Når en blir til to...

[MariaN]

Vi skal ikke ha oss ny hund enda, men før den tid så har jeg noen spørsmål.

Andre som har spørsmål om ny valp i hus kan gjerne slenge seg på denne tråden

Mange hunder har et aldri så lite matforsvar.

Diesel knurrer/smiler(demper seg) til kattene når de nærmer seg maten hans. De tar hintet og går som oftes videre.. (han gjør det ikke til barn/mennesker, bare så det er sagt).

Jeg har også opplevd at hundevenner av Diesel har bjeffet/knurret når han har nærmet seg beinet deres, og omvendt.

En valp tar sjeldent igjen når en voksen hund sier "dette beinet er mitt", og den lærer til neste gang at dette beinet er storebror sitt. Eller blir det helt feil? Skal vi som eier steppe inn her og fortelle den store hunden at slikt IKKE er lov?

- Det er veldig delte meninger om den biten, og jeg lurer på hva dere her på doggis haddde gjort.

Når en nye valpen kommer. Er de to sammen fra første stund, eller er den "gamle" borte den dagen, slik at den lille får bli husvarm?

[tulip]

Som regel får vel valpen lov til det meste, t.o.m ta den voksnes ben. Kanskje ikke den første dagen, men etter kort tid slår valpelisensen inn vil jeg tro. Hos oss er det tydelig at valpis er valp, selv om hun er dobbelt så stor som gubben. De eneste gangen han varsler at han vil ha sitt i fred, er hvis hun har slukt godbiten sin (griseører, tørket muskel osv), og tigger hans. Han demper med å snu seg vekk, og om hun henger over ham kommer et kort skarpt bjeff og hun går vekk. Dette er noe jeg alltid roser dem for, hun for å gi seg, ham for å si ifra.

Når jeg hentet valpis fikk hun snuse rundt i hagen mend gubben sto på trappa og så på, så tok vi han inn og gav godbit, før vi tok inn valpen. De fikk snuse bittelitt, så gikk min søster en tur med gubben mens valpis gjorde seg kjent i stua. Hun sov på plassen sin når gubben kom tilbake, så han snuste litt på henne, og la seg i fotenden av madrassen min. Noe mer tilvenning trengte ikke vi. Etter tre netter sov jeg på kontoret (vis a vis stua) med åpen dør, og etter 5 netter var jeg på soverommet, mens hundene sov i stua.

Katta er kjempebestis med valpis, mens hun er mindre begeistret for gubben, han bare tolereres i hennes hus... Her var det også bare litt holde fast og snuse, og så lot jeg dem ta det i eget tempo deretter. For valpis var jo hele verden ny, så hun var ikke spesielt opptatt av pus, og pus fikk se at den klønete klumpen egentlig var ganske så sjarmerende.

[Floke]

Eg lot Embla være med Loke fra dag 1 og det har egentlig gått ganske så bra (bortsett fra den jukkinga han prøvde seg på de første 10 min). Lot de bli kjent litt før vi skilte de så hun fikk sove.

Han er litt sånn at han knurrer (evt glefse) på ho om ho går i matskåla hans mens han spiser eller om ho prøve stjele godbiten hans. Da går hun unna, iallefall for en stund, før ho prøve seg igjen. Syns egentlig det er like greit siden de spiser forskjellig type for, og eg syns ho helst bør spise valpematen sin og ikkje det som er beregnet på voksen hund.

Eg ville ikkje gått inn og "fortalt" Loke at beinet er til begge to, og ikkje bare han. Ligger den ene og gnager på det så syns eg h*n bør få ha det i fred. Det kan være eg går å tar beinet fra han om han har knabba det fra ho, spesielt nå når ho klør i tenna. Men har egentlig ikkje hatt behov for å gjøre det pga at det alltid ligger mer enn 2 bein her, samt en gammel sko og diverse leker.

[trevi]

Det går vel som oftest greit, om man har en hund som er god på språk.

Her i huset fikk Roma hilse på Gigi (under kontrollerte omstendigheter) med en gang vi kom inn, men hun var heller uinteressert til å begynne med. Det gikk noen dager før de ble "kjent", men etter en ukes tid var de bestiser og lekte stort sett hele den tiden Gigi var våken

Men ang. tyggebein, så syns jeg du skal holde valpen unna eller gi den sitt eget når Diesel har bein.

