Gå til innhold
Hundesonen.no

Er allergi på hund overdrevent?


Poter

Recommended Posts

Men er det noe som kan indikere en klar grense for åvite forskjellen på intoleranse - allergi? Er det sånn at intoleranse går over til allergi når det blir ille nok, eller...?

Alvorlighetsgraden kommer på styrken av allergien eller intoleransen, begge deler kan være veldig alvorlige. Slik jeg forstår det blir en intoleranse blir bare til allergi om immunforsvaret reagerer, ikke bare fordøyelsesystemet.

Min erfaring er at intoleranse er vanskligere å behandle pga symptomene er i tarmene/magen og kan ikke behandles på samme måte som et utslett/kløe (shampo, salve o.l.) Det er også masse forskning på allergi og behandlingsalternativer som allergivaksine ol. noe som er fånyttes på en intolerant hund siden problemer ikke ligger i immunforsvaret. Diett er eneste løsning og det er lite/ingenting av skolemedisin til intolerante hunder.

Takk for fint svar!

På allergitesten til Arn er det noen verdier det står "borderline" på, vet du hva det er?

---

Jeg kan desverre ikke hjelpe deg med den diagnostikken :lol: , på mine allergiprøver pleier det å stå en tallverdi ifht målt allergireaksjon som jeg kan sammenlike med en standard. Borderline kan jo bety hva som helst egentlig ;) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Allergi er symptomer i luftveier, hud og slimhinner, som kan dempes av antihistamner, og evt kortison. Inntoleranse går mer på mage/tarm system.

Borderline, er vel betegnelse på en grense? På en allergitest er det en grense til hva resultat som kan få betegnelse allergi, eller overfølsomhet for et stoff det reageres på.

At hunder klør kan vel ha mange årsaker annet enn allergi. Bare virker som det er en motediagnose for tiden. Er uansett synd det er så dårlig silt med "hundeparken" i Norge at det må avles på dyr med svakheter og feil for å holde det gående. Veldig enig i at det godt kan bli strengere helsekrav til hunder som brukes i avl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du skrev at om mange av oss hadde tatt en allergitest så ville trolig flere har fått utslag på husstøvmidd uten å ha allergi. Hvordan kan det ha seg?

Som jeg prøvde å forklare et annet sted i tråden; alle nyser (les: blir allergiske) til husstøv, bare man får puttet nok oppi nesen. Det er ikke tull, selv om jeg skriver det på en tullete måte, og det er i grunnen ganske logisk. Man vil reagere på ting dersom man får for mye av det, og når det gjelder slike tester, så kanskje de prøver "for mye" av noen ting, som gir utslag i at symptomatisk friske hunder får påvist allergi?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Raksha: kan du si noe kjapt om forskjellen på intolleranse og allergi?

Nå er ikke jeg Raksha men jeg prøver meg. :huh:

Veldig kort er forskjellen mellom allergi og intoleranse måten kroppen reagerer på.

Allergi og intoleranse bygger på det samme, kroppen reagerer negativt på mat/støv/det den reagerer på dvs "allergenener".

Forskjellen er at allergi er en reaksjon i kroppens immunforsvar, intoleranse er oftest en reaksjon fra fordøyelsessystemet mer enn en reaksjon fra immunforsvaret. Allergi gir som oftest kløe/utslett/rennende øyne (ytre symptomer), intoleranse gir som oftest indre symptomer som diare/betennelse i tarm/gasskolikk osv og som regel knyttet direkte til fordøyelsesystemet.

En annen forskjell er at en allergiker vil reagerer momentant på noe den er allergisk mot, f.eks nøtter, mens en som er intolerant kan som regel spise en del nøtter før den blir dårlig. Men selvfølgelig finnes det grader av allergi og intoleranse, min Sophus reagerte med intoleranse (indre symptomer) med en gang han hadde spist noe han ikke tålte. Men han var også ekstremt fôrintolerant.

