Jump to content
Hundesonen.no

Apport


vitany

Recommended Posts

Posted
hvordan få hunden til å holde på apporten? hun bare slipper den hele tiden...

Lær hunden å holde den vel. :D

Jeg har lært den ene hunden min det ved å bruke belønning. Hun har lært at hun oppnår belønning ved å holde fast helt til jeg sier "takk" rett og slett. Ordet takk har blitt en beskjed om at "nå kommer belønningen din som du har gjort deg fortjent til" - og ordet i seg selv er belønnende for henne så hun vet hun har vært flink når jeg sier takk.

Først lærte jeg henne å gripe over apporten mens jeg holder i begge kulene med hendene. Når hun ble flink til det begynte jeg å gå bakover (sakte! i begynnelsen) og da måtte hun anstrenge seg mer for å holde fast - ellers forsvant jo apporten vekk fra munnen hennes og hun mistet muligheten til å få belønning. Jeg økte farten jeg gikk bakover ganske raskt etterhvert som hun skjønte hva hun skulle gjøre.

Etter dette lærte jeg henne å sette seg med apporten i munnen. Det gjorde jeg ved å repetere sitt-øvelsen flere ganger for så å ta en liten pause og hente apporten til neste økt. Da fikk hun komme bort til meg å hente apporten, også ventet jeg henne ut til hun satte seg ned og da fikk hun maaaasse ros og masse belønning.

En annen ting jeg har drevet mye med er omvendt lokking, dvs. at jeg bruker flere ting som hunden har veldig lyst på men som den ikke får røre før den gjør det jeg vil at den skal. Da må den jo kunne det først, da, - det er viktig å huske :rolleyes2: Jeg fikk henne til å sitte, ligge og gå rundt på plass mens hun hadde apporten i munnen. Noen ganger dinglet jeg med en ball foran nesa hennes, andre ganger kaster jeg godbiter rundt henne.. Varierer mye for å få "sikret" det i så mange settinger som mulig.

Har også tatt mye i apporten uten å si takk. Slipper hun så har jeg bare sagt "oi det ble feil du" og prøvd på nytt. Hunden lærer raskt hva som fører til belønning og hva som ikke gjør det.

Ellers kan du gjøre et kjapt søk her inne på forumet så finner du nok mye mer om temaet.

Posted
Har også tatt mye i apporten uten å si takk. Slipper hun så har jeg bare sagt "oi det ble feil du" og prøvd på nytt. Hunden lærer raskt hva som fører til belønning og hva som ikke gjør det.

Ellers kan du gjøre et kjapt søk her inne på forumet så finner du nok mye mer om temaet.

Hvorfor ikke bare si nei hvis hunden vet hva nei betyr? så skjønner den at å slippe er galt og hvis den holder så er det full pott belønning... Hva betyr "oi det ble feil du" for hunden din?

Posted

Er vel samma hva man sier i den situasjonen der, egentlig skal man vel ikke si noe når hunden gjør feil, bare gå tilbake og prøve på nytt. Hvis man sier 'nei', altså kjefter, vil jo hunden til slutt ikke prøve mer, fordi det blir negativt når det prøver å få det til slik vi vil ha det. Du skal så og si ALDRI si 'nei' eller gjøre opplevelsen negativ på noen måte under innlæring av øvelser. Så lenge hunden prøver, er det bra, og om den gjør feil, er det du som har lagt det opp slik at den kan gjøre feil. En perfekt trening er en der du legger opp alt slik at hunden ikke får mulighet til å gjøre feil. Men det krever jo ekstremt mye erfaring da.

Jeg bruker klikker for å lære Roya å ta tak og levere til meg. Jeg prøvde først på vanlig måte, men hun spytta'n ut etter kun kort tid, for hun skjønte ikke hva 'hold' betydde, jeg klarte ikke å lære inn det rett. :D Og hvis vi prøvde for mye, ble hun bare lei og snudde og gikk, eller snudde hodet bort, det var ikke noe gøy.

Men nå hopper hun rundt her inne(vi trener inne nå til å begynne med, lettere å konsentrere seg da), og kaster bamsen sin(som vi bruker i begynnelsen av treningen) opp i fanget til meg.

