Gå til innhold
Hundesonen.no

Stor operasjon


Benedicte

Recommended Posts

Skrevet
Se i bildetråden til Charlie (mari sin) der er det et bilde om hvordan de løste det uten å bruke krage på han - skumgummi og belte. Kanskje det er noe å teste på Cita?

Åh, det husker jeg å ha sett bilde av! Kanskje jeg skal prøve det i morgen. Hvor kjøper man skumgummi a?? :):D

Skrevet

Så ikke ut som noen lykkelig Cita det der nei :) Får håpe det går seg til, og at hun snart blir den samme glade labbisen!

Skrevet

Uff, ja.. Minner meg om Casper med krage det der.. :) Han ble også helt hemmet av den, og det tok flere dager før han skjønte hvordan han skulle bevege seg for å ikke dulte borti alt mulig. Jeg tok den av jeg, og passet på som en hauk. Tok den på når jeg skulle på do eller ut en tur og sånt. Han var ganske lydig, så han skjønte at han ikke fikk slikke på såret, og så vidt jeg har forstått, er Cita også en lydig hund? :D Du kan jo alltids prøve..

Jeg tok den også av når jeg skulle på tissetur. Han tisset ikke når han hadde den på, og holdt seg i over et døgn. Det var først da jeg tok den av at han tisset, og da stod han i flere minutter, selv om han hadde fått ut og mulighet til å gjøre fra seg. Vi fant i alle fall ut av det sammen, og at han fungerte mye bedre med den av, enn på.

Og ang smertestillende: be dyrlegen skrive ut resept på mer. Eller kanskje noen venner av deg har noe liggende? Jeg har i alle fall Rimadyl liggende etter en gang, og nøler ikke med å bruke det igjen under eventuelle sånne situasjoner. Men det bør vel fortrinnsvis være det samme som du allerede bruker, da.. ;)

Skrevet
Uff, ja.. Minner meg om Casper med krage det der.. :) Han ble også helt hemmet av den, og det tok flere dager før han skjønte hvordan han skulle bevege seg for å ikke dulte borti alt mulig. Jeg tok den av jeg, og passet på som en hauk. Tok den på når jeg skulle på do eller ut en tur og sånt. Han var ganske lydig, så han skjønte at han ikke fikk slikke på såret, og så vidt jeg har forstått, er Cita også en lydig hund? :D Du kan jo alltids prøve..

Jeg tok den også av når jeg skulle på tissetur. Han tisset ikke når han hadde den på, og holdt seg i over et døgn. Det var først da jeg tok den av at han tisset, og da stod han i flere minutter, selv om han hadde fått ut og mulighet til å gjøre fra seg. Vi fant i alle fall ut av det sammen, og at han fungerte mye bedre med den av, enn på.

Og ang smertestillende: be dyrlegen skrive ut resept på mer. Eller kanskje noen venner av deg har noe liggende? Jeg har i alle fall Rimadyl liggende etter en gang, og nøler ikke med å bruke det igjen under eventuelle sånne situasjoner. Men det bør vel fortrinnsvis være det samme som du allerede bruker, da.. ;)

Men veterinæren mente at hun ikke trengte de sterke smertestillende jeg fikk med (metadon), men i morgen skal jeg ta ut to andre medisiner. Det er metacam og synulox (mot infeksjon). Vet ikke om den metacam'en er smertestillende?

Jeg tok av kragen og surret fleeceteppet hennes rundt halsen. Det var mye bedre syns hun, og nå ligger hun og sover med den på. Jeg passer på som en hauk og hun bråslutter med en gang jeg sier det, men jeg er bare redd for etellerannet (at hun såvidt skal komme borti og bare rive opp alt f.eks:P)

Skrevet
Uhm, si det - clas ohlson eller biltema eller noe byggevaregreier?

Titter innom i morgen:) Foreløpig funker teppet-rundt-halsen supert.

Wops, sorry dobbeltpost.

Skrevet

Takk :)

Kan hende jeg får skaffet pass til henne allikevel (enten av oppdretter til Cita (men de har en liten valp hjemme), eller hun jeg bor med), det hadde selvfølgelig vært det beste. :D

Hun ser ut til å være i bedre form nå som hun slipper å gå med dumme kragen på seg.

Skrevet

Ja, bare de får av seg kragen virker de med ett litt bedre, rare hundene. Du kan jo se det an, men det høres jo ut som om det går helt fint med fleeceteppe. :wub:

Fint at du har fått mer smertestillende uten å "vite" det. :wub:

Skrevet

Når Kira måtte gå med krage fikk vi beskjed av dyrlegen at vi kunne klippe av litt på kragen så den ikke ble så lang. Og vi kunne klippe av ganske mye også egentlig, og det hjalp mye på Kira sin oppførsel i forholdt til å ha på kragen. Det eneste vi måtte passe på at vi ikke klippet for mye av slik at kragen ikke hadde noe hensikt.

Skrevet

hei!Bra høre opperasjonen gikk bra.Det tar tid venne seg til kragen som det er sagt over her så klippet jeg også av den da de er jo så store!Jeg hadde den også av da passet på,var ute osv.Bra du skal hente ut Metacam,det hjelper nok på smertene.

Masse god bedring til henne!

Skrevet

Godt å høre at operasjonen gikk bra :wub:

Angående dette med at hun ikke skal komme borti såret skjønner jeg at det er vanskelig... Orry kan rett og slett ikke bruke krage, men body funket fint på han. Godt at "teppeløsningen" funket fint, og jeg krysser fingrene for at vi slipper å se mer av triste-Cita! :wub:

Skrevet

Triste Cita forsvant :wub:

Jeg tok på henne kragen i natt, og etter litt om og men kom hun seg opp i sengen min for å sove der. Når hun endelig la seg ned la hun seg selvsagt midt i sengen oppå dynen min, så jeg måtte nøye meg med å sove på kanten med et fleeceteppe -_- Jeg kunne jo ikke be henne flytte seg når det tar henne så lang tid å slå seg til ro.

I dag var hun en glad jente, selv om jeg ikke har tatt av kragen enda, og legger seg ned uten problemer og traver rundt. Hender hun setter seg litt fast med kragen, men hun har hvertfall lært at hodet ikke må subbe i bakken! Noen glass som stod på stuebordet ble revet ned, og kragen er super til å åpne søppelbøtten med :wub:

Skrevet

hehe,høres ut som du fikk en komfortabel natt! flott høre hun slo seg til ro og går så bra med kragen så raskt!Går nok fint dette!Jepp,lønner seg passe på da kragene river ned alt......

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...