What she said. Største forskjellen er at allergi utløses av selv små mengder av allergenet man reagerer på, mens intoleranse må nå opp til en viss "kvote" før man reagerer. Denne "kvoten" kan variere etter allmentilstanden. Om jeg forstod det riktig, så snakker man allergi når man reagerer på proteinet (matallergi) mens intoleranse går på andre ting også. Som LivB sier så opptrer reaksjonen på intoleranse mer lokalt, mens allergi, som påvirker hele imunforsvaret, kan slå ut "andre plasser". For eksempel på meg om jeg drikker en bestemt juice med et ellerannet jeg ikke tåler, så får jeg elveblest, ikke noe raksjon fra fordøyelsessytemet i det heletatt, men blir illrød og kløende over store deler av kroppen.

Eller jeg spiser eple og blir illrød og klør meg fillete i øya. Skrekkelig logisk reaksjon, right?

En annen ting er at man går ikke inn i anaflyaktisk sjokk av intoleranse, noe som man kan gjøre ved allergi og som - ubehandlet - er dødelig.

Jeg er på tynn is på en ting her, men det er at jeg TROR, merk TROR, at man ikke kan teste intoleranse ved blodprøver, som man i endel tilfeller kan ved allergi. Igjen, dette er noe jeg tror. Vet ikke.

Intoleranse går ikke bare på fordøyelsessystemet, og allergi kan gi utslag i fordøyelsen, men det er intoleranse i forbindelse med matvarer jeg "kan" mest om.

Min Aro var allergisk mot kylling, men intolerant mot kornprodukter - det slo ut i at han konsekvent ble dårlig av kylling, mens kornprodukter tålte han til en viss grad.

Nå høres det veldig svart hvit ut her, er det noe allergi/intoleranse ikke er, så er det vel svart hvitt. Både allergi og intoleranse påvirkes av kroppens allmentilstand, og da spesielt om man reagerer på andre ting samtidig (eplespising i bjørkepollensesongen er skrekkelig dumt, for eksempel).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På allergitesten til Arn er det noen verdier det står "borderline" på, vet du hva det er?

Jeg vet ikke hva det betyr, men jeg vil nå tro at det er i grenseland? At prøvene viser at han kan ha reagert på noe, men det er ikke kraftige/svake nok reaksjoner til å utelukke eller bekrefte allergi. Ser dette logisk ut i forhold til allergitesten og verdiene rundt borderline?

Hva med å ringe veterinæren og hør da vel?

Kjærringa har talt :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting er at man går ikke inn i anaflyaktisk sjokk av intoleranse, noe som man kan gjøre ved allergi og som - ubehandlet - er dødelig.

Kanskje litt OT, men jeg er hyperallergisk mot "noe" i en del matvarer, jernpreparater, lokalbedøvelse, vepsestikk samt noen typer medisiner, går rett i anafylaktisk sjokk og må til enhver tid ha adrenalinsprøyter tilgjengelig. MEN, jeg tester ikke positivt på noen allergitester. Så hvor pålitelige testene er når det gjelder noe så sammensatt som allergi kan man lure på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som har hund som klør uten at dere vet hvorfor - er det så vanskelig å ta en kjapp blodprøve hos veterinæren? Det må da være langt enklere å gjøre det enn å teste ut alt mulig selv? Og allergi hos hund skal bli tatt på alvor. Min hund klødde en del over tid, og etter mye lesing på nett om symptomer på allergi tok jeg hunden med til vet. for blodprøve. Den ga utslag på husstøvmidd. Hun gikk 2 uker på kortison for å dempe betennelsen i øret og i et sår på poten. Siden har hun blitt vasket med kløestillende shampoo og balsam 1-2 ganger i uken, fått egen Bia-Bed hundeseng, får antihistaminer (Atarax) daglig og det støvsuges daglig. Og hun klør mye mindre.

Siden 20-30% av hunder med støvallergi også har fòrallergi går hun nå på diettfòr for å finne ut om reagerer på noe i matveien. Etter 5 uker på dette fòret er kløen nærmest borte.

Jeg mener at hunder som klør mye, ikke skal brukes i avl før man vet årsaken til kløen. Er det allergi, skal den ikke brukes i avl.

