Gå til innhold
Hundesonen.no

Staffordshire Bull Terrier


PsychoLynx

Recommended Posts

Fortell meg alt om staffen som man trenger å vite om man vurderer rasen. Sykdommer man bør være obs på, hvilke linjer, oppdrettere osv.

Og ikke minst åssen ER det?

Er det utpreget terrier gemytt? Hvordan er de som valper? hva med katter?

Ja, jeg lurer vel egentlig på det meste tror jeg... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 89
  • Created
  • Siste svar
Fortell meg alt om staffen som man trenger å vite om man vurderer rasen. Sykdommer man bør være obs på, hvilke linjer, oppdrettere osv.

Og ikke minst åssen ER det?

Er det utpreget terrier gemytt? Hvordan er de som valper? hva med katter?

Ja, jeg lurer vel egentlig på det meste tror jeg... :whistle:

Oi :D Les litt her.

http://doggis.no/forum/index.php?showtopic=15429

http://www.ntk.org/

http://www.nkk.no/nkk/public/openIndex?ARTICLE_ID=720

Staffen min går overens med katter, men det er noe de må bli vandt med fra valpestadiet. Mora hans liker ikke katter derimot.

Nå er min fortsatt valp. Han er ikke redd for det som er større enn seg (katten). Han er modig, raser rundt på gulvet og herjer. Han dilter mye etter oss og liker ikke å være alene i et rom over lengre tid. Det er også noe man må venne de med. Han er ikke så forskjellig ifra de andre typiske valpetrekk man kan finne hos andre raser, egentlig. De har store personligheter.

Hentet min valp ifra kennel Nutricula på karmøy, men de mest kjente oppdretterne er Aalbull, Canestella, Jardstaff, Dalstaff, Little Frogs, Crestbull og Kennel Celuna. Det er mange fler, men disse er de jeg kommer på i farta.

Edit: De er bare verdens søteste valper :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med rasen, både ut fra de jeg har hatt på kurs og de jeg har sett på diverse utstillinger, er at de mangler av-knapp, og har vanskelig for å roe seg. Den staffen jeg kjenner best er en stressmaskin uten like, selv etter kastrering og med trening og mosjon, samtidig som jeg har sett et par stykker som er fantastiske både i gemytt og helsemessig.

En del av staffene er litt plaget med demodex (tror jeg det heter), og får noen litt harde, små hårløse flekker her og der, men det går som regel over med behandling. Det jeg tror er viktig, særlig med raser som staffen som har en del stress, er å trene på at man faktisk kan være i ro også, og at det er helt greit :whistle:

Jeg har sett meg ut noen få kenneler jeg ville satset på overfor andre, og jeg har også bitt meg merke i noen jeg absolutt ville styrt unna. Send meg en PM eller pip på meg på MSN hvis du vil vite hvem det, jeg vil ikke legge det ut her i et åpent forum :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med rasen, både ut fra de jeg har hatt på kurs og de jeg har sett på diverse utstillinger, er at de mangler av-knapp, og har vanskelig for å roe seg.

Det kan stemme. Får nesten ikke Tyson til å roe seg når han herjer med katta- selv om katta hyler når han biter han i halen. (Katten er like mye med på å erte ham opp)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan stemme. Får nesten ikke Tyson til å roe seg når han herjer med katta- selv om katta hyler når han biter han i halen. (Katten er like mye med på å erte ham opp)

Jepp, det er det jeg også har sett i flere tilfeller, de har litt vanskelig for å ta "hint" innimellom. Som f.eks. når min hund hyler som en besatt fordi det gjør bittelitt vondt å bli dratt etter halshuden bortover gulvet, og staffesaken nekter å slippe til tross for at hun er supertydelig. Mye av det kan nok trenes vekk, men det krever at man jobber mye med det fra dag en.

Men litt OT, Camo, du har valp, ikke sant? Valper er jo gjerne små bøllefrø til de lærer :sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men litt OT, Camo, du har valp, ikke sant? Valper er jo gjerne små bøllefrø til de lærer :sleep:

Han er valp, ja. En SKIKKELIG valp... Ordentlig liten trollunge om jeg ikke sier ifra raskt nok. Han har lært seg ordet "nei" for det er det ordet jeg bruker mest i løpet av tiden min hjemme... Så han er på vei til å skjønne litt. Men det ser ut til at han nesten blir enda litt mer gira når katten gjør motstand. Når jeg kjefter på ham, ypper han seg av og til. Må sette meg mer i respekt, men jeg vil ikke bruke fysisk straff på ham. Skjer ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er valp, ja. En SKIKKELIG valp... Ordentlig liten trollunge om jeg ikke sier ifra raskt nok. Han har lært seg ordet "nei" for det er det ordet jeg bruker mest i løpet av tiden min hjemme... Så han er på vei til å skjønne litt. Men det ser ut til at han nesten blir enda litt mer gira når katten gjør motstand. Når jeg kjefter på ham, ypper han seg av og til. Må sette meg mer i respekt, men jeg vil ikke bruke fysisk straff på ham. Skjer ikke.

