Gå til innhold
Hundesonen.no

Apport


vitany

Recommended Posts

hvordan få hunden til å holde på apporten? hun bare slipper den hele tiden...

Lær hunden å holde den vel. :D

Jeg har lært den ene hunden min det ved å bruke belønning. Hun har lært at hun oppnår belønning ved å holde fast helt til jeg sier "takk" rett og slett. Ordet takk har blitt en beskjed om at "nå kommer belønningen din som du har gjort deg fortjent til" - og ordet i seg selv er belønnende for henne så hun vet hun har vært flink når jeg sier takk.

Først lærte jeg henne å gripe over apporten mens jeg holder i begge kulene med hendene. Når hun ble flink til det begynte jeg å gå bakover (sakte! i begynnelsen) og da måtte hun anstrenge seg mer for å holde fast - ellers forsvant jo apporten vekk fra munnen hennes og hun mistet muligheten til å få belønning. Jeg økte farten jeg gikk bakover ganske raskt etterhvert som hun skjønte hva hun skulle gjøre.

Etter dette lærte jeg henne å sette seg med apporten i munnen. Det gjorde jeg ved å repetere sitt-øvelsen flere ganger for så å ta en liten pause og hente apporten til neste økt. Da fikk hun komme bort til meg å hente apporten, også ventet jeg henne ut til hun satte seg ned og da fikk hun maaaasse ros og masse belønning.

En annen ting jeg har drevet mye med er omvendt lokking, dvs. at jeg bruker flere ting som hunden har veldig lyst på men som den ikke får røre før den gjør det jeg vil at den skal. Da må den jo kunne det først, da, - det er viktig å huske :rolleyes2: Jeg fikk henne til å sitte, ligge og gå rundt på plass mens hun hadde apporten i munnen. Noen ganger dinglet jeg med en ball foran nesa hennes, andre ganger kaster jeg godbiter rundt henne.. Varierer mye for å få "sikret" det i så mange settinger som mulig.

Har også tatt mye i apporten uten å si takk. Slipper hun så har jeg bare sagt "oi det ble feil du" og prøvd på nytt. Hunden lærer raskt hva som fører til belønning og hva som ikke gjør det.

Ellers kan du gjøre et kjapt søk her inne på forumet så finner du nok mye mer om temaet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også tatt mye i apporten uten å si takk. Slipper hun så har jeg bare sagt "oi det ble feil du" og prøvd på nytt. Hunden lærer raskt hva som fører til belønning og hva som ikke gjør det.

Ellers kan du gjøre et kjapt søk her inne på forumet så finner du nok mye mer om temaet.

Hvorfor ikke bare si nei hvis hunden vet hva nei betyr? så skjønner den at å slippe er galt og hvis den holder så er det full pott belønning... Hva betyr "oi det ble feil du" for hunden din?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel samma hva man sier i den situasjonen der, egentlig skal man vel ikke si noe når hunden gjør feil, bare gå tilbake og prøve på nytt. Hvis man sier 'nei', altså kjefter, vil jo hunden til slutt ikke prøve mer, fordi det blir negativt når det prøver å få det til slik vi vil ha det. Du skal så og si ALDRI si 'nei' eller gjøre opplevelsen negativ på noen måte under innlæring av øvelser. Så lenge hunden prøver, er det bra, og om den gjør feil, er det du som har lagt det opp slik at den kan gjøre feil. En perfekt trening er en der du legger opp alt slik at hunden ikke får mulighet til å gjøre feil. Men det krever jo ekstremt mye erfaring da.

Jeg bruker klikker for å lære Roya å ta tak og levere til meg. Jeg prøvde først på vanlig måte, men hun spytta'n ut etter kun kort tid, for hun skjønte ikke hva 'hold' betydde, jeg klarte ikke å lære inn det rett. :D Og hvis vi prøvde for mye, ble hun bare lei og snudde og gikk, eller snudde hodet bort, det var ikke noe gøy.

Men nå hopper hun rundt her inne(vi trener inne nå til å begynne med, lettere å konsentrere seg da), og kaster bamsen sin(som vi bruker i begynnelsen av treningen) opp i fanget til meg.

For mitt problem med apport var jo også det at hun ikke ville levere til meg, om hun får noe morsomt i munnen ute, så skal det løpes og lekes med, og kastes og drepes. Og gjerne også graves ned, hvis det er noe godt. Så apporten gikk på akk samme måte. Så nå er det 'ta tak og legg i mors fang' som læres inn først. Så former jeg det til det jeg vil ha etterhvert. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med det første avsnittet i innlegget ovenfor. Jeg bruker ikke "nei" under trening, for "nei" er ikke et super-positivt ord for My. Samboeren min bruker "nei" mye og med streng stemme, eller så roper han i værste fall, og jeg vil ikke at trening skal forbindes med ordet "nei" i det hele tatt.

