Italiensk Mynde?

[Yakine]

Ja, kan noen fortelle meg litt om denne rasen?

Jeg hadde en slik på besøk i helga, og makan til herlig hund da, ble helt forelska!

Hvordan er de i mentalitet, sykdom og i det heletatt??

Setter stor pris på svar!

[Guest LeenaM]

De er fine ! Har skikkelig lyst på en

[Carina]

Liker generelt mynder godt men denne har jeg fått et litt dårlig inntrykk av siden alle jeg har sett har vært livredde både folk og hunder og de har gått konstant med halen mellom beina. Lurer derfor på hvordan de egentlig er og er spent på svarene du får her.

[Symra&Pippin]

De jeg har sett går også alltid med halen mellom beina. Trodde de var sånn jeg. Vet ikke noe om dem, men tenker meg at de må være koselige å varme inni genseren sin .

[Yakine]

Jeg har aldri møtt en mynde før, og har hatt inntrykket av at de var nervøse og pysete... Men denne karen var alt anna en det! Han var uredd og slettes ikke nervøs! Men de kan kanskje virke sånn når man bare ser dem?

Jeg vet at det er mange myndeelskere her inne, så håper noen av dere kan svare meg!

[Sissi]

Jeg har selv vært eier av denne rasen, hun bodde hos meg i 3 år ca før hun flyttet inn hos mine foreldre og ble der til hun var 8 år.Men hun føltes altid ut som min egen, som en lillesøster eller no som fortsatt bodde hjemme hos mine foreldre.Hun var bare en helt fantastisk herlig hund tross en mengde små problemer..

Hun ble avlivet for bare 2-3 uker siden, og det har vel enda ikke fått opp for meg denne vesle lille hunden faktisk er blitt borte. Hun har satt noen veldig dype spor i meg, og det er en intes savn som dukker opp når jeg tenker på henne. Har faktisk ikke klart og sørge over henne enda, for hver gang jeg tenker/snakker om henne er det som og lukke opp en en dør til et veldig mørkt sted jeg ikke tør kikke inn... det gjør faktisk for vondt og tenke på, så hodet mitt vil ikke dra dit... Men jeg har hatt en del hunder i oppvekten og har egene hunder nå i mitt voksne liv, og INGEN kan måle seg med den personligheten denne lille hunden hadde..

Og for og si det slik, er det jammen meg MYE mer enn bare hale mellom beina og nervøs skjelving i den lille kroppen...

Her er det Mye hund og mye liv! Mange italienerene er både høyt og lavt gjennom hele dagen, Og de elsker alikval og sove... og de legger like mye i begge deler hehe. De er full av personlighet og er meget trofaste mot menneskene sine.. utrolige hengivene, lærevillige kan de også være hvis man bare har litt mer tålmodighet.

men de er små og spinkle, så man må være litt mer påpasslige her med og slippe dem sammen med store tunge hunder feks.. men min kunne fint leke med andre hun, men så var hun meget flink og holde seg langt vekk om de ble ivrige i leken.

Og man går heller aldri anonym med en italiener, folk vil garantert peke og komme med kommentarer, alt fra fyy så syggt til ,mater du hunden din i det hele tatt?? men noen lar seg fasinere da og ser skjønnheten i dem

De kan også være trege med rensligheten og noe blir bare aldri 100% renslige.. de velger kanskje og tisse inne hvis kulden biter for hardt ute. Aila valgte iallefall noen ganger og holde seg ute og vente til man kom inn

Aila elsket lek og morro, jage baller var det aller gøyeste, og angrep baller i alle str med like stor iver, selv om ballen var MYE MYE større ( alla trimball,husker ikke hva de kallas)...

Hun var en bråkbøtte uten like, og lot alle i nabolaget vite at her regjerte hun.. morgen rutinen var og finne den største haugen i hagen, stille seg på dem og bjeffe/ule/synge det hun var god for.. dette gjorde hun gjerne på kvelden.. og noen ganger alle gangene hun fikk mulighet, en smule irriterende i lengden.. Tror dette var litt stress realitert også.

For hun var en litt stresset italiener, seprasjonsangt hade hun også. Så var ikke husfred om hun skulle være alene.. dette var grunnen til vi ikke kunne ha henne selv, og leie med en slik bråkbøtte var ikke bare lett.

jeg oppfatter ikke rasen nervøs, de har et kropp språk som folk ofte tenker :stakkars lille...

men de kan være litt skeptiske og reserverte i folkemendger,Aila var feks slik.. virker totalt likegyldig til folk i store sammenhenger, men på hjemmebane var hun det helt motsatte..

Kan sitere min mor som har også hatt en del hunder opp gjennom livet : Jeg trodde ikke dette var rasen for meg,selv ikke alle de årene jeg hadde henne, men nå som hun er borte ser jeg at ingen av de andre hundene jeg har hatt kunne måle seg med henne i personlighet, tross nesten hun har drevet oss til vannvidd med alle rare påfunn... men nå er det kjedelig her hjemme. Så nå vurderer hun om hun skal skaffe seg en ny italiener..

Nå var jo aila er litt ekstremt tilfelle da, hun var 60% renslig, hun hadde epileptiske anfall( aldri så mye det trengte medisiner), Patellaluksasjon, seprasjonsangst som da medfører en del stress,ødeleggelse av ting og dører ...

Men skal jeg ha en liten hund en gang, så står denne rasen øverst på listen... er noe med disse hundene som bare kryper opp under huden din og blir der, blir liksom ikke mett på dem. For de har en slik smittene humør, Og vært borti flere av rasen og alle virker likedan på meg, blir godt humør av dem

[Zoey]

Nå har jeg whippet, og har ikke vært borti såå mange italienere, men noen har jeg møtt, og jeg blir bare mer og mer positivt overasket! Siste knerta jeg møtte var helt herlig! Høyt og lavt hele tia, klatret opp på deg om du satt deg ned til henne, og bokstavelig talt snoka seg intil deg! Leken som fy, og lekte rått med de andre myndene! Om det ble litt voldsomt gjemte hun seg under bilen

Men som sagt de er bittesmå, og som sissi sier så kan man ikke la de store hundene mose fritt på de.

Ang dette med halen mellom beina, og liten skjelvende holdning er jo en "mynde ting" whippeten min er på akkurat samme måte, og blandt fremmede er hun litt reservert og noe tilbaketrukken, men så får hun hilst, og blitt kjent så er det toppers over alt! Myndene e noen fantastiske personligheter, men man må bli kjent med de før de gidder å bry seg med å vise sitt "sanne jeg"

Det ble sagt så fint om Italieneren en gang at det er den minste-største av alle myndene! De er bittesmå, men er massemasse hund i den lille flisa!

Skal jeg ha liten hund en gang, så vil det også garantert bli en liten Igge

[Yakine]

Jeg er forelska...

Liker den rasen bare mer og mer, og den er jo temmelig totalt forskjellig fra hva jeg har fra før liksom.. hehe..

Skal jeg ha en hund til engang, så står nok denne høøøyt på lista mi ja! Og iallefall etter de fine svarene jeg har fått her!

[Djervekvinnen]

Har aldri vært borti en hund som har vært mer frysepinne før enn italiener. Står der med en fot opp og skjelver så de rister med halen mellom beina. Uavhening i om det er snø eller ei. hehe Virker som de er mye mindre hardfør enn mange av de andre myndene. Virker nesten mer skjør enn en chihuaua. Tør jo nesten ikke ta i dem