Kan noen forklare meg hvordan hunder som ikke har allergi likevel får stilt en slik diagnose?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje litt OT, men jeg er hyperallergisk mot "noe" i en del matvarer, jernpreparater, lokalbedøvelse, vepsestikk samt noen typer medisiner, går rett i anafylaktisk sjokk og må til enhver tid ha adrenalinsprøyter tilgjengelig. MEN, jeg tester ikke positivt på noen allergitester. Så hvor pålitelige testene er når det gjelder noe så sammensatt som allergi kan man lure på...

Ja, sånt er guffent. Nå er jeg på langt nær så allergisk som deg, men jeg hadde heller ikke utslag på noe av allergitester før jeg ble 17 år, faktisk. Og har enda ingen utslag på matallergitester...

Showtime: Tja, hvorfor man ikke bare løper til vet og tar blodprøve? For min del var det fordi jeg vet hvor vanskelig det er å få diagnostisert allergi pr blodprøve, og fordi jeg "visste" det var foret på hunden min. Veldig godt mulig han hadde fått utslag på støvallergi i tillegg, men så lenge han ble totalt symptomfri ved forskifte, så spilte ikke det noen rolle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lillesøsteren min hadde matintoleranse, tålte ikke tomater, appelsiner og andre citrusfrukter, heller ikke melk, og ikke vanillin(kunstig framtstilt søtningsstoff) eller andre div. E-stoffer.

Hun ble sur og grinete, gretten, vanskelig å ha med å gjøre, mye humørsvingninger, og tilslutt når det hadde bygget seg opp nok, et døgn med utslett og svette og søvnløshet. Var da vi fant ut at det var intoleranse. Vi kuttet ut disse matvarene, og hun ble utrolig mye bedre. Hun kunne spise litt av det, men ikke mye, for da bygget det seg opp igjen et lager av disse stoffene i kroppen, og hun ble dårlig og i dårlig humør.

Av tomaten og citrusfruktene fikk hun utslett, av vanillinen ble hun UTROLIG vanskelig å ha med å gjøre, og melken begynte hun å klø i ørene av.

Mamma reagerer også på for mye melk, begynner å klø i ørene.

Så, intoleranse kan også gi seg utslag på resten av kroppen også, hvis det bygger seg opp et lager i kroppen med nok av de tingene man ikke tåler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn for å svare på det jeg ble spurt om.

hvorfor de fleste av oss ville slått en liten grad positivt ut på husstøvmidd er at dette er ikke naturlig i stor grad for noen pattedyr:)

ehm... jeg tror det blir litt farlig å si at en kan sette hypersensitivitet på en skala med allergi og intoleranse da alle tre tingene er ganske forkjellige. Ja, på en skala over kroniske sykdommer som skjer med kroppen og som har noen sammenheng rundt immunforsvar og funksjonen av organer som reagerer iforhold til ytre påkjenninger, men ikke noe mer tror jeg:)

Allergi og intoleranse er jo forklart greit her synes jeg så forklarer ikke det mer, men hypersensitivitet går på at de ikke tåler tørrfòr og kulde først og fremst. Hunden kan ikke spise behandlet og unatulig mat for å si det litt sånn på trynet:) vom, grønnsaker, matrester i form av fiskepuddig, ris, kjøttkaker, kylling osvosv.... er det beste. Kulde er også en fiende ved at det går utover nyrene. Hunden har akkuratt samme symptomer som allergi, intoleranse og slike "vanlige" ting.

