Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål om minigris


Guest LeenaM

Recommended Posts

Hei. Jeg har veldig lyst på to minigriser å ha ute (altså, i en stall el.l., ikke inne). Tror ikke jeg får det, men har funnet to til omplassering. Men jeg har noen spørsmål. Kanskje litt rare, men om man ikke spør, får man ikke svar! :)

1) Kan man gå tur med minigris sånn som med hund? Altså, ta på halsbånd eller sele? Isåfall, er det sele/halsbånd som er beregnet på hund man kan bruke?

2) Hvor lenge lever en minigris?

3) Hvilket kraftfôr spiser minigriser? (regner med at de skal ha det) Og hvor masse?

4) Spiser de høy? (tror ikke det, men fint å være sikker)

5) Burde man kastrere/sterilisere?

Også kan de vel få epler og poteter og matrester :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. Jeg har veldig lyst på to minigriser å ha ute (altså, i en stall el.l., ikke inne). Tror ikke jeg får det, men har funnet to til omplassering. Men jeg har noen spørsmål. Kanskje litt rare, men om man ikke spør, får man ikke svar! :)

1) Kan man gå tur med minigris sånn som med hund? Altså, ta på halsbånd eller sele? Isåfall, er det sele/halsbånd som er beregnet på hund man kan bruke?

2) Hvor lenge lever en minigris?

3) Hvilket kraftfôr spiser minigriser? (regner med at de skal ha det) Og hvor masse?

4) Spiser de høy? (tror ikke det, men fint å være sikker)

5) Burde man kastrere/sterilisere?

Også kan de vel få epler og poteter og matrester :wub:

Jeg tror kanskje jeg kan svare på spørsmålene dine.

1) Man kan selvsagt gå tur med en minigris, både med halsbånd og sele. Men det trengs selvsagt tilvenning, både til halsbånd/sele og det å gå tur i bånd. Minigriser går heller ikke så fort, så tålmodighet er en fin ting. Det finnes jo ikke eget griseutstyr, så du må nok velge blant hundeutstyr til grisen(e) og da er det bare å prøve seg frem. Det er veldig vanskelig å finne utstyr til grisen, men vanskelighetsgraden kommer litt an på størrelsen og.

2) Hvor lenge en minigris lever er litt diskutert føler jeg. Noen sier 10-15 år, andre sier 15-20 år og jeg har også hørt alt fra 15-30 år.

3) Matdiskusjoner er det myyye av når det kommer til minigris. Jeg vet det er noen på østlandet som lager sekker beregnet på minigriser, men ellers tror jeg ikke det finnes noe kraftfôr til gris annet enn til slaktergriser.

4) Ja, minigriser spiser høy og det anbefales og gi minigrisen høy.

5) Her også er det mange diskusjoner. Nå vet jeg ikke helt hva folk velger å gjøre med minigriser de har ute/i stall, men skal du ha råne anbefales det på det sterkeste og kastrere de. De aller fleste oppdretterne selger grisungene ferdig kastrerte, hvis ikke lønner det seg å gjøre det så fort grisene er i hus. Når det kommer til purker så er det noen som steriliserer, men de aller aller fleste bruker p-sprøyte. Få gjør ingenting.

Nå kommer det jo litt an på om du velger grisunger eller griser til omplassering og selvsagt hvilket kjønn det er. Det sier seg jo selv egentlig. Også kommer det an på størrelsen om kastrering/sterilisering lar seg gjøre.

EDIT: Ang mat. Griser spiser gjerne absolutt alt de kommer over, og de stopper ikke å spise selv om de har fått nok. En regel er at det som er sunt for et menneske er sunt for en gris. En gris skal ha et sunt og variert kosthold, men de trenger nødvendigvis ikke så store mengder. Griser blir veldig fort feite, noe som som selvsagt ikke er bra. Det er og veldig, veldig vanskelig å slanke en gris.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anette: Takk for link. Denne skal jeg lese i gjennom :)

SD: Tusen takk for gode svar!

1) Ja, å vende de til båndet er en selfølge - ihvertfall for meg =)

2) Da blir det vel omkring 15-20 år, da, tenker jeg :wub:

3) Jeg trodde de skulle ha kraftfôr, jeg. Men på linken Anette kom med, står det at man ikke skal gi det, så..

4) Skal de ha fri tilgang på høy sånn som kaniner? Hvis ikke, hvor mye er anbefalt?

5) De to jeg så på hadde jente og gutte navn, så regner med at ihvertfall den ene er kastrert/sterilisert. Har nok lyst til å kastrere/sterilisere, tenker jeg. Hvis jeg noen gang får lov til å få meg minigris, da.

Det var fint å vite at det som er sunt for mennesker er sunt for grisen. Da vet jeg jo hva jeg skal gi. Noen som vet om det går an å tørke grønt og brød og lage en blanding, så jeg evnt kan ha det stående (brød mugner vel, men før den tid)? Og hvor masse kan de få?

