Gå til innhold
Hundesonen.no

Apport


vitany

Recommended Posts

hvordan få hunden til å holde på apporten? hun bare slipper den hele tiden...

Lær hunden å holde den vel. :D

Jeg har lært den ene hunden min det ved å bruke belønning. Hun har lært at hun oppnår belønning ved å holde fast helt til jeg sier "takk" rett og slett. Ordet takk har blitt en beskjed om at "nå kommer belønningen din som du har gjort deg fortjent til" - og ordet i seg selv er belønnende for henne så hun vet hun har vært flink når jeg sier takk.

Først lærte jeg henne å gripe over apporten mens jeg holder i begge kulene med hendene. Når hun ble flink til det begynte jeg å gå bakover (sakte! i begynnelsen) og da måtte hun anstrenge seg mer for å holde fast - ellers forsvant jo apporten vekk fra munnen hennes og hun mistet muligheten til å få belønning. Jeg økte farten jeg gikk bakover ganske raskt etterhvert som hun skjønte hva hun skulle gjøre.

Etter dette lærte jeg henne å sette seg med apporten i munnen. Det gjorde jeg ved å repetere sitt-øvelsen flere ganger for så å ta en liten pause og hente apporten til neste økt. Da fikk hun komme bort til meg å hente apporten, også ventet jeg henne ut til hun satte seg ned og da fikk hun maaaasse ros og masse belønning.

En annen ting jeg har drevet mye med er omvendt lokking, dvs. at jeg bruker flere ting som hunden har veldig lyst på men som den ikke får røre før den gjør det jeg vil at den skal. Da må den jo kunne det først, da, - det er viktig å huske :rolleyes2: Jeg fikk henne til å sitte, ligge og gå rundt på plass mens hun hadde apporten i munnen. Noen ganger dinglet jeg med en ball foran nesa hennes, andre ganger kaster jeg godbiter rundt henne.. Varierer mye for å få "sikret" det i så mange settinger som mulig.

Har også tatt mye i apporten uten å si takk. Slipper hun så har jeg bare sagt "oi det ble feil du" og prøvd på nytt. Hunden lærer raskt hva som fører til belønning og hva som ikke gjør det.

Ellers kan du gjøre et kjapt søk her inne på forumet så finner du nok mye mer om temaet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også tatt mye i apporten uten å si takk. Slipper hun så har jeg bare sagt "oi det ble feil du" og prøvd på nytt. Hunden lærer raskt hva som fører til belønning og hva som ikke gjør det.

Ellers kan du gjøre et kjapt søk her inne på forumet så finner du nok mye mer om temaet.

Hvorfor ikke bare si nei hvis hunden vet hva nei betyr? så skjønner den at å slippe er galt og hvis den holder så er det full pott belønning... Hva betyr "oi det ble feil du" for hunden din?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel samma hva man sier i den situasjonen der, egentlig skal man vel ikke si noe når hunden gjør feil, bare gå tilbake og prøve på nytt. Hvis man sier 'nei', altså kjefter, vil jo hunden til slutt ikke prøve mer, fordi det blir negativt når det prøver å få det til slik vi vil ha det. Du skal så og si ALDRI si 'nei' eller gjøre opplevelsen negativ på noen måte under innlæring av øvelser. Så lenge hunden prøver, er det bra, og om den gjør feil, er det du som har lagt det opp slik at den kan gjøre feil. En perfekt trening er en der du legger opp alt slik at hunden ikke får mulighet til å gjøre feil. Men det krever jo ekstremt mye erfaring da.

Jeg bruker klikker for å lære Roya å ta tak og levere til meg. Jeg prøvde først på vanlig måte, men hun spytta'n ut etter kun kort tid, for hun skjønte ikke hva 'hold' betydde, jeg klarte ikke å lære inn det rett. :D Og hvis vi prøvde for mye, ble hun bare lei og snudde og gikk, eller snudde hodet bort, det var ikke noe gøy.

Men nå hopper hun rundt her inne(vi trener inne nå til å begynne med, lettere å konsentrere seg da), og kaster bamsen sin(som vi bruker i begynnelsen av treningen) opp i fanget til meg.

For mitt problem med apport var jo også det at hun ikke ville levere til meg, om hun får noe morsomt i munnen ute, så skal det løpes og lekes med, og kastes og drepes. Og gjerne også graves ned, hvis det er noe godt. Så apporten gikk på akk samme måte. Så nå er det 'ta tak og legg i mors fang' som læres inn først. Så former jeg det til det jeg vil ha etterhvert. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med det første avsnittet i innlegget ovenfor. Jeg bruker ikke "nei" under trening, for "nei" er ikke et super-positivt ord for My. Samboeren min bruker "nei" mye og med streng stemme, eller så roper han i værste fall, og jeg vil ikke at trening skal forbindes med ordet "nei" i det hele tatt.