Når det kommer til mine erfaringer rundt "vanlige" veterinærer så er allergi en diagnose som er lett å gi når en ikke finner ut noe annet. Samme som hos mennesker. Det er et omfattende omeråde som jo mere enn forsker på det jo mere kommer det frem at en kan veldig lite om det tror jeg:) alt av organer osv henger så utrolig avansert sammen at selv med mennesker som det er forsket så mye mere på og som kan fortelle og forklare så mye bedre enn hunder så sliter en med å forså og se sammenhenger. uttallige symptomer der en rekke symptomer kan trekkes til en rette diagnoser og enda flere behandlingsmetoder. Og de fleste behandlingsmetoder i form av medisinering sjuler/dekker over problemet , men behandler det ikke. Og i tillegg kommer det ofte andre bivikninger rundt det som skaper en ond sirkel.

hvem jeg oppsøker ved å lytte/lese puls så kan en håndfull personer som har utdannelse innen homeopati og akupunktur det. Jeg bruker en spesiell som er veterinær, homeopat, akupunktør og hele pakka:) Are Thoresen. Jeg har så utrolig mange erfaringer med hunder og hester som har vært hos han der eierene har følt de har levert en vraket bil og kommet ut med en helt ny igjen:) Alle jeg kjenner har hatt 2-3 behandlinger også er dyret friskmeldt. Min hund hadde vært syk frem og tilbake i 7år (det tar jo ekstra på en kropp det også og jeg selv var også fryktelig sliten og grublet mye i perioder om hva som var best for hunden). Jeg var med bikkja til 3 behandlinger over 3månder (en homeopati dråpekur, akupunktur og jeg fikk beskjed om å kjøpe et dekken for å holde nyrene varme ute i kulda) og hunden har vært frisk siden det (2år).

Nå skal jeg selv snart behandle meg med samme metodene, så det blir spennende:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere som har hund som klør uten at dere vet hvorfor - er det så vanskelig å ta en kjapp blodprøve hos veterinæren?

Kan jo bare svare for meg selv... Jeg personlig utreder "småtingene" først (lus, skabb osv), SÅ blodprøve... Og den venter jeg jo svar på nå. Eller, det vil si. Jeg vet hun har fått påvist allergi mot innendørsallergener, men venter svar på den utvida blodprøven. og er spent.

Siden jeg har hatt hund med allergi før, så er jeg vel kanskje kjapt ute med å teste for sånn om ikke annet "enkelt" fungerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke hva det betyr, men jeg vil nå tro at det er i grenseland? At prøvene viser at han kan ha reagert på noe, men det er ikke kraftige/svake nok reaksjoner til å utelukke eller bekrefte allergi. Ser dette logisk ut i forhold til allergitesten og verdiene rundt borderline?

Hva med å ringe veterinæren og hør da vel?

Kjærringa har talt ;)

Ja, det hørtes ut å stemme ;)

Dere som har hund som klør uten at dere vet hvorfor - er det så vanskelig å ta en kjapp blodprøve hos veterinæren? Det må

Jeg gjorde det. Tok først en vanlig blodprøve hos veterinæren som viste at Arn ikke har allergi. De tilbød oss videre å utelukke fôrallergi og anbefalte oss et spesialtørrfôr. Siden jeg ikke har gitt tørrfôr til mine hunder på årevis, føltes det HELT feil å skulle behandle hunden min med det. Så da undersøkte jeg om det ikke var andre måter å få sjekke det ut på, i stedenfor å bruke kjempelang tid på å eliminere diverse. Har hatt syk hund før (ikke allergi) og har ikke like stor tålmodighet på å prøve og feile. Ei som er akupunktør og jobber på dyreklinikk og som også har samme rase som meg, anbefalte meg en blodprøve de bruker å ta på klinikken hun jobber. Man tar serumprøve som sendes til USA for analyse. Den tester for veldig mange elementer slik at man får et direkte svar på hva hunden reagerer på. Gjorde så og vips hadde vi svar på hva Arn faktisk reagerer på. Da var det ganske "enkelt" å ta bort det han er allergisk mot. MEN før blodprøvene for allergi, helt i begynnelsen når han klødde, så sjekket vi for lus og behandlet mot lus. Vår andre hund klødde samtidig og i tillegg gikk det lus i området. Når han likevel klødde etter lusekuren og vår andre hund var sluttet å klø... da var det allergisjekking.

Argon: Takk for utfyllende svar! Det var interessant. Jeg har hørt godt om Arne Thoresen og kunne godt tenke meg å bruke ham, men bor i Tromsø, så...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke lest hele tråden her, så svarer på generelt grunnlag.

