Gå til innhold
Hundesonen.no

Må avlive 12 hunder!


Hundeglad

Recommended Posts

Selvfølgelig har jeg forståelse for at denne mannen har vært i en meget vanskelig situasjon, hvor han ikke har sett noen annen utveg enn avlivning av 12 hunder. Naturligvis var det også godt tenkt at han som en siste utveg tok kontakt med lokalavisen. Mitt formål er ikke å slå ned på enkeltpersoner, men å slå ned på holdninger som jeg ikke synes hører hjemme i dagens samfunn.

Jeg synes ikke det er rart at (dyrekjære)folk reagerer når de leser at noen pga. økonomisk uføre ser seg nødt til å avlive hele 12 hunder, deriblant 3 valper. Etter min mening er det naturlig å stille seg kritisk når man leser noe sånt. Å påta seg ansvar for et levende vesen er ett enormt ansvar (etter min mening), å påta seg ansvaret for 12 levende vesner er et desto større ansvar. Selvfølgelig kan man havne i en uforutsett situasjon, men etter min mening er det ALDRI noen løsning å avlive friske hunder med normalt god atferd...og det bør man være seg bevisst når man går til anskaffelse av en...mener jeg.

Det finnes jo også andre løsninger enn avlivning...noe hele denne saken er et godt eksempel på. 8 av hundene ble jo heldigvis solgt/omplassert...og dette etter kun ett oppslag i en lokalavis. Da føler jeg faktisk at det er naturlig å stille spørsmålet; Hadde han virkelig prøvd hardt nok å selge eller opplassere disse hundene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig har jeg forståelse for at denne mannen har vært i en meget vanskelig situasjon, hvor han ikke har sett noen annen utveg enn avlivning av 12 hunder. Naturligvis var det også godt tenkt at han som en siste utveg tok kontakt med lokalavisen. Mitt formål er ikke å slå ned på enkeltpersoner, men å slå ned på holdninger som jeg ikke synes hører hjemme i dagens samfunn.

Jasså? Og hvilken holdninger er det da?

Jeg synes ikke det er rart at (dyrekjære)folk reagerer når de leser at noen pga. økonomisk uføre ser seg nødt til å avlive hele 12 hunder, deriblant 3 valper. Etter min mening er det naturlig å stille seg kritisk når man leser noe sånt. Å påta seg ansvar for et levende vesen er ett enormt ansvar (etter min mening), å påta seg ansvaret for 12 levende vesner er et desto større ansvar. Selvfølgelig kan man havne i en uforutsett situasjon, men etter min mening er det ALDRI noen løsning å avlive friske hunder med normalt god atferd...og det bør man være seg bevisst når man går til anskaffelse av en...mener jeg.

Selvfølgelig kan man havne i en uforutsett situasjon, og løsninga på et plutselig inntektsfall (hvilket det vil være hvis Statens innkrevningssentral går inn og trekker det de syns de kan) slik at man ikke har råd til å fore 21 hunder mer, burde være....??? :)

Det finnes jo også andre løsninger enn avlivning...noe hele denne saken er et godt eksempel på. 8 av hundene ble jo heldigvis solgt/omplassert...og dette etter kun ett oppslag i en lokalavis. Da føler jeg faktisk at det er naturlig å stille spørsmålet; Hadde han virkelig prøvd hardt nok å selge eller opplassere disse hundene?

Det vet jeg ikke, men jeg antar at det gjør du - VET altså - siden du går ut fra at han ikke har prøvd nok?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så sorry.. Jeg ser ikke helt det dere ser - som tydeligvis er en kynisk mann som spiller på folks medfølelse. Jeg ser en mann som har trodd på det offentlige, og fått seg en smell - og dette er konsekvensen av det..