For det kan gå så fryktelig galt om en liten 8 ukers valp kommer bort, og den voksne hunden gjør et utfall som treffer for kjært.... Iallefall skal deu holde den unna til den er stor nok til å lese signaler og holde seg unna.

Når det er sagt, så får de flest valper en "valpelisens", så de voksne lar dem komme unna med det meste.. Ser det i heimen her at det er først nå (Gigi er nettopp fylt 11 mnd) at Roma har begynt å gi beskjed når hun syns den "lille" har gått for langt. Ellers så er de perlevenner, og Gigi kopierer alt Roma gjør Elsker å ha 2 stk jeg... De er så gode...

[Guest 2ne]

Jeg har aldri plassert bort den første hunden mens den andre hunden har blitt husvarm, det være seg valp eller voksen hund jeg har fått i hus. De får hilse ute først, evt gå en tur sammen så de blir "kjent" før vi går inn, men hund nr 1 er jo en del av det nye hjemmet til hund nr 2, så de får bare venne seg til hverandre med en gang, tenker jeg.

De første dagene passer jeg på at det ikke blir noen konflikt, den har en tendens til å bli mer "voldsom" når ikke hundene helt har den flokkfølelsen enda, enn etter at de har blitt 2 og ikke bare 1 som bor der og 1 som er på "besøk" (jeg presiserer at jeg har tatt inn voksen hund i heimen oftere enn valp - det går som regel glattere med valp, men jeg kjører de samme forsiktighetsreglene allikevel).

Matforsvar er en greie jeg ikke "tuller" med. Det er en ting som er lov i hundeverden, alle normale hunder skjønner matforsvar. Det kan også "brukes" av hunder som normalt ikke har stort av det for å styrke seg selv - som da Herverket flytta inn, da fikk plutselig Gubbelille matforsvar. Den 11 år gamle hunden som aldri noen gang har hatt problemer med hunder rundt matskåla si, sto og knurra over maten sin - ikke fordi at han var sulten og ville ha maten sjøl, for det var han ikke (sulten altså), men fordi at det er "lov", og fordi det blir forstått. Stakkars Herverket turte ikke å gå forbi Gubbelille han, og sånt er ikke lov hos meg - det er usaklig, og i sånne tilfeller fjerner jeg maten. Greit at de sier fra "litt", men å bare stå over skåla og knurre fordi man kan, det er ikke lov..

Dinamor har matforsvar, men hun gir så tydelige varsler at hun aldri har trengt å korrigere - valper forstår matforsvar de og.

En normal voksen hund, respekterer også valpers rett til det de har. Jeg har aldri sett en voksen hund tusle bort til en valp å bare ta det den har, men jeg har sett at de har "lurt" de unna.. Dina er god på det - hun hiver seg ned i lekestilling om den andre tygger på noe hun vil ha, og hun nedlater seg sjeldent til sånt, så stort sett så går den andre hunden på det og gir opp tyggebeinet sitt for å leke med Dina - og DA er det fritt frem, finner'n vinner'n. Men å bare gå og ta det, evt ta det med "vold", er nok noe som skjer mye sjeldnere enn folk tror..

- Og nei, den voksne hunden har ikke lov å være usaklig og teit selv om h*n er størst og burde ha "rangen". Er det noe som trigger krangling mellom hunder, så er det urettferdig oppførsel fra den ene eller den andre.

Jeg passer på at lek ikke blir for voldsomt. Det er gjerne litt "rått" med en voksen hund og en valp - Dina veier jo 10 kg mer enn Nora, liksom. Nå er egentlig ikke det problemet så stort, Nora er litt "mer" enn Dina - mer temperament, mer aktiv, mer leken - så stort sett så er det Dinamor som blir redda fra denne lille røde haien som sirkler rundt henne og kaster seg inn i manken eller buksene hennes Og ja, JEG går i mellom når jeg syns det blir for intenst, jeg ser ikke noen grunn til å la de holde på til Dina mister tålmodigheten og/eller Nora er så høy at hun ikke tar signalene ordentlig. Jeg er veldig for å være i forkant, og legge opp til at det ikke skal bli noe "grums" mellom hundene.