Min første hund hadde mange rare lidelser og allergi var blant de. Hun var intolerant mot diverse mat, fikk allergiske reaksjoner på mye rart og hadde generelt dårlig helse med eksem, oppkast, diare you name it... Vi testet for allergi etter at hun en vår fikk STORE problemer med å puste. (La meg presisere at dette nå er 8 år siden og lenge før min tid på nettforum så allergihysteri fra nettet var ikke grunnen til at vi testet) Testen kom tilbake postitv på det meste. Vi gikk gjennom denne "listen med allergier" sammen med veterinæren og kartla hvor og når vi hadde sett reaksjoner hos Ella (hunden).

Hos Ella var de allergiske reaksjonene så sterke at hadde jeg kommet i samme situasjon igjen hadde jeg nok valgt å avlive hunden. Det var sinnsykt med allergiske anfall vår og sommer så sant hun ikke gikk på høy dose kortison. Vinteren var litt bedre så lenge vi støvsugde ofte. (Allergi mot kattemidd og støvmidd utløste også "pustevanskeanfallting" til tider)

Da Mikey begynte å klø mye og vi eliminerte "vanlige" årsaker som lus o.l. var jeg fristet til å teste for allergi, men valgte å la være. Kløen hans gikk opp og ned og jeg sitter i ettertid med en teori om at det var stress som utløste det på han. (Med gode grunner for å tro det)

Konklusjonen for meg er at jeg ikke umiddelbart tester for allergi på en hund (eller meg selv for den saksskyld) bare fordi den klør. Som mange andre har sagt er det noe med å eliminere f.eks. lus, fôr, miljø osv før en går til det steget å ta allergitest. Men hvis en tilsynelatende frisk og rask hund hadde begynt å klø og det ikke var mulig å finne en logisk grunn, da hadde jeg testet så fort som mulig bare for å få svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva syntes dere om denne historien da ?

En typisk allergihistorie ??

Det høres ganske likt ut som Tullas historie, til å begynne med i alle fall. Rett alder - og med rett alder er det også rett alder for løpetid og kjønnsmodning, og med påfølgende nedatt immunforsvar - typisk greie egentlig. Tulla fikk et stort sår på siden hun, men har aldri hatt det siden. Hun klødde endel om natta, og vi oppsøkte veterinær. Allergitest ble tatt - og allergi bekreftet (doh, selvsagt!). Kortison og antibiotika og hele pakka. Etter en stund ville jeg ikke mer. Dette er ikke bra for hunden mente jeg - så jeg sluttet. Jeg kuttet ut det rådyre veterinærtørrfôret for hyperallergiske hunder (som uansett ikke gjorde saken bedre), jeg kuttet ut kortison og antibiotika, og jeg kuttet ut dyrlegen.

I stedet fikk hun en behandling med akupunktur mot såret på siden, som kunne være forårsaket av allergi. Såret forsvant. Kløen ble litt mindre. Løpetidene stabiliserte seg, og kløen ble enda mindre. Nå klør hun helt normalt, som en normal hund gjør. Hun kan spise hva enn det skal være (middagsrester, tørrfôr, kjøtt eller V&H), og hun kan sove i senger og sofaer og i støvete hjørner av huset uten at hun reagerer. Jeg unngår antibiotika for enhver pris - selv når det er for andre ting, fx små skader dyrlegene mener hun trenger det for. Jeg gir det ikke til henne hvis hun ikke er virkelig dårlig og trenger det. Hvis hun får tendenser til ett eller annet, får hun heller homeopatimidler i steder for vanlig veterinærmedisin. Jeg har mistet all tro på at dyrleger klarer å behandle vanlige sykdommer på en skikkelig måte, uten bruk av antibiotika for den minste lille fis. Seriøst - det er ille! Hva skal vi bruke når det virkelig gjelder??! :lol:

Men hun får fremdeles litt "rusk" av og til når hun får løpetid; nupper i huden - eller hormonkviser eller hva det nå kalles. Det er hormonelt hos henne, og er ikke allergi. Og jeg tror ikke mange dyrleger klarer å skille på dette. Hadde det vært allergi, hadde hun jo blitt verre når hun ble utsatt for de allergener hun liksom skal være allergisk til, ikke i forbindelse med løpetid.

