Jump to content
Hundesonen.no

Apport


vitany

Recommended Posts

hvordan få hunden til å holde på apporten? hun bare slipper den hele tiden...

Lær hunden å holde den vel. :D

Jeg har lært den ene hunden min det ved å bruke belønning. Hun har lært at hun oppnår belønning ved å holde fast helt til jeg sier "takk" rett og slett. Ordet takk har blitt en beskjed om at "nå kommer belønningen din som du har gjort deg fortjent til" - og ordet i seg selv er belønnende for henne så hun vet hun har vært flink når jeg sier takk.

Først lærte jeg henne å gripe over apporten mens jeg holder i begge kulene med hendene. Når hun ble flink til det begynte jeg å gå bakover (sakte! i begynnelsen) og da måtte hun anstrenge seg mer for å holde fast - ellers forsvant jo apporten vekk fra munnen hennes og hun mistet muligheten til å få belønning. Jeg økte farten jeg gikk bakover ganske raskt etterhvert som hun skjønte hva hun skulle gjøre.

Etter dette lærte jeg henne å sette seg med apporten i munnen. Det gjorde jeg ved å repetere sitt-øvelsen flere ganger for så å ta en liten pause og hente apporten til neste økt. Da fikk hun komme bort til meg å hente apporten, også ventet jeg henne ut til hun satte seg ned og da fikk hun maaaasse ros og masse belønning.

En annen ting jeg har drevet mye med er omvendt lokking, dvs. at jeg bruker flere ting som hunden har veldig lyst på men som den ikke får røre før den gjør det jeg vil at den skal. Da må den jo kunne det først, da, - det er viktig å huske :rolleyes2: Jeg fikk henne til å sitte, ligge og gå rundt på plass mens hun hadde apporten i munnen. Noen ganger dinglet jeg med en ball foran nesa hennes, andre ganger kaster jeg godbiter rundt henne.. Varierer mye for å få "sikret" det i så mange settinger som mulig.

Har også tatt mye i apporten uten å si takk. Slipper hun så har jeg bare sagt "oi det ble feil du" og prøvd på nytt. Hunden lærer raskt hva som fører til belønning og hva som ikke gjør det.

Ellers kan du gjøre et kjapt søk her inne på forumet så finner du nok mye mer om temaet.

Link to comment
Share on other sites

Har også tatt mye i apporten uten å si takk. Slipper hun så har jeg bare sagt "oi det ble feil du" og prøvd på nytt. Hunden lærer raskt hva som fører til belønning og hva som ikke gjør det.

Ellers kan du gjøre et kjapt søk her inne på forumet så finner du nok mye mer om temaet.

Hvorfor ikke bare si nei hvis hunden vet hva nei betyr? så skjønner den at å slippe er galt og hvis den holder så er det full pott belønning... Hva betyr "oi det ble feil du" for hunden din?

Link to comment
Share on other sites

Er vel samma hva man sier i den situasjonen der, egentlig skal man vel ikke si noe når hunden gjør feil, bare gå tilbake og prøve på nytt. Hvis man sier 'nei', altså kjefter, vil jo hunden til slutt ikke prøve mer, fordi det blir negativt når det prøver å få det til slik vi vil ha det. Du skal så og si ALDRI si 'nei' eller gjøre opplevelsen negativ på noen måte under innlæring av øvelser. Så lenge hunden prøver, er det bra, og om den gjør feil, er det du som har lagt det opp slik at den kan gjøre feil. En perfekt trening er en der du legger opp alt slik at hunden ikke får mulighet til å gjøre feil. Men det krever jo ekstremt mye erfaring da.

Jeg bruker klikker for å lære Roya å ta tak og levere til meg. Jeg prøvde først på vanlig måte, men hun spytta'n ut etter kun kort tid, for hun skjønte ikke hva 'hold' betydde, jeg klarte ikke å lære inn det rett. :D Og hvis vi prøvde for mye, ble hun bare lei og snudde og gikk, eller snudde hodet bort, det var ikke noe gøy.

