Gå til innhold
Hundesonen.no

Forespørsel på hannhund til parring


xxx12345

Recommended Posts

Ja, ferskis som jeg er så lurer jeg på hvordan dere mer erfarne oppdrettere går frem ved forespørsel på hanhund.

Sender dere rett og slett en epost med forespørsel?

Forteller dere om tispen?

Legger dere ved bilder i tillegg til stamtavle?

Ringer dere først?

Forteller dere om tankene bak ønsket om denne kombinasjonen?

Hvis lillemor fortsetter utviklingen slik det ser ut nå så tenker jeg å parre henne på fjerde løpetid, som ser ut til å bli i januar/februar 2010. Ja, jeg har god tid, men det er aldri for tidlig å begynne - eller hur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første kontakt med hannhundeier fra min side er ikke for å be om en parring, men for å få mer informasjon og bli bedre kjent med hannhunden. Avkom, søsken, familie, helse og gemytt, utstilling, også videre. Jeg stoler ikke på at all informasjon jeg ønsker er å finne på nett. Dernest vil jeg jo også hilse på hunden live, om mulig.

Det er selvfølgelig både naturlig og høflig å fortelle at henvendelsen kommer pga vurdering av hannen for avl, men jeg vil ikke si at jeg skal bruke hannen ved første henvendelse - for det vet jeg ikke da.

Hvordan første kontakt oppstår avhenger jo av hvilken hannhund det er. Jeg leter etter hannhund til X'en, og akkurat nå står det mellom to hannhunder. Nå har ikke jeg tatt kontakt med eierne enda med parringsforespørsel, siden det er to år til jeg regner med parring, men eier av den ene treffer jeg jevnlig på utstillinger - så da vil jeg jo spørre vedkommende face to face når anledningen byr seg. Mens den andre har jeg for så vidt allerede tatt kontakt med, da de bor i Sverige, og jeg traff dem og hunden på utstilling der, og dermed spurte pent om å få lov til å hilse på ham. Jeg sa som sant var at jeg likte ham veldig godt, og at jeg hadde vurdert ham for min hund, men at det var langt fram og jeg bare snuste rundt. Dyret mitt var på det tidspunktet ni måneder, så de hadde selvfølgelig full forståelse for at det var starten på en prosess.

Den svenske hannen har et par kull i Sverige, så jeg er så heldig at jeg kan se an hans resultat før jeg tenker på parring, så om resultat jeg kan finne på Hunddata er bra nok for min standard, vil jeg sende en mail for å spørre om avkommene for øvrig - og om de skal på en utstilling i nærmeste framtid, så jeg kan dra og hilse på ham igjen.

Jeg liker mail som førstekontakt, fordi det da gjerne kommer spørsmål som en vil sitte i ro og fred å besvare. Men jeg synes også det er godt å prate face to face, og vil derfor gjøre det jeg kan for at vi kan møtes på utstilling og hilse på hverandres hunder. Jeg parrer ikke med et bilde, jeg vil treffe hunden først.

Jeg forventer at hannhundeier er kritisk til hvilke tisper den får parre, og at de vil ha informasjon om hunden jeg skal parre. Jeg synes det blir for voldsomt å tømme meg for info om tispa i første mail, men si kort hvem hun er, henvise til stamtavle, bilder og høydepunkt i utstillingsringen på hjemmesiden, og kanskje noen linjer om hvordan jeg mener hannen vil utfylle tispa - så får jeg indirekte samtidig sagt noe om hennes feil og fortrinn.

Og parallelt med alt dette, vil jeg også ta kontakt med oppdrettere som allerede har brukt hannen for å få deres formening om avkommene. Og jeg ser det som naturlig å konsultere med min egen oppdretter, siden hun kjenner X'ens linjer best, og har mye mer erfaring enn det jeg har.

Edit: Jeg som har hannhund kan jo fortelle om hva vi likte, som sitter i den andre enden.

Vi fikk en håndfull henvendelser på Even, og takket nei til alle bortsett fra én (men der gikk tispa tom). Nå er vi såpass aktive i rasen at vi av og til kjente tispas linjer bedre enn eieren.

