Gå til innhold
Hundesonen.no

Kul over den ene spenen


Benedicte

Recommended Posts

Skrevet

Oppdaget i dag at Cita har en kul, på størrelse med en liten klinkekule, over den nest bakerste spenen. Hva kan det være? Jeg blir litt bekymret her...

Kulen er ganske hard, men det virker ikke som om hun får vondt når jeg prøver å klemme på den.

Om det er av betydning så er hun ikke sterilisert, hadde løpetid sist rundt juli og venter det ikke igjen før på nyåret.

bilde176.jpg

bilde175.jpg

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
Oppdaget i dag at Cita har en kul, på størrelse med en liten klinkekule, over den nest bakerste spenen. Hva kan det være? Jeg blir litt bekymret her...

Kulen er ganske hard, men det virker ikke som om hun får vondt når jeg prøver å klemme på den.

Om det er av betydning så er hun ikke sterilisert, hadde løpetid sist rundt juli og venter det ikke igjen før på nyåret.

bilde176.jpg

bilde175.jpg

Det er jo mye kjertler og slikt i en pupp som kan variere litt i størrelse. De fleste bekymringer her i verden blir det ikke noen katastrofe av, men jeg ville jo absolutt ha fått dette sjekket ut så fort som mulig.

Skrevet

Dette oppdaget jeg også på min tispe i går, satt med henne på fanget og kjente en slik kule en av "puppene" hennes.. den var helt hard og rund i kantene. ( ikke knudrete) dyrelegen min sa oftets de knudrete/ru kuler man skal være ekstra ops på..

Men skal også ta min til en skjekk for sikkerhets skyld...

Skrevet

En slik kul fant jeg på hunden til mamma og pappa, Geisha, i 2005. Veterinæren mente at det var bryst bettelese pga inbildt svangerskap og det bli ikke gjort noe annet enn å gi Geisha medisiner.

Nå i dag, nesten 4 år etter, har hun fått konstatert jur kreft med ganske stor spredning. Nå er et ikke noe å gjøre, for det har spredd seg så mye at om noen av dem fjernes, vil de komme tilbake innen kort tid. Geisha er 9 år nå, hun har ikke vondt, men kulene begynner å bli et problem for henne. Hun er blanding av Labrador, Flatcoat, Rottweiler og schæfer. Anbefaler å få alt av kuler som blir merket på hunder sjekket opp av den dyktig veterinær, så ikke andre tråkker i rottefella slik vi gjorde :):wub: .

Det MÅ jo ikke være noe farlig, men er jo best å få det bekreftet av en veterinær?! :)

Skrevet
Nå ble jeg skremt her, hva om veterinæren bare mener det er en betennelse, men det egentlig er noe mer? Jeg kan jo få en slik veterinær jeg også.

Ta henne med til en skikkelig veterinærklinikk du.. Stoler du ikke på din lokale vetrinær, så hadde jeg tatt turen til en annerkjent klinikk når det gjelder en såpass "alvorlig" ting.. Her jeg bor så drar jeg til den lokale vetrinæren om jeg bare skal ha vaksine, ta en blodprøve osv, men jeg reiser til nabobyen eller til jeløya i Moss om det er noe mere alvorlige ting :)

Lykke til.. Får håpe det bare er en bagatell...

Skrevet
En slik kul fant jeg på hunden til mamma og pappa, Geisha, i 2005. Veterinæren mente at det var bryst bettelese pga inbildt svangerskap og det bli ikke gjort noe annet enn å gi Geisha medisiner.

Nå i dag, nesten 4 år etter, har hun fått konstatert jur kreft med ganske stor spredning. Nå er et ikke noe å gjøre, for det har spredd seg så mye at om noen av dem fjernes, vil de komme tilbake innen kort tid. Geisha er 9 år nå, hun har ikke vondt, men kulene begynner å bli et problem for henne. Hun er blanding av Labrador, Flatcoat, Rottweiler og schæfer. Anbefaler å få alt av kuler som blir merket på hunder sjekket opp av den dyktig veterinær, så ikke andre tråkker i rottefella slik vi gjorde :P:) .

Det MÅ jo ikke være noe farlig, men er jo best å få det bekreftet av en veterinær?! ;)

Sorry, men om det tar nesten fire år fra man oppdager en kul i juret til man får konstatert at det er jusvulst, så er det neppe snakk om ondarta svulst, så hvorfor du skremmer stakkars labbis her, er jeg ikke helt sikker på. Så lang tid tar det neppe for kreft å utvikle seg, så antageligvis så var det ikke særlig farlig for nesten fire år siden - selv om det har utvikla seg til å være det nå. Det blir omtrent som celleforandringer i livmor hos kvinner, det ER ikke kreft, selv om det KAN bli det, og det er ihvertfall IKKE noen dødsdom :rolleyes:

Nei, labbis, du trenger nok ikke å få noia helt enda. Ta med Cita til veterinær og få det sjekket. Det kan være en fettkul, det kan være en hoven kjertel, og OM det er svulst, så kan den være både godartet og ondartet, det er omtrent 50/50 % sjanse for det er godartet/ondartet - og bare for å hive inn et alternativ til, så kan det være flåttbitt eller annet insektbitt/stikk.

