Gå til innhold
Hundesonen.no

Staffordshire Bull Terrier


PsychoLynx

Recommended Posts

  • Svar 89
  • Created
  • Siste svar

Altså, aggresjon mellom husets hunder ER ikke vanlig, selv om det skjer nå og da at 2 individer ikke går overens. Jeg vil jo tro at det er ikke er noen mindre sjanse for at en staffetispe vil innordne seg etter Bridie på lik linje som hvilken som helst annen tispe ville gjort. Bridie er ei voksen dame, valper som vokser opp med voksne, rettferdige hunder, respekterer stort sett den andre hunden uten å gjøre for mye tull under pubertet.

- Det er jo forskjell på aggresjon mot samme kjønn og slosskamper innad i flokken, ikke sant? Selv hannhunder av de fleste raser går greit overens om man tar noen forholdsregler.

Men Mari.. Hva er den største forskjellen på en staffetispe og en staffehannhund? Jeg har en venninne som vil ha staff, hun ville i utgangspunktet ha hannhund (for ja, hun har en venninne som har tispe..), men jeg tror jeg har fått henne inn på et annet spor nå. Men hun bruker meg som en "unnskyldning" og sannhetsvitne, nærmest. Siden hun kjenner meg, så kommer det visst til å gå bra samme hva slags hund hun skaffer seg, for jeg kan jo litt om hund. At vi sees og snakkes kanskje 2 ganger i mnd er visst en bagatell..

En jeg trener sammen med har staff og aussier, Marit - du kan jo snakke med henne? Hun har to staffetisper og to aussie-tisper, en av hver på sånn omtrent samme alder, bare for å forklare det krøkkete. Altså, ei staffetispe og ei aussietispe som er mellom ett og to år, tror jeg, og ei staffetispe og aussietispe som er valper nå, aussien er like gammel som Norris, staffetispa en måned eller to yngre.

Jeg må innrømme at jeg får mer og mer sansen for staffer, de er noen kule små griser med merkelige lyder *flir* Og de er jo så utrolig skjønne når de er småvalper, såvidt det er større enn joggeskoa mine, med rynker nedover hele ryggen, de burde jo nesten ikke blitt større *ler*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må innrømme at jeg får mer og mer sansen for staffer, de er noen kule små griser med merkelige lyder *flir* Og de er jo så utrolig skjønne når de er småvalper, såvidt det er større enn joggeskoa mine, med rynker nedover hele ryggen, de burde jo nesten ikke blitt større *ler*

Tea-cup-staff !! Yeyyy !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En jeg trener sammen med har staff og aussier, Marit - du kan jo snakke med henne? Hun har to staffetisper og to aussie-tisper, en av hver på sånn omtrent samme alder, bare for å forklare det krøkkete. Altså, ei staffetispe og ei aussietispe som er mellom ett og to år, tror jeg, og ei staffetispe og aussietispe som er valper nå, aussien er like gammel som Norris, staffetispa en måned eller to yngre.

Hvem er det? Send gjerne pm om du ikke vil legge det ut her :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil jo tro at det er ikke er noen mindre sjanse for at en staffetispe vil innordne seg etter Bridie på lik linje som hvilken som helst annen tispe ville gjort.

Jeg tror også at det vil gå helt fint. Men samtidig kan jeg komme på tre stykk som valgte å omplassere enten staffen eller den andre tispen når ting plutselig endret seg, på tross av at de yngste var vokst opp sammen med den eldste. Det jeg sier er at det er greit å være forberedt på at det kanskje ikke går knirkefritt, og at man er villig til å ta noen forholdsregler. Jeg tror at marginene er litt annerledes på bullehunder enn på andre raser, det betyr ikke at man er dømt til å mislykkes. Det finnes jo mange oppdrettere som lever med flere staffer av begge kjønn og det fungerer helt fint. Jeg tror det beror på tispen valpen vokser opp med, og eieren ikke minst.

Selvsagt er det som du sier forskjell på hunder de bor sammen med og hunder utenfor flokken, jeg håper ikke jeg ga inntrykk av noe annet.

Men Mari.. Hva er den største forskjellen på en staffetispe og en staffehannhund?

Dette er min erfaring, så ta det som det det er. Jeg har ikke eid disse hundene, kun møtt/kjenner en god del av de.

Hannene kan være testobomber og bryskete med andre hanner, her er tispene gjerne litt mykere og er gjerne ikke av de som oppsøker bråk. Igjen, det trenger ikke være et problem.

Jeg synes hannene virker litt mer lettskremte enn tispene, men de henter seg fort inn igjen. Begge kjønnene er like hurramegrundtjegvetikkehvorjegskalgjøreavmeg-glade. De hundene som jeg vet av som har blitt avlivet på grunn av stressproblematikk har alle vært hanner, men noe empirisk verdi har det neppe og det kan like gjerne være sammentreff.

