Gå til innhold
Hundesonen.no

Redsel hos hund...


Gjest

Recommended Posts

Skrevet

Det er vel ingen som kan gi deg et sikkert tall, hvis det er det du lurer på? Atferd er også utrolig komplisert. Man kan dele opp frykt/redsel i mange ting: frykt, redsel, skepsis, fobi... - og hvordan måler man sånt? I tillegg kan man dele opp atferder: skeptisk til nye miljøer, til å gå på spesielle underlag, til folk, hunder, lyder.... Man må også ta hensyn til at noen raser/individer trenger mer sosialisering/miljøtrening enn andre; og hva er det da? Er rasen/individet da mer skeptisk av seg? For ikke å glemme den kjemiske biten; det som skjer i hjernen, forandringer i hjernen rent kjemisk, hva stress kan utløse, traumer, negative opplevelser osv osv.

Det folk er enige om, er at redsel er både betinget av arv og av miljø. Noen ting har høyere arvbarhet enn andre. Hvis du leser mer om MH (kjøp gjerne boken til Kent Svartberg), så står det mer i den, men det er da selvsagt vinklet inn mot MH, og de redslene man evt kan måle der.

Skrevet

Det er noe jeg selv har tenkt mye på. Det jeg tenker er at arv har utrolig mye å si. Det er den genetiske forutsetningen en hund har for å takle utfordringer i livet. Eksakt hvor mye som er arv og hvor mye som er miljø, vet man vel ikke for mennesker heller, men at genene har mye å si for utviklingen av angst, depresjoner etc. vet man. Det sier noe om hvor sårbar man er for belastninger i livet og jeg vil tro det er ganske likt hos hunder. Den genetiske makup`en er forutsetningene en hund har for å takle det som skjer den. Samtidig tror jeg absolutt man kan påvirke reaksjonsmønsteret til hunden, ikke minst ved å gi den positive opplevelser og bygge opp et selvstendig og trygt individ. Tror likevel at en hund med mer genetisk forutsetning for redsler, er vanskeligere å få trygg enn en med forutsetninger for trygghet.

For eksempel skuddredsel hos hund viser seg å være meget arvelig. På min rase er det noen linjer som er mer kjent enn andre for å få skuddredde individer. Disse ser jeg kan være plaget med andre redsler i tillegg.

Hos folk er deres "hardiness" (hardførhet) det elementet som har noe å si for hvordan det takler påkjenninger og utfordringer i livet. Man kan godt ha en genetisk forutsetning for depresjon hvor flere familiemedlemmer er deprimerte, men har man høy hardførhet, er sjansene større for at man ikke reagerer med depresjon på påkjenninger. En slik hardførhet skulle man vel tro er avgjørende hos hunder også?

Skrevet

Hardførhet; finnes det noe forskning på dette Lone? Virket veldig interessant, både når det gjelder hund og menneske. Evt hvor har du hørt om dette, og kan du forklare mer?

Skrevet
Hardførhet; finnes det noe forskning på dette Lone? Virket veldig interessant, både når det gjelder hund og menneske. Evt hvor har du hørt om dette, og kan du forklare mer?

Det gjør det! Jeg studerer psykologi (bachelor) og har hatt om det der. Når jeg skrev bacheloroppgaven så vi på hvordan helsen til studentene i Tromsø er, hva som motiverer til en sunn livsstil og om det henger sammen med locus of control (hvorvidt man føler man har kontroll i livet sitt). Det viste seg at foruten at studente har god helse og sunne vaner, så hang det ikke sammen med locus of control, men hardiness. Akkurat dette var litt morsomt, for verken jeg eller hun jeg skrev med husket hardiness, så der lærte vi oss noe nytt! Veilederen vår ble også litt overrasket over dette resultatet. Er jo kjempegøy at vår hypotese ble "motbevist". Jeg har mer info om hardiness liggende på den stasjonære pc`en og kan sende det til deg om du vil? Akkurat nå er jeg rusten i terminologien, så jeg kan ikke fortelle mer sånn på stående fot.

Skrevet

Veldig interessant! Jeg holder også på med bachelor i psykologi, men har aldri hørt begrepet før! :D Send gjerne noe til meg hvis du vil det? Kan sende mailadresse på pm hvis det trengs sånt?

Skrevet

Åja, gjør du det, så morsomt :D Nei, som sagt så hadde ikke vi heller helt fått det med oss, så det vektlegges kanskje ikke så mye i undervisningen. Husker ikke hvilket fag vi skulle hatt om det i heller. Men send gjerne mailadresse på PM, ja, så kan jeg maile deg. Ellers skulle du vel kunne søke på PsychInfo på "hardiness" og få opp aktuelle artikler.

Skrevet

Kennth Svartberg bruker uttrykket "Boldness" på hund. Gjør set søk på hans navn og boldness så finner dere sikkert informasjon.

Mvh Gry

Skrevet
Kennth Svartberg bruker uttrykket "Boldness" på hund. Gjør set søk på hans navn og boldness så finner dere sikkert informasjon.

Mvh Gry

Tror det står noe om det i avhandlingen hans. I mine øyner ser det ut som hardiness.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har opplevd det selv, nær familie har opplevd det, og mange jeg kjenner.    De er interessert i et kull, setter seg på valpeliste, blir godkjent som valpekjøpere, møter oppdretter. Oppdretter kyder av kjøper,og forteller at det er akkurat slike kjøpere hen er ute etter, og er veldig nøye med hvem hen selger til. Så skal valpen hentes, penger overleveres- og da har prisen vært en annen en det som sto i annonsen.  Oppdretters unnskyldninger er: Det er veldig gode valper Alle andre tar de prisene Raseannonsen er bare veiledende De har så mange på liste at de velger de som betaler mest   Og hvis en setter spørsmåltegn med det så: Ja hvis du ikke gidder å betale så mye så har jeg mange andre i kø Disse linjene selges ikke til hvilken som helst pris har du  et problem med det så er du ikke rett kjøper..   Har dere vært borti dette? 
    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...