Helt, helt enig i den...tror ikke denne mannen har det særlig godt om dagen...ikke nok med at han får en smell fra de offentlige etater, men han har fått mang ett slag fra omverdenen også...folk eier ikke medfølelse ovenfor en mann som dukker opp i media som ett siste skrik om hjelp fordi han vil sine hunder vel å vil helst slippe å avlive dem, alt det negative som kommer frem om saken går på ham som hundeeier...hva med å se på HVORFOR han har havnet der han har havnet å heller reagere på det istede? Han blir presset til å ta en avgjørelse, å jeg tror ikke han har hatt noe problemer med å hanskes med så mange hunder om ikke. Alle hundekjørere er nødt til å hanskes med ett stort antall hunder...æh..jeg blir bare så oppgitt over att folk kan sparke når noen ligger nede...feigt er det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ønsker overhodet ikke å sparke noen som ligger nede...så det var kanskje feil av meg å uttale meg om denne saken spesielt, om det kan ha blitt oppfattet slik. Blir bare så engasjert.... Er nemlig prinsipielt i mot avlivning av friske hunder (uten atferdsproblemer).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundekjørere pleier å ha litt mer enn 2-3 hunder. Lars Monsen f.eks har 17 stk ifølge hjemmesiden hans, Robert Sørlie, Kjetil Backen og Bjørnar Andersen har nok litt flere enn det hver seg.. Bare å telle over på siden deres?

Nei, ingen av de har så mange som 21 hunder. Det nærmeste er 18 såvidt jeg kan se, så denne mannen har faktisk flere hunder enn norges fremste hundekjørere. Synes du virkelig ikke at det virker litt rart? Så rart at man faktisk kan tillate seg å spekulere i det?

Og ja, jeg synes det er litt forskjell mellom de som driver med profesjonell hundekjøring og en uføretrygdet enslig mann. Jeg tipper for eksempel (med god grunn vel og merke) at hundekjørerne har midler nok til å ansette folk til å sørge for at hundene får det de trenger selv utenfor løp. Det tror jeg helt ærlig ikke at en enslig uføretrygdet yrkessjåfør klarer helt alene selv med maks utbetaling på uførestønaden. Jeg reagerer når jeg hører om en hvilken som helst oppdretter som har 21 hunder hjemme jeg, helt uavhengig av NAV. Fordi jeg mener at det er uhyre vanskelig for ett enkelt menneske å kunne ta godt nok vare på 21 hundeindivider med de behov som følger med. Det er et rent logistikkproblem i mine øyne.

Basert på den informasjonen jeg har tilgang til så synes jeg det virker oppsiktsvekkende og bekymringsverdig at én mann har 21 hunder ja, og jeg ser ikke hvorfor det er så hårreisende å spørre seg om akkurat det. Er det ikke normalt å spørre seg om hvordan et menneske havner i posisjon til å ha så mange hunder? Kanskje spesielt når i dette tilfellet handler om en mann med fibromyalgi. Men for all del, jeg håper da virkelig at mistanken min er helt på jordet!

Det handler ikke om å sparke noen som ligger nede, eller at jeg ikke har medfølelse for hverken mannen eller hundene. Jeg har derimot mer enn nok medfølelse for begge parter. Det er forskjell på å være ufølsom og å lure på omstendighetene rundt dette.

Så sorry.. Jeg ser ikke helt det dere ser - som tydeligvis er en kynisk mann som spiller på folks medfølelse.

Var det dette du fikk ut av innlegget mitt? Isåfall bør du lese de to setningene jeg skrev en gang til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

først av alt stiller jeg meg 100% bak de som synes folk sparker enn mann som ligger nede. Alle som har avlivet en hund vet hvor vanskelig den avgjørelsen er om dyret ikke har ekstrem smerte. Når du i tillegg har hunder som er fysisk friske blir avgjørelsen enda vanskeligere.

Lars Monsen har hunder sammen med Nina Skramstad og de har i vinter 19 hunder i trening. Team Norway har hundene sine sammen og teller man over blir det nok over 20, da Bjørnar sto oppført med 15 hunder alene. Men begge disse eksemplene driver primært med løp.

Ser man på de som driver med kommersiell turistkjøring blir det fort opp mot 20- 30 hunder, om ikke flere.

http://www.roroshusky.no har 50 hunder i kennelen som ett eksempel. En annen av norges beste hundekjørere, Harald Tunheim, har også bortimot 50 hunder med stort og smått i kennelen sin. Som turistkjører trenger du mange flere hunder for å kunne ekspedere nok kunder, enn det du trenger som løpskjører (da trenger du jo bare til deg selv)

Jeg ser på det som sannsynlig at vår Rendaling tenkte å starte turistkjøring da hundekjøring er en, av ikke alt for mange, egnete turistaktiviteter i regionen. Men vi vet ikke hvorfor han hadde hundene, så det blir jo i grunn spekulasjon.

