Gå til innhold
Hundesonen.no

Kul over den ene spenen


Benedicte

Recommended Posts

Skrevet

Oppdaget i dag at Cita har en kul, på størrelse med en liten klinkekule, over den nest bakerste spenen. Hva kan det være? Jeg blir litt bekymret her...

Kulen er ganske hard, men det virker ikke som om hun får vondt når jeg prøver å klemme på den.

Om det er av betydning så er hun ikke sterilisert, hadde løpetid sist rundt juli og venter det ikke igjen før på nyåret.

bilde176.jpg

bilde175.jpg

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Oppdaget i dag at Cita har en kul, på størrelse med en liten klinkekule, over den nest bakerste spenen. Hva kan det være? Jeg blir litt bekymret her...

Kulen er ganske hard, men det virker ikke som om hun får vondt når jeg prøver å klemme på den.

Om det er av betydning så er hun ikke sterilisert, hadde løpetid sist rundt juli og venter det ikke igjen før på nyåret.

bilde176.jpg

bilde175.jpg

Det er jo mye kjertler og slikt i en pupp som kan variere litt i størrelse. De fleste bekymringer her i verden blir det ikke noen katastrofe av, men jeg ville jo absolutt ha fått dette sjekket ut så fort som mulig.

Skrevet

Dette oppdaget jeg også på min tispe i går, satt med henne på fanget og kjente en slik kule en av "puppene" hennes.. den var helt hard og rund i kantene. ( ikke knudrete) dyrelegen min sa oftets de knudrete/ru kuler man skal være ekstra ops på..

Men skal også ta min til en skjekk for sikkerhets skyld...

Skrevet

En slik kul fant jeg på hunden til mamma og pappa, Geisha, i 2005. Veterinæren mente at det var bryst bettelese pga inbildt svangerskap og det bli ikke gjort noe annet enn å gi Geisha medisiner.

Nå i dag, nesten 4 år etter, har hun fått konstatert jur kreft med ganske stor spredning. Nå er et ikke noe å gjøre, for det har spredd seg så mye at om noen av dem fjernes, vil de komme tilbake innen kort tid. Geisha er 9 år nå, hun har ikke vondt, men kulene begynner å bli et problem for henne. Hun er blanding av Labrador, Flatcoat, Rottweiler og schæfer. Anbefaler å få alt av kuler som blir merket på hunder sjekket opp av den dyktig veterinær, så ikke andre tråkker i rottefella slik vi gjorde :):wub: .

Det MÅ jo ikke være noe farlig, men er jo best å få det bekreftet av en veterinær?! :)

Skrevet
Nå ble jeg skremt her, hva om veterinæren bare mener det er en betennelse, men det egentlig er noe mer? Jeg kan jo få en slik veterinær jeg også.

Ta henne med til en skikkelig veterinærklinikk du.. Stoler du ikke på din lokale vetrinær, så hadde jeg tatt turen til en annerkjent klinikk når det gjelder en såpass "alvorlig" ting.. Her jeg bor så drar jeg til den lokale vetrinæren om jeg bare skal ha vaksine, ta en blodprøve osv, men jeg reiser til nabobyen eller til jeløya i Moss om det er noe mere alvorlige ting :)

Lykke til.. Får håpe det bare er en bagatell...

Skrevet
En slik kul fant jeg på hunden til mamma og pappa, Geisha, i 2005. Veterinæren mente at det var bryst bettelese pga inbildt svangerskap og det bli ikke gjort noe annet enn å gi Geisha medisiner.

Nå i dag, nesten 4 år etter, har hun fått konstatert jur kreft med ganske stor spredning. Nå er et ikke noe å gjøre, for det har spredd seg så mye at om noen av dem fjernes, vil de komme tilbake innen kort tid. Geisha er 9 år nå, hun har ikke vondt, men kulene begynner å bli et problem for henne. Hun er blanding av Labrador, Flatcoat, Rottweiler og schæfer. Anbefaler å få alt av kuler som blir merket på hunder sjekket opp av den dyktig veterinær, så ikke andre tråkker i rottefella slik vi gjorde :P:) .

Det MÅ jo ikke være noe farlig, men er jo best å få det bekreftet av en veterinær?! ;)

Sorry, men om det tar nesten fire år fra man oppdager en kul i juret til man får konstatert at det er jusvulst, så er det neppe snakk om ondarta svulst, så hvorfor du skremmer stakkars labbis her, er jeg ikke helt sikker på. Så lang tid tar det neppe for kreft å utvikle seg, så antageligvis så var det ikke særlig farlig for nesten fire år siden - selv om det har utvikla seg til å være det nå. Det blir omtrent som celleforandringer i livmor hos kvinner, det ER ikke kreft, selv om det KAN bli det, og det er ihvertfall IKKE noen dødsdom :rolleyes:

Nei, labbis, du trenger nok ikke å få noia helt enda. Ta med Cita til veterinær og få det sjekket. Det kan være en fettkul, det kan være en hoven kjertel, og OM det er svulst, så kan den være både godartet og ondartet, det er omtrent 50/50 % sjanse for det er godartet/ondartet - og bare for å hive inn et alternativ til, så kan det være flåttbitt eller annet insektbitt/stikk.

