Gå til innhold
Hundesonen.no

Forespørsel på hannhund til parring


xxx12345

Recommended Posts

Skrevet

Ja, ferskis som jeg er så lurer jeg på hvordan dere mer erfarne oppdrettere går frem ved forespørsel på hanhund.

Sender dere rett og slett en epost med forespørsel?

Forteller dere om tispen?

Legger dere ved bilder i tillegg til stamtavle?

Ringer dere først?

Forteller dere om tankene bak ønsket om denne kombinasjonen?

Hvis lillemor fortsetter utviklingen slik det ser ut nå så tenker jeg å parre henne på fjerde løpetid, som ser ut til å bli i januar/februar 2010. Ja, jeg har god tid, men det er aldri for tidlig å begynne - eller hur?

Skrevet

Første kontakt med hannhundeier fra min side er ikke for å be om en parring, men for å få mer informasjon og bli bedre kjent med hannhunden. Avkom, søsken, familie, helse og gemytt, utstilling, også videre. Jeg stoler ikke på at all informasjon jeg ønsker er å finne på nett. Dernest vil jeg jo også hilse på hunden live, om mulig.

Det er selvfølgelig både naturlig og høflig å fortelle at henvendelsen kommer pga vurdering av hannen for avl, men jeg vil ikke si at jeg skal bruke hannen ved første henvendelse - for det vet jeg ikke da.

Hvordan første kontakt oppstår avhenger jo av hvilken hannhund det er. Jeg leter etter hannhund til X'en, og akkurat nå står det mellom to hannhunder. Nå har ikke jeg tatt kontakt med eierne enda med parringsforespørsel, siden det er to år til jeg regner med parring, men eier av den ene treffer jeg jevnlig på utstillinger - så da vil jeg jo spørre vedkommende face to face når anledningen byr seg. Mens den andre har jeg for så vidt allerede tatt kontakt med, da de bor i Sverige, og jeg traff dem og hunden på utstilling der, og dermed spurte pent om å få lov til å hilse på ham. Jeg sa som sant var at jeg likte ham veldig godt, og at jeg hadde vurdert ham for min hund, men at det var langt fram og jeg bare snuste rundt. Dyret mitt var på det tidspunktet ni måneder, så de hadde selvfølgelig full forståelse for at det var starten på en prosess.

Den svenske hannen har et par kull i Sverige, så jeg er så heldig at jeg kan se an hans resultat før jeg tenker på parring, så om resultat jeg kan finne på Hunddata er bra nok for min standard, vil jeg sende en mail for å spørre om avkommene for øvrig - og om de skal på en utstilling i nærmeste framtid, så jeg kan dra og hilse på ham igjen.

Jeg liker mail som førstekontakt, fordi det da gjerne kommer spørsmål som en vil sitte i ro og fred å besvare. Men jeg synes også det er godt å prate face to face, og vil derfor gjøre det jeg kan for at vi kan møtes på utstilling og hilse på hverandres hunder. Jeg parrer ikke med et bilde, jeg vil treffe hunden først.

Jeg forventer at hannhundeier er kritisk til hvilke tisper den får parre, og at de vil ha informasjon om hunden jeg skal parre. Jeg synes det blir for voldsomt å tømme meg for info om tispa i første mail, men si kort hvem hun er, henvise til stamtavle, bilder og høydepunkt i utstillingsringen på hjemmesiden, og kanskje noen linjer om hvordan jeg mener hannen vil utfylle tispa - så får jeg indirekte samtidig sagt noe om hennes feil og fortrinn.

Og parallelt med alt dette, vil jeg også ta kontakt med oppdrettere som allerede har brukt hannen for å få deres formening om avkommene. Og jeg ser det som naturlig å konsultere med min egen oppdretter, siden hun kjenner X'ens linjer best, og har mye mer erfaring enn det jeg har.

Edit: Jeg som har hannhund kan jo fortelle om hva vi likte, som sitter i den andre enden.

Vi fikk en håndfull henvendelser på Even, og takket nei til alle bortsett fra én (men der gikk tispa tom). Nå er vi såpass aktive i rasen at vi av og til kjente tispas linjer bedre enn eieren.

Men det som virkelig ikke er ideelt er å få en telefon om at tispa nærmer seg stådagene, og de hadde lyst til å bruke Even. Aldri ta som en selvfølge at du får bruke hannhunden (en seriøs hannhundeier siler, på samme måte som en seriøs oppdretter ikke bruker hva som helst), og gi såpass godt varsel at hannhundeier kan rekke å sjekke ut tispa nærmere om den er ukjent.