Hannene er ærlige i alt de gjør, de har ikke vett til å forsøke noe annet i all sin godhjertete naivitet. Man vet liksom hvor man har de. Tispene kan være flinke til å manipulere deg til å få det som de vil uten at du helt skjønner hvordan det ble sånn at du alikevel ga de spaghettirestene når du var fast bestemt på å ikke gjøre det for to minutter siden. Like gode på hvert sitt vis med andre ord. Det er vel stort sett de samme forskjellene som på andre raser.

Siden hun kjenner meg, så kommer det visst til å gå bra samme hva slags hund hun skaffer seg, for jeg kan jo litt om hund. At vi sees og snakkes kanskje 2 ganger i mnd er visst en bagatell..

Hehe. Jeg skal ta kontakt med deg neste gang jeg skal ha valp jeg også. Sånn for å helgardere meg liksom. :x

Jeg tror jeg vet hvem det er du trener med forresten. Jeg kjenner henne ikke men jeg har inntrykk av at hun er av de mer vettuge oppdretterne i Norge. Jeg synes det virker som en god start, Marit og Lars. :x

Jeg må innrømme at jeg får mer og mer sansen for staffer, de er noen kule små griser med merkelige lyder *flir*

Hehe, ja. De er som bråkete kakerlakker, ånkli teite! :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg lest om staffen i en bok jeg har her, og jeg vet ikke helt jeg altså... Dette ser IKKE bra ut.....

"Denne hunden har virkelig en splittet personlighet og er hundeverdenens Dr. Jekyll og Mr. Hyde. Det finnes neppe noen rase som er mer kjærlig mot familien, og gjerne ofte også mot fremmede - ja, selv mot dyrlegen - enn denne bunten av muskler og kraftige knokler. Den trives med masse oppmerksomhet og lever for å bli akseptert som et familiemedlem i menneskefamilien. Men når den ser en annen hund - eller et annet dyr - kan den fort komme til å avsløre en annen side av personligheten, siden den blir fylt av en trang til å drepe. Den selektive avelen har dempet dette instinktet, men det er ikke helt utryddet. Likevel er rasens popularitet på opptur"

hehe, det var da godt de fikk med den delen tilslutt med at det er dempet noe i avlen da :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når den ser en annen hund - eller et annet dyr - kan den fort komme til å avsløre en annen side av personligheten, siden den blir fylt av en trang til å drepe.

Det er rart de i det hele tatt klarer å parre seg sier nå jeg! :icon_redface:

Nei seriøst, dette var overdrevne saker gitt. Det beviser vel bare en gang for alle at man skal ikke tro alt man leser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er rart de i det hele tatt klarer å parre seg sier nå jeg! :icon_redface:

Nei seriøst, dette var overdrevne saker gitt. Det beviser vel bare en gang for alle at man skal ikke tro alt man leser.

Er nok jomfrufødsel på staffen... Eller kun inseminering. :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok jomfrufødsel på staffen... Eller kun inseminering. :closedeyes:

Hvis det er jomfrufødsel på dem, så er jo alle valpene mirakler? Og da burde de jo være skikkelig snille, for Jesus var jo bare snill. :icon_redface:

Men hvis de dreper alle hunder/dyr, hva skjer med valpene når de er født da? Må de skilles ved fødselen og fôres opp av mennesker? :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker staffene. Virkelig. Men ser det samme som Ane sier, er "noe" som mangler der før jeg vil ha dem i hus selv. Samt helsa.

Tror Mari har sagt det meste som er å si både advarsler og positive sider. Eneste jeg kan tilføye er at en staff, hvertfall de første to-tre åra, krever mye mer enn det Bridie krever. Og, en staff er ikke en hund du nødvendigvis kan slippe på jordet sammen med andre hunder og anta at det går bra, det kan gå helt fint, og det kan gå helt ikke fint. En annen ting du må tenke på er hvordan Bridie faktisk er med andre hunder, og jobbe fra starten med å unngå konflikter om resurser.

Jeg hadde vært veldig betenkt med hensyn til stressnivået - en hyperstaff og en Bridie kunne glatt stressa hverandre opp til helt nye høyder. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg lest om staffen i en bok jeg har her, og jeg vet ikke helt jeg altså... Dette ser IKKE bra ut.....