Så jeg må si at hunden i historien er nok typisk. Blir behandlet med antibiotika og kortison - og på den måten blir immunforsvaret ENDA mer herpet. Og dette i en alder hvor immunforsvaret ikke er på topp alltid uansett. Så går det bare nedover, og dyrlegene klarer ikke reparere skaden de har gjort. Til slutt blir hunden nesten immun mot kortison (som Tulla nesten ble; den hadde ikke noe effekt til slutt), eller mot antibiotika (med resistente bakterier og all slik dritt, og ja, Tulla har resistente bakterier i ørene pga gjentatte antibiotikabehandling mot normal ørevoks!). Jeg blir sint og lei meg på vegne av denne hunden, som blir ødelagt av uvitende dyrleger, som får et stempel på seg så tidlig, som får en kjipere oppvekst og mer misfornøyde og frustrerte eiere. Det er rett og slett tragisk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huldra...

Jeg er jo som noen kanskje har fått med seg litt 'inhabil' siden jeg utdanner meg til alt. behandler på dyr - men det 'gleder mitt hjerte' og lese det du skriver...

Fordi jeg er så uendelig enig !! :wub:

Glad for å lese at det ordnet seg med Tulla !

Marie :happy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huldra...

Jeg er jo som noen kanskje har fått med seg litt 'inhabil' siden jeg utdanner meg til alt. behandler på dyr - men det 'gleder mitt hjerte' og lese det du skriver...

Fordi jeg er så uendelig enig ! ;)

Glad for å lese at det ordnet seg med Tulla !

Marie :happy:

Hehe, ja jeg vet du er litt inhabil i denne saken. Men det er helt i orden for meg! :D Syns det er forferdelig at vi ødelegger "oss" så mye; benektende, slett ikke uvitende, og så sakte at ingen vil ta noe spesifikt ansvar. Jeg bare spør; hva skal vi gjøre den dagen antibiotika ikke fungerer? :wub:

Drit nå i dyra en liten stund; men hva nå som vi ikke lenger kan behandle tuberkulose med antibiotika, fordi bakteriene er resistente? (Ja, nå dauer det igjen folk pga tuberkulose!) Og det er vår skyld.. Jeg mener man burde legge litt mer ansvar på de som skriver ut resepter, for dette burde ikke være opp til oss "lekfolk" å avgjøre! :) Tragisk! Og så allergi da - noe som faktisk skal være mer eller mindre kronisk - er det ikke logisk å i alle fall IKKE bruke antibiotika til kroniske tilstander?? Nei, nå hisser jeg meg for voldsomt opp igjen.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det der er jeg også redd for..

Jeg er heldigvis ikke så mye syk, men det var engang jeg trengte sykemelding etter jeg hadde holdt meg hjemme over egenmeldingsperioden pga feber, sår hals o.l

Da jeg kom for å få sykemeldingen før jeg skulle tilbake til jobb igjen, var jeg jo nesten frisk igjen - men han skrev likevel ut antibiotika til meg :wub:

Har dere noe inntrykk av om det er forskjell på hvor strengt det er med bruk av antibiotika for veternærer kontra leger ?

Det er jo mange av de samme bakteriene hos oss.

Jeg tror den allergihistorien var ment som å være en lykkelig historie.. Men jeg ble egentlig bare trist av å lese den ?

Og tenker at om den hunden kunne fått annen hjelp på et tidlig stadie, så hadde den kanskje sluppet alt dette..

En annen ting er jo kortison da. Har en venninne med en alvorlig sykdom som går på sterke doser, og hun sier det er helt jævelig.. man er ikke seg selv i det hele tatt, konstant sulten, sover dårlig, har uro i kroppen osv..

Og dyr kan man ikke forklare hvorfor de må ha det sånn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...