La mannen være i fred, han har hatt en tung avgjørelse. Vil dere at vi skal sparke dere når dere lar en syk hund leve og leve? er flere som har hunder her inne jeg tenker at burde få slippe istedenfor den ene behandlingen etter den andre, men jeg sier det ikke til folk da det er deres egen avgjørelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget er vel at enslig, trygdet mann som ikke er Robert Sørlie har mindre kapasitet til å ta seg av like mange hunder som sponsede mennesker har, og derfor er dette selvpåført? UANSETT hvor trist det er, det ville sjokkere meg kraftig om noen her mente det er fint at hundene må dø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, ingen av de har så mange som 21 hunder. Det nærmeste er 18 såvidt jeg kan se, så denne mannen har faktisk flere hunder enn norges fremste hundekjørere. Synes du virkelig ikke at det virker litt rart? Så rart at man faktisk kan tillate seg å spekulere i det?

Skal vi lese over artikkelene en gang til? Dette er hva han vil beholde (siterer): Han har planer om å beholde ni hunder enn så lenge, herav fire av valpene.

Dette er hva han må kvitte seg med: Det dreier seg om fire voksne tisper, tre voksne hannhunder og tre flotte fem måneder gamle valper av rasen Alaskan Huskies.

Han har 21 hunder til sammen, hvorav 7 av de er valper? Eller? Dvs 14 voksne hunder, hvorav 2 er sheltier. Det gir oss hele 12 hunder å kjøre med, det er IKKE mange når man driver med hundekjøring.

Og ja, jeg synes det er litt forskjell mellom de som driver med profesjonell hundekjøring og en uføretrygdet enslig mann. Jeg tipper for eksempel (med god grunn vel og merke) at hundekjørerne har midler nok til å ansette folk til å sørge for at hundene får det de trenger selv utenfor løp. Det tror jeg helt ærlig ikke at en enslig uføretrygdet yrkessjåfør klarer helt alene selv med maks utbetaling på uførestønaden. Jeg reagerer når jeg hører om en hvilken som helst oppdretter som har 21 hunder hjemme jeg, helt uavhengig av NAV. Fordi jeg mener at det er uhyre vanskelig for ett enkelt menneske å kunne ta godt nok vare på 21 hundeindivider med de behov som følger med. Det er et rent logistikkproblem i mine øyne.

At et enkelt menneske ikke kan ta godt nok vare på 21 hundeindivider er tull. Jeg jobbet selv for en hundekjører som hadde 17 voksne hunder og 5 valper en vinter, og hundekjøreren selv var stort sett ikke hjemme - ergo hadde jeg alt ansvar for daglig omsorg og trening. Det er 23 hunder det, og det går faktisk helt fint. Samme hvor stort logistikk-problem du mener det er.

Basert på den informasjonen jeg har tilgang til så synes jeg det virker oppsiktsvekkende og bekymringsverdig at én mann har 21 hunder ja, og jeg ser ikke hvorfor det er så hårreisende å spørre seg om akkurat det. Er det ikke normalt å spørre seg om hvordan et menneske havner i posisjon til å ha så mange hunder? Kanskje spesielt når i dette tilfellet handler om en mann med fibromyalgi. Men for all del, jeg håper da virkelig at mistanken min er helt på jordet!

Når folk driver med trekkhunder, så blir spørsmålet om hvordan man klarer å få 21 hunder pittelitt malplassert, man får ikke kjørt et hundespann uten et spann med hunder, rett og slett.

Det handler ikke om å sparke noen som ligger nede, eller at jeg ikke har medfølelse for hverken mannen eller hundene. Jeg har derimot mer enn nok medfølelse for begge parter. Det er forskjell på å være ufølsom og å lure på omstendighetene rundt dette.