OM det er det verste alternativet, altså ondartet jursvulst, så kan du få hjelp her. Det trenger heller ikke å være noen dødsdom, i og med at du oppdager det så tidlig.

Skrevet

Takk 2ne, du fikk meg til å føle meg bedre før veterinærbesøket i dag ;)

Desverre viste det seg at hun hadde to små svulster, den ene på størrelse med et riskorn og den andre er "klinkekulen" jeg nevnte. Hun skal inn til operasjon neste tirsdag og fjerne hele det bakre juret. Veterinæren sa det var 60% sjanse for at den var ondartet, så jeg får bare krysse fingrene. Hun kjente på lymfene (?) og sa at hun ikke kunne kjenne noe der. Altså, selv om den kanskje er ondartet, så kan det hende det ikke har spredd seg og at vi får fjernet alt.

Nå lurer jeg på hvordan jeg skal klare å holde ut til neste uke :)

Skrevet

Unnskyld meg, men hvem har sagt at jeg skrev det jeg skrev for å skremme labbis? :)

Men det er jo greit, jeg kan slutte å skrive om mine erfaringer jeg, hvis det er så skremmene :D

Skrevet
Unnskyld meg, men hvem har sagt at jeg skrev det jeg skrev for å skremme labbis? :)

Men det er jo greit, jeg kan slutte å skrive om mine erfaringer jeg, hvis det er så skremmene :D

Det er faktisk utrolig skremmende, man går jo og forestiller seg at det værste kan skje, da er det selvsagt best å bare få høre positive historier. Men på den annen side må man jo være realistiske og forstå at det kan gå begge veier.

...Selv om jeg i dag bare prøver å fokusere på at det er store sjanser for at det går bra.

Skrevet

Leit å høre at det var kreft, Benedicte. Vi krysser fingrene for at det godartet, og er glade for at det ble oppdaget så tidlig.

Unnskyld meg, men hvem har sagt at jeg skrev det jeg skrev for å skremme labbis? :)

Men det er jo greit, jeg kan slutte å skrive om mine erfaringer jeg, hvis det er så skremmene :D

Bare for å ha spurt - hva skjedde med den kulen veterinæren ga dere betennelsesdempende for? Ble den borte, eller gikk dere og så på en kul som vokste seg større og større i nesten fire år før dere fant ut at det kunne være lurt å gjøre noe med den?

Og nei, jeg spør ikke for å være slem eller frekk. Om kulen ble borte, så har den neppe noe med kreft å gjøre, for som kjent så kurerer man ikke kreft med penicilin eller antibiotika - og da har det ingen sammenheng med hva tråden her handler om - betente jur blir ikke automatisk til kreft noen år senere.. Om kulen ikke ble borte, så var den sannsynligvis godartet om dere ikke følte det var noe behov for å gjøre noe med den på nesten fire år - så vidt jeg veit så vokser ondarta svulster fortere enn godarta. Var den ondarta, så var dere jo heldige, som fikk beholde en hund med ubehandla ondarta kreft i nesten FIRE år etter at kreften ble oppdaget. Så om du skal fortelle om erfaringer, så er det jo fint om det har noen form for sammenheng med tråden, syns du ikke?

Skrevet
Bare for å ha spurt - hva skjedde med den kulen veterinæren ga dere betennelsesdempende for? Ble den borte, eller gikk dere og så på en kul som vokste seg større og større i nesten fire år før dere fant ut at det kunne være lurt å gjøre noe med den?

Hevelsen gikk ned, selve kulen ble aldri borte, Hvorfor den ikke ble fjerna ? Det får du spørre foreldra mine om, det er dems hund. Skal du ha tlf nr kanskje?

Trodde det var ganske naturlig å foretelle om sin erfaring med kuler på hunden, når tråden faktisk handlet om et funn av en kul på hunden sin??!

Og hun har forresten ikke ondartet kreft, da tror jeg ikke hu hadde levd i dag.

Skrevet
hevelsen gikk ned, selve kulen ble aldri borte, Hvorfor den ikke ble fjerna ? Det får du spørre foreldra mine om, det er dems hund. Skal du ha tlf nr kanskje?

Trodde det var ganske naturlig å foretelle om sin erfaring med kuler på hunden, når tråden faktisk handlet om et funn av en kul på hunden sin??!

Du skjønner ikke poenget mitt.. Det er ganske uvanlig for hunder å leve i nesten fire år med ubehandla ondarta kreft i kroppen (det er så vidt jeg veit ganske uvanlig for folk og - om de skal holde seg nogenlunde klinisk friske..) Ergo blir det å skremme labbis ja, når du mener at det er relevant for diskusjonen å fortelle om en hund som dør av kreft nesten fire år etter at man oppdaget en kul.

