Gå til innhold
Hundesonen.no

Forespørsel på hannhund til parring


xxx12345

Recommended Posts

Ja, ferskis som jeg er så lurer jeg på hvordan dere mer erfarne oppdrettere går frem ved forespørsel på hanhund.

Sender dere rett og slett en epost med forespørsel?

Forteller dere om tispen?

Legger dere ved bilder i tillegg til stamtavle?

Ringer dere først?

Forteller dere om tankene bak ønsket om denne kombinasjonen?

Hvis lillemor fortsetter utviklingen slik det ser ut nå så tenker jeg å parre henne på fjerde løpetid, som ser ut til å bli i januar/februar 2010. Ja, jeg har god tid, men det er aldri for tidlig å begynne - eller hur?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første kontakt med hannhundeier fra min side er ikke for å be om en parring, men for å få mer informasjon og bli bedre kjent med hannhunden. Avkom, søsken, familie, helse og gemytt, utstilling, også videre. Jeg stoler ikke på at all informasjon jeg ønsker er å finne på nett. Dernest vil jeg jo også hilse på hunden live, om mulig.

Det er selvfølgelig både naturlig og høflig å fortelle at henvendelsen kommer pga vurdering av hannen for avl, men jeg vil ikke si at jeg skal bruke hannen ved første henvendelse - for det vet jeg ikke da.

Hvordan første kontakt oppstår avhenger jo av hvilken hannhund det er. Jeg leter etter hannhund til X'en, og akkurat nå står det mellom to hannhunder. Nå har ikke jeg tatt kontakt med eierne enda med parringsforespørsel, siden det er to år til jeg regner med parring, men eier av den ene treffer jeg jevnlig på utstillinger - så da vil jeg jo spørre vedkommende face to face når anledningen byr seg. Mens den andre har jeg for så vidt allerede tatt kontakt med, da de bor i Sverige, og jeg traff dem og hunden på utstilling der, og dermed spurte pent om å få lov til å hilse på ham. Jeg sa som sant var at jeg likte ham veldig godt, og at jeg hadde vurdert ham for min hund, men at det var langt fram og jeg bare snuste rundt. Dyret mitt var på det tidspunktet ni måneder, så de hadde selvfølgelig full forståelse for at det var starten på en prosess.

Den svenske hannen har et par kull i Sverige, så jeg er så heldig at jeg kan se an hans resultat før jeg tenker på parring, så om resultat jeg kan finne på Hunddata er bra nok for min standard, vil jeg sende en mail for å spørre om avkommene for øvrig - og om de skal på en utstilling i nærmeste framtid, så jeg kan dra og hilse på ham igjen.

Jeg liker mail som førstekontakt, fordi det da gjerne kommer spørsmål som en vil sitte i ro og fred å besvare. Men jeg synes også det er godt å prate face to face, og vil derfor gjøre det jeg kan for at vi kan møtes på utstilling og hilse på hverandres hunder. Jeg parrer ikke med et bilde, jeg vil treffe hunden først.

Jeg forventer at hannhundeier er kritisk til hvilke tisper den får parre, og at de vil ha informasjon om hunden jeg skal parre. Jeg synes det blir for voldsomt å tømme meg for info om tispa i første mail, men si kort hvem hun er, henvise til stamtavle, bilder og høydepunkt i utstillingsringen på hjemmesiden, og kanskje noen linjer om hvordan jeg mener hannen vil utfylle tispa - så får jeg indirekte samtidig sagt noe om hennes feil og fortrinn.

Og parallelt med alt dette, vil jeg også ta kontakt med oppdrettere som allerede har brukt hannen for å få deres formening om avkommene. Og jeg ser det som naturlig å konsultere med min egen oppdretter, siden hun kjenner X'ens linjer best, og har mye mer erfaring enn det jeg har.

Edit: Jeg som har hannhund kan jo fortelle om hva vi likte, som sitter i den andre enden.

Vi fikk en håndfull henvendelser på Even, og takket nei til alle bortsett fra én (men der gikk tispa tom). Nå er vi såpass aktive i rasen at vi av og til kjente tispas linjer bedre enn eieren.

