Gå til innhold
Hundesonen.no

Apport


vitany

Recommended Posts

hvordan få hunden til å holde på apporten? hun bare slipper den hele tiden...

Lær hunden å holde den vel. :D

Jeg har lært den ene hunden min det ved å bruke belønning. Hun har lært at hun oppnår belønning ved å holde fast helt til jeg sier "takk" rett og slett. Ordet takk har blitt en beskjed om at "nå kommer belønningen din som du har gjort deg fortjent til" - og ordet i seg selv er belønnende for henne så hun vet hun har vært flink når jeg sier takk.

Først lærte jeg henne å gripe over apporten mens jeg holder i begge kulene med hendene. Når hun ble flink til det begynte jeg å gå bakover (sakte! i begynnelsen) og da måtte hun anstrenge seg mer for å holde fast - ellers forsvant jo apporten vekk fra munnen hennes og hun mistet muligheten til å få belønning. Jeg økte farten jeg gikk bakover ganske raskt etterhvert som hun skjønte hva hun skulle gjøre.

Etter dette lærte jeg henne å sette seg med apporten i munnen. Det gjorde jeg ved å repetere sitt-øvelsen flere ganger for så å ta en liten pause og hente apporten til neste økt. Da fikk hun komme bort til meg å hente apporten, også ventet jeg henne ut til hun satte seg ned og da fikk hun maaaasse ros og masse belønning.

En annen ting jeg har drevet mye med er omvendt lokking, dvs. at jeg bruker flere ting som hunden har veldig lyst på men som den ikke får røre før den gjør det jeg vil at den skal. Da må den jo kunne det først, da, - det er viktig å huske :rolleyes2: Jeg fikk henne til å sitte, ligge og gå rundt på plass mens hun hadde apporten i munnen. Noen ganger dinglet jeg med en ball foran nesa hennes, andre ganger kaster jeg godbiter rundt henne.. Varierer mye for å få "sikret" det i så mange settinger som mulig.

Har også tatt mye i apporten uten å si takk. Slipper hun så har jeg bare sagt "oi det ble feil du" og prøvd på nytt. Hunden lærer raskt hva som fører til belønning og hva som ikke gjør det.

Ellers kan du gjøre et kjapt søk her inne på forumet så finner du nok mye mer om temaet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også tatt mye i apporten uten å si takk. Slipper hun så har jeg bare sagt "oi det ble feil du" og prøvd på nytt. Hunden lærer raskt hva som fører til belønning og hva som ikke gjør det.

Ellers kan du gjøre et kjapt søk her inne på forumet så finner du nok mye mer om temaet.

Hvorfor ikke bare si nei hvis hunden vet hva nei betyr? så skjønner den at å slippe er galt og hvis den holder så er det full pott belønning... Hva betyr "oi det ble feil du" for hunden din?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er vel samma hva man sier i den situasjonen der, egentlig skal man vel ikke si noe når hunden gjør feil, bare gå tilbake og prøve på nytt. Hvis man sier 'nei', altså kjefter, vil jo hunden til slutt ikke prøve mer, fordi det blir negativt når det prøver å få det til slik vi vil ha det. Du skal så og si ALDRI si 'nei' eller gjøre opplevelsen negativ på noen måte under innlæring av øvelser. Så lenge hunden prøver, er det bra, og om den gjør feil, er det du som har lagt det opp slik at den kan gjøre feil. En perfekt trening er en der du legger opp alt slik at hunden ikke får mulighet til å gjøre feil. Men det krever jo ekstremt mye erfaring da.

Jeg bruker klikker for å lære Roya å ta tak og levere til meg. Jeg prøvde først på vanlig måte, men hun spytta'n ut etter kun kort tid, for hun skjønte ikke hva 'hold' betydde, jeg klarte ikke å lære inn det rett. :D Og hvis vi prøvde for mye, ble hun bare lei og snudde og gikk, eller snudde hodet bort, det var ikke noe gøy.

Men nå hopper hun rundt her inne(vi trener inne nå til å begynne med, lettere å konsentrere seg da), og kaster bamsen sin(som vi bruker i begynnelsen av treningen) opp i fanget til meg.

For mitt problem med apport var jo også det at hun ikke ville levere til meg, om hun får noe morsomt i munnen ute, så skal det løpes og lekes med, og kastes og drepes. Og gjerne også graves ned, hvis det er noe godt. Så apporten gikk på akk samme måte. Så nå er det 'ta tak og legg i mors fang' som læres inn først. Så former jeg det til det jeg vil ha etterhvert. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med det første avsnittet i innlegget ovenfor. Jeg bruker ikke "nei" under trening, for "nei" er ikke et super-positivt ord for My. Samboeren min bruker "nei" mye og med streng stemme, eller så roper han i værste fall, og jeg vil ikke at trening skal forbindes med ordet "nei" i det hele tatt.

