Gå til innhold
Hundesonen.no

Redsel hos hund...


Gjest

Recommended Posts

Skrevet

Det er vel ingen som kan gi deg et sikkert tall, hvis det er det du lurer på? Atferd er også utrolig komplisert. Man kan dele opp frykt/redsel i mange ting: frykt, redsel, skepsis, fobi... - og hvordan måler man sånt? I tillegg kan man dele opp atferder: skeptisk til nye miljøer, til å gå på spesielle underlag, til folk, hunder, lyder.... Man må også ta hensyn til at noen raser/individer trenger mer sosialisering/miljøtrening enn andre; og hva er det da? Er rasen/individet da mer skeptisk av seg? For ikke å glemme den kjemiske biten; det som skjer i hjernen, forandringer i hjernen rent kjemisk, hva stress kan utløse, traumer, negative opplevelser osv osv.

Det folk er enige om, er at redsel er både betinget av arv og av miljø. Noen ting har høyere arvbarhet enn andre. Hvis du leser mer om MH (kjøp gjerne boken til Kent Svartberg), så står det mer i den, men det er da selvsagt vinklet inn mot MH, og de redslene man evt kan måle der.

Skrevet

Det er noe jeg selv har tenkt mye på. Det jeg tenker er at arv har utrolig mye å si. Det er den genetiske forutsetningen en hund har for å takle utfordringer i livet. Eksakt hvor mye som er arv og hvor mye som er miljø, vet man vel ikke for mennesker heller, men at genene har mye å si for utviklingen av angst, depresjoner etc. vet man. Det sier noe om hvor sårbar man er for belastninger i livet og jeg vil tro det er ganske likt hos hunder. Den genetiske makup`en er forutsetningene en hund har for å takle det som skjer den. Samtidig tror jeg absolutt man kan påvirke reaksjonsmønsteret til hunden, ikke minst ved å gi den positive opplevelser og bygge opp et selvstendig og trygt individ. Tror likevel at en hund med mer genetisk forutsetning for redsler, er vanskeligere å få trygg enn en med forutsetninger for trygghet.

For eksempel skuddredsel hos hund viser seg å være meget arvelig. På min rase er det noen linjer som er mer kjent enn andre for å få skuddredde individer. Disse ser jeg kan være plaget med andre redsler i tillegg.

Hos folk er deres "hardiness" (hardførhet) det elementet som har noe å si for hvordan det takler påkjenninger og utfordringer i livet. Man kan godt ha en genetisk forutsetning for depresjon hvor flere familiemedlemmer er deprimerte, men har man høy hardførhet, er sjansene større for at man ikke reagerer med depresjon på påkjenninger. En slik hardførhet skulle man vel tro er avgjørende hos hunder også?

Skrevet

Hardførhet; finnes det noe forskning på dette Lone? Virket veldig interessant, både når det gjelder hund og menneske. Evt hvor har du hørt om dette, og kan du forklare mer?

Skrevet
Hardførhet; finnes det noe forskning på dette Lone? Virket veldig interessant, både når det gjelder hund og menneske. Evt hvor har du hørt om dette, og kan du forklare mer?

Det gjør det! Jeg studerer psykologi (bachelor) og har hatt om det der. Når jeg skrev bacheloroppgaven så vi på hvordan helsen til studentene i Tromsø er, hva som motiverer til en sunn livsstil og om det henger sammen med locus of control (hvorvidt man føler man har kontroll i livet sitt). Det viste seg at foruten at studente har god helse og sunne vaner, så hang det ikke sammen med locus of control, men hardiness. Akkurat dette var litt morsomt, for verken jeg eller hun jeg skrev med husket hardiness, så der lærte vi oss noe nytt! Veilederen vår ble også litt overrasket over dette resultatet. Er jo kjempegøy at vår hypotese ble "motbevist". Jeg har mer info om hardiness liggende på den stasjonære pc`en og kan sende det til deg om du vil? Akkurat nå er jeg rusten i terminologien, så jeg kan ikke fortelle mer sånn på stående fot.

Skrevet

Veldig interessant! Jeg holder også på med bachelor i psykologi, men har aldri hørt begrepet før! :D Send gjerne noe til meg hvis du vil det? Kan sende mailadresse på pm hvis det trengs sånt?

Skrevet

Åja, gjør du det, så morsomt :D Nei, som sagt så hadde ikke vi heller helt fått det med oss, så det vektlegges kanskje ikke så mye i undervisningen. Husker ikke hvilket fag vi skulle hatt om det i heller. Men send gjerne mailadresse på PM, ja, så kan jeg maile deg. Ellers skulle du vel kunne søke på PsychInfo på "hardiness" og få opp aktuelle artikler.

Skrevet

Kennth Svartberg bruker uttrykket "Boldness" på hund. Gjør set søk på hans navn og boldness så finner dere sikkert informasjon.

Mvh Gry

Skrevet
Kennth Svartberg bruker uttrykket "Boldness" på hund. Gjør set søk på hans navn og boldness så finner dere sikkert informasjon.

Mvh Gry

Tror det står noe om det i avhandlingen hans. I mine øyner ser det ut som hardiness.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...