Ikke gjør avtaler du ikke vil holde. Vi fikk også et par henvendelser på den ene shih tzu-gutten. De var superinteressert ved første kontakt, og skulle sende mail med mer info om tispa. Det kom aldri noen mail, og da de ringte noen måneder senere for å fortelle at tispa sto var ikke vi veldig interessert. Det er ikke en ære og et privilegium å få brukt hannhunden så en takker ja til alt, det skal være seriøs avl også fra hannhundeiers side. Og det forutsetter at de to partene respekterer hverandre, og følger opp avtaler. Som et minimum.

Skrevet

Det er vanskelig for meg å hilse på flere av disse live, og dermed også oppdrettere siden de bor ganske langt unna. Interessen min for disse baserer seg derfor mye på informasjon jeg har fått og funnet, både med tanke på linjene og/eller nytt blod som samtidig har gitt gode kull.

C har jo ikke all verdens til gode utstillingsresultater å vise til foreløpig siden hun er veldig sen i utviklingen, bare gode kritikker. Linjene er imidlertid veldig gode. Hvordan ville du som hanhundeier vurdert det?

Skrevet
Det er vanskelig for meg å hilse på flere av disse live, og dermed også oppdrettere siden de bor ganske langt unna. Interessen min for disse baserer seg derfor mye på informasjon jeg har fått og funnet, både med tanke på linjene og/eller nytt blod som samtidig har gitt gode kull.

C har jo ikke all verdens til gode utstillingsresultater å vise til foreløpig siden hun er veldig sen i utviklingen, bare gode kritikker. Linjene er imidlertid veldig gode. Hvordan ville du som hanhundeier vurdert det?

Jeg skjønner det blir vanskeligere når det er mer avstand inne i bildet.

Da må en jo ta kontakt per mail eller telefon, og jeg ville satt pris på å få høre det du sier her - hunden er ung, du vil se an om hun blir det hun ser ut til å ha potensiale til, men at du likevel nå begynner å undersøke for å ha god tid til å finne en god hannhund til henne.

Jeg er en av de som ikke parrer med et individ, jeg parrer også med linjer. Jeg vil mye heller bruke en hannhund fra et kull på fem, der alle er utstilt med CK - enn en hannhund fra et kull på fem der han har ti titler, men ingen søsken er noe å stille. Jeg er opptatt av helhet og bakgrunn.

Jeg ville ikke sagt verken ja eller nei, fordi jeg til tross for linjene også ville sett hvordan hun - og søsknene - utviklet seg. Men jeg ville vært interessert i fortsatt kontakt og utveksling av info, ja.

Skrevet
Vil det være hensiktsmessig å vise til søskens utstillingsresultater?

Det kommer jo an på resultatene. Om alle har fått blått behøver en jo ikke å flagge det i første mail, men om flere allerede har vunnet cert er det jo noe som er greit å fortelle.

De er jo unge, så det bør jo være forståelig at de ikke nødvendigvis har så mye å vise til enda - men at flere vil bli stilt i løpet av 2009, kan du jo si.

Skrevet
Både CK, cert og BIM-plasseringer på søsken allerede, men C er litt senere utviklet.

Da ville jeg trolig nevnt det, for å vise bredden i kvalitetene.

Skrevet
Takk for gode svar :D

Flere innspill er også velkomne :D

*snurt*

Trodde jeg var fasiten, jeg... :rolleyes2:

Enhver må jo gjøre det som føles best for seg, og hannhundeiere vil sikkert forlange og forvente forskjellig. Så prøve seg fram, ikke overdrive informasjonsflommen i første mail, men ikke være for kryptisk heller, er vel en grei og gylden middelvei.

Skrevet
*snurt*

Trodde jeg var fasiten, jeg... :D

Du har vært veldig hjelpsom :rolleyes2:

Om det er fasiten vil jo vise seg :D

Enhver må jo gjøre det som føles best for seg, og hannhundeiere vil sikkert forlange og forvente forskjellig. Så prøve seg fram, ikke overdrive informasjonsflommen i første mail, men ikke være for kryptisk heller, er vel en grei og gylden middelvei.