Nå får hun lov å være "slemmere" med Nora enn hun fikk være med Emma. Emma var en forholdsvis snill og myk og grei jente, Norris blir ikke nødvendigvis så snill og myk og grei, tror jeg. Dinamor skal være Dronning i heimen, så hun får holde på litt mer med Nora enn hun gjorde med Emma - intensiteten i leken hennes er og større nå med Nora enn den var med Emma. Hun - Dina altså - leker inn dominans i stor grad, og jeg tror nok hun må være mer overbevisende som Dronning med Norris enn hun trengte med Emma - Emma er litt sånn "jeg vil at alle skal være venner og at det må være fred på jord"-aktig, Nora er som nevnt litt "mer".

Valpelisensen på husets valper, er ganske evigvarende, har jeg kommet frem til. Dina er egentlig ganske streng med "andres" valper, man skal hilse ordentlig med fire bein på bakken, og man skal være høflig, hvis ikke så blir hun SUR! Men våre "valper" blir ikke korrigert for sånne ting andres valper blir korrigert for. Både Emma og Nora har fått/får lov til å hoppe på Dina, henge i Dina, løpe i Dina, sånne ting. Det er ikke nødvendigvis sånt hun tåler fra andre hunder - og hun er god på brøling, Dronningen, hun kan knurre så hun høres ut som en diger muskelmotorbil (V8'er eller no? hehe) og hun!

[MariaN]

Takk for fine svar folkens!

Hva gjør dere den første tiden når hundene skal være alene?

Er de begge løse sammen, eller ligger den minste i bur?

Jeg er ikke noe fan av bur.. men jeg ser for meg at det kan være en liten fordel å ha bur den første stunden. Blir det ikke my herjing? De roer seg jo ned når de blir større.. men en valp er jo valp ganske lenge

Kjenner jeg er litt valpesjuk om dagen. Men det blir uansett ikke hund så lenge vi bor i byen. Håper vi flytter på "landet" om ett år eller to, så det blir som sagt ikke med det første.

Først må jeg bestemme meg for rase.. En ny svart`en, terv, eller kanskje Sheltie? Pina meg ikke lett. Det er liksom EN rase for meg

[tulip]

Hos meg var de løse fra børjan. Nå var jo jeg ekstremt heldig med at valpis er verdens snilleste og roligste valp, men det har aldri vært noe problem med at valpen plager den voksne. Jeg har kun sett han "flykte" en gang, da klemte han seg bak sofaen, og hun syntes det var for skummelt å følge etter. Noen dager fikk gubben være i gangen alene, mens valpis var i stua. Dette gjorde jeg også aktivt i alenetreningen, hun ble igjen i stua mens han fikk være med i resten av huset.

Herjing har d vært lite av, da de stort sett fikk lekt fra seg ute i sommer, og inne var de da slitne og rolige. Det hender at de har en liten drakamt med en av lekene, men det er det nærmeste herjing jeg har innendørs.

[MariaN]

Så flinke hunder du har, Tulip

Diesel hoppet og spratt rundt i stua som valp. Fikk klikken sin daglig, og løp som en gal i sofaen.

Nå, snart to år, har han en overraskende bra av og på knapp inne. Har ofte besøk av hundevenner og de leker seg veldig fint sammen. Han legger seg ned hvis det er små hunder, og leker sisten med en leke når det er større hunder. Det rareste er at han vil ikke leke med labben til ei venninne..fordi hun er for brytete.

Jeg ser ikke for meg at han kommer til å bli en rampete valp igjen...heldigvis.. Det er nok med en, hehe Du har jo de godt voksne hundene som kvikner til av å ha en unghund i hus.