"oi det ble feil du" sies med litt "skuffa" og "uffete" tonefall, ikke mørkt eller negativt, bare litt sånn "oppgitt" - og hunden skjønner det utmerket godt av en eller annen grunn.. Men når det skal sies, så bruker jeg vel oftere det at jeg bare avbryter noen sekunder og prøver på nytt. Det er vel så effektivt hos oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man sier 'nei', altså kjefter, vil jo hunden til slutt ikke prøve mer, fordi det blir negativt når det prøver å få det til slik vi vil ha det. Du skal så og si ALDRI si 'nei' eller gjøre opplevelsen negativ på noen måte under innlæring av øvelser. Så lenge hunden prøver, er det bra, og om den gjør feil, er det du som har lagt det opp slik at den kan gjøre feil. En perfekt trening er en der du legger opp alt slik at hunden ikke får mulighet til å gjøre feil. Men det krever jo ekstremt mye erfaring da.

Kan ikke se at jeg skrev noe om å kjefte og gjøre ting negativt. Det er forskjell på ett rolig bestemt nei for å rettlede hunden til hva som er riktig og å kjefte og bli sint.

Og hvordan vet hunden hva som er rett hvis den aldri feiler?

Enig med det første avsnittet i innlegget ovenfor. Jeg bruker ikke "nei" under trening, for "nei" er ikke et super-positivt ord for My. Samboeren min bruker "nei" mye og med streng stemme, eller så roper han i værste fall, og jeg vil ikke at trening skal forbindes med ordet "nei" i det hele tatt.

"oi det ble feil du" sies med litt "skuffa" og "uffete" tonefall, ikke mørkt eller negativt, bare litt sånn "oppgitt" - og hunden skjønner det utmerket godt av en eller annen grunn.. Men når det skal sies, så bruker jeg vel oftere det at jeg bare avbryter noen sekunder og prøver på nytt. Det er vel så effektivt hos oss.

Det er jo det samme hva man sier , synes bare det virket tungvindt å korrigere en hund med en hel setning.

Det stod ikke noe om tonefallet i første innlegget, så det virket som om setningen var for å fortelle hunden at det ikke var rett.

Og igjen, det er fullt mulig å hjelpe hunden til å forstå hva som er riktig uten å kjefte, det var ikke det jeg mente.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvordan vet hunden hva som er rett hvis den aldri feiler?

Hvorfor skal hunden feile, når den "kan" en øvelse? Så lenge en belønner riktig atferd så er jo det vel og bra? Jeg har aldri skjønt det der med at man skal legge opp trening slik at hunden feiler. Why? Det viktigste er vel at hunden gjør rett på første forsøk. Ønsker man å legge feller, så skal fellene ligge etter hundens nivå mener nå jeg. Dette gjør vi med barn, vi legger ikke feller for dem heller eller passer på at de feiler så vi får korrigert, de lærer utrolig nok ved å lykkes hver gang :whistle: Det samme gjør hunder tenker jeg. Klart når man snakker om voksne hunder som bør "kunne" (omdiskutert) så stiller saken seg litt anderledes, da legger jeg å litt opp til å feile, men ALDRI under innlæring eller øvelser som åpenbart viser seg at ikke sitter skikkelig.

Beklager OT. Apport ja, evig kilde til frustrasjon <_< Jeg har hatt to hunder som ikke synes det er så artig å holde den fast, det er derimot kjempeartig å leke med den i munnen. Min løsning på begge var at jeg brukte en type "avstandsbelønning". Jeg viftet rett og slett med ballen/godbiten rett forran nesa på dem, holdt de fikk de ta den uten at jeg tok i den. I starten vil hunden feile en del, for den skjønner jo helt klart ikke hva som er poenget med denne lokkingen. Da fjerner du bare ballen/godbiten, gir hunden apporten og på igjen. Ikke bli frustrert og lei, da avslutter du bare. Dette vil løsne, om hunden finner ut at det er lurt. Og når den har funnet ut at det er lurt, så fortsett å tren på det sammen i forskjellige situasjoner. (Jeg glemte det serru... så gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør, er moralen her)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi sliter med apporten, fordi jeg har lært X'en å slippe ting hun plukker opp i grøfter. Så når jeg får henne til å avlevere apportbukken, vil hun ikke ta den igjen - hun får jo ikke lov.

Det er riktignok lenge siden vi har trent på dette, og ikke så mye, for jeg kuttet ut med en gang jeg så at hun ikke ville ta i den gang nummer to - jeg ville ikke at hun skulle få en forståelse av at apportbukken er off limits.

Så hvordan går jeg da fram? Hun kan bære - ting hun plukker og får lov til å bære, kan hun bære i flere hundre meter (for eksempel to meter lange greiner, nada problemo). Men sier jeg slipp, legger hun det fra seg og tar det ikke opp igjen. Jeg sier ikke "slipp" i tilknytning til apportbukken, siden det er noe annet - men hun tolket det som en "slipp", og ville derfor ikke ta den igjen.

