Gå til innhold
Hundesonen.no

Mystisk sår i ansiktet...


Recommended Posts

Skrevet

Jeg satt og koste med Kaizer da jeg plutselig kjente et hardt område på det ene kinnet hans. Det er en sirkel på størrelse med en femkroning hvor det ser ut som han har et slags sår, men pelsen er så klistret fast der at det er vanskelig å se noe som helst. Han har noe gult gøsj i pelsen, så det er ser ut som det er betent...

Spørsmålet nå er hva jeg skal gjøre. Skal jeg prøve å rense såret på en eller annen måte? Skal jeg ta ham med til veterinæren? :icon_confused:

Skrevet

Våteksem? Uansett så er det greit å barbere området for pels så du får sett skikkelig på det og luftet det.

Skrevet

Hva med å rense der pelsen er helt klistret, så "klisteret" løses opp og du kan se bedre hva som ligger under klisset, så kan du vurdere om det trenger veterinær tilsyn eller du kan behandle det selv :icon_confused:

Skrevet
Hva skal jeg rense med? Jeg er helt grønn på dette... :icon_confused: Han har ikke hatt så mye som en liten skramme før.

Pyrisept eller klorhexidin på en bomullsdott kan være greit å prøve med, evt litt grønnsåpevann. Når du har fått bort klisset kan du ta ei saks og klippe så langt ned til huden som mulig for å fjerne hår som kan komme inn i såret. Jeg har gjort dette noen ganger, og det fungerer fint. Om såret er åpent, har jeg brukt å spyle litt med klorhexidin rett i såret og så bare la det være og håpe på at det gror greit - og det har det alltid gjort :whistle:.

Skrevet
Pyrisept eller klorhexidin på en bomullsdott kan være greit å prøve med, evt litt grønnsåpevann. Når du har fått bort klisset kan du ta ei saks og klippe så langt ned til huden som mulig for å fjerne hår som kan komme inn i såret. Jeg har gjort dette noen ganger, og det fungerer fint. Om såret er åpent, har jeg brukt å spyle litt med klorhexidin rett i såret og så bare la det være og håpe på at det gror greit - og det har det alltid gjort :icon_confused:.

På denne måten har jeg også alltid gjorte det, den forrige katten min kom ofte inn med sånne sår som var igjen grodd av klisse pels.

Så lenge man har fått av klisset og renset det så lukker det seg fort...men som sagt man må se ann da, er det altfor mye kliss så kan det være vetten må se på det for sikkerthets skyld.

God bedring til boffen :whistle:

Skrevet

Et annet tips er jo også når man har vasket av allt "gusj'et" og fått kikket etter - ta på Bacimycin sårpudder! Det funker til nærmest allt - men er perfekt på sår som er fuktige.

Også selvsagt se til at hunden ikke klør/slikker på såret, da..

Lykke til!

Susanne

Skrevet

Takk for tipset, Susanne. :icon_confused:

Det endte opp med at vi måtte til veterinæren likevel. Det var umulig å få renset såret, så han måtte til veterinær og dopes ned og barberes. Så fikk han Fucidem-salve og skal gå på antibiotika i 10 dager...

Skrevet

Tulla hadde sånn nesten inni armhulen. Det var moren min som fant det, og jeg skjønte overhodet ikke hva det var, og hvordan hun hadde kunnet fått det. Det går jo til tider hardt for seg når hun og Aynï leker, men SÅ hardt?? Det var gult gusj, lignet på størknet sårvæske, og hadde klistret sammen huden akkurat der (det blir sikkert lett sånn pga anatomien i armhulen). Jeg trodde først hun hadde kuttet seg kraftig opp og at det hadde grodd igjen, for dette var en stripe på ca 5 cm, men da jeg klarte å dra huden fra hverandre skjønte jeg det ikke var et kutt, men den var litt mer rosa/rød enn vanlig, men om dette kommer av et sår eller om det kom av at huden hadde vært sammenklistret, vet jeg ikke. Deretter tenkte jeg gnagsår fra den nye selen, og det har jeg vel ikke slått helt fra meg enda. Noen ganger ligger den litt skjeivt når hun drar skjeivt.. Har også tenkt på kvae; for det lignet veldig på nettopp det. Men jeg skjønner ikke helt det heller, for da burde det vel ha vært mer i pelsen, og ikke så nært huden.

I alle fall; jeg har dusjet henne et par-tre ganger etter det, og da masserte jeg området GODT inn med shampo. Vips var det borte, og jeg har ikke sett noe mer til det. :icon_confused:

Skrevet
Tulla hadde sånn nesten inni armhulen. Det var moren min som fant det, og jeg skjønte overhodet ikke hva det var, og hvordan hun hadde kunnet fått det. Det går jo til tider hardt for seg når hun og Aynï leker, men SÅ hardt?? Det var gult gusj, lignet på størknet sårvæske, og hadde klistret sammen huden akkurat der (det blir sikkert lett sånn pga anatomien i armhulen). Jeg trodde først hun hadde kuttet seg kraftig opp og at det hadde grodd igjen, for dette var en stripe på ca 5 cm, men da jeg klarte å dra huden fra hverandre skjønte jeg det ikke var et kutt, men den var litt mer rosa/rød enn vanlig, men om dette kommer av et sår eller om det kom av at huden hadde vært sammenklistret, vet jeg ikke. Deretter tenkte jeg gnagsår fra den nye selen, og det har jeg vel ikke slått helt fra meg enda. Noen ganger ligger den litt skjeivt når hun drar skjeivt.. Har også tenkt på kvae; for det lignet veldig på nettopp det. Men jeg skjønner ikke helt det heller, for da burde det vel ha vært mer i pelsen, og ikke så nært huden.

I alle fall; jeg har dusjet henne et par-tre ganger etter det, og da masserte jeg området GODT inn med shampo. Vips var det borte, og jeg har ikke sett noe mer til det. :rolleyes2:

Jeg prøvde også å bare vaske det bort med pyrisept og vann og sjampo, men det gikk bare ikke. Det var helt umulig å få bort, og det var tydelig at det gjorde vondt også. Derfor fant jeg ut at det beste var å la veterinæren ta seg av det.

Skrevet

Fant veterinæren ut hva det var da? Det var virkelig vanskelig å få det bort altså, jeg måtte massere shampoen veldig godt inn, skylle ut og massere inn igjen, men når jeg endelig fikk det bort, kom det heller ikke tilbake. Kjente etter nå i sted, og da var det helt normalt igjen. Dette var nå ganske nylig, for et par uker siden kanskje.

Lurer også på hvorfor du fikk antibiotika til å smøre på? Var huden betent? Var den rød? Var det en infeksjon? Er det konstatert at det var et sår? Jeg er jo generelt veldig nysgjerrig på hvorfor dyrleger skriver ut antibiotika i hytt og gevær, og ja, nokså skeptisk til det. Men har de en god grunn, så skal de få skrive ut for min del, jeg bare skjønner ikke alltid hvorfor de pøser på med det..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...