Gå til innhold
Hundesonen.no

Kul over den ene spenen


Benedicte

Recommended Posts

Oppdaget i dag at Cita har en kul, på størrelse med en liten klinkekule, over den nest bakerste spenen. Hva kan det være? Jeg blir litt bekymret her...

Kulen er ganske hard, men det virker ikke som om hun får vondt når jeg prøver å klemme på den.

Om det er av betydning så er hun ikke sterilisert, hadde løpetid sist rundt juli og venter det ikke igjen før på nyåret.

bilde176.jpg

bilde175.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar
Oppdaget i dag at Cita har en kul, på størrelse med en liten klinkekule, over den nest bakerste spenen. Hva kan det være? Jeg blir litt bekymret her...

Kulen er ganske hard, men det virker ikke som om hun får vondt når jeg prøver å klemme på den.

Om det er av betydning så er hun ikke sterilisert, hadde løpetid sist rundt juli og venter det ikke igjen før på nyåret.

bilde176.jpg

bilde175.jpg

Det er jo mye kjertler og slikt i en pupp som kan variere litt i størrelse. De fleste bekymringer her i verden blir det ikke noen katastrofe av, men jeg ville jo absolutt ha fått dette sjekket ut så fort som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette oppdaget jeg også på min tispe i går, satt med henne på fanget og kjente en slik kule en av "puppene" hennes.. den var helt hard og rund i kantene. ( ikke knudrete) dyrelegen min sa oftets de knudrete/ru kuler man skal være ekstra ops på..

Men skal også ta min til en skjekk for sikkerhets skyld...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En slik kul fant jeg på hunden til mamma og pappa, Geisha, i 2005. Veterinæren mente at det var bryst bettelese pga inbildt svangerskap og det bli ikke gjort noe annet enn å gi Geisha medisiner.

Nå i dag, nesten 4 år etter, har hun fått konstatert jur kreft med ganske stor spredning. Nå er et ikke noe å gjøre, for det har spredd seg så mye at om noen av dem fjernes, vil de komme tilbake innen kort tid. Geisha er 9 år nå, hun har ikke vondt, men kulene begynner å bli et problem for henne. Hun er blanding av Labrador, Flatcoat, Rottweiler og schæfer. Anbefaler å få alt av kuler som blir merket på hunder sjekket opp av den dyktig veterinær, så ikke andre tråkker i rottefella slik vi gjorde :):wub: .

Det MÅ jo ikke være noe farlig, men er jo best å få det bekreftet av en veterinær?! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ble jeg skremt her, hva om veterinæren bare mener det er en betennelse, men det egentlig er noe mer? Jeg kan jo få en slik veterinær jeg også.

Ta henne med til en skikkelig veterinærklinikk du.. Stoler du ikke på din lokale vetrinær, så hadde jeg tatt turen til en annerkjent klinikk når det gjelder en såpass "alvorlig" ting.. Her jeg bor så drar jeg til den lokale vetrinæren om jeg bare skal ha vaksine, ta en blodprøve osv, men jeg reiser til nabobyen eller til jeløya i Moss om det er noe mere alvorlige ting :)

Lykke til.. Får håpe det bare er en bagatell...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En slik kul fant jeg på hunden til mamma og pappa, Geisha, i 2005. Veterinæren mente at det var bryst bettelese pga inbildt svangerskap og det bli ikke gjort noe annet enn å gi Geisha medisiner.

Nå i dag, nesten 4 år etter, har hun fått konstatert jur kreft med ganske stor spredning. Nå er et ikke noe å gjøre, for det har spredd seg så mye at om noen av dem fjernes, vil de komme tilbake innen kort tid. Geisha er 9 år nå, hun har ikke vondt, men kulene begynner å bli et problem for henne. Hun er blanding av Labrador, Flatcoat, Rottweiler og schæfer. Anbefaler å få alt av kuler som blir merket på hunder sjekket opp av den dyktig veterinær, så ikke andre tråkker i rottefella slik vi gjorde :P:) .

Det MÅ jo ikke være noe farlig, men er jo best å få det bekreftet av en veterinær?! ;)

Sorry, men om det tar nesten fire år fra man oppdager en kul i juret til man får konstatert at det er jusvulst, så er det neppe snakk om ondarta svulst, så hvorfor du skremmer stakkars labbis her, er jeg ikke helt sikker på. Så lang tid tar det neppe for kreft å utvikle seg, så antageligvis så var det ikke særlig farlig for nesten fire år siden - selv om det har utvikla seg til å være det nå. Det blir omtrent som celleforandringer i livmor hos kvinner, det ER ikke kreft, selv om det KAN bli det, og det er ihvertfall IKKE noen dødsdom :rolleyes:

Nei, labbis, du trenger nok ikke å få noia helt enda. Ta med Cita til veterinær og få det sjekket. Det kan være en fettkul, det kan være en hoven kjertel, og OM det er svulst, så kan den være både godartet og ondartet, det er omtrent 50/50 % sjanse for det er godartet/ondartet - og bare for å hive inn et alternativ til, så kan det være flåttbitt eller annet insektbitt/stikk.