Omstendighetene står vel delvis forklart i artikkelen? En baksmell fra kjære NAV på 400.000 kr, samt en "Flytt hit"-kampanje som ikke helt har holdt det den lovet? :wub:

Var det dette du fikk ut av innlegget mitt? Isåfall bør du lese de to setningene jeg skrev en gang til.

Ja, Mari. Du er den eneste som har svart i denne tråden, så det var jo bare til deg, dette svaret mitt :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sorry,sorry, men det klør i fingra etter å kaste en brannfakkel inn her.

For først må jeg bare få si at det slett ikke er Nav sitt ansvar å sørge for at en mann skal kunne ha 21 hunder! Med påfølgende 7000kroner i utgifter på fôr hver måned.

Det er ingen menneskerett å ha dyr.

Hvorfor i all verden har han flere valper på 5 mnd hvis han ikke hadde ordnet kjøpere til dem på forkant? Hva tenker man på når man anskaffer seg så mange hunder og ikke har regnet på kronene først? En kommune har sviktet meg etter å ha lovt meg gull og grønne skoger? - det var DET du satset på?

Ja hvis man havner i uføre, blir syk og lignende så må man nok dessverre finne nye løsninger til sine firbente. De fleste av oss har bare noen få hunder, slik at hvis det skulle skje (miste jobb/bli syk) så ville man fremdeles ha råd til å beholde hundene eller man har en "backup-plan" hvor man har folk som kan hjelpe til, eller det er ikke like vanskelig å bli kvitt 2 eller 3 hunder som det er å bli kvitt 9!

Når man har så mange hunder, så må man ha planlagt det bedre!

Stakker hundene, og ja kjipt for mannen, men forbaska dum situasjon å sette seg i. Blir mer sint på mannen enn synes synd på.

Det jeg skulle ønske var at Nav og andre kanskje hadde hjulpet han med å omplassere/selge hundene, for det høres virkelig ikke ut som om han var kapabel til det selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor i all verden har han flere valper på 5 mnd hvis han ikke hadde ordnet kjøpere til dem på forkant? Hva tenker man på når man anskaffer seg så mange hunder og ikke har regnet på kronene først? En kommune har sviktet meg etter å ha lovt meg gull og grønne skoger? - det var DET du satset på?

Ja hvis man havner i uføre, blir syk og lignende så må man nok dessverre finne nye løsninger til sine firbente. De fleste av oss har bare noen få hunder, slik at hvis det skulle skje (miste jobb/bli syk) så ville man fremdeles ha råd til å beholde hundene eller man har en "backup-plan" hvor man har folk som kan hjelpe til, eller det er ikke like vanskelig å bli kvitt 2 eller 3 hunder som det er å bli kvitt 9!

Driver man med hundekjøring er det helt vanlig å beholde flere valper fra kullene til de er godt over året. For mange hundekjørere avles det ikke valper for å selge dem videre, valpene avles for å finne nye stjerner til trekklaget. Det er stort sett bare de som ikke møter den enkelte hundekjørerens ønsker som selges videre, evt selges det ut valper i ønske om å få færre. Iallefall er det slik hos de fleste av hundekjørerne jeg kjenner.

Og casen her var vel at han plutselig mått gi NAV masse penger? ikke at NAV var ansvarlig for å fostre opp hundene? tviler på at alle går rundt å budsjetterer med at de hver måned må være klar for å kunne dekke opp 400 000... da er det i så fall mange rike folk her

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Og casen her var vel at han plutselig mått gi NAV masse penger? ikke at NAV var ansvarlig for å fostre opp hundene? tviler på at alle går rundt å budsjetterer med at de hver måned må være klar for å kunne dekke opp 400 000... da er det i så fall mange rike folk her

Hvis man må betale tilbake masse penger så betyr det også at man har fått masse penger, det er jo ikke sånn at Nav bare bestemmer seg for at deg skal vi loppe.. Det er jo også sånn at man må selv ta ansvar for sitt eget liv og de dyrene man har påtatt seg. Fint at han har fått gitt bort dyr og solgt noen, synd at han velger å avlive noen, men slik er det. Og det er faktisk i hans fulle rett som eier.