"oi det ble feil du" sies med litt "skuffa" og "uffete" tonefall, ikke mørkt eller negativt, bare litt sånn "oppgitt" - og hunden skjønner det utmerket godt av en eller annen grunn.. Men når det skal sies, så bruker jeg vel oftere det at jeg bare avbryter noen sekunder og prøver på nytt. Det er vel så effektivt hos oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man sier 'nei', altså kjefter, vil jo hunden til slutt ikke prøve mer, fordi det blir negativt når det prøver å få det til slik vi vil ha det. Du skal så og si ALDRI si 'nei' eller gjøre opplevelsen negativ på noen måte under innlæring av øvelser. Så lenge hunden prøver, er det bra, og om den gjør feil, er det du som har lagt det opp slik at den kan gjøre feil. En perfekt trening er en der du legger opp alt slik at hunden ikke får mulighet til å gjøre feil. Men det krever jo ekstremt mye erfaring da.

Kan ikke se at jeg skrev noe om å kjefte og gjøre ting negativt. Det er forskjell på ett rolig bestemt nei for å rettlede hunden til hva som er riktig og å kjefte og bli sint.

Og hvordan vet hunden hva som er rett hvis den aldri feiler?

Enig med det første avsnittet i innlegget ovenfor. Jeg bruker ikke "nei" under trening, for "nei" er ikke et super-positivt ord for My. Samboeren min bruker "nei" mye og med streng stemme, eller så roper han i værste fall, og jeg vil ikke at trening skal forbindes med ordet "nei" i det hele tatt.

"oi det ble feil du" sies med litt "skuffa" og "uffete" tonefall, ikke mørkt eller negativt, bare litt sånn "oppgitt" - og hunden skjønner det utmerket godt av en eller annen grunn.. Men når det skal sies, så bruker jeg vel oftere det at jeg bare avbryter noen sekunder og prøver på nytt. Det er vel så effektivt hos oss.

Det er jo det samme hva man sier , synes bare det virket tungvindt å korrigere en hund med en hel setning.

Det stod ikke noe om tonefallet i første innlegget, så det virket som om setningen var for å fortelle hunden at det ikke var rett.

Og igjen, det er fullt mulig å hjelpe hunden til å forstå hva som er riktig uten å kjefte, det var ikke det jeg mente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvordan vet hunden hva som er rett hvis den aldri feiler?

Hvorfor skal hunden feile, når den "kan" en øvelse? Så lenge en belønner riktig atferd så er jo det vel og bra? Jeg har aldri skjønt det der med at man skal legge opp trening slik at hunden feiler. Why? Det viktigste er vel at hunden gjør rett på første forsøk. Ønsker man å legge feller, så skal fellene ligge etter hundens nivå mener nå jeg. Dette gjør vi med barn, vi legger ikke feller for dem heller eller passer på at de feiler så vi får korrigert, de lærer utrolig nok ved å lykkes hver gang :whistle: Det samme gjør hunder tenker jeg. Klart når man snakker om voksne hunder som bør "kunne" (omdiskutert) så stiller saken seg litt anderledes, da legger jeg å litt opp til å feile, men ALDRI under innlæring eller øvelser som åpenbart viser seg at ikke sitter skikkelig.

Beklager OT. Apport ja, evig kilde til frustrasjon <_< Jeg har hatt to hunder som ikke synes det er så artig å holde den fast, det er derimot kjempeartig å leke med den i munnen. Min løsning på begge var at jeg brukte en type "avstandsbelønning". Jeg viftet rett og slett med ballen/godbiten rett forran nesa på dem, holdt de fikk de ta den uten at jeg tok i den. I starten vil hunden feile en del, for den skjønner jo helt klart ikke hva som er poenget med denne lokkingen. Da fjerner du bare ballen/godbiten, gir hunden apporten og på igjen. Ikke bli frustrert og lei, da avslutter du bare. Dette vil løsne, om hunden finner ut at det er lurt. Og når den har funnet ut at det er lurt, så fortsett å tren på det sammen i forskjellige situasjoner. (Jeg glemte det serru... så gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør, er moralen her)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi sliter med apporten, fordi jeg har lært X'en å slippe ting hun plukker opp i grøfter. Så når jeg får henne til å avlevere apportbukken, vil hun ikke ta den igjen - hun får jo ikke lov.

Det er riktignok lenge siden vi har trent på dette, og ikke så mye, for jeg kuttet ut med en gang jeg så at hun ikke ville ta i den gang nummer to - jeg ville ikke at hun skulle få en forståelse av at apportbukken er off limits.

Så hvordan går jeg da fram? Hun kan bære - ting hun plukker og får lov til å bære, kan hun bære i flere hundre meter (for eksempel to meter lange greiner, nada problemo). Men sier jeg slipp, legger hun det fra seg og tar det ikke opp igjen. Jeg sier ikke "slipp" i tilknytning til apportbukken, siden det er noe annet - men hun tolket det som en "slipp", og ville derfor ikke ta den igjen.