Hehe, klart det er kult at katten gjør motstand! Dessuten er det viktig å yppe, man er da ikke staff for ingenting :sleep: Prøv å gi ham et annet alternativ (nei, du får ikke plage katten, du kan få leke med denne i stedet for) og gjenta til det kjedsommelige... Og etter min erfaring kommer du ikke nødvendigvis noen vei med fysisk straff på staffene, enten svarer de eller så gir de f.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe! Ja. Får lage en rustning til pus, jeg. Ergøy å leke med noe som beveger seg. Vanskelig å holde katta borte også. Han er minst like ivrig etter å leke. Bare litt bekymret for når Tyson veier 20 kilo og er en kraftig plugg. Katten kommer nok til å veie bortimot 12-13 kilo, men han er fortsatt en katt. Katter er ikke spesielt sterke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men de er kjappe, og skemmende hvis de blir sinte. Roya her, på 40 kg, prøver seg litt på pusene iblant, og det er gøy synes pusene, til et visst punkt, og da løper de enten og gjemmer seg under senga/stolen, eller de flyr på henne og freser så hun gjemmer seg på kjøkkenet. :sleep: Og etterhvert som Tyson blir eldre, så vil han vel kanskje også roe seg mer i forhold til det å leke med pusen. Det er ikke gøy i all evighet, Roya begynner å droppe det nå, hun vil heller leke med andre hunder, eller med meg. :sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja han roer seg nok. Sambo liker ikke at han leker så voldsomt med katten og blir irritert på meg for at jeg ikke "tar" ham. Skal ikke ta noen ting som helst jeg :sleep: Nei, han får være litt valp ennå selv om jeg setter grenser for ham om leken blir for voldsom. Da sier jeg "nei" og han rygger tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, mulig jeg kun da har møtt godt sosialiserte og trente staffer, men "alle" de vi så i skipet i helga blandt annet var da rolige som fy... Stod eiern rolig, så sloknet dyret. Mer eller mindre. Men de kunne jo selvfølgelig være noe trøtte også da :sleep:

ellers har jeg skjønt at de kan være voldsomme når de leker? STemmer det? (det er en positiv ting her evnt, siden den må gå overens med en aussie.....)

Men generelt, åssen er de med andre hunder? Hører at de er veldig bus og frempå og kanskje må lære seg å omgås andre på en behersket måte. (her har man jo det samme i aussien også da...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, mulig jeg kun da har møtt godt sosialiserte og trente staffer, men "alle" de vi så i skipet i helga blandt annet var da rolige som fy... Stod eiern rolig, så sloknet dyret. Mer eller mindre. Men de kunne jo selvfølgelig være noe trøtte også da :sleep:

ellers har jeg skjønt at de kan være voldsomme når de leker? STemmer det? (det er en positiv ting her evnt, siden den må gå overens med en aussie.....)

Men generelt, åssen er de med andre hunder? Hører at de er veldig bus og frempå og kanskje må lære seg å omgås andre på en behersket måte. (her har man jo det samme i aussien også da...)

De er noen små stridsvogner ja. Buser frempå med de kopakte kroppene sine og pløyer lekekameraten i bakken. De er litt voldsomme under lek, ja.

Med mindre man ser de slik:

2w5ncyh.jpg

s66btz.jpg

Men det er som regel ETTER lek :sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De individene jeg kjenner er ganske kule hunder. Både å trene med å ta med seg på tur. Jeg har ikke peiling, men føler at det er et eller annet som mangler. Klarer bare ikke å sette fingeren på det...

Staffen har vært i hodet som en hund nummer 2 (eller tre, men den ene er jo egentlig ikke min... :sleep:), men som sagt, det er et eller annet som ikke klaffer helt, så da har jeg egentlig bare lagt tanken fra meg.

Her er ei lita tispe jeg pleier å drasse med meg. Hun er ei kul lita frøken med massevis av go, også er hun jo innmari søt. :sleep:

2614485536_86cc91d663.jpg

2613660009_34f79a3fd2.jpg

2726183176_bf11f348a7.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anebanana: Og du klarer ikke helt plassere hva du syns mangler?

Jeg har ikke peiling. Det er bare et eller annet jeg ikke direkte klarer å sette fingeren på... Men det er noe, om du skjønner?