Fortsatt så lurer jeg på hvordan han kan ha forutgifter på 7000kr pr mnd, jeg da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Driver man med hundekjøring er det helt vanlig å beholde flere valper fra kullene til de er godt over året. For mange hundekjørere avles det ikke valper for å selge dem videre, valpene avles for å finne nye stjerner til trekklaget. Det er stort sett bare de som ikke møter den enkelte hundekjørerens ønsker som selges videre, evt selges det ut valper i ønske om å få færre. Iallefall er det slik hos de fleste av hundekjørerne jeg kjenner.

Det sto da vitterlig at han fikk valper for han håpte å selge de for 1000.- kr stykket?

Hvis man må betale tilbake masse penger så betyr det også at man har fått masse penger, det er jo ikke sånn at Nav bare bestemmer seg for at deg skal vi loppe.. Det er jo også sånn at man må selv ta ansvar for sitt eget liv og de dyrene man har påtatt seg. Fint at han har fått gitt bort dyr og solgt noen, synd at han velger å avlive noen, men slik er det. Og det er faktisk i hans fulle rett som eier.

Fortsatt så lurer jeg på hvordan han kan ha forutgifter på 7000kr pr mnd, jeg da.

Det du sier! (jeg hadde ikke kommet opp i 7000.-pr mnd om jeg spiste alle mine måltider på restaurant/kafe)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis man må betale tilbake masse penger så betyr det også at man har fått masse penger, det er jo ikke sånn at Nav bare bestemmer seg for at deg skal vi loppe.. Det er jo også sånn at man må selv ta ansvar for sitt eget liv og de dyrene man har påtatt seg. Fint at han har fått gitt bort dyr og solgt noen, synd at han velger å avlive noen, men slik er det. Og det er faktisk i hans fulle rett som eier.

Fortsatt så lurer jeg på hvordan han kan ha forutgifter på 7000kr pr mnd, jeg da.

Heh.. Du har altfor stor tiltro til NAV. Greia er at han var uføretrygda. Nå har han prøvd å jobbe. NAV har da bestemt seg for at han aldri har vært "kvalifisert" til å få uføretrygd, og vil derfor ha igjen de pengene de har betalt. Og jo, NAV kan nok brått bestemme seg for - om ikke å loppe noen, så ihvertfall for at den personen ikke har rett til å få stønadene de har fått. Null ansvar for NAV om korrekt saksbehandling, tydeligvis, i og med at de plutselig kan snu sånn.. Og om man skal følge logikken i det du sier her, er sånn omtrent at hvis NAV bråbestemmer seg for at f.eks jeg (eller du, for den saks skyld?) ikke har hatt rett på de stønadene jeg har fått av dem de siste 4 årene, og at de må jeg betale tilbake, så er det min feil fordi jeg ikke har tatt ansvar for eget liv?

Det sto da vitterlig at han fikk valper for han håpte å selge de for 1000.- kr stykket?

Eh nei? Det sto at han hadde håpet at han fikk 1000 kr pr valp ja, men ikke at han fikk de for å tjene 1000 kr pr stk? Han skal jo beholde noen av de sjøl, han selger de han ikke trenger/kan ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Heh.. Du har altfor stor tiltro til NAV. Greia er at han var uføretrygda. Nå har han prøvd å jobbe. NAV har da bestemt seg for at han aldri har vært "kvalifisert" til å få uføretrygd, og vil derfor ha igjen de pengene de har betalt. Og jo, NAV kan nok brått bestemme seg for - om ikke å loppe noen, så ihvertfall for at den personen ikke har rett til å få stønadene de har fått. Null ansvar for NAV om korrekt saksbehandling, tydeligvis, i og med at de plutselig kan snu sånn.. Og om man skal følge logikken i det du sier her, er sånn omtrent at hvis NAV bråbestemmer seg for at f.eks jeg (eller du, for den saks skyld?) ikke har hatt rett på de stønadene jeg har fått av dem de siste 4 årene, og at de må jeg betale tilbake, så er det min feil fordi jeg ikke har tatt ansvar for eget liv?

