Gå til innhold
Hundesonen.no

Italiensk Mynde?


Yakine

Recommended Posts

Ja, kan noen fortelle meg litt om denne rasen? :)

Jeg hadde en slik på besøk i helga, og makan til herlig hund da, ble helt forelska! :D

Hvordan er de i mentalitet, sykdom og i det heletatt??

Setter stor pris på svar! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Liker generelt mynder godt men denne har jeg fått et litt dårlig inntrykk av siden alle jeg har sett har vært livredde både folk og hunder og de har gått konstant med halen mellom beina. Lurer derfor på hvordan de egentlig er og er spent på svarene du får her. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri møtt en mynde før, og har hatt inntrykket av at de var nervøse og pysete... Men denne karen var alt anna en det! :) Han var uredd og slettes ikke nervøs! Men de kan kanskje virke sånn når man bare ser dem?

Jeg vet at det er mange myndeelskere her inne, så håper noen av dere kan svare meg! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv vært eier av denne rasen, hun bodde hos meg i 3 år ca før hun flyttet inn hos mine foreldre og ble der til hun var 8 år.Men hun føltes altid ut som min egen, som en lillesøster eller no som fortsatt bodde hjemme hos mine foreldre.Hun var bare en helt fantastisk herlig hund tross en mengde små problemer..

Hun ble avlivet for bare 2-3 uker siden, og det har vel enda ikke fått opp for meg denne vesle lille hunden faktisk er blitt borte. Hun har satt noen veldig dype spor i meg, og det er en intes savn som dukker opp når jeg tenker på henne. Har faktisk ikke klart og sørge over henne enda, for hver gang jeg tenker/snakker om henne er det som og lukke opp en en dør til et veldig mørkt sted jeg ikke tør kikke inn... det gjør faktisk for vondt og tenke på, så hodet mitt vil ikke dra dit... Men jeg har hatt en del hunder i oppvekten og har egene hunder nå i mitt voksne liv, og INGEN kan måle seg med den personligheten denne lille hunden hadde..

Og for og si det slik, er det jammen meg MYE mer enn bare hale mellom beina og nervøs skjelving i den lille kroppen...

Her er det Mye hund og mye liv! Mange italienerene er både høyt og lavt gjennom hele dagen, Og de elsker alikval og sove... og de legger like mye i begge deler hehe. De er full av personlighet og er meget trofaste mot menneskene sine.. utrolige hengivene, lærevillige kan de også være hvis man bare har litt mer tålmodighet.

men de er små og spinkle, så man må være litt mer påpasslige her med og slippe dem sammen med store tunge hunder feks.. men min kunne fint leke med andre hun, men så var hun meget flink og holde seg langt vekk om de ble ivrige i leken.

Og man går heller aldri anonym med en italiener, folk vil garantert peke og komme med kommentarer, alt fra fyy så syggt til ,mater du hunden din i det hele tatt?? men noen lar seg fasinere da og ser skjønnheten i dem :)

De kan også være trege med rensligheten og noe blir bare aldri 100% renslige.. de velger kanskje og tisse inne hvis kulden biter for hardt ute. Aila valgte iallefall noen ganger og holde seg ute og vente til man kom inn :rolleyes:

Aila elsket lek og morro, jage baller var det aller gøyeste, og angrep baller i alle str med like stor iver, selv om ballen var MYE MYE større ( alla trimball,husker ikke hva de kallas)...

Hun var en bråkbøtte uten like, og lot alle i nabolaget vite at her regjerte hun.. morgen rutinen var og finne den største haugen i hagen, stille seg på dem og bjeffe/ule/synge det hun var god for.. dette gjorde hun gjerne på kvelden.. og noen ganger alle gangene hun fikk mulighet, en smule irriterende i lengden.. Tror dette var litt stress realitert også.

For hun var en litt stresset italiener, seprasjonsangt hade hun også. Så var ikke husfred om hun skulle være alene.. dette var grunnen til vi ikke kunne ha henne selv, og leie med en slik bråkbøtte var ikke bare lett.

jeg oppfatter ikke rasen nervøs, de har et kropp språk som folk ofte tenker :stakkars lille...

men de kan være litt skeptiske og reserverte i folkemendger,Aila var feks slik.. virker totalt likegyldig til folk i store sammenhenger, men på hjemmebane var hun det helt motsatte..

Kan sitere min mor som har også hatt en del hunder opp gjennom livet : Jeg trodde ikke dette var rasen for meg,selv ikke alle de årene jeg hadde henne, men nå som hun er borte ser jeg at ingen av de andre hundene jeg har hatt kunne måle seg med henne i personlighet, tross nesten hun har drevet oss til vannvidd med alle rare påfunn... men nå er det kjedelig her hjemme. Så nå vurderer hun om hun skal skaffe seg en ny italiener..

Nå var jo aila er litt ekstremt tilfelle da, hun var 60% renslig, hun hadde epileptiske anfall( aldri så mye det trengte medisiner), Patellaluksasjon, seprasjonsangst som da medfører en del stress,ødeleggelse av ting og dører ...

Men skal jeg ha en liten hund en gang, så står denne rasen øverst på listen... er noe med disse hundene som bare kryper opp under huden din og blir der, blir liksom ikke mett på dem. For de har en slik smittene humør, Og vært borti flere av rasen og alle virker likedan på meg, blir godt humør av dem :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg whippet, og har ikke vært borti såå mange italienere, men noen har jeg møtt, og jeg blir bare mer og mer positivt overasket! Siste knerta jeg møtte var helt herlig! Høyt og lavt hele tia, klatret opp på deg om du satt deg ned til henne, og bokstavelig talt snoka seg intil deg! Leken som fy, og lekte rått med de andre myndene! Om det ble litt voldsomt gjemte hun seg under bilen :P

Men som sagt de er bittesmå, og som sissi sier så kan man ikke la de store hundene mose fritt på de.

Ang dette med halen mellom beina, og liten skjelvende holdning er jo en "mynde ting" whippeten min er på akkurat samme måte, og blandt fremmede er hun litt reservert og noe tilbaketrukken, men så får hun hilst, og blitt kjent så er det toppers over alt! Myndene e noen fantastiske personligheter, men man må bli kjent med de før de gidder å bry seg med å vise sitt "sanne jeg" :P

Det ble sagt så fint om Italieneren en gang at det er den minste-største av alle myndene! De er bittesmå, men er massemasse hund i den lille flisa!

Skal jeg ha liten hund en gang, så vil det også garantert bli en liten Igge :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er forelska... :x

Liker den rasen bare mer og mer, og den er jo temmelig totalt forskjellig fra hva jeg har fra før liksom.. :x hehe.. :x

Skal jeg ha en hund til engang, så står nok denne høøøyt på lista mi ja! :x Og iallefall etter de fine svarene jeg har fått her!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri vært borti en hund som har vært mer frysepinne før enn italiener. Står der med en fot opp og skjelver så de rister med halen mellom beina. Uavhening i om det er snø eller ei. hehe Virker som de er mye mindre hardfør enn mange av de andre myndene. Virker nesten mer skjør enn en chihuaua. Tør jo nesten ikke ta i dem :x

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...