Omfanget av de jeg kjenner er lærevillige, positive, glade, har en god dose jakt- og kamplyst og er innmari utadvente. Positivt all the way, men det er liksom bare noe som mangler allikevel. :sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner saken, men er jo fortsatt nysgjerrig på HVA sånn sett.. :sleep:

Jeg er ikke helt sikker på rasen selv jeg, men det er fordi jeg ikke kjenner noen personlig. Jeg skulle absolutt ha hilst på fler og satt meg mer inn i det. Men mannen er forelsket da så :sleep:

Men, når det er sagt. Det jeg har hørt og det jeg har sett virker jo veldig bra! Jeg vil bare lære noen å kjenne LITT mer... :o

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva er det med mannfolk å falle for den rasen?

Willy(stefaren min) var helt elektrisk når jeg sa jeg skulle ha en valp, om det var staff???? ehh, nei sier jeg.. også plutselig kunne jeg ikke få :S (da skulle jeg ha Aussie) ...

men søte er de, absolutt! :sleep:

hehe, de er tøffe og kler naglehalsbånd vettu :sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, hvor tøffe er de egentlig? Hvordan er de mentalt/gemyttmessig?

Ukuelige :sleep:

Neida. Freidige, fryktløse, pålitelige og veldig familiekjære. I England blir de kalt Nanny- dog :sleep:

Edit: Fant dette på http://www.oberstlukas.com/html/staffen.html

Med sitt glade og utadvendte lynne og sin skøyeraktige sans for humor er staffene blant klovnene i hundeverdenen. Når de er godt oppdratt, godt sosialisert og fornuftig integrert i familien kan staffene være bombesikre i sin omgang med barn. Deres sans for humor gjør at det blir mer som å få et ekstra barn enn bare å kjøpe seg en hund.

Staffer er vanligvis tolerante på grensen til martyrdom når det gjelder barn, noe som betyr at det er barna som må læres opp til hvordan de skal behandle hunden, ikke motsatt. Men de er ikke kjent for den samme vennlige behandlingen av andre hunder – og det betyr at turgåing alltid må overvåkes av voksne.

Som andre terriere vil noen kunne bli eksaltert når de hører hvining og skriking, og de kan også finne ut at raske bevegelser og høye lyder må takles på terriers vis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som Miriam så ser jeg mye stress på staffene. Pes pes pes, hvin hvin hvin, hyl hyl hyl, pes pes pes. Hannene virker verre enn tispene. Jeg ser heller ikke det store motet eller fryktløsheten som skal være med å definere rasen. Jeg ser mye veike og pinglete hunder som ikke tåler mye belastning. En god bullehund skal ikke vippes av pinnen av en rask og uvant bevegelse eller en skarp lyd de ikke har hørt før. Det er mulig jeg har for høye krav, men det er iallefall en tendens jeg ser. Jeg ser ikke mange tøffe staffer, men jeg ser mange eiere som tror de har tøffe staffer. ;) De pleier på den andre siden å avreagere ganske kjapt, og det er jo veldig positivt. Et annet stort pluss er jo deres kjærlighet til mennesker som gjør at de ikke gjør dumme valg når de blir redde, og de er jo det viktigste. De fleste eiere bør uansett heller ha en hund på den veikere siden enn den harde, da de er lettere å både håndtere og oppdra.

Sosiale skal de være, noen går dessverre over toppen og det bikker over i en slags ekstrem underkastelse hvor de bare mååå opp i trynet på deg for å vise hvor ufattelig snille de er. Jeg ser det samme på noen amstaffer, men ikke i samme grad som på staffene. Det blir en intens underkastelse istedet for en oppriktig glede om dere skjønner forskjellen. Til slutt blir det bare masete og jeg får litt vondt av hunden som føler at den må overkompensere sånn. Men dette gjelder på ingen måte alle bare så det er sagt.

Som anebanana sier så har de gjerne en solid sosial kamplyst og de er gjerne også glade i mat, så de er definitivt lett å belønne. Noen har ikke helt den beste konsentrasjonen fra fødsel av, men mye av det er selvsagt læring. De jeg har trent litt med har problemer med å holde fokus, min teori på disse individene er at det henger sammen med generelt stressnivå. Det er jo også en treningssak. De er veldig myke, så det skal ikke mye korrigering til i treningssammenheng. Å bruke mye straff på bullehunder er urettferdig. De aksepterer så mye urettferdig behandling av mennesker at man bør være ekstra forsiktig med å straffe synes jeg. Selv om de tilsynelatende tåler det, så betyr det bare at man som eier ikke har helt skjønt hvordan bullehunder fungerer. If that made any sense. Men konsekvent skal man selvsagt være.

Krav når det kommer til daglig stimulig så er min erfaring at bullehunder faktisk trenger mer fysisk stimuli enn mental. Litt sånn omvendt av Border Collien. Får de tatt seg ordentlig ut så er de slått ut resten av dagen. Det betyr selvsagt ikke at de ikke trenger mental stimuli, nye opplevelser og utfordringer som alle andre hunder, men de trenger det ikke hele tiden.

