Gå til innhold
Hundesonen.no

Forespørsel på hannhund til parring


xxx12345

Recommended Posts

Skrevet

Ja, ferskis som jeg er så lurer jeg på hvordan dere mer erfarne oppdrettere går frem ved forespørsel på hanhund.

Sender dere rett og slett en epost med forespørsel?

Forteller dere om tispen?

Legger dere ved bilder i tillegg til stamtavle?

Ringer dere først?

Forteller dere om tankene bak ønsket om denne kombinasjonen?

Hvis lillemor fortsetter utviklingen slik det ser ut nå så tenker jeg å parre henne på fjerde løpetid, som ser ut til å bli i januar/februar 2010. Ja, jeg har god tid, men det er aldri for tidlig å begynne - eller hur?

Skrevet

Første kontakt med hannhundeier fra min side er ikke for å be om en parring, men for å få mer informasjon og bli bedre kjent med hannhunden. Avkom, søsken, familie, helse og gemytt, utstilling, også videre. Jeg stoler ikke på at all informasjon jeg ønsker er å finne på nett. Dernest vil jeg jo også hilse på hunden live, om mulig.

Det er selvfølgelig både naturlig og høflig å fortelle at henvendelsen kommer pga vurdering av hannen for avl, men jeg vil ikke si at jeg skal bruke hannen ved første henvendelse - for det vet jeg ikke da.

Hvordan første kontakt oppstår avhenger jo av hvilken hannhund det er. Jeg leter etter hannhund til X'en, og akkurat nå står det mellom to hannhunder. Nå har ikke jeg tatt kontakt med eierne enda med parringsforespørsel, siden det er to år til jeg regner med parring, men eier av den ene treffer jeg jevnlig på utstillinger - så da vil jeg jo spørre vedkommende face to face når anledningen byr seg. Mens den andre har jeg for så vidt allerede tatt kontakt med, da de bor i Sverige, og jeg traff dem og hunden på utstilling der, og dermed spurte pent om å få lov til å hilse på ham. Jeg sa som sant var at jeg likte ham veldig godt, og at jeg hadde vurdert ham for min hund, men at det var langt fram og jeg bare snuste rundt. Dyret mitt var på det tidspunktet ni måneder, så de hadde selvfølgelig full forståelse for at det var starten på en prosess.

Den svenske hannen har et par kull i Sverige, så jeg er så heldig at jeg kan se an hans resultat før jeg tenker på parring, så om resultat jeg kan finne på Hunddata er bra nok for min standard, vil jeg sende en mail for å spørre om avkommene for øvrig - og om de skal på en utstilling i nærmeste framtid, så jeg kan dra og hilse på ham igjen.

Jeg liker mail som førstekontakt, fordi det da gjerne kommer spørsmål som en vil sitte i ro og fred å besvare. Men jeg synes også det er godt å prate face to face, og vil derfor gjøre det jeg kan for at vi kan møtes på utstilling og hilse på hverandres hunder. Jeg parrer ikke med et bilde, jeg vil treffe hunden først.

Jeg forventer at hannhundeier er kritisk til hvilke tisper den får parre, og at de vil ha informasjon om hunden jeg skal parre. Jeg synes det blir for voldsomt å tømme meg for info om tispa i første mail, men si kort hvem hun er, henvise til stamtavle, bilder og høydepunkt i utstillingsringen på hjemmesiden, og kanskje noen linjer om hvordan jeg mener hannen vil utfylle tispa - så får jeg indirekte samtidig sagt noe om hennes feil og fortrinn.

Og parallelt med alt dette, vil jeg også ta kontakt med oppdrettere som allerede har brukt hannen for å få deres formening om avkommene. Og jeg ser det som naturlig å konsultere med min egen oppdretter, siden hun kjenner X'ens linjer best, og har mye mer erfaring enn det jeg har.

Edit: Jeg som har hannhund kan jo fortelle om hva vi likte, som sitter i den andre enden.

Vi fikk en håndfull henvendelser på Even, og takket nei til alle bortsett fra én (men der gikk tispa tom). Nå er vi såpass aktive i rasen at vi av og til kjente tispas linjer bedre enn eieren.

Men det som virkelig ikke er ideelt er å få en telefon om at tispa nærmer seg stådagene, og de hadde lyst til å bruke Even. Aldri ta som en selvfølge at du får bruke hannhunden (en seriøs hannhundeier siler, på samme måte som en seriøs oppdretter ikke bruker hva som helst), og gi såpass godt varsel at hannhundeier kan rekke å sjekke ut tispa nærmere om den er ukjent.

