Gå til innhold
Hundesonen.no

Børste til å få fluffy pels ned


Izziebelle

Recommended Posts

Marco er som mange av dere vet en finsk lapphund, rasen er kjent for diger pels spesiellt hannhunder. Marco er inget unntak. Tjukk lang pels, med masse underull. Han er sent utviklet i pelsen og han hadde krøllete valpepels til han rundet året. Nå er han 14 mnd (i dag faktisk) og pelsen er ikke krøllete lenger, men litt bølgete er den enda. Men det største problemet (ikke at det er noe problem for bikkja, men utstillingsammenheng) nå er at pelsen er veldig fluffy og får han til å se ut som han er overvektig. Dommeren i helga sa først; men han er da litt overvektig? og så kjent han på Marco og sa; nei, denne hunden er innmari slank han. Og etter å ha snakket med oppdrettere, lest rasestandarder osv har jeg funnet ut at pelsen liksom skal ligge mye tettere om hunden. Dog vil nok Marco alltid se litt feit ut siden han har rikelig pels..

Men før jeg snakker meg bort i fra alt her så lurer jeg på om det er noe som har noe tips/råd om hva jeg kan gjøre for å få pelsen hans mer ned og "festa" til kroppen hans. :P

Børste, shampo, balsam el. Men ved evt. shampoo/balsam bør det være en som ikke gjør pelsen myk for de skal ha ganske så grov dekkpels og det er veldig viktig at den ikke blir myk.

Så en oppdretter i helgen som hadde en slags stålbørste ting som var formet omtrent som en tennisracket uten nett og mindre. (litt vanskelig å forklare) altså en avlang bue med "hank" i stål. Vet noen hva det forno og eventuellt hvor man handle det på nett??

Alle tips mottas med stor takknemlighet, jeg er villig til å prøve alt! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den børsten du beskriver høres ut som en børste jeg vet brukes for å dra av løs pels og å skjære bort pels når det er for mye - som en slags effileringssaks, men mer egnet for større områder. Overhode ikke som Furminator, men tilsvarende effekt i mindre og mer kontrollert skala. Og pelsen blir jo ikke noe mindre volumøs og struttende av det.

Når bader du hunden i forhold til utstilling? Pelsen rekker å legge seg hvis du tar det tidligere, noen raser skal ikke bades senere enn et par dager før utstilling.

Det finnes dekken som skal legge ned pelsen, men jeg har selv ingen erfaring med det.

Hvis han skiftet valpepels for to måneder siden, har han vel heller ikke hatt den første skikkelige røytingen - en del hunder endrer noe på pelskvaliteten sin i den forbindelse.

Har du spurt oppdretter hva denne bruker av shampoo? Og har du spurt om dette er vanlig for den alderen eller de linjene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Én ting er i alle fall 100% sikkert og det er at du må aldri, aldri, aldri følge råd helt blindt som du får over nettet som her!

Det som funker på f.eks. en beardispels kan være totalt ødeleggende for en lapphundpels - og omvendt.

Men, når det er sagt, så har du sikkert innsett litt av problemet selv. Hunden har veldig mye underull, og endel av det er troligvis valpepels som sitter igjen også.

Ergo vil en fintinnet (tinnene sitter veldig tett) kunne fungere - hvis du kammer, kammer og kammer området man ønsker å ta vekk ull ifra.

Det finnes flust av finurlige underullsraker, karder, kammer osv - men en tynn og fin kam gjør akkurat samme jobben selv om det kanskje tar litt lengre tid. (Men DET er positivt - da rekker man ikke å ødelegge pelsen helt heller - hvis man gjør noe galt...)

Det beste er dog å snakke med noen som kan rasen (OG har flotte pelser på sine egne hunder) og høre hva de foreslår. IKKE hør på en hvilkensomhelst "hundefrisør" heller - men en oppdretter og/eller eier av din egen rase.

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er antakeligvis veldig vanlig pga. farslinjene hans som har innmari stor pels.

Finske lapphunder har en selvrensende pels som helst ikke skal bades for mye og de trenger minst et par uker for å legge pelsen ordentlig. Marco bades sjeldent og er vel senest 3 uker siden da det var masse gjørme ute.

Skal snakke med oppdretter om det jeg, men en lapphund pels kan ikke ødelegges uten videre, den detter av og så kommer den tilbake igjen som den var. Så er ikke sånn som noen raser som trenger 2-3 for å vokse ut full utstillingspels igjen.

Muligens at han har litt lett for å få sånn statisk pels også :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...