Gå til innhold
Hundesonen.no

Redsel hos hund...


Gjest

Recommended Posts

Det er vel ingen som kan gi deg et sikkert tall, hvis det er det du lurer på? Atferd er også utrolig komplisert. Man kan dele opp frykt/redsel i mange ting: frykt, redsel, skepsis, fobi... - og hvordan måler man sånt? I tillegg kan man dele opp atferder: skeptisk til nye miljøer, til å gå på spesielle underlag, til folk, hunder, lyder.... Man må også ta hensyn til at noen raser/individer trenger mer sosialisering/miljøtrening enn andre; og hva er det da? Er rasen/individet da mer skeptisk av seg? For ikke å glemme den kjemiske biten; det som skjer i hjernen, forandringer i hjernen rent kjemisk, hva stress kan utløse, traumer, negative opplevelser osv osv.

Det folk er enige om, er at redsel er både betinget av arv og av miljø. Noen ting har høyere arvbarhet enn andre. Hvis du leser mer om MH (kjøp gjerne boken til Kent Svartberg), så står det mer i den, men det er da selvsagt vinklet inn mot MH, og de redslene man evt kan måle der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er noe jeg selv har tenkt mye på. Det jeg tenker er at arv har utrolig mye å si. Det er den genetiske forutsetningen en hund har for å takle utfordringer i livet. Eksakt hvor mye som er arv og hvor mye som er miljø, vet man vel ikke for mennesker heller, men at genene har mye å si for utviklingen av angst, depresjoner etc. vet man. Det sier noe om hvor sårbar man er for belastninger i livet og jeg vil tro det er ganske likt hos hunder. Den genetiske makup`en er forutsetningene en hund har for å takle det som skjer den. Samtidig tror jeg absolutt man kan påvirke reaksjonsmønsteret til hunden, ikke minst ved å gi den positive opplevelser og bygge opp et selvstendig og trygt individ. Tror likevel at en hund med mer genetisk forutsetning for redsler, er vanskeligere å få trygg enn en med forutsetninger for trygghet.

For eksempel skuddredsel hos hund viser seg å være meget arvelig. På min rase er det noen linjer som er mer kjent enn andre for å få skuddredde individer. Disse ser jeg kan være plaget med andre redsler i tillegg.

Hos folk er deres "hardiness" (hardførhet) det elementet som har noe å si for hvordan det takler påkjenninger og utfordringer i livet. Man kan godt ha en genetisk forutsetning for depresjon hvor flere familiemedlemmer er deprimerte, men har man høy hardførhet, er sjansene større for at man ikke reagerer med depresjon på påkjenninger. En slik hardførhet skulle man vel tro er avgjørende hos hunder også?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hardførhet; finnes det noe forskning på dette Lone? Virket veldig interessant, både når det gjelder hund og menneske. Evt hvor har du hørt om dette, og kan du forklare mer?

Det gjør det! Jeg studerer psykologi (bachelor) og har hatt om det der. Når jeg skrev bacheloroppgaven så vi på hvordan helsen til studentene i Tromsø er, hva som motiverer til en sunn livsstil og om det henger sammen med locus of control (hvorvidt man føler man har kontroll i livet sitt). Det viste seg at foruten at studente har god helse og sunne vaner, så hang det ikke sammen med locus of control, men hardiness. Akkurat dette var litt morsomt, for verken jeg eller hun jeg skrev med husket hardiness, så der lærte vi oss noe nytt! Veilederen vår ble også litt overrasket over dette resultatet. Er jo kjempegøy at vår hypotese ble "motbevist". Jeg har mer info om hardiness liggende på den stasjonære pc`en og kan sende det til deg om du vil? Akkurat nå er jeg rusten i terminologien, så jeg kan ikke fortelle mer sånn på stående fot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åja, gjør du det, så morsomt :D Nei, som sagt så hadde ikke vi heller helt fått det med oss, så det vektlegges kanskje ikke så mye i undervisningen. Husker ikke hvilket fag vi skulle hatt om det i heller. Men send gjerne mailadresse på PM, ja, så kan jeg maile deg. Ellers skulle du vel kunne søke på PsychInfo på "hardiness" og få opp aktuelle artikler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...