Skrevet

Mulig jeg ikke forstår hva du mener .. jeg er nok av dem dumme sorten... :D

Og hunden det er snakk om er ikke død, ikke har den fått noen døds dom. Veterinæren har sagt at så lenge kulene ikke plager henne mye, så kan hun fint lever 2-4 år til. Den lever i bestevelgående, er atktiv, leken og glad.

Det jeg skulle formidle til labbis var at uansett hvor stor/liten, hva slags fasong eller hvor på hundens kropp man finner en kul -....Så bør man uansett få en dyktig veterinær til å se på det. At hun/dere ser på det som et skremsel var jo ikke meningen da.... Men man kan jo ikke forvente at det bare kommer solskinnhistorier, når man f.eks skriver en tråd på et forum :P:)

Skrevet
Mulig jeg ikke forstår hva du mener .. jeg er nok av dem dumme sorten... :D

Og hunden det er snakk om er ikke død, ikke har den fått noen døds dom. Veterinæren har sagt at så lenge kulene ikke plager henne mye, så kan hun fint lever 2-4 år til. Den lever i bestevelgående, er atktiv, leken og glad.

Det jeg skulle formidle til labbis var at uansett hvor stor/liten, hva slags fasong eller hvor på hundens kropp man finner en kul -....Så bør man uansett få en dyktig veterinær til å se på det. At hun/dere ser på det som et skremsel var jo ikke meningen da.... Men man kan jo ikke forvente at det bare kommer solskinnhistorier, når man f.eks skriver en tråd på et forum :P:)

Nei, men akkurat når det gjelder sykdommer så kan man være litt tilbakeholden med skremmehistorier før man vet hva diagnosen til hunden er, såpass empati kan man ha til hundeeier selvom man er på et forum, det kalles sosialeantenner :P

Skrevet

Vel da er de knekt :) . Jeg synes nå det hadde vært værre om jeg hadde skrevet at hunden f.eks var død ... Men jeg tåler å høre sånt selv.. Men det er vel ikke alle som er like tykkhudet som meg ..

Skrevet
Nei, men akkurat når det gjelder sykdommer så kan man være litt tilbakeholden med skremmehistorier før man vet hva diagnosen til hunden er, såpass empati kan man ha til hundeeier selvom man er på et forum, det kalles sosialeantenner :)

Ja, hadde tenkt å svare på den kommentaren selv, men visste ikke helt hva jeg skulle si.

Hadde det vært din hund som var syk, Yatzy, så hadde du nok ikke ønsket å få høre historier om det værste som kan skje. Jeg blir jo redd det skal skje min hund og, og det er jo fortsatt lenge til jeg får noe skikkelig svar (2 uker ca, vet ikke hvor lang tid det tar før jeg får svar på svulstene).

Mamma var så "dum" i dag og sa at hvis Cita fikk kreft, og det bare kom flere og flere klumper..... Ja, lengre kom hun ikke, for da slengte jeg på røret.

Skrevet

Min hund har alt vært syk, hun måtte opereres. Var mange som sa mye negative ting, f.eks at hunder har dø av å sette fast ting i magen, at de kunne dø etter operasjonen, at hun kunne dø av medisinene, at såret kunne spjære osv osv. Klart jeg ble skeptisk, men ikke redd. Jatzy lever ennå hu frisk, rask å sprek som ei fele :) .

Skrevet
Mamma var så "dum" i dag og sa at hvis Cita fikk kreft, og det bare kom flere og flere klumper..... Ja, lengre kom hun ikke, for da slengte jeg på røret.

Prognosene for jursvulst/kreft er vel rimelig god når dere oppdager det så tidlig som nå :) Du får prøve å se positivt på det, og overse alle negative kommentarer en stund fremover. Det burde ikke være nødvendig å tenke på hva og hvis om at helt enda, det for holde med å grue seg til operasjonen til uka!

Skrevet

Kan komme med solskinnshistorie ang. kreft jeg. Min Rexie fikk en kul på skuldra da hun var 7 år - den kom veldig fort, og var plommestor omtrent - vet. ville ikke fjerne den, men jeg insistertete. Så kulen ble fjernet og sendt til test - det viste seg å være en sinna form for kreft (det som tilsvarer føflekk kreft hos mennesker). Vi fikk beskjed om at det var 80% spredningsrate, selv om kulen ble fjerna fort, og vi måtte regne med at bikkja var død innen to år. Rexie levde i 5 år til og ble avlivet av en kombinasjon av kreft i buken, voksende hjerte og alderdom - altså overhodet ikke noen sammenheng med diagnosen hun fikk som 7åring. :)

Skrevet

Vi krysser fingrene for at det ikke er ondartet, eventuelt at det ikke har spredd seg :) Cita blir nok helt frisk og fin igjen!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...