En koselig historie..

[Turnip]

For 2 uker siden finner vi en vettskremt liten kattunge på rundt 2-3 måneder utenfor kattepensjonatet vårt. Vi får omsider tak i han og tatt han med inn...

En liten halvvill grå og hvit kattunge, utmagret og møkkete...

Han var utrolig sulten og spiste som en hest. Jeg døpte han Philip etter kort tid, vet ikke hvorfor det ble Philip, men det navnet traff meg med en gang jeg så han.

Han bærer preg av å ha hatt en tøff start på livet, vært villkatt og ikke hatt så mye mat.

Vi har Philip i noen dager, før det ringer en eldre dame og ønsker seg en katt da hun har mistet sin.

Alt tyder på at katten ville få det godt hos denne eldre damen. Vi skulle gjerne beholdt han selv, men da vi har 2 katter, 1 hest og en hund, så blir det for mye rett og slett.

Vi leverte Philip til denne damen for ca 2 uker siden...

Sjokket kom da vi skulle ringe henne 2 dager etter for å høre hvordan det gikk med han. Hun viste seg å være dement... Hun sa til oss at katten var 4-5 år og hun trodde han var kasterert. Hun sa også at hun hadde fått en katt til som ikke likte Philip, og at han bare gjemte seg hele tiden, hun syns han ikke var noe særlig... Vi sa at hvis hun ikke ville ha han, så kommer vi å henter han og tar med han hjem igjen.

Dagen etter, ringer vi for å høre litt mer, da sa hun at hun hadde sluppet Philip ut av soveromsvinduet så noen andre kunne ta vare på han.

Jeg trodde dette var slutten for Philip.. Frostnetter, en kattunge som er halvvill og ikke vil la seg fange..

Jeg legger ut annonser litt overalt, og i går så ringer det en utrolig koselig dame som kanskje har funnet lille Philip.

Beskrivelsen på utseendet og oppførselen hans er helt lik, hun sender meg noen bilder av han. Og må si jeg var litt i tvil om det var han, var jo noen uker siden han var hos meg. Men moren min var mer sikker på at dette var Philip enn det jeg var.

Jeg og samboeren min dro til Oslo i går kveld, for å se om dette var Philip. Jeg var utrolig spent og hadde hjertet i halsen når vi gikk opp trappen til denne damen som hadde funnet han. Vi gikk inn, og der ligger lille Philip i fanget på en dame som var på besøk der... Jeg fikk tårer i øynene over å se den lille kattungen jeg trodde var død.

Er ganske så utrolig at han faktisk har overlevd dette. Han så veldig bra ut nå, fått mer kjøtt på kroppen, litt lenger pels, og var mye tryggere enn det han var når jeg fant han utmagret og redd...

Nå er Philip hjemme hos oss og er trygg.

En stor takk til Pia som tok godt vare på han og kontaktet meg!

[Linda Marie]

Å! Godt ting gikk bra til sist!

[mixmaster]

The end!

[tm100001]

Så fint! ^^