Gå til innhold
Hundesonen.no

Tispe eller Hannhund


SiriEveline

Recommended Posts

Jeg skal få meg en liten tispevalp om ikke så veldig lenge. Men jeg har bare vokst opp med hannhunder!

Hva er det jeg kommer til å merke av forskjeller i oppførsel? personlighet? osv.?

Forstår jo at det ikke blir noe tissing med beinet i været, men heller løpetid.. men hvordan blir dette?

For å si det sånn.. er det noen spesielle ting jeg bør være forberedt på? noe jeg bør gjøre annerledes enn med hannhund?

Kan raskt nevnes at rasen er Phalene (hengeøret versjon av Papillon).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tisper blir mindre enn hannhunder. De har jo løpetid også, så de kan ha litt humør svigninger. Innbilsk svagerskap har jo ikke hannhunder, det ser helt ekte ut! Hannhunder er mer opptatt av å markere, og noen er ekkle mot andre hannhunder. Spesielt gamle tisper liker muligens ikke andre tisper eller innpåslitne hannhunder... Jeg liker tispe best, men jeg har begge kjønn her :icon_cry: Tispe er ofte anbefalt som førstegangshund... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo litt an på rasen (noen raser har større forskjeller mellom kjønn enn andre), men markering/ikke markering, stri/myk osv er jo til syvende og sist individuelt. Jeg har to tisper av samme rase, men det er like store forskjeller mellom de to som det kan være mellom tispe og hannhund. Tispene kan få innbildt svangerskap ja, mens gutta kan bli testosteronbomber - ingen av delene er det som er vanlig, de fleste hunder slipper unna disse problemene.

Så nei, jeg kan ikke se at man behøver å gjøre noe annerledes ved å ha tisper enn med hannhunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, da virker det som jeg har valgt rett, ved å velge tispe. Selvom jeg er vokst opp med hund og alltid har hatt noe med dem å gjøre.. så er det min første helt egne hund. Og man er aldri ferdigutlært når det gjelder hund (eller noen andre dyr).

Men jeg lurte egentlig litt mer på hva jeg kan vente meg, hva bør jeg forberede meg på? Finnes det noen bok eller sted hvor jeg kan lese om det å være tispeeier. Man trenger jo tispetruse osv. etterhvert, dette aner jeg ikke noe om da med en hannhund så står du opp om morgenen, tar hunden på tur.. fórer den på kvelden osv. hver dag (selvfølgelig inkludert trening osv og andre spennende ting..). Jeg regner da med at det vil bli en del forskjeller utenom disse rutinene som sikkert er ganske like.

For å si det sånn, så lurer jeg egentlig mer på hva ekstra må man gjøre (som man ikke gjør med hannhund) med en tispe??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å si det sånn, så lurer jeg egentlig mer på hva ekstra må man gjøre (som man ikke gjør med hannhund) med en tispe??

Fint lite egentlig. Man forer dem, trener dem, går turer med dem, koser med dem osv - det eneste som er annerledes er at man må passe på under løpetiden. Jeg bruker forøvrig ikke tispetruse på mine.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter snart ett døgn som tispeeier etter kunn å ha vært hanhundeier, ser jeg at forskjellen er at tispene går og speiler seg oftere! :) Vår frøken går titt og ofte og ser på seg selv i speilet. Enten bare se på eller bjeffe og knurre litt. Så konklusjonen må være at tisper er mer forfengelige enn hanner :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha!

Vel, Luna pleier jo og å sitte å stirre tankefullt inn i speilgarderoben, mens hannschäferen vi hadde før overså speilet blankt. Så kanskje du har et poeng bak humoren? :)

Hehe, ikke godt å si! Jeg får uttale meg om ett år eller noe :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...