Men det som virkelig ikke er ideelt er å få en telefon om at tispa nærmer seg stådagene, og de hadde lyst til å bruke Even. Aldri ta som en selvfølge at du får bruke hannhunden (en seriøs hannhundeier siler, på samme måte som en seriøs oppdretter ikke bruker hva som helst), og gi såpass godt varsel at hannhundeier kan rekke å sjekke ut tispa nærmere om den er ukjent.

Ikke gjør avtaler du ikke vil holde. Vi fikk også et par henvendelser på den ene shih tzu-gutten. De var superinteressert ved første kontakt, og skulle sende mail med mer info om tispa. Det kom aldri noen mail, og da de ringte noen måneder senere for å fortelle at tispa sto var ikke vi veldig interessert. Det er ikke en ære og et privilegium å få brukt hannhunden så en takker ja til alt, det skal være seriøs avl også fra hannhundeiers side. Og det forutsetter at de to partene respekterer hverandre, og følger opp avtaler. Som et minimum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig for meg å hilse på flere av disse live, og dermed også oppdrettere siden de bor ganske langt unna. Interessen min for disse baserer seg derfor mye på informasjon jeg har fått og funnet, både med tanke på linjene og/eller nytt blod som samtidig har gitt gode kull.

C har jo ikke all verdens til gode utstillingsresultater å vise til foreløpig siden hun er veldig sen i utviklingen, bare gode kritikker. Linjene er imidlertid veldig gode. Hvordan ville du som hanhundeier vurdert det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vanskelig for meg å hilse på flere av disse live, og dermed også oppdrettere siden de bor ganske langt unna. Interessen min for disse baserer seg derfor mye på informasjon jeg har fått og funnet, både med tanke på linjene og/eller nytt blod som samtidig har gitt gode kull.

C har jo ikke all verdens til gode utstillingsresultater å vise til foreløpig siden hun er veldig sen i utviklingen, bare gode kritikker. Linjene er imidlertid veldig gode. Hvordan ville du som hanhundeier vurdert det?

Jeg skjønner det blir vanskeligere når det er mer avstand inne i bildet.

Da må en jo ta kontakt per mail eller telefon, og jeg ville satt pris på å få høre det du sier her - hunden er ung, du vil se an om hun blir det hun ser ut til å ha potensiale til, men at du likevel nå begynner å undersøke for å ha god tid til å finne en god hannhund til henne.

Jeg er en av de som ikke parrer med et individ, jeg parrer også med linjer. Jeg vil mye heller bruke en hannhund fra et kull på fem, der alle er utstilt med CK - enn en hannhund fra et kull på fem der han har ti titler, men ingen søsken er noe å stille. Jeg er opptatt av helhet og bakgrunn.

Jeg ville ikke sagt verken ja eller nei, fordi jeg til tross for linjene også ville sett hvordan hun - og søsknene - utviklet seg. Men jeg ville vært interessert i fortsatt kontakt og utveksling av info, ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil det være hensiktsmessig å vise til søskens utstillingsresultater?

Det kommer jo an på resultatene. Om alle har fått blått behøver en jo ikke å flagge det i første mail, men om flere allerede har vunnet cert er det jo noe som er greit å fortelle.

De er jo unge, så det bør jo være forståelig at de ikke nødvendigvis har så mye å vise til enda - men at flere vil bli stilt i løpet av 2009, kan du jo si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for gode svar :D

Flere innspill er også velkomne :D

*snurt*

Trodde jeg var fasiten, jeg... :rolleyes2:

Enhver må jo gjøre det som føles best for seg, og hannhundeiere vil sikkert forlange og forvente forskjellig. Så prøve seg fram, ikke overdrive informasjonsflommen i første mail, men ikke være for kryptisk heller, er vel en grei og gylden middelvei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*snurt*

Trodde jeg var fasiten, jeg... :D

Du har vært veldig hjelpsom :rolleyes2:

Om det er fasiten vil jo vise seg :D

Enhver må jo gjøre det som føles best for seg, og hannhundeiere vil sikkert forlange og forvente forskjellig. Så prøve seg fram, ikke overdrive informasjonsflommen i første mail, men ikke være for kryptisk heller, er vel en grei og gylden middelvei.

Det høres fornuftig ut, og så vil jeg nok prøve å benytte de kontaktene jeg har som best jeg kan.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...