Gå til innhold
Hundesonen.no

En koselig historie..


Turnip

Recommended Posts

Skrevet

For 2 uker siden finner vi en vettskremt liten kattunge på rundt 2-3 måneder utenfor kattepensjonatet vårt. Vi får omsider tak i han og tatt han med inn...

En liten halvvill grå og hvit kattunge, utmagret og møkkete...

Han var utrolig sulten og spiste som en hest. Jeg døpte han Philip etter kort tid, vet ikke hvorfor det ble Philip, men det navnet traff meg med en gang jeg så han.

Han bærer preg av å ha hatt en tøff start på livet, vært villkatt og ikke hatt så mye mat.

Vi har Philip i noen dager, før det ringer en eldre dame og ønsker seg en katt da hun har mistet sin.

Alt tyder på at katten ville få det godt hos denne eldre damen. Vi skulle gjerne beholdt han selv, men da vi har 2 katter, 1 hest og en hund, så blir det for mye rett og slett.

Vi leverte Philip til denne damen for ca 2 uker siden...

Sjokket kom da vi skulle ringe henne 2 dager etter for å høre hvordan det gikk med han. Hun viste seg å være dement... Hun sa til oss at katten var 4-5 år og hun trodde han var kasterert. Hun sa også at hun hadde fått en katt til som ikke likte Philip, og at han bare gjemte seg hele tiden, hun syns han ikke var noe særlig... Vi sa at hvis hun ikke ville ha han, så kommer vi å henter han og tar med han hjem igjen.

Dagen etter, ringer vi for å høre litt mer, da sa hun at hun hadde sluppet Philip ut av soveromsvinduet så noen andre kunne ta vare på han.

Jeg trodde dette var slutten for Philip.. Frostnetter, en kattunge som er halvvill og ikke vil la seg fange..

Jeg legger ut annonser litt overalt, og i går så ringer det en utrolig koselig dame som kanskje har funnet lille Philip.

Beskrivelsen på utseendet og oppførselen hans er helt lik, hun sender meg noen bilder av han. Og må si jeg var litt i tvil om det var han, var jo noen uker siden han var hos meg. Men moren min var mer sikker på at dette var Philip enn det jeg var.

Jeg og samboeren min dro til Oslo i går kveld, for å se om dette var Philip. Jeg var utrolig spent og hadde hjertet i halsen når vi gikk opp trappen til denne damen som hadde funnet han. Vi gikk inn, og der ligger lille Philip i fanget på en dame som var på besøk der... Jeg fikk tårer i øynene over å se den lille kattungen jeg trodde var død.

Er ganske så utrolig at han faktisk har overlevd dette. Han så veldig bra ut nå, fått mer kjøtt på kroppen, litt lenger pels, og var mye tryggere enn det han var når jeg fant han utmagret og redd...

Nå er Philip hjemme hos oss og er trygg.

En stor takk til Pia som tok godt vare på han og kontaktet meg!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...