"oi det ble feil du" sies med litt "skuffa" og "uffete" tonefall, ikke mørkt eller negativt, bare litt sånn "oppgitt" - og hunden skjønner det utmerket godt av en eller annen grunn.. Men når det skal sies, så bruker jeg vel oftere det at jeg bare avbryter noen sekunder og prøver på nytt. Det er vel så effektivt hos oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man sier 'nei', altså kjefter, vil jo hunden til slutt ikke prøve mer, fordi det blir negativt når det prøver å få det til slik vi vil ha det. Du skal så og si ALDRI si 'nei' eller gjøre opplevelsen negativ på noen måte under innlæring av øvelser. Så lenge hunden prøver, er det bra, og om den gjør feil, er det du som har lagt det opp slik at den kan gjøre feil. En perfekt trening er en der du legger opp alt slik at hunden ikke får mulighet til å gjøre feil. Men det krever jo ekstremt mye erfaring da.

Kan ikke se at jeg skrev noe om å kjefte og gjøre ting negativt. Det er forskjell på ett rolig bestemt nei for å rettlede hunden til hva som er riktig og å kjefte og bli sint.

Og hvordan vet hunden hva som er rett hvis den aldri feiler?

Enig med det første avsnittet i innlegget ovenfor. Jeg bruker ikke "nei" under trening, for "nei" er ikke et super-positivt ord for My. Samboeren min bruker "nei" mye og med streng stemme, eller så roper han i værste fall, og jeg vil ikke at trening skal forbindes med ordet "nei" i det hele tatt.

"oi det ble feil du" sies med litt "skuffa" og "uffete" tonefall, ikke mørkt eller negativt, bare litt sånn "oppgitt" - og hunden skjønner det utmerket godt av en eller annen grunn.. Men når det skal sies, så bruker jeg vel oftere det at jeg bare avbryter noen sekunder og prøver på nytt. Det er vel så effektivt hos oss.

Det er jo det samme hva man sier , synes bare det virket tungvindt å korrigere en hund med en hel setning.

Det stod ikke noe om tonefallet i første innlegget, så det virket som om setningen var for å fortelle hunden at det ikke var rett.

Og igjen, det er fullt mulig å hjelpe hunden til å forstå hva som er riktig uten å kjefte, det var ikke det jeg mente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvordan vet hunden hva som er rett hvis den aldri feiler?

Hvorfor skal hunden feile, når den "kan" en øvelse? Så lenge en belønner riktig atferd så er jo det vel og bra? Jeg har aldri skjønt det der med at man skal legge opp trening slik at hunden feiler. Why? Det viktigste er vel at hunden gjør rett på første forsøk. Ønsker man å legge feller, så skal fellene ligge etter hundens nivå mener nå jeg. Dette gjør vi med barn, vi legger ikke feller for dem heller eller passer på at de feiler så vi får korrigert, de lærer utrolig nok ved å lykkes hver gang :whistle: Det samme gjør hunder tenker jeg. Klart når man snakker om voksne hunder som bør "kunne" (omdiskutert) så stiller saken seg litt anderledes, da legger jeg å litt opp til å feile, men ALDRI under innlæring eller øvelser som åpenbart viser seg at ikke sitter skikkelig.

Beklager OT. Apport ja, evig kilde til frustrasjon <_< Jeg har hatt to hunder som ikke synes det er så artig å holde den fast, det er derimot kjempeartig å leke med den i munnen. Min løsning på begge var at jeg brukte en type "avstandsbelønning". Jeg viftet rett og slett med ballen/godbiten rett forran nesa på dem, holdt de fikk de ta den uten at jeg tok i den. I starten vil hunden feile en del, for den skjønner jo helt klart ikke hva som er poenget med denne lokkingen. Da fjerner du bare ballen/godbiten, gir hunden apporten og på igjen. Ikke bli frustrert og lei, da avslutter du bare. Dette vil løsne, om hunden finner ut at det er lurt. Og når den har funnet ut at det er lurt, så fortsett å tren på det sammen i forskjellige situasjoner. (Jeg glemte det serru... så gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør, er moralen her)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi sliter med apporten, fordi jeg har lært X'en å slippe ting hun plukker opp i grøfter. Så når jeg får henne til å avlevere apportbukken, vil hun ikke ta den igjen - hun får jo ikke lov.

Det er riktignok lenge siden vi har trent på dette, og ikke så mye, for jeg kuttet ut med en gang jeg så at hun ikke ville ta i den gang nummer to - jeg ville ikke at hun skulle få en forståelse av at apportbukken er off limits.

Så hvordan går jeg da fram? Hun kan bære - ting hun plukker og får lov til å bære, kan hun bære i flere hundre meter (for eksempel to meter lange greiner, nada problemo). Men sier jeg slipp, legger hun det fra seg og tar det ikke opp igjen. Jeg sier ikke "slipp" i tilknytning til apportbukken, siden det er noe annet - men hun tolket det som en "slipp", og ville derfor ikke ta den igjen.