Men nå hopper hun rundt her inne(vi trener inne nå til å begynne med, lettere å konsentrere seg da), og kaster bamsen sin(som vi bruker i begynnelsen av treningen) opp i fanget til meg.

For mitt problem med apport var jo også det at hun ikke ville levere til meg, om hun får noe morsomt i munnen ute, så skal det løpes og lekes med, og kastes og drepes. Og gjerne også graves ned, hvis det er noe godt. Så apporten gikk på akk samme måte. Så nå er det 'ta tak og legg i mors fang' som læres inn først. Så former jeg det til det jeg vil ha etterhvert. :whistle:

Link to comment
Share on other sites

Enig med det første avsnittet i innlegget ovenfor. Jeg bruker ikke "nei" under trening, for "nei" er ikke et super-positivt ord for My. Samboeren min bruker "nei" mye og med streng stemme, eller så roper han i værste fall, og jeg vil ikke at trening skal forbindes med ordet "nei" i det hele tatt.

"oi det ble feil du" sies med litt "skuffa" og "uffete" tonefall, ikke mørkt eller negativt, bare litt sånn "oppgitt" - og hunden skjønner det utmerket godt av en eller annen grunn.. Men når det skal sies, så bruker jeg vel oftere det at jeg bare avbryter noen sekunder og prøver på nytt. Det er vel så effektivt hos oss.

Link to comment
Share on other sites

Hvis man sier 'nei', altså kjefter, vil jo hunden til slutt ikke prøve mer, fordi det blir negativt når det prøver å få det til slik vi vil ha det. Du skal så og si ALDRI si 'nei' eller gjøre opplevelsen negativ på noen måte under innlæring av øvelser. Så lenge hunden prøver, er det bra, og om den gjør feil, er det du som har lagt det opp slik at den kan gjøre feil. En perfekt trening er en der du legger opp alt slik at hunden ikke får mulighet til å gjøre feil. Men det krever jo ekstremt mye erfaring da.

Kan ikke se at jeg skrev noe om å kjefte og gjøre ting negativt. Det er forskjell på ett rolig bestemt nei for å rettlede hunden til hva som er riktig og å kjefte og bli sint.

Og hvordan vet hunden hva som er rett hvis den aldri feiler?

Enig med det første avsnittet i innlegget ovenfor. Jeg bruker ikke "nei" under trening, for "nei" er ikke et super-positivt ord for My. Samboeren min bruker "nei" mye og med streng stemme, eller så roper han i værste fall, og jeg vil ikke at trening skal forbindes med ordet "nei" i det hele tatt.

"oi det ble feil du" sies med litt "skuffa" og "uffete" tonefall, ikke mørkt eller negativt, bare litt sånn "oppgitt" - og hunden skjønner det utmerket godt av en eller annen grunn.. Men når det skal sies, så bruker jeg vel oftere det at jeg bare avbryter noen sekunder og prøver på nytt. Det er vel så effektivt hos oss.

Det er jo det samme hva man sier , synes bare det virket tungvindt å korrigere en hund med en hel setning.

Det stod ikke noe om tonefallet i første innlegget, så det virket som om setningen var for å fortelle hunden at det ikke var rett.

Og igjen, det er fullt mulig å hjelpe hunden til å forstå hva som er riktig uten å kjefte, det var ikke det jeg mente.

Link to comment
Share on other sites

Og hvordan vet hunden hva som er rett hvis den aldri feiler?