Ute derimot er det full fres, og han løper seg halvt ihjel

[tulip]

Det er jo to viktige faktorer her; valpis er GD og de ER jo rolige hunder, selv som valper. Min valpis er i tillegg den roligste og snilleste valpen jeg har vært borti Den andre er at siden hun var sommervalp var det utrolig lett å lære inn at leke og herje gjør vi ute, inne er vi rolige. Gubben er som sagt av de bedagelige Amstaffene, han trenger ikke all verdens med mosjon og hjernetrim, bare han får være nær mennesker. Dermed blir det lettere å stimulere valpis litt ekstra de dagene hun trenger det, for gubben kan liksom vente... Og så tror jeg at det er viktig å ha alenetid med begge hundene, slik at de ser at godene er hos eier, ikke hos den andre hunden. Dermed søker de til meg inne, ikke til hverandre. Ute er en annen sak, innimellom virker det som om de ikke aner hvem jeg er, for da skal det lekes og brytes og knuffes og løpes og herregud det er godt å leve... Tror jeg har hatt en del flaks med disse to, men det skal bli spennende å se om noe forandres når hun får løpetid... Gubben er kastrert, så valper trenger jeg ikke bekymre meg for, men da er hun jo DAME, ikke en babytingtang som er altfor stor(sier gubben)

[MariaN]

Det har jeg også å tenkte mye på.. Når de blir to, om de fortsatt søker til meg, eller om de finner selskap i hverandre?

Diesel er jo kronisk mammadalt. Alenetid er viktig ja. Og turer med valpen, uten den store som beskytter.

Jeg har møtt et par GD på utstilling, og herregud for noen kule hunder... Og for en lyd Det var en hannhund som bjeffet på Diesel, og jeg var sikker på at var ei løve! Møtte også et par som hadde tre fire stykker med seg i ei campingvogn. Den var full av hundehår.... Det jeg lurer mest på er hvordan i alle dager de hadde plass til hundene

[Floke]

Hva gjør dere den første tiden når hundene skal være alene?

Er de begge løse sammen, eller ligger den minste i bur?

Jeg er ikke noe fan av bur.. men jeg ser for meg at det kan være en liten fordel å ha bur den første stunden. Blir det ikke my herjing? De roer seg jo ned når de blir større.. men en valp er jo valp ganske lenge

Har Embla i bur når eg er på jobb/ute ellers blir det veldig mye bråk og herjing. Når de skal leke vil eg har en viss oversikt over de, fordi de blir litt voldsomme og fordi Loke er ett "hoppe-dyr". Vil ikkje at han skal begynne med den sprettingen sin og evt lande oppå ho så hun blir skada, og det kan jo skje når eg ikkje er der. Pluss de bråker en god del når de leke og eg vil ikkje akkurat få naboene sinte med alt det bråket, spesielt ikkje når eg jobbe nattskift.

Så ho får være i bur til ho blir litt større og har roa seg litt, evt fram til ho er 110% husrein. Da kan begge være løse men separert (en på gangen og en på stua, da får de iallefall sett hverandre og slikt uten leikinga) i de timene eg er borte.

[tulip]

Alenetid er viktig ja. Og turer med valpen, uten den store som beskytter.

Jeg har møtt et par GD på utstilling, og herregud for noen kule hunder... Og for en lyd Det var en hannhund som bjeffet på Diesel, og jeg var sikker på at var ei løve! Møtte også et par som hadde tre fire stykker med seg i ei campingvogn. Den var full av hundehår.... Det jeg lurer mest på er hvordan i alle dager de hadde plass til hundene

Utenom tissetur morgen og kveld går jeg stort sett tur/trener de hver for seg. Da får de alenetid, og jeg slipper to vimser som prøver å utføre samme kommando samtidig som de går i bena på hverandre, for de skal jo ha kontakt også... Spesielt gå pent treninga har vært viktig for meg å ta alene på valpis, slik at hun får plass til å gå tett inntil meg på venstre side. Ellers hadde gubben pressa seg inn for å vise valpis hvor flink HAN er.. (Han er litt sånn; kan du ikke det der, jeg skal vise deg, og ikke tro du blir like flink som meg)

Lyd ja.. har hørt valpis bjeffe en gang, da skulle hun jage en rød mons ut av blod lønna vår, for det er jo Bianca sitt utkikkstre.. (Bianca er pusen min) Det var DEN grove stemmen, trudde ikke en liten (4 mnd) jente kunne være så skummel! Heldigvis bjeffer GD sjeldent, det er helst et boff eller to.. Vil ikke høre en GD hann som halser for å si det sånn...