What to do? Hvordan skal jeg gå fram når vi plukker fram bukken neste gang?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal hunden feile, når den "kan" en øvelse? Så lenge en belønner riktig atferd så er jo det vel og bra? Jeg har aldri skjønt det der med at man skal legge opp trening slik at hunden feiler. Why? Det viktigste er vel at hunden gjør rett på første forsøk. Ønsker man å legge feller, så skal fellene ligge etter hundens nivå mener nå jeg. Dette gjør vi med barn, vi legger ikke feller for dem heller eller passer på at de feiler så vi får korrigert, de lærer utrolig nok ved å lykkes hver gang :sleep: Det samme gjør hunder tenker jeg. Klart når man snakker om voksne hunder som bør "kunne" (omdiskutert) så stiller saken seg litt anderledes, da legger jeg å litt opp til å feile, men ALDRI under innlæring eller øvelser som åpenbart viser seg at ikke sitter skikkelig.

Beklager OT. Apport ja, evig kilde til frustrasjon <_< Jeg har hatt to hunder som ikke synes det er så artig å holde den fast, det er derimot kjempeartig å leke med den i munnen. Min løsning på begge var at jeg brukte en type "avstandsbelønning". Jeg viftet rett og slett med ballen/godbiten rett forran nesa på dem, holdt de fikk de ta den uten at jeg tok i den. I starten vil hunden feile en del, for den skjønner jo helt klart ikke hva som er poenget med denne lokkingen. Da fjerner du bare ballen/godbiten, gir hunden apporten og på igjen. Ikke bli frustrert og lei, da avslutter du bare. Dette vil løsne, om hunden finner ut at det er lurt. Og når den har funnet ut at det er lurt, så fortsett å tren på det sammen i forskjellige situasjoner. (Jeg glemte det serru... så gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør, er moralen her)

Komentaren var ment til Roya87 sin uttalelse om at all trening alltid skal legges opp slik at hunden ikke feiler, der er jeg ikke helt enig. Men ja- det må jo legges opp etter hundens nivå hvilke krav og utfodringer hunden får. Jeg utfordrer selvfølgelig ikke hunden i innlæring eller på øvelser som ikke egentlig sitter. Samenligning med barn blir litt tullete synes jeg, da barn kan snakkes med (de aller fleste ihvertfall..) og forklares hva som er rett og galt og dem kan lære av det. Hunder lærer gjennom erfaring.

Når det gjelder apporten så lærer jeg inn "hold fast" ved å belønne mens hunden sitter med apporten i munnen. Enten ved å kaste en leke eller en godbit mens jeg gir komando for fri eller værsågod. Etterhvert tøyer jeg tiden som hunden må sitte og holde før den får belønning. Jeg sier aldri slipp eller takk eller på annen måte tar fra hunden apporten mens jeg lærer inn det. Når hunden kommer frem til belønningen så slipper den/bytter selv. Da får man belønnet "hold fast" og ikke det at hunden slipper som man gjør ved bytte. Jeg bruker heller ikke apport bukken til å lære inn dette i første omgang, men f.eks. en bitepølse eller annet.

Edit: Og grunnen til at jeg komenterte i utgangspunktet var rett og slett at jeg oppfattet det som at anniken korrigerte hunden sin med å si: "oy det ble visst feil du" og det virket en smule tungvindt synes jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke hvorfor man skal legge opp til at hunden skal gjøre feil, jeg føler ikke at man trenger å korrigere hunden sin. Den merker det fryktelig godt hvis man blir glad over at den har gjort rett, når Roya gjør det bra, så blir jeg kjempehappy, og da er hun i skyene, halen vifter helt fram til brystkassen hennes, så stolt er hun. Derfor føler ikke jeg at jeg trenger å korrigere henne hvis hun nå gjør noe feil, jeg bare prøver igjen, kanskje på et litt enklere stadie, og når hun da gjør det rett, både hun og jeg like happy igjen! Jeg blir jo selvfølgelig litt 'skuffa' eller for å si det på en annen måte, passiv, når hun gjør feil, og f.eks ved sitt og bli, hvis hun reiser seg, så sier jeg ingenting, går bare tilbake, setter henne ned, og er mer bestemt og tar det litt penere så jeg er sikker på at hun blir, og så er det julaften, nyttår og 17.mai på en gang når det går bra. Og så hopper vi opp igjen på det stadiet der vi feilet, og da går det bra. :sleep:

I dag fikk vi til kjempebra 'hold' ved hjelp av klikkeren, plutselig gikk det et lys opp at vi ikke skal slippe før det klikker, og flere ganger slapp hun ikke før godbiten kom helt oppi snuten på henne. :o Kjempeflinke hunden, også SÅ fornøyd fordi jeg er kjempehappy! :sleep:

Edit: Men hvordan får du hunden til å holde i første omgang? Når jeg prøvde på 'vanlig måte' slik du gjør, så ville hun ikke ta den, eller spytta den ut igjen med en gang. Når jeg begynte med klikker, så klikka jeg når hun dytta snuten i, så når det satt relativt godt, så venta jeg til hun beit i apporten(biteleke til å begynne med nå), så når det satt godt, venta vi til hun løfta den,. og nå sitter hun og holder den, og kan også sette seg mens hun holder den, og også gå noen steg på plass mens hun holder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...