Nope, har ikke stor tiltro til Nav, til det har jeg for mange erfaringer.. Men det er faktsik sånn at man kan alltid påklage ett vedtak som man mener er uriktig og da skal det ikke foretas trekk inntil saken er avklart. Og hvis det er slik at man etter utbetaling av stønader og trekk ikke har tilstrekkelig å leve for, så har man krav på sosial hjelp.

Det jeg mente med ansvar for sitt eget liv er at om man velger å flytte til ei ny bygd så kan man ikke stå med henda i lomma og vente på at noe skal skje. Man har faktisk ett ansvar selv også, blandt annet og sjekke om det er muligheter å få jobb i området.

(Nå har jeg hørt at det var ikke riktig så uheldig og uforsettelig som det fremstilles her, det er selvfølgelig bare onde rykter, men mannen måtte flytte fra tidligere bosted pga trøbbel med mattilsynet vedr hundehold og tilbakebetaling av stønad pga svart jobb, men det er som sagt bare onde rykter)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heh.. Du har altfor stor tiltro til NAV. Greia er at han var uføretrygda. Nå har han prøvd å jobbe. NAV har da bestemt seg for at han aldri har vært "kvalifisert" til å få uføretrygd, og vil derfor ha igjen de pengene de har betalt. Og jo, NAV kan nok brått bestemme seg for - om ikke å loppe noen, så ihvertfall for at den personen ikke har rett til å få stønadene de har fått. Null ansvar for NAV om korrekt saksbehandling, tydeligvis, i og med at de plutselig kan snu sånn.. Og om man skal følge logikken i det du sier her, er sånn omtrent at hvis NAV bråbestemmer seg for at f.eks jeg (eller du, for den saks skyld?) ikke har hatt rett på de stønadene jeg har fått av dem de siste 4 årene, og at de må jeg betale tilbake, så er det min feil fordi jeg ikke har tatt ansvar for eget liv?

Eh nei? Det sto at han hadde håpet at han fikk 1000 kr pr valp ja, men ikke at han fikk de for å tjene 1000 kr pr stk? Han skal jo beholde noen av de sjøl, han selger de han ikke trenger/kan ha.

Det du sier om NAV har du sikkert rett i, jeg har aldri hatt noe med de å gjøre, men søstersen har slitt endel.

Men om han driver med turistkjøring, hvorfor skulle han da kvitte seg med flesteparten av de voksne før arbeidsesongen, og beholde valper han ikke kan bruke på minst ett år? Og selv om de voksne ikke duger til jobben, så er vel valper dyrere å fore opp? Mannen har nok vært max uheldig med mye, men samtidig har han ikke hatt god økonomisk styring eller planlegging for et nyoppstartet/relokalisert firma/yrke. Nå har nok vinklingen til journalisten endel å si for min oppfatning av saken, men jeg klarer ikke å få meg til å synes synd på mannen. (Unntaket er saken med NAV om du har rett i det du sier, som sagt kan jeg ikke uttale meg om den biten)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope, har ikke stor tiltro til Nav, til det har jeg for mange erfaringer.. Men det er faktsik sånn at man kan alltid påklage ett vedtak som man mener er uriktig og da skal det ikke foretas trekk inntil saken er avklart. Og hvis det er slik at man etter utbetaling av stønader og trekk ikke har tilstrekkelig å leve for, så har man krav på sosial hjelp.

Det jeg mente med ansvar for sitt eget liv er at om man velger å flytte til ei ny bygd så kan man ikke stå med henda i lomma og vente på at noe skal skje. Man har faktisk ett ansvar selv også, blandt annet og sjekke om det er muligheter å få jobb i området.

Man får ikke sosialhjelp for å fø på bikkjer, det er ikke en "nødvendighet" - og 21 bikkjer er ihvertfall ingen nødvendighet.

- Og jeg sa vel ganske tidlig at mannen i beste fall er naiv, som går på en kampanje om hvor innmari fint det er å bo et sted, og tror at alt ordner seg bare fordi at man flytter dit.