Hvorfor skal hunden feile, når den "kan" en øvelse? Så lenge en belønner riktig atferd så er jo det vel og bra? Jeg har aldri skjønt det der med at man skal legge opp trening slik at hunden feiler. Why? Det viktigste er vel at hunden gjør rett på første forsøk. Ønsker man å legge feller, så skal fellene ligge etter hundens nivå mener nå jeg. Dette gjør vi med barn, vi legger ikke feller for dem heller eller passer på at de feiler så vi får korrigert, de lærer utrolig nok ved å lykkes hver gang :whistle: Det samme gjør hunder tenker jeg. Klart når man snakker om voksne hunder som bør "kunne" (omdiskutert) så stiller saken seg litt anderledes, da legger jeg å litt opp til å feile, men ALDRI under innlæring eller øvelser som åpenbart viser seg at ikke sitter skikkelig.

Beklager OT. Apport ja, evig kilde til frustrasjon <_< Jeg har hatt to hunder som ikke synes det er så artig å holde den fast, det er derimot kjempeartig å leke med den i munnen. Min løsning på begge var at jeg brukte en type "avstandsbelønning". Jeg viftet rett og slett med ballen/godbiten rett forran nesa på dem, holdt de fikk de ta den uten at jeg tok i den. I starten vil hunden feile en del, for den skjønner jo helt klart ikke hva som er poenget med denne lokkingen. Da fjerner du bare ballen/godbiten, gir hunden apporten og på igjen. Ikke bli frustrert og lei, da avslutter du bare. Dette vil løsne, om hunden finner ut at det er lurt. Og når den har funnet ut at det er lurt, så fortsett å tren på det sammen i forskjellige situasjoner. (Jeg glemte det serru... så gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør, er moralen her)

Link to comment
Share on other sites

Vi sliter med apporten, fordi jeg har lært X'en å slippe ting hun plukker opp i grøfter. Så når jeg får henne til å avlevere apportbukken, vil hun ikke ta den igjen - hun får jo ikke lov.

Det er riktignok lenge siden vi har trent på dette, og ikke så mye, for jeg kuttet ut med en gang jeg så at hun ikke ville ta i den gang nummer to - jeg ville ikke at hun skulle få en forståelse av at apportbukken er off limits.

Så hvordan går jeg da fram? Hun kan bære - ting hun plukker og får lov til å bære, kan hun bære i flere hundre meter (for eksempel to meter lange greiner, nada problemo). Men sier jeg slipp, legger hun det fra seg og tar det ikke opp igjen. Jeg sier ikke "slipp" i tilknytning til apportbukken, siden det er noe annet - men hun tolket det som en "slipp", og ville derfor ikke ta den igjen.

What to do? Hvordan skal jeg gå fram når vi plukker fram bukken neste gang?

Link to comment
Share on other sites

Hvorfor skal hunden feile, når den "kan" en øvelse? Så lenge en belønner riktig atferd så er jo det vel og bra? Jeg har aldri skjønt det der med at man skal legge opp trening slik at hunden feiler. Why? Det viktigste er vel at hunden gjør rett på første forsøk. Ønsker man å legge feller, så skal fellene ligge etter hundens nivå mener nå jeg. Dette gjør vi med barn, vi legger ikke feller for dem heller eller passer på at de feiler så vi får korrigert, de lærer utrolig nok ved å lykkes hver gang :sleep: Det samme gjør hunder tenker jeg. Klart når man snakker om voksne hunder som bør "kunne" (omdiskutert) så stiller saken seg litt anderledes, da legger jeg å litt opp til å feile, men ALDRI under innlæring eller øvelser som åpenbart viser seg at ikke sitter skikkelig.

