Gå til innhold
Hundesonen.no

Mystisk sår i ansiktet...


Recommended Posts

Skrevet

Jeg satt og koste med Kaizer da jeg plutselig kjente et hardt område på det ene kinnet hans. Det er en sirkel på størrelse med en femkroning hvor det ser ut som han har et slags sår, men pelsen er så klistret fast der at det er vanskelig å se noe som helst. Han har noe gult gøsj i pelsen, så det er ser ut som det er betent...

Spørsmålet nå er hva jeg skal gjøre. Skal jeg prøve å rense såret på en eller annen måte? Skal jeg ta ham med til veterinæren? :icon_confused:

Skrevet

Våteksem? Uansett så er det greit å barbere området for pels så du får sett skikkelig på det og luftet det.

Skrevet

Hva med å rense der pelsen er helt klistret, så "klisteret" løses opp og du kan se bedre hva som ligger under klisset, så kan du vurdere om det trenger veterinær tilsyn eller du kan behandle det selv :icon_confused:

Skrevet
Hva skal jeg rense med? Jeg er helt grønn på dette... :icon_confused: Han har ikke hatt så mye som en liten skramme før.

Pyrisept eller klorhexidin på en bomullsdott kan være greit å prøve med, evt litt grønnsåpevann. Når du har fått bort klisset kan du ta ei saks og klippe så langt ned til huden som mulig for å fjerne hår som kan komme inn i såret. Jeg har gjort dette noen ganger, og det fungerer fint. Om såret er åpent, har jeg brukt å spyle litt med klorhexidin rett i såret og så bare la det være og håpe på at det gror greit - og det har det alltid gjort :whistle:.

Skrevet
Pyrisept eller klorhexidin på en bomullsdott kan være greit å prøve med, evt litt grønnsåpevann. Når du har fått bort klisset kan du ta ei saks og klippe så langt ned til huden som mulig for å fjerne hår som kan komme inn i såret. Jeg har gjort dette noen ganger, og det fungerer fint. Om såret er åpent, har jeg brukt å spyle litt med klorhexidin rett i såret og så bare la det være og håpe på at det gror greit - og det har det alltid gjort :icon_confused:.

På denne måten har jeg også alltid gjorte det, den forrige katten min kom ofte inn med sånne sår som var igjen grodd av klisse pels.

Så lenge man har fått av klisset og renset det så lukker det seg fort...men som sagt man må se ann da, er det altfor mye kliss så kan det være vetten må se på det for sikkerthets skyld.

God bedring til boffen :whistle:

Skrevet

Et annet tips er jo også når man har vasket av allt "gusj'et" og fått kikket etter - ta på Bacimycin sårpudder! Det funker til nærmest allt - men er perfekt på sår som er fuktige.

Også selvsagt se til at hunden ikke klør/slikker på såret, da..

Lykke til!

Susanne

Skrevet

Takk for tipset, Susanne. :icon_confused:

Det endte opp med at vi måtte til veterinæren likevel. Det var umulig å få renset såret, så han måtte til veterinær og dopes ned og barberes. Så fikk han Fucidem-salve og skal gå på antibiotika i 10 dager...

Skrevet

Tulla hadde sånn nesten inni armhulen. Det var moren min som fant det, og jeg skjønte overhodet ikke hva det var, og hvordan hun hadde kunnet fått det. Det går jo til tider hardt for seg når hun og Aynï leker, men SÅ hardt?? Det var gult gusj, lignet på størknet sårvæske, og hadde klistret sammen huden akkurat der (det blir sikkert lett sånn pga anatomien i armhulen). Jeg trodde først hun hadde kuttet seg kraftig opp og at det hadde grodd igjen, for dette var en stripe på ca 5 cm, men da jeg klarte å dra huden fra hverandre skjønte jeg det ikke var et kutt, men den var litt mer rosa/rød enn vanlig, men om dette kommer av et sår eller om det kom av at huden hadde vært sammenklistret, vet jeg ikke. Deretter tenkte jeg gnagsår fra den nye selen, og det har jeg vel ikke slått helt fra meg enda. Noen ganger ligger den litt skjeivt når hun drar skjeivt.. Har også tenkt på kvae; for det lignet veldig på nettopp det. Men jeg skjønner ikke helt det heller, for da burde det vel ha vært mer i pelsen, og ikke så nært huden.

I alle fall; jeg har dusjet henne et par-tre ganger etter det, og da masserte jeg området GODT inn med shampo. Vips var det borte, og jeg har ikke sett noe mer til det. :icon_confused:

Skrevet
Tulla hadde sånn nesten inni armhulen. Det var moren min som fant det, og jeg skjønte overhodet ikke hva det var, og hvordan hun hadde kunnet fått det. Det går jo til tider hardt for seg når hun og Aynï leker, men SÅ hardt?? Det var gult gusj, lignet på størknet sårvæske, og hadde klistret sammen huden akkurat der (det blir sikkert lett sånn pga anatomien i armhulen). Jeg trodde først hun hadde kuttet seg kraftig opp og at det hadde grodd igjen, for dette var en stripe på ca 5 cm, men da jeg klarte å dra huden fra hverandre skjønte jeg det ikke var et kutt, men den var litt mer rosa/rød enn vanlig, men om dette kommer av et sår eller om det kom av at huden hadde vært sammenklistret, vet jeg ikke. Deretter tenkte jeg gnagsår fra den nye selen, og det har jeg vel ikke slått helt fra meg enda. Noen ganger ligger den litt skjeivt når hun drar skjeivt.. Har også tenkt på kvae; for det lignet veldig på nettopp det. Men jeg skjønner ikke helt det heller, for da burde det vel ha vært mer i pelsen, og ikke så nært huden.

I alle fall; jeg har dusjet henne et par-tre ganger etter det, og da masserte jeg området GODT inn med shampo. Vips var det borte, og jeg har ikke sett noe mer til det. :rolleyes2:

Jeg prøvde også å bare vaske det bort med pyrisept og vann og sjampo, men det gikk bare ikke. Det var helt umulig å få bort, og det var tydelig at det gjorde vondt også. Derfor fant jeg ut at det beste var å la veterinæren ta seg av det.

Skrevet

Fant veterinæren ut hva det var da? Det var virkelig vanskelig å få det bort altså, jeg måtte massere shampoen veldig godt inn, skylle ut og massere inn igjen, men når jeg endelig fikk det bort, kom det heller ikke tilbake. Kjente etter nå i sted, og da var det helt normalt igjen. Dette var nå ganske nylig, for et par uker siden kanskje.

Lurer også på hvorfor du fikk antibiotika til å smøre på? Var huden betent? Var den rød? Var det en infeksjon? Er det konstatert at det var et sår? Jeg er jo generelt veldig nysgjerrig på hvorfor dyrleger skriver ut antibiotika i hytt og gevær, og ja, nokså skeptisk til det. Men har de en god grunn, så skal de få skrive ut for min del, jeg bare skjønner ikke alltid hvorfor de pøser på med det..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...