Det høres fornuftig ut, og så vil jeg nok prøve å benytte de kontaktene jeg har som best jeg kan.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for svar 😁 Har vurdert labrador ja, men litt redd for at den hadde spist alt den kom over 😂  Har absolutt vurdert puddel på nytt, men fra en annen oppdretter. Jeg gjorde mye research og kontaktet flere oppdrettere da jeg fikk min første, men det endte ikke så bra allikevel. Var også ikke klar over at de brune var kjent for å være ekstra gal. Jeg startet en puddelgruppe i området da jeg fikk ham og vi dro på jevnlige treff der, så vet jo at ikke alle er like ikke, men det var en del av guttene som var vanskelige å ha med å gjøre.. så hadde valgt tispe om det ble puddel, tenker jeg. Springer spaniel har jeg ikke sett noe på, har ikke særlig erfaring med den type hund. Pelsstell går helt greit. Alle har jo noe stell. Puddel var ganske mye innimellom, men det var jo ikke verre enn at jeg bare kunne glattbarbere ham om jeg ikke orket en periode. Har også blitt klok av skade og innsett at jeg må prioritere trening på ro ute 🫣
    • Ah perfekt! Takk skal du ha for heads up! Hadde litt guffen magefølelse. Takk for tips, sjekker ut disse nærmere  
    • Nydelig puddel! Selv om du var uheldig med denne så finnes det nok stabile og roligere puddler av begge kjønn. Det handler mye om gener og litt om trening. Men jeg tenker med en gang standard labrador av beskrivelsen din. Det er sjelden mye lyd, de er arbeidssomme, men (som alle raser) tåler en rolig dag så lenge de ellers får det de trenger av aktivisering både mentalt og fysisk. Ellers ville jeg kanskje tatt en titt på springer spaniel, men de kan ha litt lyd. Faktorer som spiller inn er hvor mye aktivitet du ser for deg i hverdagen, og hvor mye pelsstell som er ok. Med puddel er du jo litt vant til pelsstell, så jeg antar det går fint?  Puddel med litt bedre research både på oppdretter og linjer kan jo også være en mulighet. De er flotte arbeidshunder, og det er jo en grunn til at de er brukt som servicehunder - da skal de tåle det meste av ulike situasjoner i ulike omgivelser. Hvis det kun var stresset hos denne hunden du ikke likte med puddelen så ville jeg dratt på noen puddeltreff og snakket med noen oppdrettere.
    • Fine puddelen som var min, for å få litt farge inn her 💚
    • Det er sikkert mer enn nok folk som stiller slike spørsmål, men den som intet våger intet vinner 😇 Jeg skal i løpet av de neste par årene få meg en ny hund, men sitter veldig fast når det kommer til valg av rase.. tidligere har jeg hatt Cardigan Welsh Corgi (fikk henne da hun var nesten 10, så ikke full erfaring her) og Storpuddel fra en oppdretter jeg ikke var helt fornøyd med (jeg ba om en rolig og stabil hund jeg kanskje kunne bruke som besøksvenn, fikk en stresset type som hun ville jeg skulle bruke til agility. Da det viste seg at jeg ikke kunne tilby ham en rik nok hverdag som enslig person i leilighet var hennes råd "legg ham ut på Finn). Jeg har noen ønsker til hund:  * Ikke en utpreget varsler. Vi blir to som er relativt sensitiv for lyd, så mye piping og bjeffing inne orker vi ikke.  * Lettrent hund som jeg kan trene lydighet med. Storkoste meg med puddelen og han ga meg mye suksess og mestring, dette vil jeg ha mer av.  * Stabil mentalitet med mulighet til å sitte i ro ute. Dette hadde ikke puddelen. Han er nå snart 6 år gammel og i nytt hjem, men kan fremdeles ikke stå i ro ute uten å få meltdown. Inne var han helt nydelig.  * Energi til trening, men tåler noen dager innimellom med mindre aktivitet. * Ok størrelse, helst rundt medium/"normal" størrelse et sted. Ønsker lydighet og kanskje sykling innimellom, men ikke så stor at den ikke kan være med overalt ellers (som ut i kajakk, kanskje). * Mulighet for å bo med katt uten at det skal være en reell risiko for at jaktinstinkt tar over.. Har vurdert å gå over til tispe etter dramaet med puddelen. Det virket som det slettes ikke var uvanlig med disse litt høyspente guttene som endte opp med å omplasseres fordi de ble "for mye" og jeg har ikke lyst til å gi gjennom det igjen. Har vurdert puddeltispe, feks. Corgien min elsket jeg, men de beina var utrolig upraktisk innimellom..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...