(andre kan også svare på det jeg har spurt om nå) :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hørt noen griseoppdrettere anbefalt å ha fri tilgang til høy ja. Men det lønner seg å søke litt rundt og snakke med forskjellige griseeiere og griseforum. Det er mye å sette seg inn i, en gris krever ganske mye. Og dessverre er det mange griser til omplassering nettopp fordi det ble for krevende. Det er ikke det samme som å ha hund, som mange tror. Det er heller ikke like mye håndtfast informasjon, spesielt ikke her i Norge da gris som kjæledyr er reletivt nytt. Forhør deg også med flere og ikke bare hør på hva en griseeier/oppdretter sier.

Og spør de du skal kjøpe minigris av mange spørsmål, gjerne alt det du lurer på ang minigris og evt den/de minigrisene du skal kjøpe av de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Griser spiser høy, men de liker også veldig veldig godt surfôr! (Silo) Minigriser trenger generelt ikke kraftfôr, da det jo er beregnet på griser som vokser og legger på seg mye, eller som yter mye i forhold til avl og slikt.

Minigriser og griser generelt er svært intelligente, noen mener også at de er mer intelligente enn hunder(blant annet jeg mener det), og relativt lette å trene om du går inn for det, men ikke heelt det samme som hunder.

Ang hvor mye fôr de skal ha, så må du vel nesten bare tilpasse og se. Det kommer an på vekten på grisen, om det er råne eller purke, hvor gammel den er osv. Dette finnes det sikkert info på på internett, men ikke gjør som på det forrige stedet jeg bodde, der fikk grisene alle matrester, + en god del hestekraftfôr, + høy, og de var så overvektige at purka kunne ikke bedøves for å klippe klauvene, hun var så sint at hun måtte bedøves om det skulle gjøres, men så feit at hun ville dø om hun ble bedøvet. Problemet da var at tærne vokste seg for lange, og da gikk hun mindre, og ble enda feitere, og enda sintere. Hadde det ikke godt.

Går du mye tur med grisene, og de har godt med plass å bevege seg på ellers, så behøver du sjelden å få trimmet klauvene deres.(heter det klauver på gris? tær? labber? negler?) Men bør følges opp av dyrlege eller annen egnet person sånn iblant.

Kjente en minigris i haugesund som kunne gå slalom mellom beina, sitte pent, gi labb, rulle rundt, spille død, og andre triks, hun var kjempesøt. Hun 'jobba' i en dyrebutikk som maskot, var sjefen der som eide henne. :wub: Så de er glupe!

Vet ikke om du fikk noe særlig nyttig ut av dette innlegget, men jeg håper det. Lykke til med grisekjøp iallefall! Og, jeg tror jeg ville brukt sele på dem, griser har lett for å smette ut av halsbånd om de vil. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klipp*

Ang hvor mye fôr de skal ha, så må du vel nesten bare tilpasse og se. Det kommer an på vekten på grisen, om det er råne eller purke, hvor gammel den er osv. Dette finnes det sikkert info på på internett, men ikke gjør som på det forrige stedet jeg bodde, der fikk grisene alle matrester, + en god del hestekraftfôr, + høy, og de var så overvektige at purka kunne ikke bedøves for å klippe klauvene, hun var så sint at hun måtte bedøves om det skulle gjøres, men så feit at hun ville dø om hun ble bedøvet. Problemet da var at tærne vokste seg for lange, og da gikk hun mindre, og ble enda feitere, og enda sintere. Hadde det ikke godt.

Går du mye tur med grisene, og de har godt med plass å bevege seg på ellers, så behøver du sjelden å få trimmet klauvene deres.(heter det klauver på gris? tær? labber? negler?) Men bør følges opp av dyrlege eller annen egnet person sånn iblant.

Et veldig viktig poeng!

*klipp* Og, jeg tror jeg ville brukt sele på dem, griser har lett for å smette ut av halsbånd om de vil. :wub:

Forsåvidt veldig enig i det, og tror de fleste bruker det. Men jeg hadde en vond opplevelse med grisen og sele og det var at hun fikk sånn gnagsår av de. Så vi bruker bare halsbånd (men må passe på sånn at hun ikke smetter utav) og så går hun for det meste løs på tur. Men vi er på utkikk etter en sele hun kan bruke..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for utfyllende svar, begge to ! :wub: Da mangler jeg bare det ene spørsmålet:

Noen som vet om det går an å tørke grønt og brød og lage en blanding, så jeg evnt kan ha det stående (brød mugner vel, men før den tid)? Og hvor masse kan de få?

også skal jeg se på griseforum. Men kan også få flere svar, altså. Var ikke det jeg mente! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessverre så kan jeg altfor lite om kost og ernærning. Så jeg vet ikke hvordan det blir med næringsstoffene om man tørker grønt? Jeg vet at enkelte grønnsaker skal helst ikke kokes/stekes for da forsvinner næringsstoffene. En ting til jeg kom på; en gris skal også ha mye fiber pga at de lett får magesår og pga av avføring selvsagt. Hvor mye mat grisen skal ha må tilpasses hvert enkelt individ. Noe Roya87 gikk mer innpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, jeg mener å gi dette + friskt grønt altså. Men om morgenen, f.eks. Hvis jeg ikke har noe der de bor, da. Så må de jo få litt mat. Og hvis jeg glemmer å ta med ned noe. Jeg har veldig dårlig tid om morgenen.

