Gå til innhold
Hundesonen.no

Laika - Vårt nye familiemedlem


thelberg

Recommended Posts

Endelig har vi fått henne. 5 år gamle Laika. Vi dro ned fra hytta på søndag ettermiddag og hentet henne, og dro rett opp igjen. Det så ut som om hun stortrivdes fra første stund.

Laika_1.jpg

Laika_2.jpg

Turde ikke å la henne gå løs den første tiden. Måtte jo se hvordan hun oppførte seg.

Laika_3.jpg

Laika_4.jpg

Hun fant fort ut hvem hun skulle velge til ny leder i den nye flokken. Allerede dagen etter da vi skulle ut på tur hadde jeg glemt noe på hytta. Hadde nettopp startet da. Og da jeg gikk tilbake bråstoppet hun, og ble sittende å se etter meg. Med en gang jeg rundet hjørnet på hytta og var ute av syne, begynte hun å klynke og pipe :roll:

Da var det gjort. Etter dette gikk hun så tett innpå meg at hun nesten tråkket av meg støvlene :)

Dagen etter, tidlig om morgenen, la vi ut på tur alene - Laika og jeg. Lot henne gå løs hele tiden, og det var aldri noe problem. Hun stoppet opp ustanselig for å forsikre seg om at jeg var med. Hun var aldri lenge unna enn omlag 20 - 30 meter, og hun kom umiddelbart når jeg ropte henne inn.

Laika_5.jpg

Laika_6.jpg

Også elsker hun vann. Der det er en liten bekk eller en pytt - der må hun gå :P

Laika_7.jpg

Godt å ligge i solen, men så snart jeg viser meg med kameraet er hun oppe :P

Laika_8.jpg

Nå har vi kommet hjem fra hytta, og hun har truffet resten av flokken - jentene våre på 11 og 18 år. De var forsåvidt også med da vi besøkte Laika hos de forrige eierne da.

Hun ser ut til å finne seg godt til rette allerede, og vi ser frem til mange koselige stunder med henne.

En herlig hund :P

Nå i helga var vi på hytta i Budalen igjen. Et alldeles nydelg høstvær, og Laika har det helt kjempetopp. (Det har jo forresten vi andre og da...)

Ingen andre som var oppe nå i helga, som har hund i hvert fall. Like greit det, da vi har mistanke om hun kan være løpsk nå. (Har fått høre at det kan være vanskelig å oppdage dette på henne...)

Laika_22.jpg

Fra "Sæteråsen"

Klikk her for å se resten av bildene...

For de som måtte ha interesse av det, så har jeg laget en blogg - en dagbok - på blogs.no, "Laikas Dagbok". (Én fordel med å ha dagboken som en blogg er at man kan poste ved hjelp av mobiltelefon...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun var så go'! Skikkelig søt var hun. Typisk at de bare MÅ i vannet en tur.. :D

Er det noe rype oppi Midtre Gausdal tro? Det så veldig fint ut, ligger det i tregrensa?

Så ut som en ypperlig plass for fjell og lirype.

*Midtre Gauldal* :)

Takk for de mange hilsnene :D

Selve hytta ligger nøyaktig 600 moh, og turterrenget bildene er tatt i strekker seg opp til omlag 900 moh.

Normalt er det både rype og storfugl der oppe, men akkurat nå i jakta er det nesten ikke fugl å se i det hele tatt. For et par måneder siden gikk jeg alene i det samme området, og da lettet jeg ikke mindre enn 15 ryper og 3 tiurer på en liten 2-timers tur.

Vi jakter ikke selv, men vi traff da på en kar nå i helgen som "hadde sorten" i sekken sin :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...