Når det kommer til andre hunder så er de terriere, og at de ikke nødvendigvis går sammen med samme kjønn som voksne er noe man bør regne med ialefall til en viss grad. Men de er heller ikke av de verste. Hannhundene er gjerne verre enn tispene. Noen kan ikke møte hunder av samme kjønn i det hele tatt, mens andre er helt fine eller bare vagt selektive. Mye er sosialisering, men det er også viktig å vite at hundeaggresjon på bullehunder sitter hardt i dem, og hunden kan sosialiseres i hue og rævva uten at det gjør noen forskjell. Ikke føl deg mislykket om det ikke går 100% som planlagt er vel det jeg prøver å si.

De er generelt barnevennlige med sin høye smerteterksel og toleranse for mennesker. Som sagt tidligere så tar de sjelden dårlige valg om nå uhellet skulle være ute.

Det er mye lyd i de, det er greit å ta med. Staffeskrikinga er som en papegøye på speed, den lyden er helt unik og mildt sagt skjærende. :sleep:

De er hardføre nok til å takle en veldig fysisk Aussie helt klart. Kraftige og kompakte med en rasetypisk høy smerteterskel gjør at de tåler en trøkk, og man trenger på ingen måte være hysterisk. De er gjerne veldig fysiske selv når de leker med andre hunder, beiner inn i dem og lekebiter i nakke og ører. De kan for mange andre hunder være litt for intense så man bør passe på at den andre hunden ikke blir redd. Som Bridie setter de gjerne ikke grenser for seg selv sånn fysisk sett, noe du må gjøre for dem. Det er forøvrig både positivt og negativt.

Noen kennel i Norge ville jeg ikke anbefalt. Jeg har ikke snublet over en som avler slik jeg helst ville sett iallefall. Men det spørs jo helt hva man er ute etter selvsagt.

Sykdommer: Hud, hud, hud. Demodex er svært utbredt, den lokaliserte varianten som de fleste hunder vokser av seg (skal heller ikke behandles) heldigvis, men det er helt klart et arvelig aspekt her som de færreste oppdrettere tar hensyn til dessverre. Allergier melder sin ankomst hos noen når de blir voksne, furunkulose er greit å følge med på. Foreldre skal være dna-testet for den nevrologiske sykdommen L2-HGA, heldigvis har sykdommen en autosomal recessiv nedarving og den er derfor lett å kartlegge. Foreldredyr og valper bør være øyelyste fri for katarakt, og jeg ville sett både HD og AA status på foreldredyr.

Personlig ville jeg også gjerne sett MH på foreldredyrene, men det er det så og si ingen som gjør i Norge tror jeg. Svenskene er flinkere sånn sett. På den måten kan jeg se litt med tanke på veikhet, frykt og reaksjonsmønster og ta litt mer informerte valg på grunnlag av det.

Det er mye jallaoppdrett på staff så vær obs, velg oppdretter nøye og ikke minst bruk lang tid. Møt mange hunder for å finne ut hva det er du liker, og det er ikke dumt å utvide leten utenfor landegrensene. Det arrangeres staffespesial en gang i året, jeg har vært på et par av de. Utstilling er selvsagt et stort fokus, men det kan i det minste gi deg et greit inntrykk av rasen.

Det er mye sjarm i bullehunder, de har noe ekstra teit og hjernedødt i dem som man ikke finner i andre typer hund. Mye personlighet. Også ser de litt ut som de har Downs, noe jeg synes er ganske så sjarmerende. En god bullehund går inn i alle situasjoner med den største selvfølgelighet, med en bemerkelsesverdig naiv livsglede og iver som de færreste er forundt. De finner på mye rart, og man ler godt og mye av en bullehund. De er teite og fantastisk sjarmerende. Også har de verdens snilleste øyne.

Som anebanana ser jeg ikke den ekstra oomph'en i Staffen som jeg ser i andre bulleraser, men jeg vet jeg er sær og har høye krav. Det betyr ikke at den ikke er der for andre.

Jeg synes ikke de er spesielt krevende hunder, jeg friker ikke ut når jeg ser hvor utrolig mange og uerfarne eiere som tiltrekkes rasen for å si det sånn. Det har neppe de store konsekvensene sånn bortsett fra for eier selv om du skjønner?

My $0.02.

Har du vurdert Amerikansk Bulldog? Det er en rase jeg ikke anbefaler i hytt og gevær, de trenger nok litt mer stimuli enn staffen, og de er tross alt mye større. Men en bra Amerikansk Bulldog er det lite som kan måle seg med for å være helt ærlig, og jeg tror ikke du ville hatt nevneverdige store problemer med å håndtere en.

My $0.02.

Steike, dollarkursen er tydeligvis noe helt eget for tiden. Man får jammen mye for penga! :o

( :sleep: )

*Dobbelpost, mod. Marthe*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...