What to do? Hvordan skal jeg gå fram når vi plukker fram bukken neste gang?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal hunden feile, når den "kan" en øvelse? Så lenge en belønner riktig atferd så er jo det vel og bra? Jeg har aldri skjønt det der med at man skal legge opp trening slik at hunden feiler. Why? Det viktigste er vel at hunden gjør rett på første forsøk. Ønsker man å legge feller, så skal fellene ligge etter hundens nivå mener nå jeg. Dette gjør vi med barn, vi legger ikke feller for dem heller eller passer på at de feiler så vi får korrigert, de lærer utrolig nok ved å lykkes hver gang :sleep: Det samme gjør hunder tenker jeg. Klart når man snakker om voksne hunder som bør "kunne" (omdiskutert) så stiller saken seg litt anderledes, da legger jeg å litt opp til å feile, men ALDRI under innlæring eller øvelser som åpenbart viser seg at ikke sitter skikkelig.

Beklager OT. Apport ja, evig kilde til frustrasjon <_< Jeg har hatt to hunder som ikke synes det er så artig å holde den fast, det er derimot kjempeartig å leke med den i munnen. Min løsning på begge var at jeg brukte en type "avstandsbelønning". Jeg viftet rett og slett med ballen/godbiten rett forran nesa på dem, holdt de fikk de ta den uten at jeg tok i den. I starten vil hunden feile en del, for den skjønner jo helt klart ikke hva som er poenget med denne lokkingen. Da fjerner du bare ballen/godbiten, gir hunden apporten og på igjen. Ikke bli frustrert og lei, da avslutter du bare. Dette vil løsne, om hunden finner ut at det er lurt. Og når den har funnet ut at det er lurt, så fortsett å tren på det sammen i forskjellige situasjoner. (Jeg glemte det serru... så gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør, er moralen her)

Komentaren var ment til Roya87 sin uttalelse om at all trening alltid skal legges opp slik at hunden ikke feiler, der er jeg ikke helt enig. Men ja- det må jo legges opp etter hundens nivå hvilke krav og utfodringer hunden får. Jeg utfordrer selvfølgelig ikke hunden i innlæring eller på øvelser som ikke egentlig sitter. Samenligning med barn blir litt tullete synes jeg, da barn kan snakkes med (de aller fleste ihvertfall..) og forklares hva som er rett og galt og dem kan lære av det. Hunder lærer gjennom erfaring.

Når det gjelder apporten så lærer jeg inn "hold fast" ved å belønne mens hunden sitter med apporten i munnen. Enten ved å kaste en leke eller en godbit mens jeg gir komando for fri eller værsågod. Etterhvert tøyer jeg tiden som hunden må sitte og holde før den får belønning. Jeg sier aldri slipp eller takk eller på annen måte tar fra hunden apporten mens jeg lærer inn det. Når hunden kommer frem til belønningen så slipper den/bytter selv. Da får man belønnet "hold fast" og ikke det at hunden slipper som man gjør ved bytte. Jeg bruker heller ikke apport bukken til å lære inn dette i første omgang, men f.eks. en bitepølse eller annet.

Edit: Og grunnen til at jeg komenterte i utgangspunktet var rett og slett at jeg oppfattet det som at anniken korrigerte hunden sin med å si: "oy det ble visst feil du" og det virket en smule tungvindt synes jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke hvorfor man skal legge opp til at hunden skal gjøre feil, jeg føler ikke at man trenger å korrigere hunden sin. Den merker det fryktelig godt hvis man blir glad over at den har gjort rett, når Roya gjør det bra, så blir jeg kjempehappy, og da er hun i skyene, halen vifter helt fram til brystkassen hennes, så stolt er hun. Derfor føler ikke jeg at jeg trenger å korrigere henne hvis hun nå gjør noe feil, jeg bare prøver igjen, kanskje på et litt enklere stadie, og når hun da gjør det rett, både hun og jeg like happy igjen! Jeg blir jo selvfølgelig litt 'skuffa' eller for å si det på en annen måte, passiv, når hun gjør feil, og f.eks ved sitt og bli, hvis hun reiser seg, så sier jeg ingenting, går bare tilbake, setter henne ned, og er mer bestemt og tar det litt penere så jeg er sikker på at hun blir, og så er det julaften, nyttår og 17.mai på en gang når det går bra. Og så hopper vi opp igjen på det stadiet der vi feilet, og da går det bra. :sleep:

I dag fikk vi til kjempebra 'hold' ved hjelp av klikkeren, plutselig gikk det et lys opp at vi ikke skal slippe før det klikker, og flere ganger slapp hun ikke før godbiten kom helt oppi snuten på henne. :o Kjempeflinke hunden, også SÅ fornøyd fordi jeg er kjempehappy! :sleep:

Edit: Men hvordan får du hunden til å holde i første omgang? Når jeg prøvde på 'vanlig måte' slik du gjør, så ville hun ikke ta den, eller spytta den ut igjen med en gang. Når jeg begynte med klikker, så klikka jeg når hun dytta snuten i, så når det satt relativt godt, så venta jeg til hun beit i apporten(biteleke til å begynne med nå), så når det satt godt, venta vi til hun løfta den,. og nå sitter hun og holder den, og kan også sette seg mens hun holder den, og også gå noen steg på plass mens hun holder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...