OM det er det verste alternativet, altså ondartet jursvulst, så kan du få hjelp her. Det trenger heller ikke å være noen dødsdom, i og med at du oppdager det så tidlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk 2ne, du fikk meg til å føle meg bedre før veterinærbesøket i dag ;)

Desverre viste det seg at hun hadde to små svulster, den ene på størrelse med et riskorn og den andre er "klinkekulen" jeg nevnte. Hun skal inn til operasjon neste tirsdag og fjerne hele det bakre juret. Veterinæren sa det var 60% sjanse for at den var ondartet, så jeg får bare krysse fingrene. Hun kjente på lymfene (?) og sa at hun ikke kunne kjenne noe der. Altså, selv om den kanskje er ondartet, så kan det hende det ikke har spredd seg og at vi får fjernet alt.

Nå lurer jeg på hvordan jeg skal klare å holde ut til neste uke :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld meg, men hvem har sagt at jeg skrev det jeg skrev for å skremme labbis? :)

Men det er jo greit, jeg kan slutte å skrive om mine erfaringer jeg, hvis det er så skremmene :D

Det er faktisk utrolig skremmende, man går jo og forestiller seg at det værste kan skje, da er det selvsagt best å bare få høre positive historier. Men på den annen side må man jo være realistiske og forstå at det kan gå begge veier.

...Selv om jeg i dag bare prøver å fokusere på at det er store sjanser for at det går bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Leit å høre at det var kreft, Benedicte. Vi krysser fingrene for at det godartet, og er glade for at det ble oppdaget så tidlig.

Unnskyld meg, men hvem har sagt at jeg skrev det jeg skrev for å skremme labbis? :)

Men det er jo greit, jeg kan slutte å skrive om mine erfaringer jeg, hvis det er så skremmene :D

Bare for å ha spurt - hva skjedde med den kulen veterinæren ga dere betennelsesdempende for? Ble den borte, eller gikk dere og så på en kul som vokste seg større og større i nesten fire år før dere fant ut at det kunne være lurt å gjøre noe med den?

Og nei, jeg spør ikke for å være slem eller frekk. Om kulen ble borte, så har den neppe noe med kreft å gjøre, for som kjent så kurerer man ikke kreft med penicilin eller antibiotika - og da har det ingen sammenheng med hva tråden her handler om - betente jur blir ikke automatisk til kreft noen år senere.. Om kulen ikke ble borte, så var den sannsynligvis godartet om dere ikke følte det var noe behov for å gjøre noe med den på nesten fire år - så vidt jeg veit så vokser ondarta svulster fortere enn godarta. Var den ondarta, så var dere jo heldige, som fikk beholde en hund med ubehandla ondarta kreft i nesten FIRE år etter at kreften ble oppdaget. Så om du skal fortelle om erfaringer, så er det jo fint om det har noen form for sammenheng med tråden, syns du ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare for å ha spurt - hva skjedde med den kulen veterinæren ga dere betennelsesdempende for? Ble den borte, eller gikk dere og så på en kul som vokste seg større og større i nesten fire år før dere fant ut at det kunne være lurt å gjøre noe med den?

Hevelsen gikk ned, selve kulen ble aldri borte, Hvorfor den ikke ble fjerna ? Det får du spørre foreldra mine om, det er dems hund. Skal du ha tlf nr kanskje?

Trodde det var ganske naturlig å foretelle om sin erfaring med kuler på hunden, når tråden faktisk handlet om et funn av en kul på hunden sin??!

Og hun har forresten ikke ondartet kreft, da tror jeg ikke hu hadde levd i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hevelsen gikk ned, selve kulen ble aldri borte, Hvorfor den ikke ble fjerna ? Det får du spørre foreldra mine om, det er dems hund. Skal du ha tlf nr kanskje?

Trodde det var ganske naturlig å foretelle om sin erfaring med kuler på hunden, når tråden faktisk handlet om et funn av en kul på hunden sin??!