Om jeg skal få meg minigris (tror ikke at jeg får det, men vil kunne litt om de før jeg evnt får det...), så må de bo i hagen. Der har vi et utehus. Da tenkte jeg å kaste ut det som er der (moahahaha) og la de få bo der med en inngjerding rundt. Ettersom de skal ha høy, så kan jeg bare hente høy til kaninene nede der, istedenfor å kjøpe sånn mindre pakker :wub:

Det jeg har tenkt til da, ang fôret. Er å kanskje bare gi dem halvparten (eller noe) av utehuset, også ha høy og grønnsaker osv (og evnt tørkede grønnsaker + brød om det er ok å gi dem) i innerste del. Er jeg smart eller er jeg smart?? Neida :rolleyes:

Men kan de grave seg ut i innhegning? For da må jeg jo legge netting under bakken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehm, vel. Først og fremst, skal du ha dyr så må du faktisk ta deg tid til de. Spesielt å gi de de mat, og spesielt gi griser mat. Har du dårlig tid og glemmer det, så jaja da må du nesten bare ta deg tid til å hente det.

Hvis du skal ha minigris ute, så må de jo ha et utehus som stenger ut sol, vind og regn. Om vinteren skal de ha varmelampe.

Jeg tror heller ikke det er en så smart idè å la de ha fri tilgang til mat. Du som eier må kanskje heller begrense matinntaket deres, og du må for all del ta deg tid til de. Det gjelder både fôring, stell (f.eks klover), rengjøring, veterinær (vaksiner er veldig viktig) oppdragelse, ettersyn osv. Du kan ikke velge den lette løsningen ved å ha halve delen av uthuset full av mat, dette spiser de opp på null komma niks. Griser mangler den delen i hjernen som sier når de er mett, så de spiser hele tiden om de har mulighet. Samt at de spiser mye gress og det som er å funne rundt om. De får og noe næring gjennom å grave i jorda. Så om sommeren kan de ha behov for mindre mat enn vinteren. Dette er veldig individuelt, og det er du som må følge med på dette. Griser blir lett overvektige, noe som går utover de tynne beina deres, levealder og helsa generelt. En tykk gris er vanskelig å slanke.

En gris krever så enormt mye synes jeg, mye, mye, mye mer enn en hund eller kanin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo tid til grisen. Jeg har kjempe masse tid etter skolen. Men før skolen har jeg ikke så mye tid. Det er vel vanlig?

Og jeg mente jo selfølgelig å stenge av der fôret evnt skal stå. Mente jo ikke at de bare kunne få gå dit når de ville :) Det går så masse timer med data, som jeg heller kunne ha brukt på grisene, så :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
Jeg har jo tid til grisen. Jeg har kjempe masse tid etter skolen. Men før skolen har jeg ikke så mye tid. Det er vel vanlig?

Og jeg mente jo selfølgelig å stenge av der fôret evnt skal stå. Mente jo ikke at de bare kunne få gå dit når de ville :P Det går så masse timer med data, som jeg heller kunne ha brukt på grisene, så :P

Men har ikke du nesten nettopp fått Eira da? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mengden og hva en forer kan variere med årstidene, men hovedsakelig rå grønsaker. F.eks om sommeren spiser de kanskje gress og røtter ute, og da trenger de ikke så mye mat utenom som ellers. Du vil jo også se på magen hvor om den er for stor eller for liten, det gir deg en pekepinn på hvor mye mat du burde gi den. Kraftfor kan bli litt sterkt for magen, dessuten så vokser de fortere så du kan heller gi vitaminer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...
Guest LeenaM

Har ikke sett svarene før nå, jeg... :whistle:

Men har ikke du nesten nettopp fått Eira da? :)

Har ikke hatt Eira så lenge nei, men hun er ikke bare min. Det er mest moren min som går tur med hun, og faren min som lærer henne mest triks og slikt. Men selvsagt trener og leker jeg også med hun. Har god tid til et eller to dyr til.

Takk for svar! :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først,en viktig ting.:Ikke alle minigriser blir MINI som voksne :) Jeg har bare kjent en, men han veide nok ca70 kilo som voksen og han var ikke feit. Størrelse omtrent som en stor bernersennen,bare lengre.Han bodde inne med fri tilgang til ute område,egen seng og eget rom,men var mest i stua sammen med folk.Hatet å være alene og åpnet alle dører hvis man ikke passet på.Hadde solid matforsvar og likte ikke fremmede. Levde nesten 12år og tomrommet ble stort men livet til eierne mye lettere når han døde.Herlige store lille Oskar som elsket peppermynte pastiller ;) Tenk deg godt om før du skaffer deg minigris,mye mer jobb enn med hund var mitt inntrykk.Og hvordan omplassere noe så stort og hissig hvis man går lei...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...