Beklager OT. Apport ja, evig kilde til frustrasjon <_< Jeg har hatt to hunder som ikke synes det er så artig å holde den fast, det er derimot kjempeartig å leke med den i munnen. Min løsning på begge var at jeg brukte en type "avstandsbelønning". Jeg viftet rett og slett med ballen/godbiten rett forran nesa på dem, holdt de fikk de ta den uten at jeg tok i den. I starten vil hunden feile en del, for den skjønner jo helt klart ikke hva som er poenget med denne lokkingen. Da fjerner du bare ballen/godbiten, gir hunden apporten og på igjen. Ikke bli frustrert og lei, da avslutter du bare. Dette vil løsne, om hunden finner ut at det er lurt. Og når den har funnet ut at det er lurt, så fortsett å tren på det sammen i forskjellige situasjoner. (Jeg glemte det serru... så gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør, er moralen her)

Komentaren var ment til Roya87 sin uttalelse om at all trening alltid skal legges opp slik at hunden ikke feiler, der er jeg ikke helt enig. Men ja- det må jo legges opp etter hundens nivå hvilke krav og utfodringer hunden får. Jeg utfordrer selvfølgelig ikke hunden i innlæring eller på øvelser som ikke egentlig sitter. Samenligning med barn blir litt tullete synes jeg, da barn kan snakkes med (de aller fleste ihvertfall..) og forklares hva som er rett og galt og dem kan lære av det. Hunder lærer gjennom erfaring.

Når det gjelder apporten så lærer jeg inn "hold fast" ved å belønne mens hunden sitter med apporten i munnen. Enten ved å kaste en leke eller en godbit mens jeg gir komando for fri eller værsågod. Etterhvert tøyer jeg tiden som hunden må sitte og holde før den får belønning. Jeg sier aldri slipp eller takk eller på annen måte tar fra hunden apporten mens jeg lærer inn det. Når hunden kommer frem til belønningen så slipper den/bytter selv. Da får man belønnet "hold fast" og ikke det at hunden slipper som man gjør ved bytte. Jeg bruker heller ikke apport bukken til å lære inn dette i første omgang, men f.eks. en bitepølse eller annet.

Edit: Og grunnen til at jeg komenterte i utgangspunktet var rett og slett at jeg oppfattet det som at anniken korrigerte hunden sin med å si: "oy det ble visst feil du" og det virket en smule tungvindt synes jeg...

Link to comment
Share on other sites

Jeg ser ikke hvorfor man skal legge opp til at hunden skal gjøre feil, jeg føler ikke at man trenger å korrigere hunden sin. Den merker det fryktelig godt hvis man blir glad over at den har gjort rett, når Roya gjør det bra, så blir jeg kjempehappy, og da er hun i skyene, halen vifter helt fram til brystkassen hennes, så stolt er hun. Derfor føler ikke jeg at jeg trenger å korrigere henne hvis hun nå gjør noe feil, jeg bare prøver igjen, kanskje på et litt enklere stadie, og når hun da gjør det rett, både hun og jeg like happy igjen! Jeg blir jo selvfølgelig litt 'skuffa' eller for å si det på en annen måte, passiv, når hun gjør feil, og f.eks ved sitt og bli, hvis hun reiser seg, så sier jeg ingenting, går bare tilbake, setter henne ned, og er mer bestemt og tar det litt penere så jeg er sikker på at hun blir, og så er det julaften, nyttår og 17.mai på en gang når det går bra. Og så hopper vi opp igjen på det stadiet der vi feilet, og da går det bra. :sleep:

I dag fikk vi til kjempebra 'hold' ved hjelp av klikkeren, plutselig gikk det et lys opp at vi ikke skal slippe før det klikker, og flere ganger slapp hun ikke før godbiten kom helt oppi snuten på henne. :o Kjempeflinke hunden, også SÅ fornøyd fordi jeg er kjempehappy! :sleep:

Edit: Men hvordan får du hunden til å holde i første omgang? Når jeg prøvde på 'vanlig måte' slik du gjør, så ville hun ikke ta den, eller spytta den ut igjen med en gang. Når jeg begynte med klikker, så klikka jeg når hun dytta snuten i, så når det satt relativt godt, så venta jeg til hun beit i apporten(biteleke til å begynne med nå), så når det satt godt, venta vi til hun løfta den,. og nå sitter hun og holder den, og kan også sette seg mens hun holder den, og også gå noen steg på plass mens hun holder.

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...