Gå til innhold
Hundesonen.no

9 Kamphunder beslaglagt


Baby

Recommended Posts

Ja men det at man ser Pitbull trekk,eller andre rasetrekk i en mix er ikke dermed sagt at den inneholder de rasene.

Det er jo det som er problemet med folk som ikke vet så godt hva de ser etter.

Jeg har sett en Labrador og Rottweilermix som var så sinnsykt lik en amstaff at det var villt...

Men jeg vet det var en mix,fordi jeg vet hvem foreldrene var.Skamsnill hund.

Så det er ikke lett å gå inn å ta alle mixer som er,men de som gjør det driter i om det er uskyldige hunder,de håndhever loven.Loven er som mange er enige i tåpelig.Jeg får spørsmål mange ganger om jeg kan skaffe sånne Dogo Argentino,amstaff,og Pitbullmixer.Hvorfor aner jeg ikke!NEI jeg kan ikke det liksom!WHAT?!

Alle som kjenner meg vet jeg er imot all denne bullehund mixingen som er på gang i enkelte kretser.Men skal garantere at de fleste jeg snakker med vil ha Ambull,dogo A,eller Dogo C,og nappe mixer.Gjerne med en dæsj Pit eller Amstaff.

Fargene og størrelsen er visst det som er mest viktig for dem som driver slik avl.

Jeg treffer generasjon på generasjon og de blir veigere og veigere og mer og mer nervøse og jumpy med mye vakt og lite mot.Har ikke tro på å blande på mastiffer,dersom det ikke gjøres av kyndige mennesker med et mål.

Noe jeg ikke ser noe til sånn egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 85
  • Created
  • Siste svar
Poenget, Soppen, er at en korthårsmix ikke nødvendigvis trenger å se ut som på bildet du linket til, for at en eller annen stut av en politi skal synes at den ser ulovlig ut, og forlange å få se papirer på at den IKKE er det - og har du da ikke papirer - noe som ikke er uvanlig på blandingshunder - så kan de kreve den avlivet.. Og i mens de venter på papirene man ikke har fordi man har en bastard som tilfeldigvis har kort pels, så står hunden på kennel, og hvem må betale det oppholdet? Jo, det er eieren av den før nevnte bastarden..

Gjett hva dette er blanding av, forresten:

IMG_5867.jpg

Eller dette:

medium_PA120.10233173-3-x.jpg

Eller dette:

CO217.10897701-2-pn.jpg

Eller:

248205577_3372bf7132.jpg

Eller:

00.jpg

Kan du plukke ut hvem av dem som er pitbull-mix?

En ikkekvalifisert gjetning:

Nr 1: pitbullmix

Nr 2: Bullterriermix

Nr 3: Labrador/boxer

Nr 4: Rhodesian Ridgeback/boxer

Nr 5: Amerikansk bulldog

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert noen som har nevnt det alt, men jeg reagerte litt på bruken av ordet kamphunder, og en her inne svarer at en setter er en fuglehund selv om den ikke brukes på jakt. Ja, den er det, fordi den tilhører FCI gruppen fuglehunder. Men det er ingen gruppe som heter kamphundgruppen, da alle hunder kan trenes og brukes til kamp, derfor blir det så innmari feil å bruke benevningen kamphund på hunder når de ikke aktivt brukes i kamp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sikkert noen som har nevnt det alt, men jeg reagerte litt på bruken av ordet kamphunder, og en her inne svarer at en setter er en fuglehund selv om den ikke brukes på jakt. Ja, den er det, fordi den tilhører FCI gruppen fuglehunder. Men det er ingen gruppe som heter kamphundgruppen, da alle hunder kan trenes og brukes til kamp, derfor blir det så innmari feil å bruke benevningen kamphund på hunder når de ikke aktivt brukes i kamp.

Så enig med deg! GD var jo både jakt-, vakt- og kamphund for bare 100 år siden, idag er en den selskapsmolosser. Rester av egenskapene består, men avlen rundt 1890-1930 gjorde en fantastisk jobb med å bli kvitt skarphet og aggresjon. Men det er fortsatt mulig å vekke kampinstinktet i dem med dårlig sosialisering og oppmuntring av hundeaggresivitet, så da har jeg vel to (potensielle) kamphunder jeg da..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er ingen gruppe som heter kamphundgruppen, da alle hunder kan trenes og brukes til kamp, derfor blir det så innmari feil å bruke benevningen kamphund på hunder når de ikke aktivt brukes i kamp.