De fleste tar ikke så stor plass inne. Selvsagt er de fysisk store, men de fleste jeg kjenner ligger i ro innendørs. Valpis dilter ikke etter meg overalt, hun ligger på en av plassene og kikker på meg. Der er gubben verre, han skal være med på do, med på badet, inn på kjøkkenet i håp om å få tigget en matbit (og nei, han får ikkeno noen gang) skal være med ut på trappa/veranda når jeg røyker, med inn på kontoret for å hente pc/bok... Synes han tar mye mer plass, siden han hele tiden ER der. Valpis venter som regel til hun får beskjed om å komme.

Gulvet på den campingvogna var nok vegg til vegg GD, for de tar plass når de ligger utstrakt. Og de slipper mye hår, korte stikkende hår.. (ikke valpis, for valpepelsen er siiilkemyk. Rundt ett års alder er det bare ørene og leppene igjen som er siiilkemyke)

[MariaN]

Jeg blir fasinert av GD. De har store og elegante bevegelser. Og for noen rolige hunder!

Jeg så en i byen som gjorde fra seg.. og bæsjen til den hunden var større enn miniatyren til venninna mi :!:

[tulip]

Jeg blir fasinert av GD. De har store og elegante bevegelser. Og for noen rolige hunder!

Jeg så en i byen som gjorde fra seg.. og bæsjen til den hunden var større enn miniatyren til venninna mi :!:

De er litt sånn kongelige, rolige og overlegne, gidder ikke involvere seg så mye, av natur. Men når de først setter igang, er det noe av det morsomste jeg vet å se på. Marius, en GD på nesten 8 år, blir helt tullerusk sammen med valper, hopper og spretter og ser ut som han ikke vet hvilket ben han skal stå på.. Ikke mye grand der, bortsett fra størrelsen

Den baisen ja... Inntil ca en mnd siden hadde valpis verdens største baiser, trudde ikke det gikk an å ha plass til så mye bak der... Men plutselig har opptaket av maten stabilisert/optimalisert seg, og hun har nå fine små baiser på størrelse med gubben sine, til tross for at hun spiser dobbelt så mye som han.

[KristinR]

Jeg har en på nesten 9 år og ei på nesten 10 uker. De har vært sammen fra første dag jeg fikk henne. De sover sammen på natta (løs på stua), det er ikke noe problem.

Jeg forsøker å få hun lille til å forstå at matskålen til høyre for vannskålen er hennes, mens han har sin mat til venstre. ikke helt enkelt. Av en eller annen grunn har hun mye mer lyst på seniorfôr enn valpefôr...

De er blitt gode venner. Om vi har et problem så ligger det i at valpen vil gjerne herje med den store og det har han ingen interesse av what so ever. Så av og til må vi bremse valpen litt for hun kan bli i overkant klengete på han. Han sier ikke fra på noe vis.

Etter nesten 2 uker ser det ut som om "ting" har gått seg veldig fint til. De kan leke drakamp med knuteleke og hun dilter i hælene hans og ser nok opp til han. De ble introdusert til hverandre med en gang uten problem.

Det eneste vi andre må passe på er at gamlingen får fred når han vil ha fred.

[Klementin]

Jeg tror det er viktig at den voksne er der når valpen kommer hjem jeg. La de hilse ute først, gjerne på "Nøytral grunn", før du tar de med inn. Jeg ville ikke ha satt bort den voksne når det skulle komme en valp.

Jeg tror kanskje du kommer til å bli overrasket over den voksne når valpen kommer Selv har jeg ei ganske dominerende tispe, og var bekymret for det samme som deg da jeg skulle få en ny valp. Men Nemi, som hun heter, lot valpen ta beinet sitt, leker, mat og seng. Hun viket unna og så på valpen med spissede ører mens valpen gomlet fornøyd på beinet hennes. Hadde jeg aldri trodd da valpen ble voksen, var det ikke aktuelt lenger å få beinet hennes.

Tror ikke man skal blande seg inn dersom den voksne sier fra til valpen. Med mindre det går over stokk og stein såklart. Min fløy ned valpen flere ganger, så jeg ble nødt til å gripe inn og sette henne på plass. Men spesielt tisper, kan jo ha dette for seg å oppdra valpen litt, og det må de få lov til synes jeg.