Gå til innhold
Hundesonen.no

Mystisk sår i ansiktet...


Recommended Posts

Jeg satt og koste med Kaizer da jeg plutselig kjente et hardt område på det ene kinnet hans. Det er en sirkel på størrelse med en femkroning hvor det ser ut som han har et slags sår, men pelsen er så klistret fast der at det er vanskelig å se noe som helst. Han har noe gult gøsj i pelsen, så det er ser ut som det er betent...

Spørsmålet nå er hva jeg skal gjøre. Skal jeg prøve å rense såret på en eller annen måte? Skal jeg ta ham med til veterinæren? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal jeg rense med? Jeg er helt grønn på dette... :icon_confused: Han har ikke hatt så mye som en liten skramme før.

Pyrisept eller klorhexidin på en bomullsdott kan være greit å prøve med, evt litt grønnsåpevann. Når du har fått bort klisset kan du ta ei saks og klippe så langt ned til huden som mulig for å fjerne hår som kan komme inn i såret. Jeg har gjort dette noen ganger, og det fungerer fint. Om såret er åpent, har jeg brukt å spyle litt med klorhexidin rett i såret og så bare la det være og håpe på at det gror greit - og det har det alltid gjort :whistle:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pyrisept eller klorhexidin på en bomullsdott kan være greit å prøve med, evt litt grønnsåpevann. Når du har fått bort klisset kan du ta ei saks og klippe så langt ned til huden som mulig for å fjerne hår som kan komme inn i såret. Jeg har gjort dette noen ganger, og det fungerer fint. Om såret er åpent, har jeg brukt å spyle litt med klorhexidin rett i såret og så bare la det være og håpe på at det gror greit - og det har det alltid gjort :icon_confused:.

På denne måten har jeg også alltid gjorte det, den forrige katten min kom ofte inn med sånne sår som var igjen grodd av klisse pels.

Så lenge man har fått av klisset og renset det så lukker det seg fort...men som sagt man må se ann da, er det altfor mye kliss så kan det være vetten må se på det for sikkerthets skyld.

God bedring til boffen :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et annet tips er jo også når man har vasket av allt "gusj'et" og fått kikket etter - ta på Bacimycin sårpudder! Det funker til nærmest allt - men er perfekt på sår som er fuktige.

Også selvsagt se til at hunden ikke klør/slikker på såret, da..

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tulla hadde sånn nesten inni armhulen. Det var moren min som fant det, og jeg skjønte overhodet ikke hva det var, og hvordan hun hadde kunnet fått det. Det går jo til tider hardt for seg når hun og Aynï leker, men SÅ hardt?? Det var gult gusj, lignet på størknet sårvæske, og hadde klistret sammen huden akkurat der (det blir sikkert lett sånn pga anatomien i armhulen). Jeg trodde først hun hadde kuttet seg kraftig opp og at det hadde grodd igjen, for dette var en stripe på ca 5 cm, men da jeg klarte å dra huden fra hverandre skjønte jeg det ikke var et kutt, men den var litt mer rosa/rød enn vanlig, men om dette kommer av et sår eller om det kom av at huden hadde vært sammenklistret, vet jeg ikke. Deretter tenkte jeg gnagsår fra den nye selen, og det har jeg vel ikke slått helt fra meg enda. Noen ganger ligger den litt skjeivt når hun drar skjeivt.. Har også tenkt på kvae; for det lignet veldig på nettopp det. Men jeg skjønner ikke helt det heller, for da burde det vel ha vært mer i pelsen, og ikke så nært huden.

I alle fall; jeg har dusjet henne et par-tre ganger etter det, og da masserte jeg området GODT inn med shampo. Vips var det borte, og jeg har ikke sett noe mer til det. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tulla hadde sånn nesten inni armhulen. Det var moren min som fant det, og jeg skjønte overhodet ikke hva det var, og hvordan hun hadde kunnet fått det. Det går jo til tider hardt for seg når hun og Aynï leker, men SÅ hardt?? Det var gult gusj, lignet på størknet sårvæske, og hadde klistret sammen huden akkurat der (det blir sikkert lett sånn pga anatomien i armhulen). Jeg trodde først hun hadde kuttet seg kraftig opp og at det hadde grodd igjen, for dette var en stripe på ca 5 cm, men da jeg klarte å dra huden fra hverandre skjønte jeg det ikke var et kutt, men den var litt mer rosa/rød enn vanlig, men om dette kommer av et sår eller om det kom av at huden hadde vært sammenklistret, vet jeg ikke. Deretter tenkte jeg gnagsår fra den nye selen, og det har jeg vel ikke slått helt fra meg enda. Noen ganger ligger den litt skjeivt når hun drar skjeivt.. Har også tenkt på kvae; for det lignet veldig på nettopp det. Men jeg skjønner ikke helt det heller, for da burde det vel ha vært mer i pelsen, og ikke så nært huden.

I alle fall; jeg har dusjet henne et par-tre ganger etter det, og da masserte jeg området GODT inn med shampo. Vips var det borte, og jeg har ikke sett noe mer til det. :rolleyes2:

Jeg prøvde også å bare vaske det bort med pyrisept og vann og sjampo, men det gikk bare ikke. Det var helt umulig å få bort, og det var tydelig at det gjorde vondt også. Derfor fant jeg ut at det beste var å la veterinæren ta seg av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant veterinæren ut hva det var da? Det var virkelig vanskelig å få det bort altså, jeg måtte massere shampoen veldig godt inn, skylle ut og massere inn igjen, men når jeg endelig fikk det bort, kom det heller ikke tilbake. Kjente etter nå i sted, og da var det helt normalt igjen. Dette var nå ganske nylig, for et par uker siden kanskje.

Lurer også på hvorfor du fikk antibiotika til å smøre på? Var huden betent? Var den rød? Var det en infeksjon? Er det konstatert at det var et sår? Jeg er jo generelt veldig nysgjerrig på hvorfor dyrleger skriver ut antibiotika i hytt og gevær, og ja, nokså skeptisk til det. Men har de en god grunn, så skal de få skrive ut for min del, jeg bare skjønner ikke alltid hvorfor de pøser på med det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...