Synes det blir så meningsløst å skrive at alle hunder kan brukes til kamp. Hunder er avlet til å gjøre forskjellige ting. Hvis man bare hadde trengt å trene hunder til å gjøre forskjellige oppgaver, hvorfor har man da 400 raser å velge i mellom. Hva er det som karakteriserer en terrier?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At den er en rå jakthund karakteriserer gjerne en terrier, en hund med mye pågangsmot.

Eller trodde du kanskje at det var terriere som var "kamphunder"? Bulldog er ingen terrier, det er heller ikke Boxeren eller Shar Pei, men de er brukt til kamp må vite. Molossere og diverse Japanske Spisshunder var (Tosa er vel fortsatt) brukt i kamp.

Å kalle fakta for meningsløst får nå være opp til deg. Men det er kun noen få raser som er avlet opp til kamp. Og det var nå fra starten av ikke terrier ;-) Men det er mange myter rundt disse så kalte kamphundrasene, en veldig populær er deres agressjon mot mennesker og at de har kjever som låser seg.

Og det er fortsatt ingen gruppedefinisjon som bærer navnet Kamphunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

At den er en rå jakthund karakteriserer gjerne en terrier, en hund med mye pågangsmot.

Eller trodde du kanskje at det var terriere som var "kamphunder"? Bulldog er ingen terrier, det er heller ikke Boxeren eller Shar Pei, men de er brukt til kamp må vite. Molossere og diverse Japanske Spisshunder var (Tosa er vel fortsatt) brukt i kamp.

Å kalle fakta for meningsløst får nå være opp til deg. Men det er kun noen få raser som er avlet opp til kamp. Og det var nå fra starten av ikke terrier ;-) Men det er mange myter rundt disse så kalte kamphundrasene, en veldig populær er deres agressjon mot mennesker og at de har kjever som låser seg.

Og det er fortsatt ingen gruppedefinisjon som bærer navnet Kamphunder.

Jeg vet da at flere raser har blitt brukt til å sloss mot hverandre. Var ikke det som var poenget mitt. Poenget var at det mentale spiller også inn. Ikke alle raser har blitt brukt til dette formålet nettopp av den grunn at ikke alle har det i seg. Det er ikke noe som trenes opp. Og derfor blir det for dumt å si at man ikke kan kalle en rase for kamphund siden alle raser kan brukes til dette formålet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen raser som er kategorisert som kamphund. Det er en betegnelse som man bruker på en hund som er trent til og som brukes i kamp.

Er ikke enig med deg i at man ikke kan trene opp hunder til kamp, da jeg har sett beviser på det motsatte. Det er ikke alle hunder som har det i seg, men det er individer innen for hver rase som har de egenskaper som gjør at man kan trene dem til kamp dersom man skulle ønske det.

Og det er INGEN gruppebetegnelse som heter "kamphunder" hvor ulike raser er kategorisert, slik som f.eks Fuglehunder, terriere, mynder osv. Derfor mener jeg at man IKKE kan kalle enkelte raser for kamphunder. Men om man nå skulle kunne det, så har de med Boxer, Bulldog, Shar Pei og diverse Japanske Spisshunder, eiere av molosser og mastiffer kamphunder da. Søren, jeg har en kamphund!

Og nei, det er ikke bare folk med "over normal interesse for hund" som vet at låsing av kjever er myter. De fleste som har lest i aviser hvor det har vært snakk om kamphunder har fått med seg dette. Jeg tilegner deg ikke noen som helst meninger jeg, regner med du har dine egne meninger og klarer tilegne deg dem selv i så fall. Jeg skrev generelt om myter og feilinformasjon med tanke på at du kommer med den feilinfoen om at man kan kalle raser for kamphunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det mener jeg er helt feil. De rasene som historisk sett ble avlet til å sloss mot forskjellige dyr er kamphunder. De var skrudd sammen til å ha fysiske og psykiske egenskaper til å vinne kamper. Ikke alle individene av f.eks pitbull er kampvillige, men flertallet iforhold til labradoren er det av den enkle grunn at de ble avlet til å bekjempe dyr, ikke hent fugler:) At ikke fci har en egen kategori som heter kamphund betyr jo ikke så veldig mye. Kan jo være flere grunner til det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...