Ikke gjør avtaler du ikke vil holde. Vi fikk også et par henvendelser på den ene shih tzu-gutten. De var superinteressert ved første kontakt, og skulle sende mail med mer info om tispa. Det kom aldri noen mail, og da de ringte noen måneder senere for å fortelle at tispa sto var ikke vi veldig interessert. Det er ikke en ære og et privilegium å få brukt hannhunden så en takker ja til alt, det skal være seriøs avl også fra hannhundeiers side. Og det forutsetter at de to partene respekterer hverandre, og følger opp avtaler. Som et minimum.

Skrevet

Det er vanskelig for meg å hilse på flere av disse live, og dermed også oppdrettere siden de bor ganske langt unna. Interessen min for disse baserer seg derfor mye på informasjon jeg har fått og funnet, både med tanke på linjene og/eller nytt blod som samtidig har gitt gode kull.

C har jo ikke all verdens til gode utstillingsresultater å vise til foreløpig siden hun er veldig sen i utviklingen, bare gode kritikker. Linjene er imidlertid veldig gode. Hvordan ville du som hanhundeier vurdert det?

Skrevet
Det er vanskelig for meg å hilse på flere av disse live, og dermed også oppdrettere siden de bor ganske langt unna. Interessen min for disse baserer seg derfor mye på informasjon jeg har fått og funnet, både med tanke på linjene og/eller nytt blod som samtidig har gitt gode kull.

C har jo ikke all verdens til gode utstillingsresultater å vise til foreløpig siden hun er veldig sen i utviklingen, bare gode kritikker. Linjene er imidlertid veldig gode. Hvordan ville du som hanhundeier vurdert det?

Jeg skjønner det blir vanskeligere når det er mer avstand inne i bildet.

Da må en jo ta kontakt per mail eller telefon, og jeg ville satt pris på å få høre det du sier her - hunden er ung, du vil se an om hun blir det hun ser ut til å ha potensiale til, men at du likevel nå begynner å undersøke for å ha god tid til å finne en god hannhund til henne.

Jeg er en av de som ikke parrer med et individ, jeg parrer også med linjer. Jeg vil mye heller bruke en hannhund fra et kull på fem, der alle er utstilt med CK - enn en hannhund fra et kull på fem der han har ti titler, men ingen søsken er noe å stille. Jeg er opptatt av helhet og bakgrunn.

Jeg ville ikke sagt verken ja eller nei, fordi jeg til tross for linjene også ville sett hvordan hun - og søsknene - utviklet seg. Men jeg ville vært interessert i fortsatt kontakt og utveksling av info, ja.

Skrevet
Vil det være hensiktsmessig å vise til søskens utstillingsresultater?

Det kommer jo an på resultatene. Om alle har fått blått behøver en jo ikke å flagge det i første mail, men om flere allerede har vunnet cert er det jo noe som er greit å fortelle.

De er jo unge, så det bør jo være forståelig at de ikke nødvendigvis har så mye å vise til enda - men at flere vil bli stilt i løpet av 2009, kan du jo si.

Skrevet
Både CK, cert og BIM-plasseringer på søsken allerede, men C er litt senere utviklet.

Da ville jeg trolig nevnt det, for å vise bredden i kvalitetene.

Skrevet
Takk for gode svar :D

Flere innspill er også velkomne :D

*snurt*

Trodde jeg var fasiten, jeg... :rolleyes2:

Enhver må jo gjøre det som føles best for seg, og hannhundeiere vil sikkert forlange og forvente forskjellig. Så prøve seg fram, ikke overdrive informasjonsflommen i første mail, men ikke være for kryptisk heller, er vel en grei og gylden middelvei.

Skrevet
*snurt*

Trodde jeg var fasiten, jeg... :D

Du har vært veldig hjelpsom :rolleyes2:

Om det er fasiten vil jo vise seg :D

Enhver må jo gjøre det som føles best for seg, og hannhundeiere vil sikkert forlange og forvente forskjellig. Så prøve seg fram, ikke overdrive informasjonsflommen i første mail, men ikke være for kryptisk heller, er vel en grei og gylden middelvei.

Det høres fornuftig ut, og så vil jeg nok prøve å benytte de kontaktene jeg har som best jeg kan.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...