For mitt problem med apport var jo også det at hun ikke ville levere til meg, om hun får noe morsomt i munnen ute, så skal det løpes og lekes med, og kastes og drepes. Og gjerne også graves ned, hvis det er noe godt. Så apporten gikk på akk samme måte. Så nå er det 'ta tak og legg i mors fang' som læres inn først. Så former jeg det til det jeg vil ha etterhvert. :whistle:

Posted

Enig med det første avsnittet i innlegget ovenfor. Jeg bruker ikke "nei" under trening, for "nei" er ikke et super-positivt ord for My. Samboeren min bruker "nei" mye og med streng stemme, eller så roper han i værste fall, og jeg vil ikke at trening skal forbindes med ordet "nei" i det hele tatt.

"oi det ble feil du" sies med litt "skuffa" og "uffete" tonefall, ikke mørkt eller negativt, bare litt sånn "oppgitt" - og hunden skjønner det utmerket godt av en eller annen grunn.. Men når det skal sies, så bruker jeg vel oftere det at jeg bare avbryter noen sekunder og prøver på nytt. Det er vel så effektivt hos oss.

Posted
Hvis man sier 'nei', altså kjefter, vil jo hunden til slutt ikke prøve mer, fordi det blir negativt når det prøver å få det til slik vi vil ha det. Du skal så og si ALDRI si 'nei' eller gjøre opplevelsen negativ på noen måte under innlæring av øvelser. Så lenge hunden prøver, er det bra, og om den gjør feil, er det du som har lagt det opp slik at den kan gjøre feil. En perfekt trening er en der du legger opp alt slik at hunden ikke får mulighet til å gjøre feil. Men det krever jo ekstremt mye erfaring da.

Kan ikke se at jeg skrev noe om å kjefte og gjøre ting negativt. Det er forskjell på ett rolig bestemt nei for å rettlede hunden til hva som er riktig og å kjefte og bli sint.

Og hvordan vet hunden hva som er rett hvis den aldri feiler?

Enig med det første avsnittet i innlegget ovenfor. Jeg bruker ikke "nei" under trening, for "nei" er ikke et super-positivt ord for My. Samboeren min bruker "nei" mye og med streng stemme, eller så roper han i værste fall, og jeg vil ikke at trening skal forbindes med ordet "nei" i det hele tatt.

"oi det ble feil du" sies med litt "skuffa" og "uffete" tonefall, ikke mørkt eller negativt, bare litt sånn "oppgitt" - og hunden skjønner det utmerket godt av en eller annen grunn.. Men når det skal sies, så bruker jeg vel oftere det at jeg bare avbryter noen sekunder og prøver på nytt. Det er vel så effektivt hos oss.

Det er jo det samme hva man sier , synes bare det virket tungvindt å korrigere en hund med en hel setning.

Det stod ikke noe om tonefallet i første innlegget, så det virket som om setningen var for å fortelle hunden at det ikke var rett.

Og igjen, det er fullt mulig å hjelpe hunden til å forstå hva som er riktig uten å kjefte, det var ikke det jeg mente.

Posted
Og hvordan vet hunden hva som er rett hvis den aldri feiler?

Hvorfor skal hunden feile, når den "kan" en øvelse? Så lenge en belønner riktig atferd så er jo det vel og bra? Jeg har aldri skjønt det der med at man skal legge opp trening slik at hunden feiler. Why? Det viktigste er vel at hunden gjør rett på første forsøk. Ønsker man å legge feller, så skal fellene ligge etter hundens nivå mener nå jeg. Dette gjør vi med barn, vi legger ikke feller for dem heller eller passer på at de feiler så vi får korrigert, de lærer utrolig nok ved å lykkes hver gang :whistle: Det samme gjør hunder tenker jeg. Klart når man snakker om voksne hunder som bør "kunne" (omdiskutert) så stiller saken seg litt anderledes, da legger jeg å litt opp til å feile, men ALDRI under innlæring eller øvelser som åpenbart viser seg at ikke sitter skikkelig.

Beklager OT. Apport ja, evig kilde til frustrasjon <_< Jeg har hatt to hunder som ikke synes det er så artig å holde den fast, det er derimot kjempeartig å leke med den i munnen. Min løsning på begge var at jeg brukte en type "avstandsbelønning". Jeg viftet rett og slett med ballen/godbiten rett forran nesa på dem, holdt de fikk de ta den uten at jeg tok i den. I starten vil hunden feile en del, for den skjønner jo helt klart ikke hva som er poenget med denne lokkingen. Da fjerner du bare ballen/godbiten, gir hunden apporten og på igjen. Ikke bli frustrert og lei, da avslutter du bare. Dette vil løsne, om hunden finner ut at det er lurt. Og når den har funnet ut at det er lurt, så fortsett å tren på det sammen i forskjellige situasjoner. (Jeg glemte det serru... så gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør, er moralen her)

Posted

Vi sliter med apporten, fordi jeg har lært X'en å slippe ting hun plukker opp i grøfter. Så når jeg får henne til å avlevere apportbukken, vil hun ikke ta den igjen - hun får jo ikke lov.

