasen jeg er redd for er Chowchow, ble bitt av en da jeg var liten, og det har satt sine spor. Snakk om å generalisere da men :D

Raseklubben er nok et godt sted å begynne leitingen etter den perfekte oppdretter :whistle:

Skrevet

De blir visstnok ganske så knytta til eierne (noe som sikkert kan bli vrient for veterinæren, hundefrisøren, hundepasseren, eller annet) Vokterinstinkt skal de også ha nok av, så vidt jeg vet. Fremmede eller slektninger kan ha problemer med å komme seg inn i huset.

Skrevet
De blir visstnok ganske så knytta til eierne (noe som sikkert kan bli vrient for veterinæren, hundefrisøren, hundepasseren, eller annet) Vokterinstinkt skal de også ha nok av, så vidt jeg vet. Fremmede eller slektninger kan ha problemer med å komme seg inn i huset.

Akkurat det gjør ingenting for henne :sleep:

Hun er litt husredd av seg så en liten mann som kan være med henne rundt om kring er ikke dumt.. :sleep:

Vi har sendt to e-poster til raseklubben, men får tibake sånn "delivery status failure.."

Skrevet

Har selv hatt Chow Chow og man kan være veldig uheldig å ende opp med en syk hund, så hun må være veldig

obs på helse på foreldredyr.

Det er lov å avle på AA, så lenge hunden de blir parret med er fri for det, noe jeg synes er sinnsykt, de legger masse vekt på HD status og nesten ingenting på AA'en, til tross for at de er så fremtunge som de er.

Prøv iallefall å finne en kombinasjon der begge foreldre er fri, noe som er vanskelig å finne, men kan lønne seg.

Rasen sliter også med avrevne korsbånd pga de manglende vinklende i bakbena, våteksem og andre hudproblemer er også noe som rasen ofte har.

Nå legger jeg kanskje ut masse negativt, men det er så trist å miste en hund i ung alder, og man vil allerhelst ha en frisk hund, så vær veldig nøye på foreldredyr og helsen til hundene bak i stamtavlen.

Vokterinstinkt varierer, min kunne da virkelig ikke ha gitt mer F om det kom noen inn i huset som hadde onde hensikter

eller om det var venner og slektninger som kom på besøk.

Og en Chow Chow som biter? Det må være lenge siden, gemyttmessig har rasen forbedret seg mye, de er ikke ondskapsfulle hunder som biter for de føler for det, rasen ble avlet ihjel for noen år siden (egentligt mer enn noen år siden) og rasen ble gemyttmessig påvirket av dette, men de har blitt forbedret igjennom avl.

De knytter seg til eier (eller familien hvis det er hele familien sin hund), men ikke sånn som Camo beskriver.

men ja, det var jo ikke dette du lurte på. :sleep: Blir litt revet med når det gjelder denne rasen.

En fantastisk rase, som ikke er for alle. Og heller ikke forbeholdt gamle tanter med skotsk rutete trillebagger, heller motsatt, rasen trenger mosjon, og ikke bare en runde rundt i nabolaget.

De er heller ikke daffe hunder som sover hele dagen og som må dras rundt på tur, de skal iallefall ikke være sånn.

Dessverre tørr jeg ikke anbefale og ikke anbefale oppdrettere av rasen.

Men det er verdt å ta turen innom hjemmesiden til Gurkans i Sverige. (Er det å anbefale?)

Det er da litt fart i rasen også. :sleep:

_MG_6968copylite.jpg

Skrevet
Har selv hatt Chow Chow og man kan være veldig uheldig å ende opp med en syk hund, så hun må være veldig

obs på helse på foreldredyr.

Det er lov å avle på AA, så lenge hunden de blir parret med er fri for det, noe jeg synes er sinnsykt, de legger masse vekt på HD status og nesten ingenting på AA'en, til tross for at de er så fremtunge som de er.

Prøv iallefall å finne en kombinasjon der begge foreldre er fri, noe som er vanskelig å finne, men kan lønne seg.

Rasen sliter også med avrevne korsbånd pga de manglende vinklende i bakbena, våteksem og andre hudproblemer er også noe som rasen ofte har.

Nå legger jeg kanskje ut masse negativt, men det er så trist å miste en hund i ung alder, og man vil allerhelst ha en frisk hund, så vær veldig nøye på foreldredyr og helsen til hundene bak i stamtavlen.