Men det som virkelig ikke er ideelt er å få en telefon om at tispa nærmer seg stådagene, og de hadde lyst til å bruke Even. Aldri ta som en selvfølge at du får bruke hannhunden (en seriøs hannhundeier siler, på samme måte som en seriøs oppdretter ikke bruker hva som helst), og gi såpass godt varsel at hannhundeier kan rekke å sjekke ut tispa nærmere om den er ukjent.

Ikke gjør avtaler du ikke vil holde. Vi fikk også et par henvendelser på den ene shih tzu-gutten. De var superinteressert ved første kontakt, og skulle sende mail med mer info om tispa. Det kom aldri noen mail, og da de ringte noen måneder senere for å fortelle at tispa sto var ikke vi veldig interessert. Det er ikke en ære og et privilegium å få brukt hannhunden så en takker ja til alt, det skal være seriøs avl også fra hannhundeiers side. Og det forutsetter at de to partene respekterer hverandre, og følger opp avtaler. Som et minimum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig for meg å hilse på flere av disse live, og dermed også oppdrettere siden de bor ganske langt unna. Interessen min for disse baserer seg derfor mye på informasjon jeg har fått og funnet, både med tanke på linjene og/eller nytt blod som samtidig har gitt gode kull.

C har jo ikke all verdens til gode utstillingsresultater å vise til foreløpig siden hun er veldig sen i utviklingen, bare gode kritikker. Linjene er imidlertid veldig gode. Hvordan ville du som hanhundeier vurdert det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig for meg å hilse på flere av disse live, og dermed også oppdrettere siden de bor ganske langt unna. Interessen min for disse baserer seg derfor mye på informasjon jeg har fått og funnet, både med tanke på linjene og/eller nytt blod som samtidig har gitt gode kull.

C har jo ikke all verdens til gode utstillingsresultater å vise til foreløpig siden hun er veldig sen i utviklingen, bare gode kritikker. Linjene er imidlertid veldig gode. Hvordan ville du som hanhundeier vurdert det?

Jeg skjønner det blir vanskeligere når det er mer avstand inne i bildet.

Da må en jo ta kontakt per mail eller telefon, og jeg ville satt pris på å få høre det du sier her - hunden er ung, du vil se an om hun blir det hun ser ut til å ha potensiale til, men at du likevel nå begynner å undersøke for å ha god tid til å finne en god hannhund til henne.

Jeg er en av de som ikke parrer med et individ, jeg parrer også med linjer. Jeg vil mye heller bruke en hannhund fra et kull på fem, der alle er utstilt med CK - enn en hannhund fra et kull på fem der han har ti titler, men ingen søsken er noe å stille. Jeg er opptatt av helhet og bakgrunn.

Jeg ville ikke sagt verken ja eller nei, fordi jeg til tross for linjene også ville sett hvordan hun - og søsknene - utviklet seg. Men jeg ville vært interessert i fortsatt kontakt og utveksling av info, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil det være hensiktsmessig å vise til søskens utstillingsresultater?

Det kommer jo an på resultatene. Om alle har fått blått behøver en jo ikke å flagge det i første mail, men om flere allerede har vunnet cert er det jo noe som er greit å fortelle.

De er jo unge, så det bør jo være forståelig at de ikke nødvendigvis har så mye å vise til enda - men at flere vil bli stilt i løpet av 2009, kan du jo si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode svar :D

Flere innspill er også velkomne :D

*snurt*

Trodde jeg var fasiten, jeg... :rolleyes2:

Enhver må jo gjøre det som føles best for seg, og hannhundeiere vil sikkert forlange og forvente forskjellig. Så prøve seg fram, ikke overdrive informasjonsflommen i første mail, men ikke være for kryptisk heller, er vel en grei og gylden middelvei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*snurt*

Trodde jeg var fasiten, jeg... :D

Du har vært veldig hjelpsom :rolleyes2:

Om det er fasiten vil jo vise seg :D

Enhver må jo gjøre det som føles best for seg, og hannhundeiere vil sikkert forlange og forvente forskjellig. Så prøve seg fram, ikke overdrive informasjonsflommen i første mail, men ikke være for kryptisk heller, er vel en grei og gylden middelvei.

Det høres fornuftig ut, og så vil jeg nok prøve å benytte de kontaktene jeg har som best jeg kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...