Det er riktignok lenge siden vi har trent på dette, og ikke så mye, for jeg kuttet ut med en gang jeg så at hun ikke ville ta i den gang nummer to - jeg ville ikke at hun skulle få en forståelse av at apportbukken er off limits.

Så hvordan går jeg da fram? Hun kan bære - ting hun plukker og får lov til å bære, kan hun bære i flere hundre meter (for eksempel to meter lange greiner, nada problemo). Men sier jeg slipp, legger hun det fra seg og tar det ikke opp igjen. Jeg sier ikke "slipp" i tilknytning til apportbukken, siden det er noe annet - men hun tolket det som en "slipp", og ville derfor ikke ta den igjen.

What to do? Hvordan skal jeg gå fram når vi plukker fram bukken neste gang?

Posted
Hvorfor skal hunden feile, når den "kan" en øvelse? Så lenge en belønner riktig atferd så er jo det vel og bra? Jeg har aldri skjønt det der med at man skal legge opp trening slik at hunden feiler. Why? Det viktigste er vel at hunden gjør rett på første forsøk. Ønsker man å legge feller, så skal fellene ligge etter hundens nivå mener nå jeg. Dette gjør vi med barn, vi legger ikke feller for dem heller eller passer på at de feiler så vi får korrigert, de lærer utrolig nok ved å lykkes hver gang :sleep: Det samme gjør hunder tenker jeg. Klart når man snakker om voksne hunder som bør "kunne" (omdiskutert) så stiller saken seg litt anderledes, da legger jeg å litt opp til å feile, men ALDRI under innlæring eller øvelser som åpenbart viser seg at ikke sitter skikkelig.

Beklager OT. Apport ja, evig kilde til frustrasjon <_< Jeg har hatt to hunder som ikke synes det er så artig å holde den fast, det er derimot kjempeartig å leke med den i munnen. Min løsning på begge var at jeg brukte en type "avstandsbelønning". Jeg viftet rett og slett med ballen/godbiten rett forran nesa på dem, holdt de fikk de ta den uten at jeg tok i den. I starten vil hunden feile en del, for den skjønner jo helt klart ikke hva som er poenget med denne lokkingen. Da fjerner du bare ballen/godbiten, gir hunden apporten og på igjen. Ikke bli frustrert og lei, da avslutter du bare. Dette vil løsne, om hunden finner ut at det er lurt. Og når den har funnet ut at det er lurt, så fortsett å tren på det sammen i forskjellige situasjoner. (Jeg glemte det serru... så gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør, er moralen her)

Komentaren var ment til Roya87 sin uttalelse om at all trening alltid skal legges opp slik at hunden ikke feiler, der er jeg ikke helt enig. Men ja- det må jo legges opp etter hundens nivå hvilke krav og utfodringer hunden får. Jeg utfordrer selvfølgelig ikke hunden i innlæring eller på øvelser som ikke egentlig sitter. Samenligning med barn blir litt tullete synes jeg, da barn kan snakkes med (de aller fleste ihvertfall..) og forklares hva som er rett og galt og dem kan lære av det. Hunder lærer gjennom erfaring.

Når det gjelder apporten så lærer jeg inn "hold fast" ved å belønne mens hunden sitter med apporten i munnen. Enten ved å kaste en leke eller en godbit mens jeg gir komando for fri eller værsågod. Etterhvert tøyer jeg tiden som hunden må sitte og holde før den får belønning. Jeg sier aldri slipp eller takk eller på annen måte tar fra hunden apporten mens jeg lærer inn det. Når hunden kommer frem til belønningen så slipper den/bytter selv. Da får man belønnet "hold fast" og ikke det at hunden slipper som man gjør ved bytte. Jeg bruker heller ikke apport bukken til å lære inn dette i første omgang, men f.eks. en bitepølse eller annet.

Edit: Og grunnen til at jeg komenterte i utgangspunktet var rett og slett at jeg oppfattet det som at anniken korrigerte hunden sin med å si: "oy det ble visst feil du" og det virket en smule tungvindt synes jeg...