OM det er det verste alternativet, altså ondartet jursvulst, så kan du få hjelp her. Det trenger heller ikke å være noen dødsdom, i og med at du oppdager det så tidlig.

Skrevet

Takk 2ne, du fikk meg til å føle meg bedre før veterinærbesøket i dag ;)

Desverre viste det seg at hun hadde to små svulster, den ene på størrelse med et riskorn og den andre er "klinkekulen" jeg nevnte. Hun skal inn til operasjon neste tirsdag og fjerne hele det bakre juret. Veterinæren sa det var 60% sjanse for at den var ondartet, så jeg får bare krysse fingrene. Hun kjente på lymfene (?) og sa at hun ikke kunne kjenne noe der. Altså, selv om den kanskje er ondartet, så kan det hende det ikke har spredd seg og at vi får fjernet alt.

Nå lurer jeg på hvordan jeg skal klare å holde ut til neste uke :)

Skrevet

Unnskyld meg, men hvem har sagt at jeg skrev det jeg skrev for å skremme labbis? :)

Men det er jo greit, jeg kan slutte å skrive om mine erfaringer jeg, hvis det er så skremmene :D

Skrevet
Unnskyld meg, men hvem har sagt at jeg skrev det jeg skrev for å skremme labbis? :)

Men det er jo greit, jeg kan slutte å skrive om mine erfaringer jeg, hvis det er så skremmene :D

Det er faktisk utrolig skremmende, man går jo og forestiller seg at det værste kan skje, da er det selvsagt best å bare få høre positive historier. Men på den annen side må man jo være realistiske og forstå at det kan gå begge veier.

...Selv om jeg i dag bare prøver å fokusere på at det er store sjanser for at det går bra.

Skrevet

Leit å høre at det var kreft, Benedicte. Vi krysser fingrene for at det godartet, og er glade for at det ble oppdaget så tidlig.

Unnskyld meg, men hvem har sagt at jeg skrev det jeg skrev for å skremme labbis? :)

Men det er jo greit, jeg kan slutte å skrive om mine erfaringer jeg, hvis det er så skremmene :D

Bare for å ha spurt - hva skjedde med den kulen veterinæren ga dere betennelsesdempende for? Ble den borte, eller gikk dere og så på en kul som vokste seg større og større i nesten fire år før dere fant ut at det kunne være lurt å gjøre noe med den?

Og nei, jeg spør ikke for å være slem eller frekk. Om kulen ble borte, så har den neppe noe med kreft å gjøre, for som kjent så kurerer man ikke kreft med penicilin eller antibiotika - og da har det ingen sammenheng med hva tråden her handler om - betente jur blir ikke automatisk til kreft noen år senere.. Om kulen ikke ble borte, så var den sannsynligvis godartet om dere ikke følte det var noe behov for å gjøre noe med den på nesten fire år - så vidt jeg veit så vokser ondarta svulster fortere enn godarta. Var den ondarta, så var dere jo heldige, som fikk beholde en hund med ubehandla ondarta kreft i nesten FIRE år etter at kreften ble oppdaget. Så om du skal fortelle om erfaringer, så er det jo fint om det har noen form for sammenheng med tråden, syns du ikke?

Skrevet
Bare for å ha spurt - hva skjedde med den kulen veterinæren ga dere betennelsesdempende for? Ble den borte, eller gikk dere og så på en kul som vokste seg større og større i nesten fire år før dere fant ut at det kunne være lurt å gjøre noe med den?

Hevelsen gikk ned, selve kulen ble aldri borte, Hvorfor den ikke ble fjerna ? Det får du spørre foreldra mine om, det er dems hund. Skal du ha tlf nr kanskje?

Trodde det var ganske naturlig å foretelle om sin erfaring med kuler på hunden, når tråden faktisk handlet om et funn av en kul på hunden sin??!

Og hun har forresten ikke ondartet kreft, da tror jeg ikke hu hadde levd i dag.

Skrevet
hevelsen gikk ned, selve kulen ble aldri borte, Hvorfor den ikke ble fjerna ? Det får du spørre foreldra mine om, det er dems hund. Skal du ha tlf nr kanskje?

Trodde det var ganske naturlig å foretelle om sin erfaring med kuler på hunden, når tråden faktisk handlet om et funn av en kul på hunden sin??!

Du skjønner ikke poenget mitt.. Det er ganske uvanlig for hunder å leve i nesten fire år med ubehandla ondarta kreft i kroppen (det er så vidt jeg veit ganske uvanlig for folk og - om de skal holde seg nogenlunde klinisk friske..) Ergo blir det å skremme labbis ja, når du mener at det er relevant for diskusjonen å fortelle om en hund som dør av kreft nesten fire år etter at man oppdaget en kul.

