Gå til innhold
Hundesonen.no

Mystisk sår i ansiktet...


Recommended Posts

Skrevet

Jeg satt og koste med Kaizer da jeg plutselig kjente et hardt område på det ene kinnet hans. Det er en sirkel på størrelse med en femkroning hvor det ser ut som han har et slags sår, men pelsen er så klistret fast der at det er vanskelig å se noe som helst. Han har noe gult gøsj i pelsen, så det er ser ut som det er betent...

Spørsmålet nå er hva jeg skal gjøre. Skal jeg prøve å rense såret på en eller annen måte? Skal jeg ta ham med til veterinæren? :icon_confused:

Skrevet

Våteksem? Uansett så er det greit å barbere området for pels så du får sett skikkelig på det og luftet det.

Skrevet

Hva med å rense der pelsen er helt klistret, så "klisteret" løses opp og du kan se bedre hva som ligger under klisset, så kan du vurdere om det trenger veterinær tilsyn eller du kan behandle det selv :icon_confused:

Skrevet
Hva skal jeg rense med? Jeg er helt grønn på dette... :icon_confused: Han har ikke hatt så mye som en liten skramme før.

Pyrisept eller klorhexidin på en bomullsdott kan være greit å prøve med, evt litt grønnsåpevann. Når du har fått bort klisset kan du ta ei saks og klippe så langt ned til huden som mulig for å fjerne hår som kan komme inn i såret. Jeg har gjort dette noen ganger, og det fungerer fint. Om såret er åpent, har jeg brukt å spyle litt med klorhexidin rett i såret og så bare la det være og håpe på at det gror greit - og det har det alltid gjort :whistle:.

Skrevet
Pyrisept eller klorhexidin på en bomullsdott kan være greit å prøve med, evt litt grønnsåpevann. Når du har fått bort klisset kan du ta ei saks og klippe så langt ned til huden som mulig for å fjerne hår som kan komme inn i såret. Jeg har gjort dette noen ganger, og det fungerer fint. Om såret er åpent, har jeg brukt å spyle litt med klorhexidin rett i såret og så bare la det være og håpe på at det gror greit - og det har det alltid gjort :icon_confused:.

På denne måten har jeg også alltid gjorte det, den forrige katten min kom ofte inn med sånne sår som var igjen grodd av klisse pels.

Så lenge man har fått av klisset og renset det så lukker det seg fort...men som sagt man må se ann da, er det altfor mye kliss så kan det være vetten må se på det for sikkerthets skyld.

God bedring til boffen :whistle:

Skrevet

Et annet tips er jo også når man har vasket av allt "gusj'et" og fått kikket etter - ta på Bacimycin sårpudder! Det funker til nærmest allt - men er perfekt på sår som er fuktige.

Også selvsagt se til at hunden ikke klør/slikker på såret, da..

Lykke til!

Susanne

Skrevet

Takk for tipset, Susanne. :icon_confused:

Det endte opp med at vi måtte til veterinæren likevel. Det var umulig å få renset såret, så han måtte til veterinær og dopes ned og barberes. Så fikk han Fucidem-salve og skal gå på antibiotika i 10 dager...

Skrevet

Tulla hadde sånn nesten inni armhulen. Det var moren min som fant det, og jeg skjønte overhodet ikke hva det var, og hvordan hun hadde kunnet fått det. Det går jo til tider hardt for seg når hun og Aynï leker, men SÅ hardt?? Det var gult gusj, lignet på størknet sårvæske, og hadde klistret sammen huden akkurat der (det blir sikkert lett sånn pga anatomien i armhulen). Jeg trodde først hun hadde kuttet seg kraftig opp og at det hadde grodd igjen, for dette var en stripe på ca 5 cm, men da jeg klarte å dra huden fra hverandre skjønte jeg det ikke var et kutt, men den var litt mer rosa/rød enn vanlig, men om dette kommer av et sår eller om det kom av at huden hadde vært sammenklistret, vet jeg ikke. Deretter tenkte jeg gnagsår fra den nye selen, og det har jeg vel ikke slått helt fra meg enda. Noen ganger ligger den litt skjeivt når hun drar skjeivt.. Har også tenkt på kvae; for det lignet veldig på nettopp det. Men jeg skjønner ikke helt det heller, for da burde det vel ha vært mer i pelsen, og ikke så nært huden.

I alle fall; jeg har dusjet henne et par-tre ganger etter det, og da masserte jeg området GODT inn med shampo. Vips var det borte, og jeg har ikke sett noe mer til det. :icon_confused:

Skrevet
Tulla hadde sånn nesten inni armhulen. Det var moren min som fant det, og jeg skjønte overhodet ikke hva det var, og hvordan hun hadde kunnet fått det. Det går jo til tider hardt for seg når hun og Aynï leker, men SÅ hardt?? Det var gult gusj, lignet på størknet sårvæske, og hadde klistret sammen huden akkurat der (det blir sikkert lett sånn pga anatomien i armhulen). Jeg trodde først hun hadde kuttet seg kraftig opp og at det hadde grodd igjen, for dette var en stripe på ca 5 cm, men da jeg klarte å dra huden fra hverandre skjønte jeg det ikke var et kutt, men den var litt mer rosa/rød enn vanlig, men om dette kommer av et sår eller om det kom av at huden hadde vært sammenklistret, vet jeg ikke. Deretter tenkte jeg gnagsår fra den nye selen, og det har jeg vel ikke slått helt fra meg enda. Noen ganger ligger den litt skjeivt når hun drar skjeivt.. Har også tenkt på kvae; for det lignet veldig på nettopp det. Men jeg skjønner ikke helt det heller, for da burde det vel ha vært mer i pelsen, og ikke så nært huden.

I alle fall; jeg har dusjet henne et par-tre ganger etter det, og da masserte jeg området GODT inn med shampo. Vips var det borte, og jeg har ikke sett noe mer til det. :rolleyes2:

Jeg prøvde også å bare vaske det bort med pyrisept og vann og sjampo, men det gikk bare ikke. Det var helt umulig å få bort, og det var tydelig at det gjorde vondt også. Derfor fant jeg ut at det beste var å la veterinæren ta seg av det.

Skrevet

Fant veterinæren ut hva det var da? Det var virkelig vanskelig å få det bort altså, jeg måtte massere shampoen veldig godt inn, skylle ut og massere inn igjen, men når jeg endelig fikk det bort, kom det heller ikke tilbake. Kjente etter nå i sted, og da var det helt normalt igjen. Dette var nå ganske nylig, for et par uker siden kanskje.

Lurer også på hvorfor du fikk antibiotika til å smøre på? Var huden betent? Var den rød? Var det en infeksjon? Er det konstatert at det var et sår? Jeg er jo generelt veldig nysgjerrig på hvorfor dyrleger skriver ut antibiotika i hytt og gevær, og ja, nokså skeptisk til det. Men har de en god grunn, så skal de få skrive ut for min del, jeg bare skjønner ikke alltid hvorfor de pøser på med det..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...