"Denne hunden har virkelig en splittet personlighet og er hundeverdenens Dr. Jekyll og Mr. Hyde. Det finnes neppe noen rase som er mer kjærlig mot familien, og gjerne ofte også mot fremmede - ja, selv mot dyrlegen - enn denne bunten av muskler og kraftige knokler. Den trives med masse oppmerksomhet og lever for å bli akseptert som et familiemedlem i menneskefamilien. Men når den ser en annen hund - eller et annet dyr - kan den fort komme til å avsløre en annen side av personligheten, siden den blir fylt av en trang til å drepe. Den selektive avelen har dempet dette instinktet, men det er ikke helt utryddet. Likevel er rasens popularitet på opptur"

hehe, det var da godt de fikk med den delen tilslutt med at det er dempet noe i avlen da :icon_redface:

Det er jo fra den johnny hundeleksikonboka, den kjempesvære, sant? :( populærkultursvada av ypperste rang! *sukk* :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kom på en ting. Jeg skulle kanskje ikke sagt at de ikke er spesielt krevende egentlig. Jeg har jo bare hatt bullehunder selv, så sammenligningsgrunnlaget mitt er veldig snevert. De er i min mening mindre krevende enn en Amerikansk Bulldog f.eks, men kanskje litt mer krevende enn den gjennomsnittlige Amstaff. Hvordan de er i forhold til andre raser vet jeg jo egentlig ikke så mye om. Men at de er ganske ukompliserte, den står jeg for. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg tolker det dere sier.. Så om man velger hanne eller tispe så er grunnlaget "vanligvis" likt om de går overrens med Bridie eller ikke..

Men hvis man ser det utfra våre venners hunder da :P I vår daglige hundegjeng er det ei Bc-tispe, en "bråkjekk" tenårings flatspringmatinerhanne(regner med det roer seg med aldern) og en lappishanne.. Hva går best overens? Hannestaff eller tispestaff?

Ps.. for å ha sagt det.. Har innsett ovenfor meg selv at jeg VET at staff nødvendigvis IKKE behøver gå overens med alt og alle :P Så ingen behøver henge meg for at jeg ikke har festet meg ved det punktet :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Måtte jo snuse litt rundt på nettet da og der sto det at de ikke gikk av veien for en slåsskamp om de ble provosert av en annen hund så de måtte alltid være i bånd.... :shocked: Ække det kjedelig da?? Jeg kunne aldri hatt en hund jeg ikke kunne slippe fri innimellom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg tolker det dere sier.. Så om man velger hanne eller tispe så er grunnlaget "vanligvis" likt om de går overrens med Bridie eller ikke..

Men hvis man ser det utfra våre venners hunder da :P I vår daglige hundegjeng er det ei Bc-tispe, en "bråkjekk" tenårings flatspringmatinerhanne(regner med det roer seg med aldern) og en lappishanne.. Hva går best overens? Hannestaff eller tispestaff?

Ps.. for å ha sagt det.. Har innsett ovenfor meg selv at jeg VET at staff nødvendigvis IKKE behøver gå overens med alt og alle :P Så ingen behøver henge meg for at jeg ikke har festet meg ved det punktet :lol:

HAH! Bråkjekk!?! Min Falco!?!? Det er DU som er bråkjekk skal jeg si deg :P

Falco bare beskytter meg vettu :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting til som har falt ned i hodet mitt..

Sittet å sett litt på stamtavler osv.. Står sjelden noe om Ad og Hd, hvorfor? Er det av liten relevans for denne rasen, eller er det mye problemer på dette området at de velger å prøve å skjule det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik jeg tolker det dere sier.. Så om man velger hanne eller tispe så er grunnlaget "vanligvis" likt om de går overrens med Bridie eller ikke..

Jeg mener sjansene er bedre om dere velger hannhund. Men beroende på tispen, Bridie og dere så tror jeg sjansen er god med tispe også.

Men hvis man ser det utfra våre venners hunder da :lol: I vår daglige hundegjeng er det ei Bc-tispe, en "bråkjekk" tenårings flatspringmatinerhanne(regner med det roer seg med aldern) og en lappishanne.. Hva går best overens? Hannestaff eller tispestaff?

Det er helt umulig å si. Men generelt kan man si at hannene gjerne er mer uvørne med andre hanner enn tispene er med andre tisper.

En ting til som har falt ned i hodet mitt..

Sittet å sett litt på stamtavler osv.. Står sjelden noe om Ad og Hd, hvorfor? Er det av liten relevans for denne rasen, eller er det mye problemer på dette området at de velger å prøve å skjule det?

Det er ikke alle som er kjempeflinke til å røntge dessverre, men det begynner å bli bedre. Dermed er det vanskelig å si hvor utbredt leddproblemer er. Nå er sånne muskelhunder gjerne så hardføre både fysisk og psykisk at de "tåler" HD bedre enn mange andre raser, men jeg kjenner også Staffer med sterk HD som blir plaget av det.

Ja, generelt... Hvilke sykdommer må man være mest obs på på denne rasen? Og hva er det L2HGA jeg har sett noe om?

Sykdommer skrev jeg endel om i det første innlegget mitt, og L2-HGA er kjempelett å google. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:P Syns du Lars er Kjekk?? :P hmm...

Falco er en ok fyr, bare han slutter å pisse på Bridie... :lol:

Haha, Han pisser ikke på noen, ikke med vilje hvertfall :P

Han er bare litt ivrig etter å markere :P hehe

Og ja, Lars er BRÅkjekk, men så plutselig like fort er han det ikke lenger :P

Haha

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...