Gå til innhold
Hundesonen.no

Valp, stamtavle, linjer, aner....


Linda Kristin

Recommended Posts

Skrevet

Jeg blir helt forvirret jeg. Og siden jeg ihvertfall har en del av hjernen på så spør jeg folket.

Vår første hund er ikke reg. Ikke så mye å si om dette og det er ikke det jeg vil diskutere her, men han er ihvertfal det.

Som nr to har vi tenkt til å kjøpe en reg. valp (en gang i fremtiden), men jeg blir rett forvirret jeg. I en verden av cert, bir og alle hans oldemødre skjønner jeg ikke no.

Så for meg en lett jobb med å finne en oppdretter jeg liker, og som liker meg, og finne hunden i mine drømmer..... hvis det finnes noe slikt.

Men det er ikke så lett skjønner jeg. Dere snakker om aner og linjer og premiering og alt detta mens en stakkar sitter på sidelinja og greier ikke få med halvparten.

Så derfor lurer jeg. Hvordan skal jeg finne ut om hunden jeg vil ha har de "rette linjene" jeg ser etter???

Og er det virkelig så viktig å ta for seg familien 10 generasjoner bakover i tid???

Hjelp ønskes og alle kan si sin mening.

Skrevet

Dette er jo veldig avhengig av hva slags hund du skal ha. Nummer en er selvsagt å sjekke helse, sjekk slekta for arvelige sykdommer. Ideelt ville jeg iallefall sjekket opp mor og far, deres kullsøsken, og deres foreldre igjen. HD, allergi, øyesykdommer osv, alt etter hva som den rasen er utsatt for. Deretter kommer det jo ann på bruken. Skal du ha en utstillingshund er det en fordel at flere enn bare moren er en god utstillingshund, skal du ha en brukshund er det fint å lete etter resultater hos familien og (selv om det ikke nødvendigvis sier alt). Mentaltesting er også noe jeg ville sjekket ut dersom jeg skulle hatt en brukshund. Skal du ha en jakthund ville jeg forvisset meg om at flere i familien faktisk har anlegg for dette; instinkter går i avl.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...