Du skjønner ikke poenget mitt.. Det er ganske uvanlig for hunder å leve i nesten fire år med ubehandla ondarta kreft i kroppen (det er så vidt jeg veit ganske uvanlig for folk og - om de skal holde seg nogenlunde klinisk friske..) Ergo blir det å skremme labbis ja, når du mener at det er relevant for diskusjonen å fortelle om en hund som dør av kreft nesten fire år etter at man oppdaget en kul.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg ikke forstår hva du mener .. jeg er nok av dem dumme sorten... :D

Og hunden det er snakk om er ikke død, ikke har den fått noen døds dom. Veterinæren har sagt at så lenge kulene ikke plager henne mye, så kan hun fint lever 2-4 år til. Den lever i bestevelgående, er atktiv, leken og glad.

Det jeg skulle formidle til labbis var at uansett hvor stor/liten, hva slags fasong eller hvor på hundens kropp man finner en kul -....Så bør man uansett få en dyktig veterinær til å se på det. At hun/dere ser på det som et skremsel var jo ikke meningen da.... Men man kan jo ikke forvente at det bare kommer solskinnhistorier, når man f.eks skriver en tråd på et forum :P:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mulig jeg ikke forstår hva du mener .. jeg er nok av dem dumme sorten... :D

Og hunden det er snakk om er ikke død, ikke har den fått noen døds dom. Veterinæren har sagt at så lenge kulene ikke plager henne mye, så kan hun fint lever 2-4 år til. Den lever i bestevelgående, er atktiv, leken og glad.

Det jeg skulle formidle til labbis var at uansett hvor stor/liten, hva slags fasong eller hvor på hundens kropp man finner en kul -....Så bør man uansett få en dyktig veterinær til å se på det. At hun/dere ser på det som et skremsel var jo ikke meningen da.... Men man kan jo ikke forvente at det bare kommer solskinnhistorier, når man f.eks skriver en tråd på et forum :P:)

Nei, men akkurat når det gjelder sykdommer så kan man være litt tilbakeholden med skremmehistorier før man vet hva diagnosen til hunden er, såpass empati kan man ha til hundeeier selvom man er på et forum, det kalles sosialeantenner :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men akkurat når det gjelder sykdommer så kan man være litt tilbakeholden med skremmehistorier før man vet hva diagnosen til hunden er, såpass empati kan man ha til hundeeier selvom man er på et forum, det kalles sosialeantenner :)

Ja, hadde tenkt å svare på den kommentaren selv, men visste ikke helt hva jeg skulle si.

Hadde det vært din hund som var syk, Yatzy, så hadde du nok ikke ønsket å få høre historier om det værste som kan skje. Jeg blir jo redd det skal skje min hund og, og det er jo fortsatt lenge til jeg får noe skikkelig svar (2 uker ca, vet ikke hvor lang tid det tar før jeg får svar på svulstene).

Mamma var så "dum" i dag og sa at hvis Cita fikk kreft, og det bare kom flere og flere klumper..... Ja, lengre kom hun ikke, for da slengte jeg på røret.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund har alt vært syk, hun måtte opereres. Var mange som sa mye negative ting, f.eks at hunder har dø av å sette fast ting i magen, at de kunne dø etter operasjonen, at hun kunne dø av medisinene, at såret kunne spjære osv osv. Klart jeg ble skeptisk, men ikke redd. Jatzy lever ennå hu frisk, rask å sprek som ei fele :) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma var så "dum" i dag og sa at hvis Cita fikk kreft, og det bare kom flere og flere klumper..... Ja, lengre kom hun ikke, for da slengte jeg på røret.

Prognosene for jursvulst/kreft er vel rimelig god når dere oppdager det så tidlig som nå :) Du får prøve å se positivt på det, og overse alle negative kommentarer en stund fremover. Det burde ikke være nødvendig å tenke på hva og hvis om at helt enda, det for holde med å grue seg til operasjonen til uka!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan komme med solskinnshistorie ang. kreft jeg. Min Rexie fikk en kul på skuldra da hun var 7 år - den kom veldig fort, og var plommestor omtrent - vet. ville ikke fjerne den, men jeg insistertete. Så kulen ble fjernet og sendt til test - det viste seg å være en sinna form for kreft (det som tilsvarer føflekk kreft hos mennesker). Vi fikk beskjed om at det var 80% spredningsrate, selv om kulen ble fjerna fort, og vi måtte regne med at bikkja var død innen to år. Rexie levde i 5 år til og ble avlivet av en kombinasjon av kreft i buken, voksende hjerte og alderdom - altså overhodet ikke noen sammenheng med diagnosen hun fikk som 7åring. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...