What to do? Hvordan skal jeg gå fram når vi plukker fram bukken neste gang?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal hunden feile, når den "kan" en øvelse? Så lenge en belønner riktig atferd så er jo det vel og bra? Jeg har aldri skjønt det der med at man skal legge opp trening slik at hunden feiler. Why? Det viktigste er vel at hunden gjør rett på første forsøk. Ønsker man å legge feller, så skal fellene ligge etter hundens nivå mener nå jeg. Dette gjør vi med barn, vi legger ikke feller for dem heller eller passer på at de feiler så vi får korrigert, de lærer utrolig nok ved å lykkes hver gang :sleep: Det samme gjør hunder tenker jeg. Klart når man snakker om voksne hunder som bør "kunne" (omdiskutert) så stiller saken seg litt anderledes, da legger jeg å litt opp til å feile, men ALDRI under innlæring eller øvelser som åpenbart viser seg at ikke sitter skikkelig.

Beklager OT. Apport ja, evig kilde til frustrasjon <_< Jeg har hatt to hunder som ikke synes det er så artig å holde den fast, det er derimot kjempeartig å leke med den i munnen. Min løsning på begge var at jeg brukte en type "avstandsbelønning". Jeg viftet rett og slett med ballen/godbiten rett forran nesa på dem, holdt de fikk de ta den uten at jeg tok i den. I starten vil hunden feile en del, for den skjønner jo helt klart ikke hva som er poenget med denne lokkingen. Da fjerner du bare ballen/godbiten, gir hunden apporten og på igjen. Ikke bli frustrert og lei, da avslutter du bare. Dette vil løsne, om hunden finner ut at det er lurt. Og når den har funnet ut at det er lurt, så fortsett å tren på det sammen i forskjellige situasjoner. (Jeg glemte det serru... så gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør, er moralen her)

Komentaren var ment til Roya87 sin uttalelse om at all trening alltid skal legges opp slik at hunden ikke feiler, der er jeg ikke helt enig. Men ja- det må jo legges opp etter hundens nivå hvilke krav og utfodringer hunden får. Jeg utfordrer selvfølgelig ikke hunden i innlæring eller på øvelser som ikke egentlig sitter. Samenligning med barn blir litt tullete synes jeg, da barn kan snakkes med (de aller fleste ihvertfall..) og forklares hva som er rett og galt og dem kan lære av det. Hunder lærer gjennom erfaring.

Når det gjelder apporten så lærer jeg inn "hold fast" ved å belønne mens hunden sitter med apporten i munnen. Enten ved å kaste en leke eller en godbit mens jeg gir komando for fri eller værsågod. Etterhvert tøyer jeg tiden som hunden må sitte og holde før den får belønning. Jeg sier aldri slipp eller takk eller på annen måte tar fra hunden apporten mens jeg lærer inn det. Når hunden kommer frem til belønningen så slipper den/bytter selv. Da får man belønnet "hold fast" og ikke det at hunden slipper som man gjør ved bytte. Jeg bruker heller ikke apport bukken til å lære inn dette i første omgang, men f.eks. en bitepølse eller annet.

Edit: Og grunnen til at jeg komenterte i utgangspunktet var rett og slett at jeg oppfattet det som at anniken korrigerte hunden sin med å si: "oy det ble visst feil du" og det virket en smule tungvindt synes jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke hvorfor man skal legge opp til at hunden skal gjøre feil, jeg føler ikke at man trenger å korrigere hunden sin. Den merker det fryktelig godt hvis man blir glad over at den har gjort rett, når Roya gjør det bra, så blir jeg kjempehappy, og da er hun i skyene, halen vifter helt fram til brystkassen hennes, så stolt er hun. Derfor føler ikke jeg at jeg trenger å korrigere henne hvis hun nå gjør noe feil, jeg bare prøver igjen, kanskje på et litt enklere stadie, og når hun da gjør det rett, både hun og jeg like happy igjen! Jeg blir jo selvfølgelig litt 'skuffa' eller for å si det på en annen måte, passiv, når hun gjør feil, og f.eks ved sitt og bli, hvis hun reiser seg, så sier jeg ingenting, går bare tilbake, setter henne ned, og er mer bestemt og tar det litt penere så jeg er sikker på at hun blir, og så er det julaften, nyttår og 17.mai på en gang når det går bra. Og så hopper vi opp igjen på det stadiet der vi feilet, og da går det bra. :sleep:

I dag fikk vi til kjempebra 'hold' ved hjelp av klikkeren, plutselig gikk det et lys opp at vi ikke skal slippe før det klikker, og flere ganger slapp hun ikke før godbiten kom helt oppi snuten på henne. :o Kjempeflinke hunden, også SÅ fornøyd fordi jeg er kjempehappy! :sleep:

Edit: Men hvordan får du hunden til å holde i første omgang? Når jeg prøvde på 'vanlig måte' slik du gjør, så ville hun ikke ta den, eller spytta den ut igjen med en gang. Når jeg begynte med klikker, så klikka jeg når hun dytta snuten i, så når det satt relativt godt, så venta jeg til hun beit i apporten(biteleke til å begynne med nå), så når det satt godt, venta vi til hun løfta den,. og nå sitter hun og holder den, og kan også sette seg mens hun holder den, og også gå noen steg på plass mens hun holder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...