Vokterinstinkt varierer, min kunne da virkelig ikke ha gitt mer F om det kom noen inn i huset som hadde onde hensikter

eller om det var venner og slektninger som kom på besøk.

Og en Chow Chow som biter? Det må være lenge siden, gemyttmessig har rasen forbedret seg mye, de er ikke ondskapsfulle hunder som biter for de føler for det, rasen ble avlet ihjel for noen år siden (egentligt mer enn noen år siden) og rasen ble gemyttmessig påvirket av dette, men de har blitt forbedret igjennom avl.

De knytter seg til eier (eller familien hvis det er hele familien sin hund), men ikke sånn som Camo beskriver.

men ja, det var jo ikke dette du lurte på. ;) Blir litt revet med når det gjelder denne rasen.

En fantastisk rase, som ikke er for alle. Og heller ikke forbeholdt gamle tanter med skotsk rutete trillebagger, heller motsatt, rasen trenger mosjon, og ikke bare en runde rundt i nabolaget.

De er heller ikke daffe hunder som sover hele dagen og som må dras rundt på tur, de skal iallefall ikke være sånn.

Dessverre tørr jeg ikke anbefale og ikke anbefale oppdrettere av rasen.

Men det er verdt å ta turen innom hjemmesiden til Gurkans i Sverige. (Er det å anbefale?)

Det er da litt fart i rasen også. :P

_MG_6968copylite.jpg

Det var kjekt å få svar fra en som har rasen. Hun bor ute i Saueland (jeg kaller det der.. kryr av store beiter og sauer alleveier) Så tur nok blir det! :sleep:

Hun har lest MASSE om rasen, snakket med folk som har den osv. Hun er veldig inne på at hun skal ha friske foreldre! :sleep: Så jeg skjønner deg godt, at du syns det er merkelig å avle på en med AA sålenge partneren ikke har det..

Hun ønsker seg en kompis, som kan være med overalt. Gå turer med osv.. Samtidig som hun intr seg i utstilling og lydighet.. :o

(vi skal ta turen innom den ikke anbefalte siden :P)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
    • Ah perfekt! Takk skal du ha for heads up! Hadde litt guffen magefølelse. Takk for tips, sjekker ut disse nærmere  
    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
    • Fine puddelen som var min, for å få litt farge inn her 💚
    • Det er sikkert mer enn nok folk som stiller slike spørsmål, men den som intet våger intet vinner 😇 Jeg skal i løpet av de neste par årene få meg en ny hund, men sitter veldig fast når det kommer til valg av rase.. tidligere har jeg hatt Cardigan Welsh Corgi (fikk henne da hun var nesten 10, så ikke full erfaring her) og Storpuddel fra en oppdretter jeg ikke var helt fornøyd med (jeg ba om en rolig og stabil hund jeg kanskje kunne bruke som besøksvenn, fikk en stresset type som hun ville jeg skulle bruke til agility. Da det viste seg at jeg ikke kunne tilby ham en rik nok hverdag som enslig person i leilighet var hennes råd "legg ham ut på Finn). Jeg har noen ønsker til hund:  * Ikke en utpreget varsler. Vi blir to som er relativt sensitiv for lyd, så mye piping og bjeffing inne orker vi ikke.  * Lettrent hund som jeg kan trene lydighet med. Storkoste meg med puddelen og han ga meg mye suksess og mestring, dette vil jeg ha mer av.  * Stabil mentalitet med mulighet til å sitte i ro ute. Dette hadde ikke puddelen. Han er nå snart 6 år gammel og i nytt hjem, men kan fremdeles ikke stå i ro ute uten å få meltdown. Inne var han helt nydelig.  * Energi til trening, men tåler noen dager innimellom med mindre aktivitet. * Ok størrelse, helst rundt medium/"normal" størrelse et sted. Ønsker lydighet og kanskje sykling innimellom, men ikke så stor at den ikke kan være med overalt ellers (som ut i kajakk, kanskje). * Mulighet for å bo med katt uten at det skal være en reell risiko for at jaktinstinkt tar over.. Har vurdert å gå over til tispe etter dramaet med puddelen. Det virket som det slettes ikke var uvanlig med disse litt høyspente guttene som endte opp med å omplasseres fordi de ble "for mye" og jeg har ikke lyst til å gi gjennom det igjen. Har vurdert puddeltispe, feks. Corgien min elsket jeg, men de beina var utrolig upraktisk innimellom..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...