Skrevet

Mulig jeg ikke forstår hva du mener .. jeg er nok av dem dumme sorten... :D

Og hunden det er snakk om er ikke død, ikke har den fått noen døds dom. Veterinæren har sagt at så lenge kulene ikke plager henne mye, så kan hun fint lever 2-4 år til. Den lever i bestevelgående, er atktiv, leken og glad.

Det jeg skulle formidle til labbis var at uansett hvor stor/liten, hva slags fasong eller hvor på hundens kropp man finner en kul -....Så bør man uansett få en dyktig veterinær til å se på det. At hun/dere ser på det som et skremsel var jo ikke meningen da.... Men man kan jo ikke forvente at det bare kommer solskinnhistorier, når man f.eks skriver en tråd på et forum :P:)

Skrevet
Mulig jeg ikke forstår hva du mener .. jeg er nok av dem dumme sorten... :D

Og hunden det er snakk om er ikke død, ikke har den fått noen døds dom. Veterinæren har sagt at så lenge kulene ikke plager henne mye, så kan hun fint lever 2-4 år til. Den lever i bestevelgående, er atktiv, leken og glad.

Det jeg skulle formidle til labbis var at uansett hvor stor/liten, hva slags fasong eller hvor på hundens kropp man finner en kul -....Så bør man uansett få en dyktig veterinær til å se på det. At hun/dere ser på det som et skremsel var jo ikke meningen da.... Men man kan jo ikke forvente at det bare kommer solskinnhistorier, når man f.eks skriver en tråd på et forum :P:)

Nei, men akkurat når det gjelder sykdommer så kan man være litt tilbakeholden med skremmehistorier før man vet hva diagnosen til hunden er, såpass empati kan man ha til hundeeier selvom man er på et forum, det kalles sosialeantenner :P

Skrevet

Vel da er de knekt :) . Jeg synes nå det hadde vært værre om jeg hadde skrevet at hunden f.eks var død ... Men jeg tåler å høre sånt selv.. Men det er vel ikke alle som er like tykkhudet som meg ..

Skrevet
Nei, men akkurat når det gjelder sykdommer så kan man være litt tilbakeholden med skremmehistorier før man vet hva diagnosen til hunden er, såpass empati kan man ha til hundeeier selvom man er på et forum, det kalles sosialeantenner :)

Ja, hadde tenkt å svare på den kommentaren selv, men visste ikke helt hva jeg skulle si.

Hadde det vært din hund som var syk, Yatzy, så hadde du nok ikke ønsket å få høre historier om det værste som kan skje. Jeg blir jo redd det skal skje min hund og, og det er jo fortsatt lenge til jeg får noe skikkelig svar (2 uker ca, vet ikke hvor lang tid det tar før jeg får svar på svulstene).

Mamma var så "dum" i dag og sa at hvis Cita fikk kreft, og det bare kom flere og flere klumper..... Ja, lengre kom hun ikke, for da slengte jeg på røret.

Skrevet

Min hund har alt vært syk, hun måtte opereres. Var mange som sa mye negative ting, f.eks at hunder har dø av å sette fast ting i magen, at de kunne dø etter operasjonen, at hun kunne dø av medisinene, at såret kunne spjære osv osv. Klart jeg ble skeptisk, men ikke redd. Jatzy lever ennå hu frisk, rask å sprek som ei fele :) .

Skrevet
Mamma var så "dum" i dag og sa at hvis Cita fikk kreft, og det bare kom flere og flere klumper..... Ja, lengre kom hun ikke, for da slengte jeg på røret.

Prognosene for jursvulst/kreft er vel rimelig god når dere oppdager det så tidlig som nå :) Du får prøve å se positivt på det, og overse alle negative kommentarer en stund fremover. Det burde ikke være nødvendig å tenke på hva og hvis om at helt enda, det for holde med å grue seg til operasjonen til uka!

Skrevet

Kan komme med solskinnshistorie ang. kreft jeg. Min Rexie fikk en kul på skuldra da hun var 7 år - den kom veldig fort, og var plommestor omtrent - vet. ville ikke fjerne den, men jeg insistertete. Så kulen ble fjernet og sendt til test - det viste seg å være en sinna form for kreft (det som tilsvarer føflekk kreft hos mennesker). Vi fikk beskjed om at det var 80% spredningsrate, selv om kulen ble fjerna fort, og vi måtte regne med at bikkja var død innen to år. Rexie levde i 5 år til og ble avlivet av en kombinasjon av kreft i buken, voksende hjerte og alderdom - altså overhodet ikke noen sammenheng med diagnosen hun fikk som 7åring. :)

Skrevet

Vi krysser fingrene for at det ikke er ondartet, eventuelt at det ikke har spredd seg :) Cita blir nok helt frisk og fin igjen!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...