(Nå har jeg hørt at det var ikke riktig så uheldig og uforsettelig som det fremstilles her, det er selvfølgelig bare onde rykter, men mannen måtte flytte fra tidligere bosted pga trøbbel med mattilsynet vedr hundehold og tilbakebetaling av stønad pga svart jobb, men det er som sagt bare onde rykter)

Det er mye mulig, det var den hakkinga og dyresamler-greia som fikk meg til å gidde å engasjere meg, en hundekjører er ikke en dyresamler selv om han har 12 voksne hunder å kjøre med, og 7 valper. Det er egentlig ikke mye i det hele tatt.

Det du sier om NAV har du sikkert rett i, jeg har aldri hatt noe med de å gjøre, men søstersen har slitt endel.

Men om han driver med turistkjøring, hvorfor skulle han da kvitte seg med flesteparten av de voksne før arbeidsesongen, og beholde valper han ikke kan bruke på minst ett år? Og selv om de voksne ikke duger til jobben, så er vel valper dyrere å fore opp? Mannen har nok vært max uheldig med mye, men samtidig har han ikke hatt god økonomisk styring eller planlegging for et nyoppstartet/relokalisert firma/yrke. Nå har nok vinklingen til journalisten endel å si for min oppfatning av saken, men jeg klarer ikke å få meg til å synes synd på mannen. (Unntaket er saken med NAV om du har rett i det du sier, som sagt kan jeg ikke uttale meg om den biten)

Det blir dobbeltpost her, men.. Han kvitter seg med hundene fordi han ikke har råd til å gi de mat lenger, ikke fordi at de ikke duger.

Jeg syns ikke spesielt synd på mannen jeg heller, men at han skal være en psyk **** som samler hunder og prøver å sutre til seg sympati når det går litt over styr, blir en litt vel ensidig konklusjon. Det er en historikk bak her som er grei å få med seg, og å dømme bare ut fra en avisartikkel eller to, har aldri vist seg å være lurt, sant?

*dobbelpost, endret av mod.Charleen*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir dobbeltpost her, men.. Han kvitter seg med hundene fordi han ikke har råd til å gi de mat lenger, ikke fordi at de ikke duger.

Jeg syns ikke spesielt synd på mannen jeg heller, men at han skal være en psyk **** som samler hunder og prøver å sutre til seg sympati når det går litt over styr, blir en litt vel ensidig konklusjon. Det er en historikk bak her som er grei å få med seg, og å dømme bare ut fra en avisartikkel eller to, har aldri vist seg å være lurt, sant?

Jeg synes han sutrer. Han beholder valper som er dyrere å fore opp en voksne hunder, og har tydeligvis ikke annonsert salget sitt godt nok,(var det ikke noen som hadde saumfart finn og div annet for å se om det var annonser ute?) og derfor blitt sittende "for lenge" med hundene han vil selge. Og de to sheltiene skal avlives, fordi de ikke kan omplasseres da de er for knyttet til ham. Spiser ikke de minst av alle?

Psyken han har jeg ikke uttalt meg om, og jeg ser heller ikke for meg at han er en typisk samler, da hadde han jo bare latt være å gi hundene mat, skulle jeg tro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes han sutrer. Han beholder valper som er dyrere å fore opp en voksne hunder, og har tydeligvis ikke annonsert salget sitt godt nok,(var det ikke noen som hadde saumfart finn og div annet for å se om det var annonser ute?) og derfor blitt sittende "for lenge" med hundene han vil selge. Og de to sheltiene skal avlives, fordi de ikke kan omplasseres da de er for knyttet til ham. Spiser ikke de minst av alle?

Psyken han har jeg ikke uttalt meg om, og jeg ser heller ikke for meg at han er en typisk samler, da hadde han jo bare latt være å gi hundene mat, skulle jeg tro.

Bare kom på en ting angående manglende annonsering angående hundene.. Jeg er inne på finn.no nesten hver dag, men om det hadde vært ett schæfer eller toy terrier kullt il salgs som senere kom frem i media, hadde jeg aldri tenkt på at det var det samme da jeg ikke interressert i den typen hund. Tenkte bare at det kunne være likt for andre... Men nå er vel igrunn saken avsluttet, noen hunder er døde, andre har fått nye hjem og enda ett par er ved sitt gamle hjem:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...