Posted

Jeg ser ikke hvorfor man skal legge opp til at hunden skal gjøre feil, jeg føler ikke at man trenger å korrigere hunden sin. Den merker det fryktelig godt hvis man blir glad over at den har gjort rett, når Roya gjør det bra, så blir jeg kjempehappy, og da er hun i skyene, halen vifter helt fram til brystkassen hennes, så stolt er hun. Derfor føler ikke jeg at jeg trenger å korrigere henne hvis hun nå gjør noe feil, jeg bare prøver igjen, kanskje på et litt enklere stadie, og når hun da gjør det rett, både hun og jeg like happy igjen! Jeg blir jo selvfølgelig litt 'skuffa' eller for å si det på en annen måte, passiv, når hun gjør feil, og f.eks ved sitt og bli, hvis hun reiser seg, så sier jeg ingenting, går bare tilbake, setter henne ned, og er mer bestemt og tar det litt penere så jeg er sikker på at hun blir, og så er det julaften, nyttår og 17.mai på en gang når det går bra. Og så hopper vi opp igjen på det stadiet der vi feilet, og da går det bra. :sleep:

I dag fikk vi til kjempebra 'hold' ved hjelp av klikkeren, plutselig gikk det et lys opp at vi ikke skal slippe før det klikker, og flere ganger slapp hun ikke før godbiten kom helt oppi snuten på henne. :o Kjempeflinke hunden, også SÅ fornøyd fordi jeg er kjempehappy! :sleep:

Edit: Men hvordan får du hunden til å holde i første omgang? Når jeg prøvde på 'vanlig måte' slik du gjør, så ville hun ikke ta den, eller spytta den ut igjen med en gang. Når jeg begynte med klikker, så klikka jeg når hun dytta snuten i, så når det satt relativt godt, så venta jeg til hun beit i apporten(biteleke til å begynne med nå), så når det satt godt, venta vi til hun løfta den,. og nå sitter hun og holder den, og kan også sette seg mens hun holder den, og også gå noen steg på plass mens hun holder.

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Skriver litt i frustrasjon og oppgitthet. Vi har verdens fineste valp og morsom å trene, men… han er en liten nøtt. Dette er en jakt cocker og bare for å informere så får vi veiledning fra oppdretter og atferdsspesialist. Men vi føler vi stanger hode i veggen. Valpen vår finner ikke roen når vi andre er hjemme, står kun å bjeffer og blir til slutt desperat og løper i ring mens han bjeffer. Han har ikke seperasjonsangst da han fint klarer å være alene hjemme 4-5 timer på dagtid og ligger da stille i buret sitt som han kan gå fritt inn og ut av(vi følger med på kamera). I tillegg så kan han angripe oss med biting når han kjeder seg eller blir frustrert på tur. Sitter da fast i armer og ben og det er ikke napping, men biting på høyt nivå og kraft. i samråd med veterinær og adferdsspesialist har han fått sitt eget rom slik at han kan være i fred fra ro og mas og slippe å mase på oss om at det skal skje noe hele tiden. Dette er prøvd i 2 uker uten hell. Vi har også prøvd både mer og mindre hjernetrim, uten at det gir effekt.   hverdagen hans ser ellers slik ut: på morgen får han en tissetur før han få leke og tygge litt. Så får han en lengre tur 20-35min hvor han får halve frokosten sin i søk og trening. Så når vi kommer inn går han resten av frokosten sin før han er alenehjemme fra ca 07:45- 12/12:30. han får da en snusetur på 15-20min og en kong fylt med mat før han er alene hjemme igjen til 15/15:30. og det er nå problemene starter. Når vi kommer hjem får han den lengste turen 40min ca. Den består i lek, søk og trening, før han får litt middag. Og etter dette er det bjeffing og biting både inne, i bilen og på kurs(går nosework og unghundkurs) han blir frustrert hvis han ikke får oppgaver og lar det da gå utover oss med å angripe. Han er høyt i stress og klarer ikke å roe ned, selv om dette er trent mye på. Han blir svart i øynene og umulig å avlede med godbiter, leke eller kommandoer.    etter at han får kveldsmaten sin ca kl 20, så slokner han og er da veldig medgjørlig på alt. Men da kommer problemet om natten, han sover kun til kl 04-05 og så er dagen igang igjen med bjeffing som varer i evigheter til vi står opp.    Noen som har noen tips? Vi holder på å bli gale og har prøvd mye hittil, men er åpne for forslag og er villig til å prøve det meste!
    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...